NO150522B - Fremgangsmaate til rensing av pentammino-klor-rhodium-iii-diklorid - Google Patents

Abstract

Fremgangsmåte til rensing av pentammino-klor-rhodium-III-diklorid.

Description

Apparat til forming av kveiler av stangmateriale i form av ringer.

Denne oppfinnelse vedrører et apparat til forming av kveiler med hvilken som helst vekt av stangmateriale fra en rekke innbyrdes overlappende ikke konsentriske stangringer som beveger seg horisontalt og som oppsamles av en samleinnretning anordnet ved leveringsenden av.den transportør som bærer nevnte ringer.

Forskjellige apparater til oppsamling av stang- eller tråd-materiale som tilføres fra en valsestol er tidligere kjent. Noen av dem er utstyrt med kveiletromler som er anordnet parvis og drives vekselvis for å tillate kontinuerlig oppkveiling av stangmaterialet. Også tidligere kjent er kveileapparater som er utstyrt med et sylindrisk samlerom hvis nedre del har et bord eller en bunn for oppsamling av den ferdige kveil. Ved et apparat av den sist- . nevnte art er samlesylinderen utstyrt med i avstand fra sylinderens Kfr. kl. 7b-47/08

bunn anordnede forskyvbare støtteplater som tjener t" midlertidig understøttelse av en delvis viklet kveil,, mens den f iige kveil som ligger på bunnen av sylinderen fjernes .fra samme. Dette apparat benyttes i forbindelse med stort sett rettlinjet forløpende stangmateriale som tilføres fra en valsestol og som formes til ringer i apparatet.

Apparatet ifølge oppfinnelsen er av den art hvor stangmateriale tilføres i form av innbyrdes overlappende ringer. Ringene tilføres med stor hastighet og kveilehastigheten må derfor også væ-re tilsvarende stor. Under slike forhold kan kveileapparater av den ovenfor nevnte art ikke benyttes fordi disse ikke tillater helt kontinuerlig drift. Således må man ved det med de midlertidige støtteplater utstyrte apparat klippe stangmaterialet for hånd for å skille den ferdige kveil fra den uferdige og forenden på den uferdige kveil må fastgjøres for hånd for at den ikke skal forår-sake uorden under oppkveiling.

Ved apparat av den art som oppfinnelsen er knyttet til, er det meget viktig at den etterfølgende kveils frontende er helt isolert fra den foregående kveil, slik at den ikke kan komme seg inn i den nettopp ferdigformede kveil. Med de store hastigheter som her benyttes og som svarer til en valsehastighet på opptil f.eks. 3000 m/min, er det viktig at kveilene skilles fra hverandre på en slik måte at forsinkelser eller avbrudd i driften ikke oppstår. Denne operasjon må derfor utføres raskt og automatisk.

Hensikten med oppfinnelsen er derfor å tilveiebringe et apparat av den innledningsvis nevnte art som tillater fullstendig kontinuerlig drift, som er utf_.ørt slik at den uferdige kveil er fullstendig isolert fra den ferdige kveil og hvor kveilene automatisk kan klippes fra hverandre. Dette har man ifølge oppfinnelsen oppnådd ved at samleinnretningen er utført som en i og for seg kjent vertikal føringssylinder med en eneste mellomliggende skilleplate innrettet for horisontal bevegelse i en retning på tvers av sylinderens akse for å isolere helt en ferdig stangkveil fra resten av ankommende stanglengde, hvilken mellomliggende skilleplate i sin virksomme stilling tjener som en sperre som effektivt hindrer den fremre ende av den neste ankommende stanglengde fra å vikles inn i den under skilleplaten beliggende ferdige kveil. Ved en fore-trukken utførelse av oppfinnelsen er den mellomliggende skilleplates fremre kant utført og utformet som en fangeinnretning som er innrettet til å bringe et oppfanget stangparti inn i skjæreområdet for et fast skjær anordnet ved banen for de nedfallende stangringer. \

De tidligere kjente innretninger tillater hverken fullstendig isolering av de overfor hverandre liggende kveiler eller automatisk fastgjøring av stangpartiet mellom kveilene og fraklipping av samme.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere ved hjelp av et eksem-pel under henvisning til tegningene, hvor:

