NO150971B - Fremgangsmaate ved rensning av kondensater fra sulfatprosessen - Google Patents

Fremgangsmaate ved rensning av kondensater fra sulfatprosessen Download PDF

Info

Publication number
NO150971B
NO150971B NO811259A NO811259A NO150971B NO 150971 B NO150971 B NO 150971B NO 811259 A NO811259 A NO 811259A NO 811259 A NO811259 A NO 811259A NO 150971 B NO150971 B NO 150971B
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
condensates
condensate
column
compounds
evaporation
Prior art date
Application number
NO811259A
Other languages
English (en)
Other versions
NO811259L (no
NO150971C (no
Inventor
Kjell L Johnsen
Original Assignee
Papirind Forskningsinst
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Application filed by Papirind Forskningsinst filed Critical Papirind Forskningsinst
Priority to NO811259A priority Critical patent/NO150971C/no
Priority to SE8202251A priority patent/SE462169B/sv
Priority to FI821271A priority patent/FI73254C/fi
Priority to CA000400790A priority patent/CA1205930A/en
Priority to JP57058998A priority patent/JPS57180484A/ja
Publication of NO811259L publication Critical patent/NO811259L/no
Publication of NO150971B publication Critical patent/NO150971B/no
Publication of NO150971C publication Critical patent/NO150971C/no

Links

Classifications

    • DTEXTILES; PAPER
    • D21PAPER-MAKING; PRODUCTION OF CELLULOSE
    • D21CPRODUCTION OF CELLULOSE BY REMOVING NON-CELLULOSE SUBSTANCES FROM CELLULOSE-CONTAINING MATERIALS; REGENERATION OF PULPING LIQUORS; APPARATUS THEREFOR
    • D21C11/00Regeneration of pulp liquors or effluent waste waters
    • D21C11/06Treatment of pulp gases; Recovery of the heat content of the gases; Treatment of gases arising from various sources in pulp and paper mills; Regeneration of gaseous SO2, e.g. arising from liquors containing sulfur compounds
    • D21C11/08Deodorisation ; Elimination of malodorous compounds, e.g. sulfur compounds such as hydrogen sulfide or mercaptans, from gas streams
    • DTEXTILES; PAPER
    • D21PAPER-MAKING; PRODUCTION OF CELLULOSE
    • D21CPRODUCTION OF CELLULOSE BY REMOVING NON-CELLULOSE SUBSTANCES FROM CELLULOSE-CONTAINING MATERIALS; REGENERATION OF PULPING LIQUORS; APPARATUS THEREFOR
    • D21C11/00Regeneration of pulp liquors or effluent waste waters
    • D21C11/0057Oxidation of liquors, e.g. in order to reduce the losses of sulfur compounds, followed by evaporation or combustion if the liquor in question is a black liquor

Landscapes

  • Treating Waste Gases (AREA)
  • Paper (AREA)
  • Treatment Of Water By Oxidation Or Reduction (AREA)
  • Production Of Liquid Hydrocarbon Mixture For Refining Petroleum (AREA)
  • Solid-Sorbent Or Filter-Aiding Compositions (AREA)
  • Carbon And Carbon Compounds (AREA)
  • Organic Low-Molecular-Weight Compounds And Preparation Thereof (AREA)

