NO151075B - Maskin for fjerning av rotfortykninger paa trestokker - Google Patents

Description

Fremgangsmåte til fremstilling av et sammensatt produkt på basis av glassfibre.

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte til fremstilling av et sammensatt produkt på basis av glassfibre, der disse overtrekkes med et elastomert materiale, som kan vulkaniseres med<J >metalloksyder og som deretter herdes eller vulkaniseres, hvorved elastomeren bindes til glassfiberoverflåtene, ved at man for nevnte overtrekking anbringer på glassfiberoverflåtene eller innblander i elastomermaterialet et forankringsmiddel.

En av hovedårsakene til innforing av glassfibre i elastomerer er at man onsker å bibringe de formede elastomerproduktene av en eller flere av glassfibrenes verdifulle egenskaper. De viktigste av disse er hoy strekkfasthet, kjemisk inerthet og god varmebestan-dighet. Det har vist seg at man ikke kan utnytte glassfibrenes styrke helt når fibrene- brukes i kombinasjon med elastomerer hvis man ikke oppnår en sterk og permanent forbindelse mellom elastomeren og glassfibrenes overflater.

Utviklingen av en sterk og permanent forbindelse mellom nevnte komponenter medforer forskjellige problemer som er spesielle for glassfibrene. I motsetning til naturfibre, såsom bomull, jute, silke og ull,' er glassfibrene fullstendig jevne og stavlignende, hvorfor det er vanskelig å oppnå fysisk forankring av elastomeren, og glassfibrenes hoye styrke kan ikke i noen storre grad oke ela-stomerproduktets styrke. I motsetning til naturfiber, såsom bomull, ull og silke, eller organiske, syntetiske fibre, såsom polyester ("Dacron"), polyamider :(nylon) og celluloseestere (rayon), angripes glassfibrene ikke av opplosningsmidler, eller oppmykes ved midlere temperaturer. Man kan således ikke benytte opplosningsmidler eller varme for å oppnå en forbindelse mellom glassfiberoverflåtene og

elastomeren.

Ettersom det er således umulig å utnytte slike fysikalske krefter for å oppnå en sterk og permanent forbindelse mellom glassfiberoverflåtene og elastomeren, har forskningen blitt rettet mot utnyttelse av kjemiske krefter. Det har da vist seg at hydrofile grupper dominerer ved glassfiberoverflåtene, slik at disse attra-herer fuktighet sterkere enn organiske materialer, såsom elastomer. I nærvær av vann eller hoy luftfuktighet dannes det nesten umiddel-bart en tynn vannfilm på glassfibrene, som skiller disse fra elastomermaterialet, hvorved enhver opprinnelig forbindelse mellom glassfibrene og elastomeren blir meget svakere.

Foreliggende oppfinnelse er rettet mot utviklingen av glassfiber-elastomer-system, der glassfibrene kan utnyttes bedre enn armering for elastomeren ved tilvirkning av stopte eller laminerte elastomerprodukter, belagte fibre og vevnader og lignende.

En hensikt med foreliggende oppfinnelse er å oppnå en fremgangsmåte for fremstilling av glassfiber-elastomer-produkter med hoy styrke, der en sterk og permanent forbindelse kan utvikles mellom glassfibrene og elastomermaterialet, hvorved produktene er i stand til å bibeholde den onskede styrken og bøyeligheten, både i vann og i en atmosfære med hoy fuktighet. Produktene er lette å fremstille og de behandlede glassfibrene kan fremstilles som et mel-lomprodukt for etterfølgende bruk i kombinasjon med elastornermateri-aler til fremstilling av de forbedrede, glassfiberarmerte elastomerproduktene. En lignende hensikt er å oppnå en fremgangsmåte for fremstilling av produkter bestående av glassfibre og neopren, klorbutyl, naturgummi som inneholder harpikssyrer og lignende elastomer-materiale som kan vulkaniseres med metalloksyder, og blandinger av slike elastomerer med andre ord dermed kombinerbare elastomerer.

