NO150778B - Elekromotor med underspenningsutloesning - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en elektromotor med under-spenningsutløsning, nærmere bestemt en elektromotor av den art som er angitt i innledningen til patentkrav 1.

De hittil vanligste arter underspennings-utløsninger benytter en elektromagnetisk bryter som blir innkoblet over en momentkontakt og som holdes i innkoblet tilstand av en selvholdekontakt. Når det skjer et spenningsutfall eller en spenningsreduksjon, blir selv-holdekontakten åpnet, slik at motoren ved ny påtrykking av spenningen ikke kan starte ukontrollert igjen, for ikke å skade personer eller maskiner eller det materiale som er under bearbeiding. Ved siden av dette er det også kjent mekaniske sperrer.

Alle disse innretninger er omfattende og kostbare, hvilket ved industrielt bruk riktignok er av underordnet betydning. Da disse forskrifter imidlertid også gjelder for hobbyutstyr, er det en oppgave ved oppfinnelsen, å skape en utforming, som bare i liten grad påvirker prisen til slikt utstyr.

For å løse denne oppgave blir det ifølge oppfinnelsen foreslått å utforme den beskrevne elektromotor i samsvar med den karakteriserende del av patentkrav 1.

Fordelene som oppnås ved oppfinnelsen kommer til uttrykk ved at den strømtilførselsinnretning for den aktuelle motor, som tjener for underspenningsutløsning, blir innføyd umiddelbart i elektromotorens struktur og gjør dermed de tidligere koblingsautomater, som ble plassert adskilt, overflødig. De omkostningsinnsparinger som dermed kan oppnås vil framfor alt gjøre elektromotorer som er beregnet for hobbyutstyr rimeligere, selv om de sikkerhets-bestemmelser som foreligger blir fullstendig tilfredsstilt.

Nedenfor blir oppfinnelsen beskrevet nærmere ved hjelp av enkelte utførelseseksempler som er vist i tegningen, hvor: Fig. 1 viser et delvis aksialsnitt av en elektromotor som er forsynt med den nye underspenningsutløsning,

fig. 2 viser et delvis aksialsnitt av en elektromotor som har en modifisert underspenningsutløsning,

fig. 3 viser et delvis aksialsnitt av en ytterligere elektromotor som er utformet i samsvar med oppfinnelsen, fig. 4 viser en skjematisk gjengivelse av mot<p>rviklingen i fig. 3,

fig. 5 viser et delvis aksialsnitt av en.ytterligere elektromotor som er utformet i samsvar med oppfinnelsen, mens

fig. 6 viser koblingen for de elektromotorer som er vist i fig. 1-3 og 5.

De elektromotorer 1, 2, 3 og 4 som er vist i fig. 1-3 og 5 blir koblet til strømnettet ved hjelp av den bryter som er vist i fig. 6. Det benyttes da i tillegg til en utkobler 5 og en termobryter 6, som overvåker motortemperaturen, en strømtilførselsinnretning, som omfatter en åpner 7 såvel som en taster 8 og som i tilfellet av et spenningsutfall eller en spenningsreduksjon som beror på funksjonen til utkobleren 5 hhv. termobryteren 6 eller på nettforstyrrelser, avbryter strømtilførselen slik, at elektromotoren 1, 2, 3 eller 4 ikke starter av seg selv ved gjenvendende driftspenning, men først starter igjen etter betjening av tasteren 8 eller en mekanisk taster som virker umiddelbart på åpneren 7. Det koblingselement som brukes for dette blir ifølge fig. 1-3 holdt i sin tilstand sorti bevirker strømtilførsel av det elektromagnetiske felt som skapes av statoren 9 til den aktuelle elektromotor 1, 2 eller 3, og omfatter derfor åpneren 7 såvel som et fjærbelastet anker 10, 11 eller 12 som virker inn på denne og som kan beveges av det elektromagnetiske felt fra statoren 9.

Som vist i fig. 1 og 2 er det anker 10 hhv. 11 som innvirker på åpneren 7 og som er belastet med en fjær 13 eller 14, vippbart opplagret om en svingeakse 15 på statorens 9 endeside. Med sin frie ende griper ankeret 10 i fig. 1 inn i en utsparing 16 som befinner seg i statorens 9 rotoråpning og ved utførelseseksempelet i fig. 2 inn i en tilsvarende utsparing på omkretsen av statoren.

