NO151452B

NO151452B - Anordning ved kjettingskive-kjetting-tausystem, samt klyss til bruk i anordningen

Info

Publication number: NO151452B
Application number: NO822658A
Authority: NO
Inventors: Leif Longberg; Haakon Sverre Pedersen
Original assignee: Bergens Mek Verksteder A S
Priority date: 1982-08-03
Filing date: 1982-08-03
Publication date: 1985-01-02
Also published as: SE8304126L; NO822658L; FI76029B; GB2124577A; NO151452C; FI832761A0; FI76029C; US4497471A; GB2124577B; SE8304126D0; JPS5945288A; GB8319818D0; FI832761A

Description

Oppfinnelsen vedrører en anordning ved kjettingskive-kjetting-tausystem hvori en kjettingende er forbundet med en tauende med et skjøtestykke som skal passere kjettingskiven liggende i en av kjettingskivens lommer, hvilket skjøtestykke innbefatter en hylsefatning for opptak av tauenden og en kjet-tinghalvløkke hvori kjettingens endekjettingløkke er innhengt.

Oppfinnelsen er utviklet i forbindelse med et forankringssystem for flytende borerigger eller boreplattformer. Sjø-gående borerigger eller -plattformer må forankres godt for å unngå for store sidebevegelser i forhold til boreutstyret og/eller stigerørene. De i dag mest anvendte forankrings-systemer innbefatter ankre som graver seg ned i bunnen, en kjettinglengde som går ut fra hvert anker, og et tau^ som danner en fortsettelse av kjettinglengden og går til et spill ombord på plattformen. Et slikt forankringssystem kombinerer kjettingens fordeler med tauets fordeler, samtid-ig som man unngår ulempene i forbindelse med henholdsvis kjetting og tau.

Ved et slikt forankringssystem fører hver ankerkabel - be-stående av kombinert tau og kjetting - over en ledeskive som er plassert langt nede på plattformen, og opp til en kjettingskive og videre til en vinsj. Vinsjen innbefatter en trommel for oppspoling av tauetf,v mens kjettingen etter at den har passert kjettingskiven, som utgjør en del av et kjettingspill, vanligvis går til en kjettingkasse.

Forbindelsen mellom tau og kjetting har bydd på problemer, fordi det her anvendte skjøtestykke må utformes slik at det kan passere ledeskiven og kjettingskiven uten å utsette tauet for knekk eller skarpe bøyer. Det er kjent flere i og for seg tilfredsstillende løsninger på slike skjøte-stykker. Således har søkeren selv utviklet et forankringssystem med et skjøtestykke som er slik utformet at det hindrer for mye bend på tauet ved passering av lederskiven og kjettingskiven, og skjøtestykket er også utformet for å kunne passere kjettingskiven liggende i en av kjettingskivens lommer. Skjøtestykket ble utformet tidlig i 1973

og tilbudt for salg i et komplett kjetting/tau-fortøy-ningssystem for riggen Ocean Ranger. En modell av et slikt fortøyningssystem innbefattende skjøtestykket ble forøvrig utstilt på messen O.T.C. i Houston, USA i mai 1974.

Skjøtestykket innbefatter en hylsefatning for opptak av en tauende og en kjettinghalvløkke for innhenging av kjettingens endekjettingløkke. På hylsefatningen var det utformet fire tapper beregnet til parvis å ligge an mot ledeskivens periferi eller flenskanter for å hindre for mye bend på tauet. Skjøtestykket var forøvrig utformet for også å kunne passere en kjettingskive med lommer, med et tapp-par liggende an mot kjettingskivens flenskanter.

Fra NO-PS nr. 131.848 er det kjent en skjøteanordning som omfatter en eggformet forbindelse mellom kjetting og tau. For å hindre bend på tauet er tauet støpt inn i en hylse

som er svingbar i et kardangoppheng. Denne kjente anordning er relativt komplisert, med mange deler, og vil være øm-findtlig for korrosjon med mere.