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte av den
art som er angitt i krav l's ingress.
Ved fremstilling av cellulose etter sulfatprosessen behandles fiber råstoff et (vanligvis trevirke i form av flis) under hoyt trykk og temperatur med den såkalte hvitlut, der de aktive kjemikaliene består av natriumhydroksyd og natrium sulfid (1,2 ). Dessuten anvender endel fabrikker tilleggs - kjemikalier, som polysulfid o.a.
Etter kokeprosessens avslutning skilles fibermaterialet (sulfatcellulosen
eller sulfatmassen) fra det utloste, opploste organiske materialet og de uorganiske kjemikaliene. P.g.a. sin farge kalles væskefasen nå for svartlut. Svartluten konsentreres til så hoyt torrstoffinnhold at den kan brennes. Derved får man frigitt varme (evt. også el. kraft) samt uorganiske kjemikalier som kan omformes til hvitlutkjemikalier, noe som er en absolutt nodvendighet for prosessens okonomi. Endel flyktige forbindelser (terpentin, metanol o.a. ) og luft tas ut fra kokeren separat eller utskilles fra svart-
luten idet denne utsettes for redusert trykk (i forhold til koke r trykket).
Etter avkjoling vil endel av disse folge den vanndamp som kondenseres.
Den ikke-vannloselige fase benevnes gjerne sulfatterpentin. Kondensatene
fra denne del av prosessen benevnes gjerne som kokerikondensat.
Konsentreringen av svartluten (inkl. vaskevannet fra fortrengning av denne
fra cellulosen) utfores vanligvis i et flertrinns inndampningsanlegg, til dels under vakuum. Avdampet vann fåes ut i form av kondensater. Sammen med evt. vann f ra anleggets vakuumpumpe o.a. benevnes utgående vann herfra som inndampningskondensater. Bortsett fra den del som stammer fra indirekte oppvarming med fxiskdamp, er også inndampningskondensatene mer eller mindre forurenset.
Enkelte fabrikker utnytter endel av dampen fra kokeprosessen til en for-inndampning av svartluten. Slike f or- inndampningskondensater kan betraktes som en mellomting mellom kokeri - og inndampningskondensater. De ulike avdragsdamp- og kondensattyper kan i det hele tatt være sammenknyttet på forskjellig måte i prosessen, noe som imidlertid ikke ansess å være av betydning i denne forbindelse.
Fra svartluten utskilles en såpe (sulfatsåpe). Denne består vesentlig av forsåpede fettsyrer og harpikssyrer (abietinsyrer), men inneholder også uforsåpede forbindelser. Såpen tas vanligvis vare på, og den omformes da gjerne til såkalt tallolje. Også inndampningskondensatene vil inneholde mer eller mindre finfordelt "olje", dvs. en vannutloselig fase, noe som vil være en ulempe ved enhver videre behandling av dem.
De her nevnte kondensater har det til felles at de inneholder diverse flyktige stoffer, hvorav endel er lavere svovelholdige forbindelser. Særlig under inndampningen avgår det illeluktende og giftige gasser, som hydrogen-
sulfid (H-jS), metylmerkaptan (CH^SH) og lignende fra svartluten, hvorav
en ikke uvesentlig del vil gjenfinnes i kondensatene. Kondensatene er derfor illeluktende og toksiske.
Innholdet av metanol o.a. betyr at utslipp av kondensater vil medfore en belastning på resipienten i form av opplost organisk materiale med til - horende kjemisk oksygenforbruk (COD) og biokjemisk oksygenforbruk (BOD). De tre forhold, lukt, toksisitet overfor akvatisk liv samt organisk belast-
ning, betyr at sulfatprosessens kondensater representerer et alvorlig miljoproblem. Samtidig begrenses også anvendelsesmulighetene av urensede kondensater som væskekilde innen prosessen ved deres avgivning av giftige og illeluktende gasser samt deres innhold av finfordelte oljer.
De metoder som idag benyttes for rensing av sulfatprosessens kondensater,