Fig. 1 er et sideriss tildels i snitt av et apparat utført

i samsvar med oppfinnelsen, og viser stangringer som faller ned på et samlebord. Fig. 2 svarer til fig. 1, men viser skilleplaten i operativ stilling, og med en nettopp ferdigformet kveil skjøvet bort fra samlebordet. Fig. 3 viser et vertikalt snitt av apparatet tatt langs linjen 3 - 3 på fig. 1. Fig. 4 er et grunnriss som viser de forskjellige deler i samme stilling som vist på fig. 1, men hvor den del av apparatet som ligger over den midlertidige støtteplate er fjernet for å vise skilleplatens form og virkemåte. Fig. 5 er et grunnriss som svarer til fig. 2 og viser skilleplaten i samlestilling, og fig. 6 er koblingsskjemaet for de forskjellige betjeningsinnretninger.

På tegningene er vist en transportør 2 som beveger seg jevnt og som omfatter en kjede 4 med en rekke fremstikkende tenner 6 med en slik høyde at de effektivt kommer i inngrep med de ikke konsentriske, innbyrdes overlappende stangringer som ligger på transpor-tøren. Disse ikke konsentriske ringer er vist ved 8, og de er lagt på transportøren ved hjelp av et ikke vist leggehode i en passende stilling. Ringene hviler også på glatte transportkjeder 9 og sta-sjonære glatte skinner 10 som sammen utgjør tilstrekkelig under-støttelse for ringene slik at disse ikke kan bøyes mens de føres frem langs transportøren under påvirkning av de bevegelige tenner 6.

En bærekonstruksjon som under ett er betegnet med 12, omfatter i passende innbyrdes avstand på transportørens to sider anordnede stendere 14 og 16 som bærer tverrbjelker 18 og 20. På bjel-ken 18 er festet en lagerstøtte 2 2 som bærer en tverraksel 24, til hvilken det er festet kjedehjul 26 for drift av kjeder 4 og 9. Ak-selen 24 drives over en reduksjonsveksler 30 fra en transportør-motor 28. På bjelkens 18 øvre del er også festet to i avstand fra hverandre liggende støtter 3 2 og 34. Hver av dem har en arm 3 6 hhv. hhv. 3 8 som er svingbart festet på støtten hhv. ved hu og 42. Armenes 3'6 og 38 venstre (ifølge tegningen) ender holdes i stilling ved strekkdeler hh og 46 som stadig presses nedover av trykkfjærer 48 som er anordnet mellom platenes 49 underside og muttere 50.

Armenes 3 6 og 3 8 høyre ender (ifølge fig. 1) er forbundet med en lang pinne 52, i hvilken en akselerator 54 er opphengt. Denne omfatter en beskyttelseskappe 56 og to endeløse belter 58 og 60. Det øvre belte 58 bæres av kjedehjul eller beltehjul 62 og 64 og det nedre belte bæres av et beltehjul 66 og 68. Det nedre belte 60 drives av en kjedemotor 70, hvor driften skjer gjennom en reduksjonsveksler 72 og en aksel 74.

Fjæren 48 er innstilt slik at det øvre kjede 58 ligger tilstrekkelig tett på det nedre kjede 60 slik at der tilveiebringes et positivt grep om ringene 8 når de føres fra transportørens 2 ende inn i anleggssonen mellom kjedene 58 og 60. Kjedenes lineære bevegelseshastighet er vanligvis større enn transportørens 2, slik at ringene som føres gjennom kjedetrekket 54, ikke bare holdes fast mellom kjedene mens de overlapper hverandre, men også akselereres til en hastighet som passer best for leveringen til kveilestasjonen.