Fra NO-PS nr. 135.743 er det kjent en anordning som omfatter en klokkeformet del for skjøting av kjetting og tau. For å hindre for mye bend på tauet, blir den klokkeformede del holdt i en føring utenfor sporet for kjetting og tau i ledeskiven, og ledeskivens diameter blir derfor relativt stor. Passeringen av ledeskiven kan bare skje med en meget be-grenset omslutningsvinkel. En ytterligere ulempe er at skjøtestykket ikke er beregnet til å kunne passere en kjettingskive med lommer.

En ulempe ved samtlige av de nevnte kjente utførelser er

at man ikke er sikret korrekt posisjon av halvkjedeløkken og den etterfølgende kjettingendeløkke i forhold til kjettingskiven. Som nevnt skal skjøtestykket ligge i en av kjettingskivens lommer under passeringen av kjettingskiven. Ved den av søkeren selv frembragte tidligere kjente utfør-else ligger skjøtestykkets kjettinghalvløkke horisontalt under passeringen av kjettingskiven, og kjettingendeløkken ligger vertikalt.

Hensikten med oppfinnelsen er således å sørge for at skjøte-stykket styres til riktig stilling i forhold til kjettingskiven, slik at den etterfølgende kjetting automatisk føres i korrekt inngrep med kjettingens lommer. Ifølge oppfinnelsen foreslås det derfor å styre skjøtestykket like foran kjettingskiven, slik at den etterfølgende kjetting, dvs. primært kjettingendeløkken bringes til riktig inngrepsstilling før påløpet på kjettingskiven.

Ifølge oppfinnelsen er det derfor tilveiebragt en anordning ved kjettingskive-kjetting-tausystem hvor en kjettingende er forbundet med en tauende med et skjøtestykke som skal passere kjettingskiven liggende i en av kjettingskivens lommer, hvilket skjøtestykke innbefatter en hylsefatning for opptak av tauenden og en kjettinghalvløkke hvori kjettingens kjettingendeløkke er innhengt, og det som kjennetegner anord-ningen ifølge oppfinnelsen er styreelementer på skjøte-stykket for styresamvirke med styreelementer i et klyss foran kjettingskiven, hvorved kjettingendeløkken bringes til riktig inngrepsstilling før påløpet på kjettingskiven.

Fordelaktig kan styreelementene på skjøtestykket være to diametralt fra skjøtestykket utragende styretapper. I de fleste tilfeller vil systemer være slik at den kombinerte tau-kjetting også må passere en ledeskive, og i slike tilfeller anvendes fordelaktig det tidligere nevnte, av søkeren utviklede skjøtestykke som har fire fra hylsefatningen utragende tapper som er fordelt med 90° innbyrdes avstand rundt hylsefatningen, med to diametralt motliggende tapper liggende i kjettinghalvløkkens plan, hvorhos under skjøte-stykkets passering av kjettingskivens flenser eller periferi mens den ene tapp i det andre par går i sporet mellom kjettingskivens knaster, med hylsefatningen plassert i en kjettingskivelomme, og ved en anordning ifølge oppfinnelsen hvor et slikt skjøtestykke anvendes, utmerker oppfinnelsen seg ved at tappene i ett av parene er lengre enn tappene i det andre paret og virker som styrelementer.

Som nevnt skal styreelementene på skjøtestykket samvirke

med styreelementer i et klyss foran kjettingskiven. Med klyss menes her en egnet ledeinnretning for tauet/kjettingen, og et klyss til bruk i en anordning ifølge oppfinnelsen er kjennetegnet ved i klysset anordnede styreelementer for styresamvirke med på skjøtestykket anbragte styreelementer, slik at den i skjøtestykkets kjettinghalvløkke innhengte kjettingendeløkke bringes til riktig inngrepsstilling før påløpet på kjettingskiven.

Klyssets styreelementer kan fordelaktig være i form av to diametralt motliggende, i klyssets gjennomløpsretning for-løpende styréspor langs veggen i klyssåpningen, med innstyringsramper foran de respektive styréspor.