er forst og fremst basert på avdriving av flyktige forbindelser ( der iblandt metanol og illeluktende stoffer) ved hjelp av damp eller luft (stripping) (2 a, 2 b). De avdrevne gasser/damper går gjerne til destruksjon ved forbrenning, sammen med endel ukondenserbare gasser fra koke- og gjenvinnings - prosessen.
En renseprosess basert på nedbrytning ved hjelp av mikro-organismer blir også benyttet ( 3 ).
Foreliggende fremgangsmåte tar sikte på å fjerne kon-
densatenes illeluktende stoffer ved hjelp av kombinert oksydasjon og adsorpsjon etter en forutgående fjerning av finfordelt olje bl. a. ved hjelp av koalesens, når dette er påkrevet. Et lite f or soksanlegg har i et par år vært provet ved en sulfatfabrikk for studie av ulike kondensattyper, katalysa-tortyper, levetid og regenereringsmuligheter for katalysatoren osv.
Det er kjent at hydrogensulfidgass i luft oksyderes på en egnet katalysator, som f. eks. aktivt kull. Ved denne gassreaksjon omdannes H£S til elementært svovel. Prosessen kan fores videre til svoveldioksyd (SO2), som jo også (sammen med noe SO3) er sluttproduktet ved forbrenning av H2S,
svovel og mange andre svovelforbindelser. Det har også vært foreslått å rense illelukktende gasser ved hjelp av alkali og aktivt kull.
Hydrogensulfid er loselig i alkali, f. eks. i natronlut, ved at det dannes sulfider (NaHS og/eller Na2S i NaOH). I sulfatprosessens meget sterkt basiske hvitlut er, som nevnt, natriumhydr oksyd og natrium sulfid de aktive koke-kjemikalier. Slik hvitlut oksyderes langsomt av luft, og oksydasjons-produktene vil være natrium sulfitt, natriumtiosulf at og natrium sulfat.
Ved tilstedeværelse av egnet oksygenoverforer eller katalysator kan oksydasjonstiden reduseres betraktelig, og det dannes natriumpolysulfid og natriumtiosulf at. Som eksempel kan nevnes innblanding av en viss del svartlut (PFI-patent) eller bruk av en spesiell katalysatormasse (Meads Moxyprosess) ( 4, 5 ).
Aktivt kull er alminnelig kjent innen renseteknikk for fjerning av små mengder forurensninger. Dette er basert på stoffets store indre overflate. Overflaten vil blokkeres av de adsorberte stoffer, slik at en eller annen
form for regenerering vil være påkrevet dersom det er snakk om storre mengder forururensninger.
Foreliggende fremgangsmåte er særpreget ved det som er angitt i krav r-s karakteriserende del.
FORSØK
Forurensede, illeluktende kondensater fra en sulfatfabrikk er sammen med luft ledet gjennom en kolonne fylt med aktivt kull.
Innledende forsok viste at
1) Lukten ble fjernet ved behandlingen.
2) Hydrogensulfid og metylmerkaptan ble fjernet (vist ved potensio-metriske titreringer). 3) Lukt, hydrogensulfid og metylmerkaptan ble ikke fjernet hvis det ikke gikk tilstrekkelig luft sammen med væsken.
4) Kolonnen mistet effekten etter en tid.
Foruten det faktum at lukt, hydrogensulfid og metylmerkaptan lot seg fjerne ved denne metode, viste altså forsokene at det måtte være en luftoksydasjon som fant sted (pkt. 1, 2, 3), og at kolonnematerialet virket inn (pkt.4), dvs. at det var en katalytisk oksydasjon.
Det ble antatt at hydrogensulfid var oksydert til elementært svovel som
satt igjen på kolonnematerialet. Denne antagelse ble bekreftet ved at varm hvitlut som ble sendt gjennom kolonne, ble anriket på polysulfid. (Farge gul/orange/rod, avhengig av konsentrasjonen. Bestemt kvantitativt ved potensiometrisk titrering etter overforing til ekvivalent mengde tiosulfat ved hjelp av natrium sulfitt. ) Det er kjent at elementært svovel loses i sulfidlosninger, som f. eks. hvitlut og gronnlut. Forsoket viste dermed også at sulfatprosessen selv har kjemikalier som kan anvendes for å befri kolonnematerialet for det svovel som avsettes.
Det ubehandlede kondensat inneholdt oljelignende dråper av varierende mengde og dråpestørrelse. Etter å ha passert gjennom kolonnen var kondensatet imidlertid helt klart. Slik oljeavsetning må antas å redusere kolonnematerialets aktive overflate. Dette ble bekreftet ved at kolonnen etter å ha mistet sin effekt, igjen ble effektiv etter behandling med damp ved ca. ]80-190°C.
