NO150752B - Pustesystem og pusteregulator for scuba-dykking - Google Patents

Abstract

Pustesystem og pusteregulator for SCUBA-dykking.

Description

Ifølge et ytterligere trekk ved oppfin-

nelsen er det i gjennomstrømningsretnin-

gen siste oppslutningsorgan en rotor som har vinger som forløper skrueformig og bærer utskiftbare takkede eller sagtann-

formede kniver som samvirker med en inn-

sats som kan settes inn i sylinderdelen og har innvendige tenner. Videre kan ifølge oppfinnelsen dette i gjenomstrømningsret-

ningen siste oppslutningsorgan være en kjegledefibrator, der som i og for seg kjent består av en rotor som er fast anbragt på

den vertikale hovedaksel og utvider seg konisk i gjennomstrømningsretningen,

samtidig som rotoren er forsynt med tverr-

ribber og langs mantellinjer forløpende fir-kantkniver som samvirker med tilsvarende forskutt anordnede kniver på den f. eks.

ved hjelp av stillskruer høydestillbare sta-

tor.

En fordel ved defibratoren ifølge oppfinnelsen ligger i at den er universelt an-

vendelig og fremfor alt kan tilpasses det foreliggende vanskelig oppsluttbare stoff ved at maleorganene kan skiftes ut. Derved blir det mulig å nyttiggjøre seg alle de ovennevnte stoffer i praktisk talt full ut-strekning. Defibratoren kan anvendes for såvel kontinuerlig som satsvis drift.

Oppfinnelsen vil i det følgende bli be-

skrevet nærmere under henvisning til teg-

ningen, idet der til bedre forståelse av apparatet også er vist og beskrevet detaljer som ikke hører til oppfinnelsen.

Fig. 1 viser lengdesnitt etter linjen I-l på fig. 2 av en utførelsesform av appa-

ratet ifølge oppfinnelsen.

Fig. 2 er et snitt etter linjen II-II på

fig. 1.

Fig. 3—8 viser det midtre oppflisnings-

organ, idet fig. 3 og 5 er snitt etter linjene III-III resp. V-V på fig. 4 og fig. 6 og 8 er

snitt (fig. 8 i forstørret målestokk) etter linjene VI-VI resp. VIII-VIII på fig. 7. Fig. 9—12 viser en utførelsesform av det i gjennomstrømningsretningen siste oppdelingsorgan. Fig. 13 og 14 er snitt gjennom en kjegledefibrator, idet fig. 13 er et lengdesnitt etter linjen XXV-XXV på fig. 14, som er et tverrsnitt etter linjen XXVI-XXVI på

fig. 13.

Fig. 15 viser en konstruksjonsdetalj i lengdesnitt.

Apparatet ifølge oppfinnelsen, som kan

betegnes som en hydrodefibrator, består hovedsakelig av et oventil åpent sylindrisk kar 20 hvori der på siden er anbragt styre-

resp. tilbakeføringslister 21 til brytning av strømningsretningen for å oppnå en bedre gjennomblanding av massesuspensjonen.

På den vertikale aksel 22 er der over hver-

andre anbragt tre oppslutnings- resp. oppflisningsorganer henholdsvis 3, 4—5 og 6—

7, og det nederste maleorgan 6, 7 kan etter ønske byttes ut med andre maleorganer,

f. eks. av den type som er vist på fig. 13 og 14. Videre kan der på dette sted også settes

inn andre maleorganer som har vist seg egnede.

Hovedoppflisningen utføres av en fler-

het av freseskiver 23 som er tredd inn på

den vertikale aksel 22 i den øvre del av karet 20 og virker som vingleskiver. Store og små skiver er anordnet vekselvis etter hverandre på akselen. På grunn av for-

skjellen i angrepshastigheten av to nabo-

skiver finner der ved omkretsen av frese-

skivene sted en større oppflisning av de spon eller massedeler som føres forbi. Ving-

lingen av freseskivene 23 i vertikalretnin-

gen bevirker at en større del av den sus-

pensjon som skal males, blir påvirket av skivene. Dessuten hindrer vinglingen at mellomrommene mellom freseskivene 23

blir tilstoppet med hvirvlende fibre eller trefliser.

Når den øvre lagertverrligger 26, som

lett kan demonteres, tas bort, kan settet av freseskiver 23, som er tredd inn på en hul aksel 25 og holdes på avstand fra hverandre ved hjelp av skrått avskårne avstandshyl-

ser 24, lett skiftes ut, f. eks. for sliping. Ro-

toren 4 for den egentlige masseoppløser som gir massesuspensjonen den for vertikale massemøller karakteristiske blandebeve-

gelse, befinner seg under settet av frese-

skiver. Rotoren 4 bestryker videre med sine utskiftbare kniver 27 en slissplate 29 eller hullplate 30 (fig. 6 og 7) som likeledes er utskiftbar og kan forskyves i vertikal ret-

ning mot rotoren, så der utføres et ytter-

ligere oppslutning- resp. defibreringsar-

beide. Rotoren 4 for stoffoppløseren har knivholdere resp. knivblad 28 med V-tverr-

snitt som setter den suspensjonen som skal males, i en pulserende bevegelse over sliss-

resp. hullplaten 29 resp 30, hvorved malin-

gen blir intensivert samtidig som en til-stopning av slissene resp. hullene forhind-

res.