Som følge av dette grep fra kjedene 58 og 60 på de overlappende ringer under stangmaterialets fremmatning, må det antas at hver ring når den endelig frigjøres fra kjedetrekket og den deretter følgende ring, fremdeles vil holde seg i det vesentlige i horisontal stilling som vist for ringens 7 6 vedkommende på fig.. 1, 2 og 3. Deretter vil tyngdekraften komme til å virke og ringene vil strekkes og anta en skrueaktig form som vist ved 78, for å legge seg mer eller mindre tilfeldig på samlebordet 80. Når ringene nettopp er frigjort på samlestedet 81, befinner de seg innenfor konturene til en krum, vertikal skjerm som begrenser ringenes bevegelse fremover. Denne skjerm kan ha form av en halvsirkelformet vegg 82 med noe større dimensjoner enn ringens diameter. Veggens 82 diameter øker som vist ved 84, hvor veggen danner en kontinuerlig sirkel. På baksiden strekker veggen 84 seg ned mot bordet 10 og dens nedre del er halvsirkelformet med fremover forlengede, pa-rallelle sider 86 og 88 som danner en åpning 90, gjennom hvilken den fullførte kveil kan støtes ut på en vanlig transportør 92.

For at kveilens ringer kan samles opp automatisk og for at kveilen skulle vokse oppover med riktige veggdimensjoner, er det i apparatet anordnet en indre føring 94 for ringene, fortrinnsvis i form av en tunge som stikker oppover gjennom en passende åpning i samlebordet 80. Tungen samvirker med veggen 84 for å tvinge tråd-materialet eller stangmaterialet til å legge seg i ringer med riktige veggdimensjoner. Således bestemmes veggens tykkelse lett ved avstanden mellom tungens vertikale kant og veggen 84.

Tungen 94 betjenes av en dobbeltvirkende sylinder 96 som er svingbart anordnet ved 97 og som inneholder et drivstempel 9 8 som drives pneumatisk. Selve tungen 94 styres av med spor forsynte ruller 100 som ruller på vertikale søyler 10 2. Når sammensetnin-gen av en kveil av stangmateriale 104 er avsluttet innenfor veggen 84 på bordet 80, betjenes sylinderen 96 av en passende kontrollme-kanisme slik at tungen 94 faller fra stillingen ifølge fig. 1 og 3 ned til stillingen ifølge fig. 2. Så snart tungen er kommet under bordets 80 nivå, vil en annen styreinnretning betjenes av en nedad-gående tunge og sette igang en motor 10 6. Denne motor virker over en aksel 108 og en drivboks 110 og frembringer en enkelt omdreining av en veivarm 112 som trekker en vektarm 114 anordnet på sving-bare ledd 115 og 117 som føres fra stillingen ifølge fig. 1 til stillingen ifølge fig. 2. Vektarmen 114 er forbundet med to paral-lelle støtarmer 116, hvis øvre ender er utstyrt med vertikale pla-ter 118, 119 som beveger seg gjennom slisser 120 og 121 (se fig.3) for å skyve den oppsamlede kveil 104 fra samlebordet 80 til trans-portøren 92. Så snart vektarmen 114 igjen har inntatt sin stilling ifølge fig. 1, brytes motorens 106 krets og sylinderen 96 betjenes av en passende ventilinnretning for å drive stemplet 98 oppover og for å føre tungen 94 til stillingen ifølge fig. 1 og 3, hvor den er ferdig for opptagning av ringer til neste kveil.

Skilleplaten for midlertidig understøttelse av en uferdig kveil er vist ved 124. Under platens drift opptrer to situasjoner. I den første situasjon vil kveilen 104 utgjøre alt det materiale som formes av et emne. I et slikt tilfelle vil ringene 8 samles opp eller stables opp på samlebordet 80 til hele kveilen er full-ført. Kveilens topp vil befinne seg under øvre topp til tungen 94. Så snart den siste kveilring er på plass, vil en passende innret-ning betjene en dobbeltvirkende luftsylinder 125 slik at sylinderens stempel og den til denne koblede skille- og støtteplate 124 vil drives mot høyre med stor hastighet, slik at denne vil skille det nedre oppsamlingsområde for kveilen fra det øvre område som be-grenses av den halvsylindriske vegg 82. I denne stilling er skilleplaten 124 vist på fig. 2 og 5. Av fig. 2 vil det fremgå klart at viklingene til det etterfølgende stangmateriale som kommer fra valsene vil begynne å samles opp på skilleplaten. Hensikten med denne anordning er å gi de vertikale skyveplater 118 og 119 tilstrekkelig tid til å skyve den første, fullstendige kveil fra bordet 80 til transportøren 92. Så snart: kveilen er skjøvet bort fra bordet til transportøren og skyveplatene 118 og 119 er trukket tilbake, vil en styreinnretning bringe tungen 94 til å løfte seg, og så snart den er kommet i sin øverste stilling, trekkes platen 124 tilbake ved omstyring av styreventilen til sylinderen 125. Når platen 124 trekkes tilbake til den på fig. 1 og 4 viste stilling, vil de første ringer, som er vist ved 79, og som har samlet seg opp på platen 124, som vist ved fig. 2, med en gang falle ned til den på fig. 1 viste stilling. Deretter fortsetter kveilingen til neste kveil på bordet 80 er ferdig.

