NO150179B - Gassmelder for bruk i gasseksplosjonsfarlige omgivelser - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrorer en gassvarsler til bruk i eksplosjonsfarlig miljo, som sammen med en gassvarslingssentral danner et gassvarslingsanlegg og som inneholder en gass-sensor som forandrer sin elektriske motstand ved påvirkning av reduserende gasser.

Til vern av driftslokaler, rorledningskanaler, kjemikalielagre m.v. mot brann og til vern av personer mot forgiftning er det onskelig å få registrert brennbare hhv. giftige gasser så tid-

lig som mulig. Dermed kan det settes inn egnede motforholdsreg-ler, f.eks. stansing av skadelige driftsanlegg, utkopling av utette rorledninger, innkopling av vifter, samt varsling, slik at menneskene kan forlate utsatte lokaler m.v., for unngåelse av branner, eksplosjoner, forgiftninger og andre skader.

Til registrering av uonskede og farlige konsentrasjoner av reduserende, dvs. oksyderbare eller brennbare gasser, er det kjent gassvarslingsanlegg, som omfatter gassvarslere som er til-koplet en gassvarslingssentral.

Det er videre kjent gassvarslere, som inneholder et diffusjons-målehode med aktive og inaktive gassfblere i en mekanisk lett demonterbar gassfolerinnsats under en dekkplate av gassgjennomslippelig sintermetall. Disse gassvarslere omfatter som regel en gassdetektor-brokopling, hvor to elektrisk oppvarmede - et' katalytisk aktivt og et inaktivt - termoelementer er koplet mot hverandre.

Det er også kjent gassvarslere, der gass-sensoren består av me-talloksyd-halvledere, som forandrer sin elektriske motstand ved

. påvirkning av reduserende gasser. Denne motstandsforandring blir

omdannet til et elektrisk signal i en bedommelseskopling for utlosning av varslingsanordninger og mottiltak.

Da gassfolernes arbeidstemperatur som regel ligger i et temperaturområde, der tenningstemperaturen for de gasser som skal påvises allerede er godt og vel overskredet (eter og acetalde-hyd 180°C, bensin og dieselolje 220-300°C, acetylen 305°C m.v.), må det tas forholdsregler for å hindre at gassvarslerne bevir-ker tenning av gassene, hvis nærvær de skal varsle. For dette formål er det blitt foreslått å forsyne gassfolerne med en flammebarriere av et småmasket trådflettverk eller et gitter. Disse flammebarrierene er riktignok egnet som vern mot gruve-gass, men de gir ingen effektiv beskyttelse mot eksplosjon.

Det er videre foreslått ganske enkelt å anordne diffusjonsmåle-hodet i eksplosjonssikker utforelse i det område som skal overvåkes, mens bedommelseskoplingen anbringes for seg.

Bruken av halvledere som gassfolere i gassvarslere er forholdsvis ny. De forste brukbare halvleder-gassfolere ble forst kjent 1 begynnelsen av 70-årene (jfr. tysk Offenlegungs-skrift 2 005 497 og 2 016 388). En vesentlig ulempe ved de benyttede gassfolere ligger i det forhold at det endog i en og samme pro-duksjonsserie foreligger store omfintlighetsforskjeller, dvs.

at motstandsforandringen i avhengighet av gasskonsentrasjonen ikke er lik ved de enkelte gass-sensorer. For at det skal oppnås sikker varsling, må bedommelseskoplingen inneholde koplingsor-ganer som gjor det mulig å utbalansere de nevnte forskjeller.

Da gassfolernes levetid på den annen side er begrenset, må de sjekkes og eventuelt skiftes ut med bestemte mellomrom. Dette betyr at utbalanseringen av gassfolerne må gjennomfores på bruksstedet. I denne forbindelse må gassfoleren bringes i en atmosfære med en bestemt konsentrasjon av provegass og fuktighet, samtidig som bedommelseskoplingen utbalanseres. Da koplingen for de enkelte gassvarslere befinner seg i gassvarslingssentralen, må utbalanseringen av de enkelte sensorer gjennomfores der med de åpenlyse ulemper det forer med seg. Denne metode krever som regel en ekstra service-montor og ved store avstander mellom gassvarsler og sentral oppstår dessuten kommunikasjonsproblemer. Enda en betydelig ulempe ved de kjente gassvarslingsanlegg skyl-des at sensorene på monteringsstedet må tilpasses til elektronikken med en kalibreringsgass (Eichgas). De kalibreringsgasser som er å få i handelen befinner seg i transportflaskene bare i torr tilstand av fysikalske grunner. Men dersom det brukes torr gass for kalibrering, er sensorene betydelig mindre omfintlige. For korrekt utbalansering må provegassen derfor fuktes, slik at