Under rotoren 4 befinner der seg en sylindrisk kappe 31 med en tangentialt til-

sluttet utløpsstuss 32. I denne kappe 31 kan der etter valg i overensstemmelse med den ønskede malevirkning innsettes forskjellige maleorganer., To forskjellige organer er vist på fig. 9—14.

Fig. 9 og 10 viser en takket innsats 6

hvori der roterer en rotor 7 med skrue-

formig forløpende vinger 34 som bærer tilsvarende utskiftbare takkede eller sag-

tannformede kniver 35 (fig. 11 og 12). Detter maleorgan egner seg særlig til oppflising av grovt malegods som tresplinter, kviststoff, bark, spon etc.

På fig. 13 og 14 er der vist enda et maleorgan, nemlig en kjegledefibrator. Også denne er utmerket egnet til defibrering av fiberstoffer. I oppbygning svarer den hovedsakelig til en kjegleraffinør, men adskil-ler seg fra denne ved sin særlige knivbeset-ning. Mellom de ribbelignende firkantkni-ver 49, som strekker seg langs mantellinjer, er der innstøpt noe lavere tverr-ribber 50, som ved hjelp av sentrifugalkraften fører den masse som skal males, ut av de respek-tive rotorspor og inn i de motliggende sta-torspor. Tverr-ribbene i statoren fører så massen tilbake i de underliggende rotorspor. Ved denne vekslende gjennomstrøm-ning fra rotor til stator og tilbake passerer massen hver gang kantene av de langsgå-ende kniver. Hver gang den passerer en kant, blir massen, alt etter den innstilte spaltebredde, mer eller mindre defibrert. Når statoren er innstilt helt inntil rotoren slik at rotorknivene glir på statorkni-vene, kan massefibrene eventuelt også kap-pes opp. Statoren 52 er forskyvbar i vertikal retning ved hjelp av tre stillskruer 37 Til forsterkning av pumpevirkningen i kretslø-pet er der på den nedre spennring 46 av rotoren 51 anbragt pumpevinger 47.

Ved begge de beskrevne maleorganer er såvel rotor som stator utført todelt slik at de lettvint kan skiftes ut uten at den ovenforliggende eller nedenforliggende de-ler av hydrodefibratoren må demonteres.

Med den hovedsakelig spiralformede utløpsstuss 32 fra det nederste maleorgan er det forbundet en rørledning 59 som via en sluseventil 61 fører til en overløpskasse 62. En grenledning fra ledningen 59 fører over en sluseventil 60 tilbake til oppslutningskaret 20. Overløpskassen er oppdelt i to kamre 64 og 65 ved hjelp av lister eller plater 63 som kan skyves på plass. Massen fra det nederste maleorgan blir ført til kammeret 64 og kan fra kammeret 65 føres ut til det neste trinn i prosessen. Platene 63 bygges opp over hverandre til en høyde som svarer til det ønskede massenivå i over-løpskassen.

Under den nedre pakningshylse 57, som sørger for avtetning av den vertikale aksel 22, er der anbragt en oppsamlingsinnretning 58 for lekkasjevann (fig. 27). Denne oppsamlingsinnretning skal hindre at vann trenger inn i det nedre lager. Den består av et fast, todelt hus 66 med en avløpsstuss 67 for lekkasjevann og en todelt kastering 68 som er fastspent på den vertikale aksel.

Driften av hydrodefibratoren finner sted over kileremmer 53, idet motoren 54 er montert på en strammevugge 56 i vertikal stilling med remskiven 55 vendende ned.

Virkemåten av hydrodefibratoren er som følger: Det stoff som skal defibreres, f. eks. avfall fra tresliping, fliser, spon, kviststoff etc. tilføres hydrodefibratoren ved hjelp av et transportbånd. For å oppnå en massekonsistens av ca. 4—6 pst. tilsettes der en passende mengde brukt vann Grov-oppslutningen, dvs. oppløsningen av bindin-gen mellom fiberknippene, tilveiebringes stort sett av freseskivene 23, og det er ski-venes vingling samt forskjellen i omkrets-hastigheten som gir den største defibrer-ingsvirkning. Den delvis oppdelte masse kommer nu i inngrep med masseoppslut-ningsrotoren 4, som fører en del av massen tilbake mot freseskivene 23, mens den øv-rige masse under samtidig malevirkning fra rotorknivene 24 føres gjennom slissplaten

29 resp. hullplaten 30 og ned i det underliggende tredje maleorgan. Bredden av slissene resp. størrelsen av hullene bestemmer

finhetsgraden av det oppdelte malegods som går gjennom platen.