Dersom elektromotoren 1 henholdsvis 2 blir koblet inn ved betjening av tasteren 8 i fig. 6, skaper dens stator 9 et elektromagnetisk felt, som forårsaker at ankeret 10 eller 11 blir tiltrukket mot virkningen av fjæren 13 eller 14 og følgelig lukkes kontaktene til åpneren 7. Dermed forblir elektromotoren 1 henholdsvis 2 innkoblet inntil enten bryteren 5 blir betjent eller driftsspenningen faller bort henholdsvis synker under en bestemt verdi, hvorpå det elektromagnetiske felt som skapes av statoren 9 faller sammen og følgelig ankeret 10 eller 11 utløser åpneren 7 som avbryter strømtilførselen. Ved gjenvendende driftspenning kan ikke elektromotorene 1 eller 2 starte av seg selv igjen, idet tasteren 8 må trykkes inn igjen for at dette skal skje. I stedenfor den elektriske tasteren 8 kan det også brukes en mekanisk taster som virker umiddelbart på åpneren 7.

Ved den utførelsesform som er vist i fig. 3 er et fjærbelastet anker 12 som innvirker på åpneren 7 bevegelig opplagret foran polene til et magnetåk 18 som er anordnet ved statorens 9. viklehode 17. Gjennom dette magnetåk 18 er såvel motorviklingens hovedfase 19 som dens hjelpefase 2 0 ført, noe som er vist nærmere i fig. 4. Med dette blir oppnådd at begge magnetfelt innvirker på ankeret 12 og dermed skaper en holdekraft som er tilstrekkelig stor til å hindre forstyrrende brumm. Forskjeller i virkemåten

sammenlignet med de utførelseseksempler som ble beskrevet først, oppstår ikke.

En annen, ikke vist mulighet, å utnytte det elektromagnetiske felt som skapes av statoren til elektromotoren for underspenningsutløsning ifølge oppfinnelsen, foreligger, når det i området ved statorviklingen anordnes en såkalt "reedkontakt", som ved hjelp av det elektromagnetiske felt som dannes av statoren blir holdt i en stilling som bevirker strømtilførsel til elektromotoren.

I statoren 21 til den elektromotor 4 som ytterligere er vist i fig. 5 roterer en rotor 22. Dens rotor-aksel 23 er ved hjelp av rullelager 24 holdt fast i de lagerkapper som er sått på statoren 2-1 og som danner motor-huset. Rotoren 22 er forsynt med et magnetsystem som blir aktivert fra dens kortslutningsvikling 26 og som er sammensatt av en støpt kortslutningsring 27 som er påsatt på rotorens endeside og av en polskoring 28 som er innleiret på denne. Foran dette magnetsystem på rotoren 22 befinner det seg en ankerplate 29 som er aksialt forskyvbar på rotorakselen 23 og som under elektromotorens 4 drift blir trykket mot kraften av en fjær 30, mens den ved rotorens 22 stillstand blir trykt av fjæren 30 mot et bremsebelegg 31 som er anbragt på lagérkappen 25 og dermed blir virksom som bremseskive når motorens 4 driftspenning faller ut eller synker.

Ankerplatens 29 bevegelse blir ifølge oppfinnelsen benyttet til å innvirke på et bryterelement 32 som påvirker elektromotorens 4 strømtilførsel. Dette bryterelement 32 står med et betjeningsorgan .3 3, som er opptatt forskyvbart i lengderetning i lagérkappen 25 og som er fjærbelastet, i inngrep med ankerplaten 29 som blir tiltrukket av rotorens 22 .elektromagnetiske felt. Dersom ankerplaten 29 ved spenningsutfall eller -reduksjon på elektromotoren 4 beveger seg-mot lagerkappens 25 bremsebelegg 3-1,'trykker den over betjeningsorganet 33 mot åpneren 7 som er festet på lagérkappen 25.