det kan oppnås realistiske betingelser. En helt korrekt utbalansering under reproduserbare betingelser kan dermed bare gjennomfores på produksjonsfabrikken. Men justering på fabrikk har overhodet ikke vært mulig ved de hittil kjente gassvarslingsanlegg, da lengden av ledningene mellom gassfoler og gassvarslingssentral ikke er noyaktig kjent, men må tas med i be-traktning ved utbalansering av gassvarslere.

Det kunne synes nærliggende å anbringe bedommelseskopling og gassfoler sammen i ett og samme hus (gassvarsler) og sende hele gassvarsleren til fabrikken for kontroll og utskiftning. Men også

dette medforer betydelige ulemper. På grunn av betingelsene for eksplosjonssikkerhet ville gassvarsleren bli forholdsvis stor og uhåndterbar. Dessuten ville eksplosjonssikkerheten være vanskelig å realisere og prove.Bedommelseskoplingen ville bli utsatt for friluft, hvilket ikke er akseptabelt i en korrosiv atmos-

fære. Ved denne konstruksjonstype kunne gassfoleren dessuten bare skiftes ut ved åpen bedommelseskopling,slik at det ville være fare for beskadigelse og justeringsfeil. Allerede ved en liten skade ville de akseptable toleranser for "Ex"-spaltene ikke lenger stemme, slik at eksplosjonsvern ikke lenger ville være sikret.

Enda en ulempe ville være at eksplosjonssikre, dvs. trykksikkert kapslede rom vanskelig lar seg åpne og at disse vanskeligheter oker, jo storre slike rom er. En vesentlig ulempe er også at utskiftning av gassvarslerne på bruksstedet er nokså krevende,

da også de elektriske tilkoplinger for gassvarslerne må koples til ledningsnettet i eksplosjonssikker utforelse og dermed er vanskelige å losne.

Til grunn for oppfinnelsen ligger den oppgave å eliminere de

nevnte ulemper og spesielt å tilveiebringe en gassvarsler til

bruk i eksplosjonsfårlige omgivelser, som sammen med en gassvarslingssentral danner et gassvarslingsanlegg og som omfatter en gassfoler som forandrer sin elektriske motstand ved påvirkning av reduserende gasser, og hvor gassfoler og bedommelseskopling. er kombinert til en gassvarsler i ett enkelt, eksplosjonssikkert hus. Andre oppgaver består i å tilveiebringe en gassvarsler, hvor det er mulig å skifte ut gassfoleren uten at bedommelseskoplingen blir tilgjengelig for atmosfære og hvor det dessuten er mulig å gjennomfore gassfolernes utbalansering i produsentens fabrikk.

Ifolge oppfinnelsen oppnås dette ved at gassvarsleren i et hus omfatter minst to innbyrdes atskilte rom, av hvilket det ene, trykkfast innkapslede rom inneholder den elektroniske bedommelseskopling og det andre, eksplosjonssikkert konstruerte rom,som er lukket med et deksel av gassgjennomslippelig sintermetall, gjennom hvilket gassutveksling med atmosfære er mulig, inneholder gassfoleren med en utbalanseringsadapter.

Ved en foretrukket utforelsesform danner gassfoleren sammen med utbalanseringsadapteren en enhet, der adapteren omfatter elektriske koplingselementer, som er utformet slik at alle gassfoler/ adapter-enheter, til tross for de enkelte gassfoleres forskjellige egenskaper, alltid har de samme elektriske egenskaper (samme forhold mellom gassfolerens motstand R_, og adapteren motstand R.., dvs. R„ : R = konstant, m.v.).