Ved å folge kondensatene en tid fant man at oljemengden kunne variere innen vide grenser. Det ble derfor gjort forsok på å fjerne oljen for kondensatet gikk til kolonnen. Effektiv oljefjerning er oppnådd ved forst å fjerne store dråper ved at disse får anledning til å flyte opp på vannfasen og deretter fjerne de finfordelte, svevende oljedråper fra vannfasen ved hjelp av koalesens.
Prover av de vannklare kondensater etter koalesensfiltreringen er ekstra-hert med organiske løsningsmidler, og ekstraktene er indersokt ved hjelp av gasskromatografi. Analysene viste at det var tilstede et meget stort antall polare og upolare organiske forbindelser. Tilsvarende analyser av prover tatt etter kolonnegjennomgangen viste at disse forbindelser nærmest ble fullstendig fjernet ved behandlingen. De forbindelser som man fikk frem ved denne analysemetode, ble antatt vesentlig å være de hoyere organiske forbindelser. Da disse, såvel som hydrogensulfid og lavere organiske svovelforbindelser, må kunne forventes å ha en akutt giftvirkning på livet i resipienten, ble kondensatprover benyttet ved studier av dodelighet av lakseyngel. Det ble funnet at de ubehandlede var 3-35 ganger så toksiske som de behandlede.
Toksisitetsforsokene (96 timer - LC50) ble utfort ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA). De gasskromatografiske undersøkelser ble utfort ved Sentralinstitutt for industriell forskning (SI) ved hjelp avbl.a. glas ska pi Ilar-kolonne og flammeionisasjonsdetektor . Innholdet av la vtkokende organiske forbindelser, som f. eks. metanol, er studert ved PFI ved hjelp av en gasskromatograf med polyalkylenglykol-kolonne og varmetrådsdetektor.
Foruten metanol finner man spor av én annen forbindelse (anslått til under 1,5% av metanolmengden). Dette tyder på at metanol i praksis bor kunne anrikes fra de rensede kondensater uten for store krav til fraksjonert separasjon. Lukt studier ved hjelp av head-space-teknikk viste reduksjon i antall og totalinnhold av avgående luktstoffer ved 40°C (SI).
Det f or soksanlegg som er benyttet, er vist i over siktstegning. Detts opp-bygging er som folger: Ved hjelp av ventiler (l, 2) og pumper (Pl, P2) tas det ut en delstrom fra kondensatledningen (i eks. på tegningen tas denne fra inndampingsstasjonens avlop). Evt. faste partikler og storre oljedråpef fraskilles i et forfilter (3) med overlop (4). Koalesensenheten består av to parallellkoblede koalesens-filterpatroner (5) av type Balston. Oksydasjonen utfores i en 4 m stål-kolonne med 8 liter katalysatormas se. Kolonnen har tilfor sel av kondensat (alternativt hvitlut for fjerning av utfelt svovel) via pumpe (P3) og mengde-måler (9), trykkluft via måler (18) samt damp for regenerering.
Kolonnens effektivitet overvåkes ved en H^S -detektor montert under lokket
i oppsamlingsbeholderen, og ytterligere kontroll får man ved å ta ut prover for luktbedommelse og for potensiometrisk titrering av I^S og CH^SH.
Studie av oksydasjonsko1onnens virkningsgrad
Kolonnemateriale: Aktivt kull, 8 liter, kornstdrrelse 0,5 - 2,5 mm Type: Lurgi Hydraffin LS supra
Anm. : Innledende forsok utfort med bl. a. vanlig aktivt kull uten tekniske spesifikasjoner, innkjopt fra forretning i Oslo, gav tilsvarende resultater m.h.p. lukt, H2S og CH-jSH.
Kolonne fylt 2.10.79
Forsok utfort 2. 10. -4. 10. 79: INNDAMPNINGSKONDENSAT
Inngående kondensat:
Utgående kondensat:
Fjernet i alt H^S + CH3SH tilsvarende 360 g S
Regenerert med ca. 5 kg damp (190°C, 13 kg/cm^)
forts. 15. 10. -17. 10.
Inngående kondensat:
Utgående kondensat:
Fjernet i alt H2S + CH3SH tilsvarende 23 0 g S forts. 22. 1. 0 - 25. 10.
Fjernet i alt H2S + CHjSH tilsvarende 310 gS