Dette oppnås ifølge oppfinnelsen ved en remgangsmåte som

er karakterisert ved at det som forankringsmiddel brukes dels(l)

som i og for seg kjent et organosilån og/eller en kompleks kromforbindelse, inneholdende en med kromatomet koordinert karboksylatgruppe, i idet den i organosilanet til silisiumatomet bundne organiske gruppe, respektivt i kromkomplekset den med kromatomet koordinerte karboksylatgruppe, inneholder en alkenyl-, aryl- eller alkarylgruppe, dels (2) et aluminium-, sink- eller magnesiumhalogenid.

Med glassfibre menes her silkeglassfibre, som fremstilles ved rask tetrekning av smeltede glasstråler som kommer fra flere hull på undersiden av en glassmelteovn, stapelglassfibre, hvilke fremstilles ved rask strekning av smeltede glasstråler fra en glass-smelteovn ved hjelp av stråler av luft eller damp; strenger, garn og vevnader fremstilt av silkefibre eller stapelfibre, og glasspon i form av ualminnelig tynne og bøyelige glassfilmer.

Oppfinnelsen skal i det følgende beskrives i forbindelse med en kombinasjon av slike glassfibre og neopren eller klorbutyl som representative eksempler på elastomerer. Disse kjennetegnes av metallkloridgrupper, hvilke muliggjør vulkanisering av elastomeren i nærvær av metalloksyder. Oppfinnelsen kan også tillempes på andre elastomerer som inneholder slike metylklorider eller som vulkaniseres med metalloksyder. Oppfinnelsen angår også armering av elastomeren, der elastomerkomponenten består av neopren, klorbutyl eller andre elastomerer som kan vulkaniseres med metalloksyder, i kombinasjon med andre elastomerer som er kombinerbare med slik, såsom naturgummi, særskilt slik gummi som inneholder harpikssyrer.

Ved hjelp av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen oppnås en forbedret sammenbinding mellom elastomermaterialet og glassfiber-overllatene på grunn av at ovennevnte metallhalogenid (aluminium-, sink- eller magnesiumhalogenid) brukes i kombinasjon med det angitte bindemiddel, dvs. silan eller kromkompleksforbindelsen. Metallhalo-. genidet kan innblandes i det uvulkaniserte elastomermateriale og/eller appliseres på glassfiberoverflåtene for å brukes i kombinasjon med nevnte bindemiddel, som appliseres på glassfiberoverflåtene. Under disse forhold har metallhalogenidet vist seg å kunne danne en bro mellom elastomerens umettede grupper eller metylkloridgrupper og

bindemidlets umettede eller aromatiske grupper under vulkanisering-

en av elastomeren, for derved å forbinde denne med bindemidlet, som i sin tur binder til glassfiberoverflåtene. Det kan nevnes at det i og for seg er kjent å bruke silaner eller kromkompleksforbindelser av ovennevnte type som beleggmiddel på glassfibre for å forbedre vedheftningen av harpiks på glassfibrenes flater. Det skal her vises til H. Hagen: "Glasfaserverstårkte Kunststoffe", 2. utgave, Berlin 1961, side_197-200. Man har imidlertid ikke tidligere ut-nyttet d" sse siln- eller kromkompleks bindemidler i kombinasjon med aluminium-, sink- eller magnesiumhalogenider i den hensikt å få

i stand ovennevnte samspill mellom bindemidlet og metallhalogenidet for dannelse av en bro til et elastromert materiale.

Eksempel på hensiktsmessige bindemidler er vinyltroklor-silan, allyltrietoksisilan, fenyldiklorsilan, metakrylatkrom(III)-klorid.

Bindemidlet og metallhalogenidet, kan anbringes sammen på glassfiberoverflåtene i passende mengder for å få et belegg med 0,3 - 3,0 t metallhalogenid og 0,1 - 3,0 % bindemiddel på glassfib-eroverf låtene. regnet i forhold til glassfibrenes vekt. Bindemid-

let kan også anbringes separat på glassfibrene, mens halogenidet kan anbringes som et dekningssjikt eller også innføres som en kom-ponent i elastomermaterialet. For å oppnå en ønsket konsentrasjon av bindemidlet og halogenid på glassfiberoverflåtene kan glassfibrene behandles med midler som inneho ....•ju.logenidet og bindemidlet oppløst i en konsentrasjon av 0,5 - 10 vektprosent.