Gassfoler/utbalanseringsadapter-enheten kan f.eks. være utfort slik at gassfoleren og adapteren ikke (eller bare med den storste vanskelighet) kan atskilles fra hverandre. Gassfoler/ adapter-enheten er på undersiden forsynt med kontaktstifter som samtidig oppretter mekanisk forbindelse med huset og elektrisk forbindelse med bedommelseskoplingen. Fortrinnsvis er kontakt-stif tanordningen for gassfoler/adapter-enheten anbrakt i dekslet som lukket det innkapslede rommet for bedømmelseskoplingen.

Denne konstruksjon gjor det mulig å gi avkall på utbalansering av gassfoleren på bruksstedet. Adapteren blir avstemt på gassfoleren i produsentens fabrikk og blir der forbundet til en enhet. Til kontroll av folsomheten blir gassfoler/adapter-enheten skiftet ut og sendt til fabrikk, "hvor den lett kan sjekkes under kontrollerte betingelser. Gassvarsleren kan forbli på bruksstedet og bedommelseskoplingen kommer ikke i beroring med atmosfære ved utskiftningen.

Ved ytterligere en foretrukket utforelsesform av gassvarsleren ifolge oppfinnelsen brukes som gass-sensor en vanlig halvleder-gass-sensor, som forandrer sin elektriske motstand i nærvær av oksyderbare gasser. Med slike gass-sensorer kan det f.eks. registreres brennbare gasser i konsentrasjonsområdet på noen pro-sent under nedre eksplosjonsgrense på en meget pålitelig måte.

Med slike gass-sensorer kan giftige og/eller brennbare gasser blandet med luft registreres, f.eks. metan, propan, butan, jordgass, fisjonsgass, hydrogen eller karbomonoksyd, men også

damp fra organiske væsker, f.eks. alkoholer, ketoner, estere, etere. Eksempler på damp av giftige forbindelser er bl.a. to-luol-2,4-di-isocyanat (TDI), vinylklorid og svovelvannstoff.

Også andre oksyderbare gasser, f.eks. ammoniakk, kan registre-

res med de nevnte gass-sensorer.

En slik gass-sensor kan f.eks. være en halvleder, som forand-

rer sin motstand i et temperaturområde på 200-450°C ved påvirkning av reduserende gasser og som er koplet til en adapter med en slik motstand at forholdet mellom gass-sensorens motstand og adapterens motstand ved gass-sensorens arbeidstemperatur har en fastsatt verdi. Adapterens motstand kan f.eks. ligge i området 50-270 Ohm.

I stedet for de ovennevnte halvleder-gass-sensorer kan det også benyttes "pellistorer", dvs. katalytiske elementer, også kalt "katalytiske transduktorer", som inneholder en kort spole av platinatråd, som er leiret i en liten kule ("pellet") av en ild-fast ("refraktår") oksyd, f.eks. aluminiumoksyd. Dersom en oksy-derbar gass kommer i beroring med den lille kulen, vil den for-brenne ved kulens overflate og ytterligere oke platinatrådens temperatur, hvilket fremkaller en endring av den elektriske motstand. Denne motstandsendring blir vurdert i en avstemt brokopling (Wheatstones bro) og kan utnyttes til konsentrasjonsbestem-melse av oksyderbare gasser. Hvis det i stedet for de ovennevnte halvleder-gass-sensorer benyttes slike pellistorer, kan bedoirtmelses-koplingen lett tilpasses pellistorenes endrede elektriske egenskaper.

Ifolge ytterligere en foretrukket utforelsesform av gassvarsleren ifolge oppfinnelsen er hylsteret f or det andre rom, der gass-sensor/adapter-enheten befinner seg, utfort som en sylindrisk, nedad åpen hylse, hvis vegg og deksel består av gassgjennomslippelig sintermetall. Materialet er fortrinnsvis krom-nikkel-molybden-sintermetall, spesielt med en filterfinhet på ca. 30yum.

For at gassvarsleren ifolge oppfinnelsen lett skal kunne tilpasses til forskjellige gasser og/eller konsentrasjonsområder, har gassvarslerne fortrinnsvis en bryter for omfintlighetsregulering, som er tilgjengelig uten at apparatet må åpnes med spesialverk-tøy og kan koples under spenning.