Fordelaktig er klysset rørformet, med en innstyringstrakt

i innløps åpningen, og i et slikt klyss kan klyssets styreelementer fordelaktig tilveiebringes derved at det i klyssåpningen langs veggen er anordnet to diametralt motliggende plateskall som hver har en mot klyssets innløpsåpning symmetrisk tilspisset endekant og to rette lengdekanter, idet hvert plateskall har en buelengde som er mindre enn halv-sirkelbuén. For å gi større dybde i styresporene mellom de

parvis overfor hverandre liggende rette lengdekanter på plateskailene,kan plateskallene fordelaktig anbringes i en avstand fra den omgivende klyssåpningsvegg og være forbundet med denne med radielle steg.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere under henvisning til de skjematiske tegninger, hvor: Fig. 1 viser et oppriss av et plattformben med ledeskive og kjettingskive for en ankerkabel,

fig. 2 viser et oppriss som i fig. 1, med kjettinglengden av ankerkabelen trukket inn over kjettingskiven,

fig. 3 viser et snitt i ledeskiven i fig. 1, idet skjøte-stykket mellom tau og kjetting passerer,

fig. 4 viser et snitt åv kjettingskiven, idet skjøtestykket passerer kjettingskiven,

fig. 5 viser et snitt gjennom et klyss ifølge oppfinnelsen,

fig.. 6 viser et halvriss av klysset i fig. 5, sett neden-fra, dvs. i innløpsretningen,

fig. 7 viser et halvsnitt av klysset, 90° forskjøvet i forhold til snittet i fig. 5,

fig. 8 viser et snitt gjennom klysset som i fig. 5, med skjøtestykket vist under entring i klysset, og

fig. 9 viser situasjonen i klysset etter at skjøtestykket er orientert og bragt i riktig stilling i klysset, for riktig entring av den etterfølgende kjettingskive.

Figur 1 og 2 viser et oppriss av et ben 1 som inngår som et konstruksjonselement i en halvt neddykkbar offshore-plattform. Benet 1 strekker seg fra en pontong 2 og opp til dekket 3. På benet 1 er det på i og for seg kjent måte svingbart opplagret en ledeskive 4 for en ankerkabel 5. Ledeskiven 4 er opplagret dreibar om en horisontal akse i en bærebrakett 6 som igjen er dreibart opplagret om en vertikal akse i en brakett 7 festet til benet 1. Ledeskiven 4 vil befinne seg under vannlinjen når plattformen er oppankret.

På plattformdekket 3 er det montert en vinsj 8. Vinsjen 8 innbefatter et friksjonsspill 9 og en kjettingvinsj med kjettingskive 10. Foran kjettingskiven 10, regnet fra det ikke viste anker, er det plassert et rørformet klyss 11.

Ankerkabelen 5 er en kombinert tau-kjettingkabel og kjettinglengden er betegnet med 12 mens tauet er betegnet med 13. Kjettingen 12 og tauet 13 er koblet sammen ved hjelp av et skjøtestykke 14.

I figur 1 er det vist hvordan tauet 13 går over ledeskiven 4, kjettingskiven 10, gjennom friksjonsspillet 9 og ned til en oppspolingstrommel 15 i pontongen 2.

For kjettingen 12 er det i benet 1 anordnet en kjettingkasse 16, og i figur 2 er det vist hvordan .tauet 13 er halt helt inn, slik at skjøtestykket 14 er kommet frem til friksjonsspillet. Kjettingen 12 går nå over ledeskiven 4 og over kjettingskiven 10 og ned i kjettingkassen 16.

I klysset 11 styres skjøtestykket 14 på en måte som skal beskrives nærmere nedenfor.

