NO150936B - Fremgangsmaate og koplingsanordning for synkronisering av koplingsmekanismer eller programforloep i dataoverfoeringsinnretninger - Google Patents

Abstract

For synkronisering av koplingsmekanismer eller programforløp med en ytre takt blir det ved hjelp av en delerkjede (2), to etter delerkjeden innkoplede dekodere Å3, 4), et minne (5) og to logiske portkret-ser (6, 7) tilveiebrakt et tidsvindu, ved hjelp av hvilket det synkroniseres enten med vinduets forkant eller i løpet av vinduet eller med vinduets bakkant.

Description

Farve for malingsøyemed.

Oppfinnelsen vedrører en farve for malings-øyemed inneholdende kaseinlim og fyllstoff blandet i vann. Kaseinlim er et eggehvitelim med stor bindevirkning, hvorfor det er i og for seg godt egnet som binde-middel i farver. Kaseinlimet har imidlertid egenskaper som er ufordelaktige i forbindelse med maling, spesielt ved at kasein-farven er seig og tung å bearbeide samtidig som den har tilbøyelighet til å ville «renne» straks efter påstrykningen.

Oppfinnelsens formål er å tilveiebringe en malerfarve, for hvilken de nevnte ulem-per er eliminert, slik at kaseinlimets gun-stige egenskaper helt kan tilgodegjøres. Således tilsikter oppfinnelsen å tilveiebringe en malerfarve, som i tørr tilstand har en usedvanlig vedheftningsevne til de fleste aktuelle materialer; som kan påføres også vertikale veggflater i tykke lag uten å renne; som er praktisk talt krympefri resp. ikke har tilbøyelighet til sprekkdannelse og som kan fremstilles til en vesentlig lavere pris en hittil kjente farvesorter. Ytterligere ønskelige egenskaper for farven ifølge oppfinnelsen er lav spesifikk vekt, høy po-røsitet samt dermed sammenhengende høyt diffusjonstall for fuktighet, hvilket er av betydning f.eks. ved uttørkning av fuktige vegger.

Farven egner seg spesielt for en ny på-føringsmåte på veggflater i to eller flere skikt, spesielt for tilveiebringelse av sam-mensatte mønster- og farveeffekter som nærmere skal klarlegges i det etterfølg-ende.

Den tilsetning som ifølge oppfinnelsen inngår i farven er benzaldehyd. Dette stoff tjener den vesentlige oppgave å gi farven en tilstrekkelig stabilitet, slik at den stort sett er urørlig selv om den påføres en ver-tikal vegg i skikt med en tykkelse av 1 mm og mere f.eks. opptil 5, 10 å 15 mm. Dette er blant annet av vesentlig betydning for å kunne få en fullgod farvebelegning med minimum av resp. uten underarbeide i form av sparkling o.l. Samtidig får farven en porøs og lett konsistens.

Farven har fortrinnsvis også et oppslutningsmiddel for kaseinlimet, hvilket middel kan utgjøres av soda og kalk (maler-kalk) i forening med hverandre, idet mengden av soda fortrinnsvis er vesentlig mindre enn mengden av kalk. Ved tilsetning av et celluloselim i liten mengde bed-res farvens smidighet, og samtidig tørker den ikke for fort. En tilsetning av sink-hvitt eller titanhvitt i så små mengder som f.eks. 1 å 3 % innvirker på samme måte på farven.

Fyllematerialet som er den største komponenten i farven består fortrinnsvis av feltspat-, marmor- eller kvartsmel, som kan fåes til lav pris.

En spesielt egnet farve kan ha følg-ende sammensetning:

Farven kan tilberedes i to hovedkom-ponenter, som først blandes intimt med hverandre i forbindelse med malingens ut-førelse. Den første komponenten har form av et pulver og inneholder bestanddelene kaseinlim, gips, det pulverformete fyllstoff, samt de eventuelle tilsetninger soda, sink-hvitt, og kalk resp. deres ekvivalenter. Den annen komponent danner en geleaktig pasta og fåes ved at benzaldehyd og celluloselim eller dettes ekvivalens blandes sammen med en mindre del av vannet f.eks. 45 vektdeler. Den gjenværende vannmengden bringes ved tilberedning av farven først i kontakt med den første komponenten og derpå med den annen komponent under en stadig kraftig omrøring. Den ferdige farven holder seg noen dager.

Alt efter omstendighetene kan ved en viss tilsetning av fyllstoff og vann de øv-risre stoffer i< farven .variere på følgende måte, idet fyllstoffet likesom ovenfor an-tas opptil 800 vektdeler og vannet til 500 vektdeler, foruten den mengde som medgår for fremstilling av den ovenfornevnte annen komponent.