Den annen situasjon når skille- og støtteplaten 124 kommer i bruk, er når stangemnet skal deles opp i to eller flere partier for fremstilling av flere kveiler med bestemt vekt. For å oppnå dette har man i bordet 80 anbragt en automatisk veieinnretning 127 som er en i og for seg kjent enhet og som derfor ikke er beskrevet nærmere her. Mens kveilen bygges opp på bordet 80, vil veieinnretningen slutte en krets så snart en bestemt vekt er nådd. Derved betjenes luftsylinderen 125 for å skyve støtteplaten 124 fra den på fig. 1 viste stilling mot høyre til stillinpen ifølge fig. 2 og 5. Mår skilleplaten beveger seg, vil ringene 8 fremdeles falle jevnt og kontinuerlig på samme måte som vist på fig. 1 og 3. Derfor er platens 124 fremre ende, som vist på fig. 4 og 5, utformet slik ved 129 og 130 at den lett vil kunne komme.inn mellom etter hverandre følgende fallende, kontinuerlige, skrueformede ringer av emnet. Mens platen glir gjennom rommet, hvor ringene faller ned for å innta den endelige stilling ifølge fig. 2 og 5, vil et kort parti av stangemnet fanges inn ved en uttagning 131 slik at en del av ringen vil befinne seg over platen 124, mens en annen del av ringen vil komme under platen 124. Mens stangmaterialet fastholdes på denne måte i uttagningen 131, vil platen 124 føre stangen så langt frem at den vil komme inn i åpningen til en saks 132, som vist på fig. 2. Saksen kan betjenes kontinuerlig eller kan settes i bevegelse ved forskyvning av platen, stangen eller på annen måte. Så snart stangmaterialet er kommet i saksen, vil den kutte gjennom

stangen. Deretter vil den nedre del av stangen, som befinner seg under platen 124, falle ned som den siste vikling i den kveil som

er veiet av veieinnretningen. De ringer som samtidig faller ned fra kjedetrekkenheten 54, vil fortsettes å stables opp på oversi-den til platen 124.

Deretter følger operasjonstrinnene som allerede er forklart ovenfor, nemlig at tungen 94 faller ned og skyveplatene 118 og 119 betjenes for å skyve kveilen 104 bort fra bordet 80 til transpor-tøren 92. Så snart skyveplatene er kommet tilbake og tungen er kommet opp til stillingen ifølge fig. 1, trekkes skilleplaten 124 tilbake og ringene som har samlet seg opp på denne, vil falle ned på bordet 80, samtidig som de da vil hvile på den automatiske veieinnretning. Når den neste kveil har nådd den nødvendige vekt, vil operasjonsrekkefølgen igjen gjentas. På denne måte kan flere kveiler med stort sett samme vekt fremstilles av et stort valseemne.

Ifølge fig. 4 er den del av maskinen som befinner seg over platen 124 fjernet, slik at deler av platens føringer kan sees.