Forbindelsen mellom gassvarsleren ifolge oppfinnelsen og gassvarslingssentralen opprettes via ledninger. Tilkoplingen av ledningene til gassvarsleren er fortrinnsvis gjennomfort i et tredje, eksplosjonssikkert, påskrubart rom. i gassvarslerens hus, som ikke står i forbindelse med de ovrige to rom.

Til signalisering av hvilken gassvarsler som har slått ut, er

en annen, foretrukket utforelsesform av gassvarsleren ifolge oppfinnelsen forsynt med en eksplosjonssikker tilslagsindikator, fortrinnsvis direkte på rommet som opptar tilkoplingsklemmene.

Til beskyttelse av hylsteret av sintermetall, som inneholder gass-sensoren, mot vannsprut og stov, kan gassvarsleren forsynes med en beskyttelseshette, fortrinnsvis en metallhette med git-terforsynte vinduer.

En vesentlig fordel ved gassvarsleren ifolge oppfinnelsen ligger i det forhold at den inneholder bedommelseskoplingen og gass-sensoren i en gassvarsler. Det blir da mulig å kople et flertall gassvarslere, sammenkoplet i grupper (fortrinnsvis opp til 10 gassvarslere pr. gruppe), til gassvarslingssentralen. Slik mu-liggjøres en betydelig enklere ledningsføring, idet de indivi-duelle tilkoplinger av hver enkelt gassvarsler med et stort an-tall ledninger, som hittil har vært nodvendig ved de kjente gassvarslere. Ved de kjente gassvarslere kreves pr. gassvarsler og for hver gass-sensor minst tre ledninger, som må fores helt frem til sentralen. Ved bruk av gassvarsleren ifolge oppfinnel-

sen kreves derimot bare sammenlagt fem ledninger pr. gassvars-lergruppe. Dette betyr en vesentlig forenkling.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere under henvisning til noen utforelseseksempler. I tegningen viser

fig. 1 en gassvarsler ifolge oppfinnelsen i tverrsnitt,

fig. 2 en gass-sensor/adapter-enhet ifolge oppfinnelsen i at-

skilt tilstand, der fig. 2a viser gass-sensoren i perspektiv nedenfra og fig. 2b viser adapteren i tilsvarende gjengivelse (halvveis gjennomsiktig for at detaljene skal ses)»

figurene 3a-3d viser koplingsanordninger for bryteren for 6m-fintlighetsinnstilling av gassvarsleren ifolge oppfinnelsen og

fig. 4 viser koplingsanordningen for gass-sensor/adapter-enhe-

ten.

Fig. 1 viser den prinsipielle oppbygning av en utforelsesform av en gassvarsler ifolge oppfinnelsen med tre atskilte, eksplo-sjonssikrede rom 2,3 og 4. I et hus 1, f.eks. av stål, alumi-

nium eller kunststoff, med et legeme la og et deksel lb, fore-

ligger et forste, trykkfast innkapslet rom 2, der bedommelseskoplingen er anbrakt ("koplingsrom").

Dekslet lb lukker rommet 2 oppad og danner bunnen for det and-

re rom 3, som er eksplosjonssikkert konstruert og inneholder gass-sensoren 6 og utbalanseringsadapteren 7 ("sensorrom") og som ved hjelp av hylsteret 5 av gassgjennomslippelig sintermetall står i forbindelse med det rom som skal overvåkes. I hu-

sets legeme la foreligger dessuten det tredje, eksplosjonssikre rom 4, som opptar tilkoplingsklemmene ("tilkoplingsrom") og som med tilkoplingsrom-dekslet 18 er hermetisk lukket fra omgivel-sesluften.

Sensorrommet 3 inneholder bare gass-sensoren 6 og utbalanseringsadapteren 7, hvilkes oppbygning også er vist i fig. 2a og 2b. Gass-sensoren 6 har kontaktstifter 12 på undersiden, som ved sammenforing griper inn i tilsvarende (ikke viste) hylser på oversiden av utbalanseringsadapteren 7 og oppretter den meka-niske og elektriske forbindelse mellom de to delene.