Celluloselimet kan andra mellom 1 og 6 vektdeler. Smidigheten av farven blir stør-re, men samtidig blir farven tykkere med økende innhold av denne ingrediens. Soda kan varieres mellom 3—8 vektdeler og sink-hvitt mellom 10—40 vektdeler. Som ten-kelige grenser for gipstilsetningen gjelder 40—75 vektdeler og for kaseinlimet 45 å 60 og eventuelt 20—80 vektdeler. Kalken kan gå opptil 50—100 å 125 vektdeler. Benzal-dehyden innvirker nå farvens konsistens for så vidt som, hvis tilsetningen er mindre enn 4 vektdeler som f.eks. 2 å 3 vektdeler blir farven tykkere og stivere. Hvis tilsetningen økes til 5 å 8 vektdeler blir farven lettere og porøsere.

Til tross for at farven hva 80 % angår består av feltspatmel eller marmormel, hvilket nærmest kan betegnes som sten-materiale, har farven en ytterst lett og smidig konsistens, som gjør den lett å arbeide med både pensel og sprøytepistol. For å belyse farvens porøse og lette konsistens kan nevnes at den spee. vekt for vått feltspatmel eller marmormel er 2,0, mens den ferdigblandede farve kan ha en spee. vekt på 0.9—1.2, hvilket betyr en volum-forskjell på det dobbelte og mere.

Farven ifølge oppfinnelsen kan med spesiell fordel anvendes for fremstilling av flerfarveskiftende eller transparente resp. mønstrete dekkskikt på flater av forskjel-lig materiale, slik som tre, murverk, fiber - plater, gips, glass o.l. Mønstrete dekkskikt av denne type tilveiebringes hittil ved å påføre en farve på flaten, som har en spar-kelfarvellgnende konsistens og som derpå mønstersettes ved bearbeidelse med f.eks. pensel eller stopler. Efterat den mønstrete farve efter noen dager er tørket, slipes den og limes. Derpå utføres såkalt lasering som gir transparent farvevirkning. For at denne skal kunne utføres med godt resultat, må det limte mønstrete grunnskikt være absolutt tørt, hvilket krever flere dagers tørketid. Laseringen innebærer at man med pensel stryker en fortynnet, mørk farve på det tørre grunnskikt i dettes noe lysere farvetone. Ved at laseringsskiktet ikke dekker, vil grunnskiktets lysere farvetone skinne igjennom og det fåes en farvevirkning i to nyanser. Laseringen må ut-føres med en langsomt tørkende farve f.eks. en olj efarve, og arbeidet krever stor fag-messig dyktighet, hvorfor det som regel bare kan utføres av spesialutdannete ma-lere f.eks. dekorasjonsmalere. og ofte be-grenset til mindre flater. Denne kjente fremgangsmåte er kostbar og tidskrevende, spesielt på grunn av at de kostbare forbe-handlingene og arbeidstidene andrar sam-menlagt til flere uker.

Farven ifølge oppfinnelsen kan brukes ved anbringelse av mønstrete resp. flerfarveskiftende dekkskikt, som har særlig fremtredende fordeler utover malerteknik-kens hittilsvarende standpunkt. Farven kan påføres også uten spesiell fagkunn-skap og uten kostbare forbehandlinger di-rekte nå en flate f.eks. en pusset veggflate eller en veggflate av ren betong, som altså fremviser mer eller mindre fremtredende uregelmessige ujevnheter. Metoden kan gjennomføres uten lange tørketider mellom arbeidstrinnene, til og med således at dekkskiktet helt gjøres ferdig fra den ene dagen til den annen. Samtidig mulig-gjør bruk av farven store variasjoner i mønster- og farveeffekter uavhengig av størrelsen av veggflatene.

Farven ifølge oppfinnelsen påføres den flate, som skal bemales, i et første arbeids-trinn ved hjelp av sprøytepistol, pensel e.l. som et tykt skikt. Umiddelbart efterpå, dvs. innen dette grunnskikt har rukket å tørke på overflaten, sprøytes på dette et tørt, finkornet sandmateriale. Grunnskiktet og sandskiktet har forskjellige farver, idet grunnskiktet vanligvis er hvitt og sandskiktet har annen farve. Det omvendte for-hold i farvevalget kan også tilpasses om det ønskes.

Grunnskiktet er langsomt tørkende og har en lett, myk, porøs og formbar konsistens og kan påføres overflaten i så tykke skikt som opptil 5—10 å 15 mm uten at det flyter sammen eller spriker under tørk-ingen. Sandmaterialet kan også utgjøres av tørr finkornet sand, som i seg selv eller ved farvetilsetning har den ønskete kulør. Med sand forstås i denne forbindelse også annet finkornet materiale enn natursand, og kan bestå av pulverisert materiale f.eks. mineral, glass, metall eller (farve)-pigment eller andre partikler. Sanden kan ha en finhet som kan sammenlignes med eller er mindre enn såkalt støpesand. Farvetilsetning av sand kan skje ved en liten tilsetning av farvepigment eller farvestoff i tørr tilstand. Når sanden sprøytes på det våte grunnskiktet fester sandkornene seg i dette og legger seg inntil hverandre med kornene jevnt fordelt over flaten. Ef terat grunnskiktet er blitt mettet med sand, får overskuddet ikke feste, men faller ned fra flaten. Sandskiktets tykkelse er bare en brøkdel, mindre enn en tiendedel av grunnskiktet. Ofte utgjør sandskiktet bare en femtendedel og mindre av grunnskiktet.