Som tildels også vist på fig. 3, 4 og 5 har platen 124 på sidene oppad vendende flenser 13 4 som hver har to i avstand fra hverandre anordnede ruller 13 6 som ruller på en nedre bæreplate 138. En øvre dekkplate 140 utgjør både et-passende hus for rulle-ne og tjener som føring for å hindre platen fra å forandre vinke-len med horisontalen. Denne konstruksjon tillater at platen 124 lett kan beveges ved hjelp av en pneumatisk sylinder 12 5 i horison-talretningen og at sylinderen kan meddele platen- 124 den nødvendi-ge lineære hastighet for at den effektivt kan komme mellom de nedfallende viklinger. Det er viktig at under platens 124 innføring mellom to vindinger den del av ringen som fastgjøres i uttagningen 131 nå befinner seg på ringens ytterside. Etter som ringene faller vilkårlig, må platens 124 fremre kant 129, 130 være utformet slik at den lett og fritt kan komme mellom to viklinger i den nedfallende stangskrue. Dette har man oppnådd ved utførelsen som er forklart ovenfor, og platen er istand til å gå gjennom kveilen hhv. på det område hvor kveilen oppsamles i løpet av omtrent 1/4 sekund.

Hvis det skulle forekomme at en av stangviklingene av en eller annen uforutsett grunn skulle komme ut av produksjonslinjen mens den beveger seg på transportøren 2, eller på annen måte skulle fastklemmes mellom kjedene til enheten 54, hvilket forøvrig hittil ikke har hendt under drift av maskinen, er det mulig ved hjelp av vektarmene 36 og 38 å løfte det øvre kjede raskt fra det nedre kjede til en slik avstand at ethvert stangparti som det måtte være vanskeligheter med i dette område kan frigjøres.

Nedenfor skal beskrives de innretninger som styrer de forskjellige maskinelementer i riktig rekkefølge. På fig. 6 er vist et kort parti av transportøren 2 med noen av de innbyrdes overlappende, ikke konsentriske ringer som jevnt føres fremover mot opp-samlingsstedet. En føler 150 som er svingbar ved 152, holdes nede når ringene passerer kontinuerlig over føleren. Så snart den siste ring har passert føleren 150, vil en fjær 154 bevege føleren 150 i urviserens retning og slutte en bryter Sl. Derved opprettholdes en krets AB gjennom en solenoid 156 som bevirker at en ven-til VI føres til en stilling, i hvilken komprimert luft føres til sylinderen 125 for å føre stemplet og platen 124 til den høyre kut-testilling og over kveilens oppsamlingssted 81. Et tidsforsinkel-sesrelé 158 betjenes slik at betjeningen av sylinderen 125 ikke finner sted før den siste av ringene 8 har fått anledning til å falle ned til sin endelige stilling på toppen av kveilen 104 på bordet 80 .

En bryter S2 er anordnet på føringsplatens 13 8 ytre ende (se fig. 5), hvor vektarmens bryter vil komme i inngrep med platens 124 ende, når denne er kommet mellom ringene. Såsnart bryteren S2 er sluttet, opprettholdes en krets CD gjennom en solenoid 160 som beveger ventilen V2 til en stilling, i hvilken den bevirker at komprimert luft føres inn i sylinderen 96 for å føre stemplet 98 nedover, slik at tungen 94 vil bevege seg fra. sin øvre stilling innenfor kveilen 104 til sin nedre på fig. 2 viste stilling, i hvilken tungens øvre ende befinner seg under bordet 80. Når tungen 94 har nådd den nedre stilling, kommer den i anlegg med og slutter en bryter S3 (se fig. 2) som virker på vanlig måte og opprettholder en motorkrets MC. Motoren 10 6 fører vektarmen 114 og de tilhørende skyveorganer 118 og 119 for kveilen gjennom en komplett syklus, med den følge at kveilen fra bordet 80 føres til stillingen til høyre på transportøren 92, hvoretter skyveorganene går tilbake til sin utgangsstilling som er vist på fig. 1. En grensebryter LS er hen-siktsmessig koblet med veivarmen 112, slik at strømkretsen gjennom motoren 10 6 vil brytes når armen har utført en omdreining på 3 60°, på hvilket tidspunkt motoren stanses med skyveorganene i tilbake-trukket stilling.