Skjøtestykket 14 er utformet som vist nærmere i fig. 3 og 4

Skjøtestykket består av en hylseformet fatning 17 og en

i ett med denne utformet kjettinghalvløkke 18. Tauet 13

er innklemt i hylsefatningen 17, og kjettingens 12 ende-løkke 19 er ihnhengt i halvløkken 18. Fra hylsefatningen 17 rager det ut fire tapper 20, 21 og 22, 23. Tappene er anordnet fordelt med 90° innbyrdes avstand rundt hylsefatningen. De to diametralt motliggende tapper 20, 21 ligger som vist i kjettinghalvløkkens 18 plan, mens de to andre, likeledes diametralt motliggende tapper 22, 23 står i rett vinkel på kjettinghalvløkkens plan. Tappene er slik plassert bg dimensjonert at under skjøtestykkets 14 plassering av ledeskiven 4 vil et tapp-par,i dette tilfelle tappene 22, 23 ri på ledeskivens flenser 24, 25. Dermed holdes tauet 13 på ønsket måte i nødvendig avstand fra ledeskivens spor 26 ved skjøtestykket, slik at man unngår for stort bend på tauet under passeringen av ledeskiven. Det er i denne forbindelse likegyldig hvilket tapp-par som blir liggende an mot ledeskivens flenser.

Forholdene er annerledes ved kjettingskiven 10. Under passeringen av kjettingskiven 10, skal skjøtestykket 14 ligge i en av kjettingskivens lommer 27, og her må tapp-paret 20, 21 være det tapp-par som rir på skiveflensene 28, 29, fordi man bare derved er sikret at kjettingendeløkken 19 har den i dette tilfelle nødvendige vertikale stilling. Med vertikal stilling menes her en stilling av kjettingløkken i kjettingskiveplanet, mens det med horisontal stilling menes en stilling av kjettingløkken hvor den ligger i en kjettingskivelomme. Det dreier seg her om en terminologi som er ålment akseptert innenfor det hér angjeldende tekniske område.

Ved den i figur 4 viste orientering av skjøtestykket 14 er man sikret riktig plassering av skjøtestykket "og derfor også riktig plassering av kjettinglengdeløkken 19 og de etter-følgende kjettingløkker, slik at de får riktig inngrep med lommene i kjettingskiven, henholdsvis mellom kjettingskivens knaster. For å oppnå denne orientering styres ifølge oppfinnelsen skjøtestykket til ønsket stilling før det entrer kjettingskiven, og i utførelseseksemplet skjer dette i det i figur 5, 6 og 7 viste klyss, idet inn-styringen og orienteringen i klysset er vist nærmere i figur 8 og 9.

Klysset 11 er som nevnt montert like foran kjettingskiven 10, se figur 1 og 2, og det er i dette tilfelle utformet som et rør 30 med en innstyringstrakt 31 i innløpsåpningen.

I utløpsåpningen, dvs. mot kjettingskiven, har røret 30

en kortere, traktformét utvidelse 32. I klyssåpningen er det langs veggen plassert to diametralt motliggende plateskall, 33, 34. Hvert plateskall har en mot klyssets inn-løpsåpning symmetrisk tilspisset endekant 35. Den tilspis-sede endekant 35 går over i to rette lengdekanter 36, 37. Plateskallet 34 er utformet på samme måte. Hvert plateskall 33, 34 har en buelengde som er mindre enn halvsirkelbuen til røret 30, og ved den diametralt motsatte plassering av plateskallene vil det mellom deres motliggende lengdekanter dannes styréspor 38, 39, se figur 6.

Hvert av plateskallene 33, 34 er anordnet i en avstand fra-veggen i klyssåpningen og av figur 6 går det frem at plateskallet 34 er forbundet med klyssåpningens vegg ved hjelp av radielle steg 40, 41 og 42. Tilsvarende er plateskallet 33 forbundet med klyssåpningens vegg ved hjelp av radielle steg 43, 44 og 45. Som vist i figur 7 er det for det midtre steg 44 tatt ut et spor 46 i røret 30, slik at man kommer til for fastsveising av steget. Tilsvarende konstruktiv ut-forming forefinnes også i forbindelse med steget 41.