Sandkornene dekker ikke flaten full-stendig, hvorfor grunnskiktet blir synlig mellom de enkelte kornene, hvilket gir en transparentlignende effekt med en flerfarveskiftende og livlig farvevirkning, spesielt hvis sandkornene i seg selv har forskjellige farver.

Ved at farve overtrekkes på overflaten bare med det farvete sandmateriale, opp-nås vesentlige fordeler i omkostninger og arbeide. Hvis nemlig hele grunnskiktet måtte farves fra hvit grunnfarve i ønsket kulør eller nyanse, måtte blandingen eller brytningen av farven gjennomføres på fa-brikk eller arbeidsplass, hvilket er kost-bart og tidskrevende. Videre blir tilgangen av den som regel kostbare brytningsfarven mange ganger større enn ifølge oppfinnelsen, hvor den bare behøver påføres resp. blandes med sandmaterialet, som beløper seg til f.eks. 5—10 % eller mindre av det totale overtrekk på flaten.

Overflatebelegget kan mønstersettes i et praktisk talt ubegrenset antall kombina-

sjoner, så vel hva angår flatens struktur som dens kulører eller farvetoner. Efterat sandmaterialet er påført, kan mønster rul-les, trykkes, skjæres eller tegnes inn i det våte grunnskiktet. Den påførte sanden hindrer at det våte grunnskiktet fester seg til verktøyet. Under mønstersetningen vil så vel sandskiktets fordeling over flaten som grunnskiktet endres eller begge blir delvis frilagt, slik at det kontrasterende f.eks. hvite grunnskiktet fremtrer i det ønskete mønster. Man kan gjennomføre farvebelegg og mønster, som nærmest kan sammenlignes med tapetmønster hva angår rikdom på farvekombinasjoner og relieff-virkning. Det vil innsees at grunnskiktet har en slik tykkelse at det om så ønskes tillater en partiell fjernelse ved en møn-stertegning uten at underlaget blottes.

Det er også mulig å påføre flere enn et skikt av det våte grunnmaterialet på flaten, f.eks. ved først å sprøyte på et skikt med blå farvetone og derpå umiddelbart på dette, vått i vått, et tynt skikt av annen farve f.eks. hvitt, hvorpå endelig pålegges et f.eks. gråfarvet sandmateriale. Derpå kan et trefarvet, i foreliggende tilfelle grått-hvitt-blått mønster tegnes i det våte overtrekk ved at man med et tegneverktøy delvis frilegger det underliggende blå grunnmaterialet, slik at dette danner en tredje farvetone i mønsterkombinasjonen.

Efterat det våte grunnskikt og sand-skikt er blitt påført flaten og ved stopling eller på annen måte er gitt en ujevn relieff-lignende overflate, kan det tillates å tørke, for derpå ved en mekanisk bearbeidelse f.eks. sliping partielt å fjerne sandmaterialet på toppene av den rugglete flate. På denne måte fåes en usedvanlig mønster - og farve-effekt, idet grunnskiktets farve dominerer i toppene og sandmaterialet i forsenkningen av skiktet.

Efterat farveskiktet er tørket, kan det overtrekkes med transparente limsorter, som enten fremhever eller demper møn-stereffekten eller også justerer denne til lysere eller mørkere farvetone. Slike lim kan også bidra til å øke beleggets mekaniske holdfasthet henholdsvis dettes ufølsomhet for innvirkning av væsker o.l.

Ytterligere en fremgangsmåte for å fremstille mønster med god dekorativ virk-ning er i det våte grunnskiktet å trykke fast gjenstander av metall, tre, papir, glass o.l., hvorpå sandmaterialet påsprøytes. Disse gjenstander vil efter tørkingen være fast forankret i grunnskiktet på grunn av dettes usedvanlige vedheftningsegenskaper. Sandmaterialet fester bare i det våte grunnskiktet, hvorfor gjenstandene efter sandsprøytningen vil stå rene med skarpe

konturer. Med denne metode kan f.eks.

tekstning av skilt raskt og effektivt utføres

ved at utstansete bokstaver trykkes fast i

grunnskiktet før påsprøytningen av sanden.

Claims (1)

1. Farve for malingsøyemed inneholdende

   kaseinlim, fyllstoff og gips blandet i vann,

   samt eventuelt et oppslutningsmiddel for kaseinet likesom et middel, fortrinnsvis cellulosefilm, som forsinker farvens tørk-ning, karakterisert ved at farven dertil inneholder benzaldehyd.