Kondensatmengde etter forrige dampregenerering: 350 1 + 600 1 = 950 1
" " totalt: 720 1 + 950 1 = 1470 1
Fjernet H^S + CH3SH totalt tilsvarende 540 g S
Regenerert med ca. 6 kg damp (190°C, 12, 8 kg/cm^)
Regenerert med ca. 4,5 1 varm hvitlut, 30 min.
Drenert polysulfidholdig lut. Vasket med ca. 40 liter vann
forts. 25.2. - 27.2.80
Fjernet i alt H2S + CH3SH tilsvarende 230 g/S
forts. 4.3.
Fjernet i alt H2S + CH3SH tilsvarende 33 0 g/ S
560 g/ S
Forsøksserien avsluttet etter behandling av i alt 2270 1 ur ens et inndampnings - kondensat ved fjerning av H2S + CH-jSH tilsvarende 1430 g svovel.
Forsok utfort 28. 5. - 9.10.80: KOKERIKONDENSAT
Kolonnemateriale som ovenfor
Kolonne fylt 21.5.
Inngående kondensat:
Utgående kondensat:
Forsdket avsluttet, kolonnen fortsatt effektiv.
G a s s k r o m a t og r a f i s k e analyser (utfort på SI)
Ekstraksjon med cyklohexan omfatter upolare forbindelser, etterfulgt av surgjoring og ekstraksjon med butyl-acetat og derivatisert med et trimetyl-silylreagens for bestemmelse av de mer polare forbindelser. De forste studert på glasskapillarkolonne, de andre på fylt kolonne, begge med flamm eionisasjonsdetektor.
Inndampnings kondensat fra 17. 10.79.
Mengden av både de upolare og de polare forbindelser var meget sterkt redusert etter kondensatbehandlingen i oksydasjonskolonnen. Hovedkomponenten av de upolare forbindelser var redusert ca. 20 000 ganger (fra 60 ppm til 3 • 10 _3ppm). For de polare forbindelser ble det funnet en reduksjon på ca. 600 ganger for hovedkomponenten.
Kokerikondensat fra primo juni 1980
For de upolare forbindelser fant man en reduksjon på ca. 160 ganger.
I den polare fraksjon ble det ikke påvist noen forbindelser i proven tatt
etter oksydas jonskolonnen, hvilket tilsvarer minst 200 gangers reduksjon når deteksjons grens en legges til grunn.
Luktanalyser ved head-space-teknikk (utfort ved SI)
Inndampningskoiidensatproven fra for og etter oksydasjonskolonnen ble varmet 1 time ved 40°C og gassen over væsken (head-space) dradd ut, konsentrert på aktivt kull og analysert i gasskromatograf. Det oppgis at det var meget stor forskjell på provene, idet ca. halvparten av for-bindelsene fra proven for oksydasjonen er borte i den fra etter oksydasjonen. Totalinnholdet er ca. 4 ganger storre i den ubehandlede. Noen få nye flyktige forbindelser ser ut til å dannes, men disse er tilstede i svært liten mengde. Det synes vesentlig å være dim ety Idi sulfid.
Avdriving av metanol og studie av dennes renhet
Metanol ble avdestillert (utgjorde ca. 5 g/l) og analysert på PFI's gasskromatograf. Kromatogrammene viste bare spor av én forbindelse utenom metanol, og mengden av denne ble anslått til under 1,5 % av metanolmengden.
Koales ens
At koalesensfiltrering var effektivt ble vist ved at 1) det samlet seg "olje"
i toppen av enheten, og 2) kondensatet var ofte blakket foran enheten og klart etter. Oljeinnholdet i ubehandlet kondensat varierer innen meget vide grenser.
LITTERATUR
1) Kirk Othmer:
Encyclopedia of Chem. Techn.
3. utg. , vol. 4, s. 77-80 - Cellulose Preparation
1. " " 11, s.262-265 - Pulp. Sulfate Process
2) Pulp and Paper:
Chemistry and Chem. Techn. Ed.: J. P. Casey, 1980
a) 3. utg. , vol. 1, s. 475-76 - Treatment of Digester and Evaporator Condensates b) 3. " " 2, s. 1228-1229 - Kraft Mill Process Modifications 3) Vettenranta, I.: Enso-Biox Method. A Biological Method for Purifying Kraft Pulp Mill Condensates
1 976 Intern. Environmental Improvement Conference
Montreal 6.-8. okt. 1976
(Henviser til O. Koistinen, finsk patent 46497 av april 1973)
4) Smith, G.C. & Knowles, S.E. & Green, R.P.: (The Mead Corp. ) Polysulfide Liquor Generation with MOXY System I
1974 TAPPI Alkaline Pulping Conference,
Seattle 16. -18. sept. 1974
5) Norsk pat.nr. 102 304 (innvilget 8. juni 1963)