En annen bryter S5 er anordnet på maskinen i en slik stilling at den etter til lakeføringen av skyveorganet 118 til stillingen ifølge fig. ,1 vil bli betjent for å opprettholde en krets EF gjennom en solenoid 162 som vil reversere ventilen V2 for å bringe komprimert luft til luftsylinderens 96 nedre ende,, slik at tungen 94 vil drives til den øvre stilling. Når tungen holder på å nå topp-stillingen, vil en finger 164 på tungen komme i anlegg med en bryter S4 og opprettholde en krets GH gjennom en solenoid 166 som vil reversere ventilen VI slik at luften vil få anledning til å gå inn i det høyre endeparti til sylinderen 125 med den følge at platen 124 vil fjernes fra samlestillingen ifølge fig. 2 til sin uvirksom-me stilling ifølge fig. 1.

Mens dette finner sted, føres de første ringer til nest føl-gende stangemne på transportøren 2 til akseleratoren 54 og derfra til samlestedet 81 for å falle ned til den foreløpige samlestilling og skilleplaten 124 får midlertidig understøttelse av ringene. Etter at platen 124 trekkes tilbake,.vil disse ringer øyeblikkelig falle ned på hovedsamlebordet 80. På denne måte vil de suksessive kveiler som dannes av hele emner, samles opp på bordet 80 og deretter skyves bort til transportøren 92. Denne operasjonsrekkefølge vil fortsette automatisk og kontinuerlig så lenge valsingen pågår.

Når en stang skal deles opp i flere kveiler, benyttes en yt-terligere kontrollkrets som styres av den automatiske veieinnretning. Mens kveilen bygges opp på bordet 8 0 til den ønskede vekt og mens bryteren Sl fremdeles er åpen fordi føleren 150 holdes ne-de av ringene som fremdeles passerer over føleren, opprettes således en alternativ krets JB som går gjennom en solenoid 156 og som bringer ventilen VI i en slik stilling at platen 124 forskyves mot høyre til operativ stilling på tvers gjennom samlestedet 81. Denne bevegelse av platen 124 opptrer øyeblikkelig etter at kveilen som samles opp på bordet 80 har nådd den forutbestemte vekt. Stangpartiet som tilhører den ytterste del av viklingene som kommer i inngrep med pldEn, går inn i uttagningen 131 og føres inn i saksen 132, hvor den kuttes gjennom. Dette skjer omtrent samtidig med betjeningen av bryteren S2 som bevirker nedsenkning av tungen 94, hvoretter kveilen kan skyves til transportøren ved hjelp av skyveplatene 118 og 119. De operasjonstrinn som følger deretter er iden-tiske med dem som er forklart i forbindelse med viklingen av en fullstendig kveil.

Når de siste ringer til stangemnet som er delt opp har passert føleren 150, sluttes bryteren Sl og platen 124 forskyves til sin operative stilling tvers over samlestedet, hvilket skjer under påvirkning av kretsen AB som omfatter tidsforsinkelsesreléet 158, Operasjonsrekkefølgen er den samme som under vikling v en kveil fra et helt, dvs. udelt valseemne.

Claims (2)

1. Apparat til forming av kveiler med hvilken som helst vekt av stangmateriale fra en rekke innbyrdes overlappende ikke konsentriske stangringer som beveger seg horisontalt og som oppsamles av en samleinnretning anordnet ved leveringsenden av den transportør som bærer nevnte ringer, karakterisert ved at samleinnretningen er utført som en i og for seg kjent vertikal førings-sylinder (8 2, 84) med en eneste mellomliggende skilleplate (124) innrettet for horisontal bevegelse i en retning på tvers av sylinderens akse for å isolere helt en ferdig stangkveil fra resten av ankommende stanglengde, hvilken mellomliggende skilleplate i sin virksomme stilling tjener som en sperre som effektivt hindrer den fremre ende av den neste ankommende stanglengde fra å vikles inn i den under skilleplaten beliggende ferdige kveil.

2. Apparat ifølge krav 1,karakterisert ved åt den mellomliggende skilleplates (124) fremre kant (129, 130) er utført og utformet som en fangeinnretning som er innrettet til å bringe et oppfanget stangparti inn i skjæreområdet for et fast skjær (13 2) anordnet ved banen for de nedfallende stangringer.