Oppfinnelsen skal i det følgende bli belyst nærmere ved eksempler. Prosenttallene er beregnet på vekten der ikke annet er angitt.

Eksempel 1.

En vandig oppløsning stabilisert med ammoniumhydroksyd og inneholdende 0,5 % aluminiumsklorid og 1,0 % vinyltriklorsila-n anbringes på glassfiberoverflatene og tørkes for fiksering av det organiske silan og aluminiumkloriden på glassfiberoverflatene.

Glassfiber behandlet på denne måte blandes med uvulkaniserfe neoprengummi og formes ved 177 - 204°C og under trykk, for vulkanisering av elastomermaterialet.

Eksempel 2.

Glassfibrene belegges først med metakrylatkrom(III)-klorid i en vandig løsning med en konsentrasjon av ca. 1 fo. De belagte glassfibrene belegges deretter med en 1 % magnesium-klorid oppløsning. De behandlede glassfibrene blandes deretter i en mengde svarende til. 1 - 10 $ med uvulkanisert neoprengummi som inneholder magnesiumoksyd som vulkaniseringsmiddel i en mengde av ca. 2 %, hvoretter blanding-en vulkaniseres under varme og trykk.

Eksempel 3.

Glassfibre i form.av tekstiler, som først er blitt befridd for all tidligere påført appretur, behandles med en vandig løsning av difenyldihydroksisilan. Neopren i uvulkaniser tilstand blandes med 2 % aluminiumklorid såvel med andre fyllmidler og pigment, hvoretter den lamineres med flere sjikt glassfibertekstil til dannelse av laminat som kan formes under varme og trykk til et sammensatt produkt, hvilket glassfiberkomponenten er sterkt forankret i det vul-kaniserte elastomer-materiale.

Det må antas at silisiumoksydgruppene eller andre grupper på glassfibrenes overflate, og silisiumatomet i den organiske silisiumforbindelsen, eller polysiloksanets silisiumoksydbroer orienter-es i forhold til hverandre på glassfiberoverflatene for å oppnå en sterk og permanent forbindelse mellom de organiske silisiumforening-er og glassfibrene. Det viser seg, uberoende av årsaken, at den organiske silisiumforbindelsen bindes til glassfiberoverflatene for å modifisere deres egenskaper slik at overflatene beholder den organiske silisiumforbindelsen sterkt bundet selv ved høy fuktighet.

Behahdl-ingsmidlé^kan påføres på glassfibrene ved bestryk-ning eller på annen kjent måte, f.eks. ved påsprøytning,. pårulling, dypping, belegging med pute, flytebelegging eller lignende. Man for-etrekker å anbringe bindemidlet direkte på de rene glassfibre.

Claims (1)

1. Fremgangsmåte til fremstilling av et sammensatt produkt på basis av glassfibre, der disse overtrekkes med et elastomert materiale, som kan vulkaniseres med metalloksyder og som deretter herdes eller vulkaniseres, hvorved elastomeren bindes til glassfiberoverflatene, ved at man før nevnte overtrekking anbringer på glassfiberoverflatene eller innblander i elastomermaterialet et forankringsmiddel, karakterisert ved at det som forankringsmiddel brukes dels (1) som i og for seg kjent et organosilan og/ eller en kompleks kromforbindelse, inneholdende en med kromatomet koordinert karboksylatgruppe, idet den i organosilanet til silisiumatomet bundne organiske gruppe, respektivt i kromkomplekset den med kromatomet koordinerte karboksylatgruppe inneholder en alkenyl-, aryl- eller alkarylgruppe , dels (2) et aluminium-, sink- eller magnesiumhalogenid.