Claims (2)

1. Fremgangsmåte ved rensning av kondensater fra sulfatprosessen hvor kondensatene eventuelt først befries for oljer eller faststoffer ved en mekanisk separasjon eksempelvis ved koalesering og/eller filtrering, karakterisert ved at kondensatene behandles med en oksygenholdig gass i nærvær av aktivt karbon som katalysator, hvor-etter katalysatoren eventuelt regenereres.
2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at katalysatoren regenereres ved behandling med hvitlut.
NO811259A 1981-04-10 1981-04-10 Fremgangsmaate ved rensning av kondensater fra sulfatprosessen NO150971C (no)

Priority Applications (5)

Application Number Priority Date Filing Date Title
NO811259A NO150971C (no) 1981-04-10 1981-04-10 Fremgangsmaate ved rensning av kondensater fra sulfatprosessen
SE8202251A SE462169B (sv) 1981-04-10 1982-04-07 Foerfarande vid rening av kondensat fraan sulfatprocessen
FI821271A FI73254C (fi) 1981-04-10 1982-04-08 Foerfarande foer rening av sulfatprocessens kondensater.
CA000400790A CA1205930A (en) 1981-04-10 1982-04-08 Method for the purification of condensates from the sulfate process
JP57058998A JPS57180484A (en) 1981-04-10 1982-04-10 Method of purifying condensed liquid generated through sulfate method

Applications Claiming Priority (1)

Application Number Priority Date Filing Date Title
NO811259A NO150971C (no) 1981-04-10 1981-04-10 Fremgangsmaate ved rensning av kondensater fra sulfatprosessen

Publications (3)

Publication Number Publication Date
NO811259L NO811259L (no) 1982-10-11
NO150971B true NO150971B (no) 1984-10-08
NO150971C NO150971C (no) 1985-01-23

Family

ID=19886021

Family Applications (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO811259A NO150971C (no) 1981-04-10 1981-04-10 Fremgangsmaate ved rensning av kondensater fra sulfatprosessen

Country Status (5)

Country Link
JP (1) JPS57180484A (no)
CA (1) CA1205930A (no)
FI (1) FI73254C (no)
NO (1) NO150971C (no)
SE (1) SE462169B (no)