Den videre defibrering er nu avhengig av arten av det tredje maleorgan som anvendes.

Det tredje maleorgan presser på grunn av sin pumpevirkning den defibrerte masse gjennom utløpet 32, 59 og dels tilbake i oppslutningskaret 20, dels opp i overløpskassen 62. Alt etter graden av den ønskede defibrering blir de to sluseventiler 60 og 61 innstilt slik at hovedparten av den defibrerte masse bringes til å strømme enten tilbake til oppslutningskaret 20 eller opp i over-løpskassen 62. Over den øvre kant av platene 62 i overløpskassen kan der bare strømme malt masse i en mengde svarende til hva som tilføres oppslutningskaret av materiale som skal oppløses, og brukt vann.

I den øvre del av karet kan der innsettes en fortrinnsvis konisk oppover avsmal-nende silkurv. Denne silkurv 69 (fig. 1) slipper igjennom malt masse i overensstemmelse med hullstørrelsen i silen. Når silkurven 69 anvendes, er ventilen 61 lukket og en ytterligere anordnet ventil 70 åpen, slik at kretsløpet av den masse som skal males, går fra freseskivene 23 gjennom det midtre defibreringsorgan samt det nedre defibreringsorgan, gjennom stussen 32 og ledningen 59 samt ventilen 60 tilbake til det øvre kar 20 inne i silkurven 69. Massen blir i dette kretsløp inntil partiklene er blitt så små at de kan passere hullene i silen. Fra den del av karet som ligger utenfor silen,

Claims (4)

1. fører der en forbindelsesledning, som inne-holder sluseventilen 70, til kammeret 64 i overløpskassen.

   Når der skal oppsluttes stoffer hvoi silen ikke er nødvendig, blir silkurven fjer-net. Isåfall er sluseventilen 70 lukket og ventilene 60 og 61 åpne, overensstemmende med den ønskede sirkulasjon resp. bort-føring- 1. Apparat til oppflising og defibrering i væske av stoffer som vanskelig lar seg oppslutte, f. eks. ved-, bark- og bastavfall, avfall fra slipning av ved, kviststoff fra sulfat- eller sulfitprosesser osv., bestående av et oventil åpent, hovedsakelig vertikalt anordnet kar som i sitt indre har tilbakefør-ingslister som forløper ovenfra og nedad, og går over i en hul, indre del med et tangentialt utløp, samtidig som der både gjennom karet og den hule del går en vertikal hovedaksel som er forsynt med tre oppslutnings- resp. defibreringsorganer, karakterisert ved at det i gjennomstrøm-ningsretningen første oppslutningsorgan, som er anordnet i området for det oventil åpne kar (20), består av freseskiver (23) som har vingleskivelignende form og er anordnet på avstand fra hinannen ved hjelp av skrått avskårne rørstykker (24), og som fortrinnsvis sitter på en hul aksel (25) som omgir hovedakselen (22), samtidig som to etter hinannen følgende freseskiver har forskjellig diameter, at det i gjennomstrøm-, ningsretningen' midterste oppslutningsorgan (4, 5) også er utformet som sluse for tilbakeholdelse av grovere partikler, og at det i gjennomstrømningsretningen siste oppslutningsorgan er anordnet i den sylind

   risk utformede hule del (31) og kan skiftes ut i overensstemmelse med arten av det materiale som skal oppsluttes.
2. 2. Apparat som angitt i påstand 1, karakterisertvedat det midtre oppslutningsorgan består av en rotor som er anordnet over en utskiftbar og vertikalt forstillbar, i og for seg kjent sliss- (29) eller hullplate (30), og som er forsynt med utskiftbare kniver (27) som smalner av i V-form.
3. 3. Apparat som angitt i påstand 1 eller 2, karakterisert ved at det i gjen-nomstrømningsretningen siste oppslutningsorgan består av en rotor (7) som har vinger (34) som forløper skrueformig og bærer utskiftbare takkede eller sagtann-formede kniver (35) som samvirker med en innsats som kan settes inn i sylinderdelen (31) og har innvendige tenner (6).
4. 4. Apparat som angitt i påstand 1 eller 2, karakterisert ved at det i gjen-nomstrømningsretningen siste oppslutningsorgan er en kjegledefibrator (fig. 13 og 14), der som i og for seg kjent består av en rotor (51) som er fast anbragt på den vertikale hovedaksel (22) og utvider seg konisk i gjennomstrømningsretningen, og at rotoren er forsynt med tverr-ribber (50) og langs mantellinger forløpende fir-kantkniver (49) som samvirker med tilsvarende forskutt anordnede kniver på den f.

   eks. ved hjelp av stillskruer (37) høyde-stillbare stator (52).