Som vist i koblingsskjemaet i fig. 6 er elektromotoren 4 koblet til strømnettet over den topolete åpneren 7 såvel-som over en utkobler 5 og en termobryter 6 som overvåker motortemperaturen. Dersom åpneren 7 blir virksom på grunn av et spenningsutfall eller -reduksjon som beror på funksjonen til utkobleren 5 hhv. termobryteren 6 eller på nettforstyrrelser, så blir elektromotorens 4 strøm-tilførsel avbrutt på en slik måte at den ved gjenvendende driftspenning ikke kan starte igjen av seg selv av sikker-hetsgrunner. Først må altså åpneren 7 lukkes ved betjening av tasteren 8, for at elektromotoren 4 skal starte igjen og bryterelementet 32 bli holdt i sin tilstand som bevirker strømtilførsel til elektromotoren 4, av det elektromagnetiske felt som av statoren 21 induseres i rotoren 22. Dette er også mulig ved at åpneren 7 ved hjelp av en mekanisk taster blir bragt umiddelbart i lukket stilling......

En elektromotor med den sist beskrevne utforming forener på fordelaktig måte funksjonen til en bremsemotor

med den underspenningsutløsning som søkes oppnådd med oppfinnelsen. Det samme resultat kunne også oppnås, dersom det fjærbelastete betjeningsorgan 33 samvirket umiddelbart med rotoren 22 henholdsvis en med denne forbundet del, idet rotoren 22 da måtte være aksialt forskyvbar fra en hvile-stilling over i en driftstilling som tilsvarer kraftlinje-forløpet til den spenningsførende stator 21. Likeledes er det tenkelig å la bryterelementet 32 bestå av en innretning som er avhengig av rotorens 22 rotasjonsbevegelse.

Claims (8)

1. Elektromotor med underspenningsutløsning, og med en strømmateanordning for motoren (1,2,3,4), hvilken er forsynt med et koblingselement (7) som styres elektromagnetisk med et styreorgan (10,13*12,29) avhengig av driftsspenningen, idet koblingselementet (7) som ved normal driftsspenning er innkoblet, ved spenningsfall eller spenningsutfall bryter strømtilførselen til motoren, og motoren etter gjenvunnet driftsspenning starter igjen først etter at en trykknapp (8) er blitt betjent,karakterisert vedat koblingselementets (7) elektromagnetisk styrte del (10,11,12,29) i det minste i den stilling som tilsvarer motorens (1,2,3,4) innkoblete tilstand befinner seg i det elektromagnetiske feltet som dannes av motorens stator (9,21), hvilket selv holder koblingselementet i den stilling som gir strømtilførsel til motoren idet koblingselementet er sammensatt av minst en åpner (7) og et fjærbelastet anker (10,11,12,29,33) som virker på denne åpneren og som omstilles av statorens elektromagnetiske felt.

2. Elektromotor i samsvar med krav 1,karakterisert vedat det fjærbelastete ankeret (10,11) som virker på åpneren (7) er lagret em en svingeakse på en endeflate av statoren slik at det med sin frie ende rager inn i en utsparing (16) som befinner seg i rotoråpningen hhv. ved statorens periferi (fig. 1 og 2).

3. Elektromotor i samsvar med krav 1 rkarakterisert vedat det fjærbelastete ankeret (12) som virker på åpneren er bevegelig opplagret foran poler tilhørende et magnetåk (18) som er anordnet på statorens ytre viklingsdel hvorigjennom motorviklingens hovedfase (19) og/eller hjelpefase (20) går (fig.3 og 4).

4. Elektromotor i samsvar med krav 1, karakt er risert ved at koblingselementet består av minst en gassrørskontakt, såkalt tungerele, som holdes lukket av det elektromagnetiske feltet.

5. Elektromotor i samsvar med krav 1,karakterisert vedat koblingselementet (7) med et fjærbelastet betjeningsorgan (33) virker på rotoren (22) hhv. på en med denne forbundet del (28), idet rotoren er aksielt forskyvbar fra en stillstands-stilling til en driftsstilling^som svarer til kraft-linjeforløpet til den spenningsførende statoren.

6. Elektromotor i samsvar med krav 1,karakterisert vedat koblingselementet (7) med et fjærbelastet betjeningsorgan (33) virker på ei ankerplate (29) som roterer på rotorens (22) endeflate og som er forskyvbar aksialt på rotorakselen (23), tiltrukket under elektromotorens drift av rotorens elektromagnetiske felt, mot kraften av ei fjær (30).

7. Elektromotor i samsvar med krav 6,karakterisert vedat ankerplata (29) er utformet som ei breraseskive som trer i funksjon ved reduksjon i elektromotorens driftsspenning.

8. Elektromotor i samsvar med krav 1,karakterisert vedat koblingselementets styreorgan består av en anordning som påvirkes av rotorens dreining.