Når ankerkabelen 5 går gjennom klysset 11 vil skjøtestykket

14 entre klysset som vist i figur 8. Skjøtestykkets 14 orientering om kabelens lengdeakse vil være vilkårlig. Ifølge oppfinnelsen er imidlertid det ene tapp-par lengre enn det. andre. I :dette tilfelle er det tapp-par et loddrett på halvløkken 18, dvs. tappene 22 og 23, .som er lengre enn det andre tapp-paret 20; 21. Tappenes 20, 21 respektive lengder er slik at disse tapper ikke-vil få styresamvirke med de skrå innstyrihgskanter 35. Derimot har tappene 22-, 23 eh slik lengde at de vil få styresamvirke méd-kantene 35, og skjøte-stykket 14. styres derfor automatisk* til den stilling som er vist i figur -9. Derved orienteres skjøtestykket 14 riktig i

- forhold til "kjettingskiven, slik 'at skjøtéstykket og kjettingen kan få det ønskede riktige inngrep, slik det 'er vist i figur 4. Kjettingendeløkken 10 orienteres derved også til den viste vertikale stilling-og;kjettingen vil "f-å ønsket ; inngrep med kjettingskiven. Under passeringen av kjettingskiven vil som vist- i figur 4 tappene 20, 21 ri på kjettingskivens flenser 28, 29, mens den ene tappen 23 i det andre vtapp-par:vil gå.mellom kjettingskivens-knaster. '

Claims

1. Anordning ved kjettingskive-kjetting-tausystem hvor en kjettingende er forbundet med en tauende med et skjøte-stykke (14) som skal passere kjettingskiven (10);liggende i en. av kjettingskivens lommerhvilket skjøtestykke (14.) innbefatter en hylsefatning for opptak av tauenden (5) og en kjettinghalvløkke (18) hvori kjettingens kjettingende-løkke (19) er innhengt, karakterisert ved styreelementer (22, 23) på skjøtestykket (14) for styresamvirke med styreelementer (33, 34) i et klyss (11) foran kjettingskiven (lO^or å bringe kjettingendeløkken (19) til riktig inngrepsstilling før påløpet på kjettingskiven.

2. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at styreelementene på skjøtestykket (14) er to diametralt fra skjøtestykket utragende styretapper (22,23).

3. Anordning ifølge krav 1, hvor skjøtestykket (14) har fire fra hylsefatningen utragende tapper (20-23) som er fordelt med 90° innbyrdes avstand rundt hylsefatningen, med to diametralt motliggende tapper (20, 21) liggende i kjet-tinghalvløkkens (18) plan, hvorhos under skjøtestykkets passering av kjettingskiven (10) et par diametralt motliggende tapper vil ri på kjettingskivens flenser, mens den ene tapp i det andre par går i sporet mellom kjettingskivens knaster, med hylsefatningen plassert i en kjettingskivelomme, karakterisert ved at tappene (22, 23) i ett av parene er lengre enn tappene (21, 21) i det andre paret og virker som styreelementer.

4. Klyss til'bruk i en anordning ifølge et av kravene 1-3, karakterisert ved i klyssets(11) anordnede styreelementer (33, 34) for styresamvirke med på skjøte-stykket anbragte styreelementer, slik at den i skjøtestykkets • <14) kjettinghalvløkke (18) innhengté kjettingendeløkke (19) bringes til riktig inngrepsstilling før påløpet på kjettingskiven (10).

5. Klyss ifølge krav 4, karakterisert ved at dets styreelementer er i form av to diametralt motliggende, i klyssets gjennomløpsretning forløpende styréspor (38, 39) langs veggen i klyssåpningen, med innstyringsramper (35) foran de respektive styréspor.

6. Klyss ifølge krav 5, karakterisert ved at det er rørformet (30) , med eh innstyringstrakt (31) i innløpsåpningen.

7. Klyss ifølge krav 6, karakterisert ved to i klyssåpningen langs veggen anordnede, diametralt motliggende plateskall (33, 34) som hver har en mot klyssets innløpsåpning symmetrisk tilspisset endekant (35) og to rette lengdekanter (36, 37), idet hvert plateskall har en buelengde som er mindre enn halvsirkelbuen.

8. Klyss ifølge krav 7, karakterisert ved at plateskallene (33, 34) er anbragt i en avstand fra den omgivende klyssåpningsvegg og er forbundet med denne med radielle steg (40, 41, 42, 43, 44, 45).