Families Citing this family (2)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
SE9403818L (sv) * 1994-11-08 1996-05-09 Kvaerner Pulping Tech Sätt vid ozonblekning
FI128221B (fi) * 2015-04-27 2019-12-31 Metsae Fibre Oy Menetelmä polysulfidilipeän valmistamiseen käytetyn katalyytin regeneroimiseksi

Family Cites Families (3)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
ZA737730B (en) * 1972-10-26 1974-09-25 St Regis Paper Co Process for reducing the organic carbon content and improving the color of aqueous plant effluents
JPS5066480A (no) * 1973-10-18 1975-06-04
JPS562887A (en) * 1979-06-20 1981-01-13 Toshiba Corp Treatment of waste alkali washing liquid for deodorizing

Also Published As

Publication number Publication date
FI821271L (fi) 1982-10-11
NO811259L (no) 1982-10-11
SE8202251L (sv) 1982-10-11
FI73254C (fi) 1987-09-10
JPS57180484A (en) 1982-11-06
CA1205930A (en) 1986-06-10
NO150971C (no) 1985-01-23
SE462169B (sv) 1990-05-14
FI821271A0 (fi) 1982-04-08
FI73254B (fi) 1987-05-29

Similar Documents

Publication Publication Date Title
CA2916012C (en) Method for producing bio-methanol at pulp mills
NO132361B (no)
DE2202707C3 (de) Verfahren zur Gewinnung und Weiterverarbeitung von organischen Stoffen aus den beim Aufschluß von Lignocellulose enthaltendem Material anfallenden Ablaugen
EP2203589B1 (en) Method in the treatment of odorous gases of a chemical pulp mill
NO751818L (no)
NO150971B (no) Fremgangsmaate ved rensning av kondensater fra sulfatprosessen
FI100054B (fi) Ligniinivalmiste, sen valmistus ja käyttö
FI95723B (fi) Menetelmä suovan hapottamiseksi suurella yliannostuksella NaHSO3-liuosta
JP2022520419A (ja) パルプ工場でのナトリウム損失の補充方法、漂白セルロースパルプの製造方法、及びシステム
WO1996023566A1 (en) Process for treatment of condensate
US8152956B2 (en) Use of chemical pulp mill steam stripper off gases condensate as reducing agent in chlorine dioxide production
FI117545B (fi) Menetelmä sivutuotteiden talteenottamiseksi tai haitallisten aineiden vähentämiseksi
FI120363B (fi) Menetelmä sellutehtaan typpioksidipäästöjen vähentämiseksi
SE515601C2 (sv) Förfarande för reglering av förhållandet svavel till natrium i rökgaserna från en sodapanna
EP4157492B1 (en) A method for removing ammonia from non-condensable gases of a pulp mill
FI78935B (fi) Saett och anordning foer minskning av lukt och reducering av processvavelutslaepp fraon sulfatmassaprocesser.
SE510171C2 (sv) Förfarande för tillvaratagande och återanvändning av svavel i en cellulosafabrik
Hrutfiord et al. Steam Stripping Odorous Substances from Kraft Effluent Streams
AT319736B (de) Verfahren zur Abtrennung und Verwertung von organischen und anorganischen Substanzen aus einer wässerigen Ablauge
FI96119C (fi) Menetelmä suovan hapottamiseksi NaHSO3-liuoksella
DE1281829B (de) Verfahren zum Abtrennen der bei der Sulfatzellstofferzeugung gebildeten neutralen uebelriechenden organischen Verunreinigungen
Nie Characterization of recovered black liquor and isolated lignin from oil palm empty fruit bunch soda pulping for semichemical and chemical pulps
UA30868A (uk) Спосіб виробництва антоціанового барвника з рослинної сировини
NO864900L (no) Kontinuerlig fremgangsmaate til behandling av en gasstroem inneholdende hydrogensulfid.