Ved en foretrukket utforelsesform utfores forbindelsen slik med fjærkontakter at atskillelse av delene blir gjort særdeles vanskelig, for ikke å si umulig. Derved oppnås at uonsket atskillelse av utbalanseringsadapteren 7 fra tilhorende gass-sensor 6,

for hvis utbalansering den er tilrettelagt, blir hindret.

Utbalanseringsadapteren 7 er på undersiden forsynt med kontaktstifter 17 for innforing av gass-sensor/adapter-enheten i me-tallhylser 9, som befinner seg i husdekslet lb, slik at den me-kaniske forbindelse med huset 1 og samtidig den elektriske forbindelse med bedommelseskoplingen opprettes. For dette formål er hylsene 9, som er innsatt i dekslet lb med en stopeharpiks,

på dekslets lb underside som befinner seg i rommet 2 forsynt med kontaktstifter 10, til hvilke bedommelseskoplingen for gassvarsleren er koplet ved hjelp av en stikkontakt 11.

I utbalanseringsadapteren 7 som er vist i fig. 2b foreligger en utbalanseringsmotstand 16, ved hjelp av hvilken oppnås at samt-lige gass-sensor/adapter-enheter 6,7 får samme elektriske egenskaper. For dette formål er utbalanseringsmotstanden 16 koplet slik at den ved forbindelse med gass-sensoren 6 danner en spenningsdeler, ved hvis klemme det signal tas som tilfores bedommelseskoplingen.

Gass-sensor/adaptér-enhetens kopling er vist ved et eksempel i fig. 4. Mellom klemmene 24 og 26 (av sikkerhetsgrunner dobbelte stopsler).og klemmen 27 ligger gass-sensoren 6 og utbalanseringsmotstanden 16. Gass-sensoren 6 og utbalanseringsmotstanden 16 danner en spenningsdeler, ved hvis spenningsuttak det signal tas som tilfores bedommelseskoplingen via stopslene 21 og 23 som likeledes er i dobbelt utfdreise. Motstanden 16 velges slik at utbalanseringsmotstandens 16 forhold til gass-sensorens motstand er lik ved alle gass-sensor/adapter-enheter. Ved samme nettspen-ning vil spenningen ved klemmene 21,23 i dette tilfelle være lik for alle gass-sensor/adapter-enheter ved like omgivelsesbetin-gelser. Stromtilforselen for oppvarming av gass-sensoren 6 går via klemmene 22 og 25.

I det trykkfast innkapslede rom 2 (fig. 1) foreligger bedommelseskoplingen. Denne er hensiktsmessig fordelt på flere plater som er anordnet over hverandre. Koplingselementene er fordelt slik på de enkelte plater at det om mulig bare må skiftes ut en plate, dersom en koplingsendring skulle bli nddvendig. Dette kan f.eks. være tilfelle, dersom halvleder-gass-sensoren skiftes ut med en gass-sensor som virker etter prinsippet for katalytisk oksydasjon, hvilket krever en avstemt målebrokopling i bedommelseskoplingen.

På en overste plate - den såkalte "inverterplate" 13 - er det anordnet koplingselementer, som forsterker det signal som avgis av gass-sensoren og gjor signalet egnet for videresending. Videre omfatter denne plate koplingselementer for justering, sta-bilisering og overvåkning av sensordriftspenningen og av strom-men som kreves for oppvarming av gass-sensoren og for eventuell generering av et varselsignal ved forstyrrelse. Ved strombrudd, ved kortslutning eller ved vesentlig okt eller redusert strøm-forbruk avgis et varselsignal om forstyrrelse på tilsvarende signalledning.

Midtre plate - den såkalte "logikkplate" 14 - omfatter koplingselementer som muliggjor bedommelsen av sensorsignalet, f.eks. terskelverdibryterne for forvarslings- og.alarmsignal eller videresending av et varselsignal om forstyrrelse. Dessuten foreligger kretser som hindrer aktivisering av mer enn en gassvarsler i samme gruppe i tillegg til triggering for tilslagsindika-toren.

Nederste plate - den såkalte "basisplate" 15 - omfatter verne-innretninger for gassvarsleren, f.eks. sikringer mot feilkop-linger, gal polaritet, overspenning m.v., og eventuelt en bryter for endring av gassvarslerens omfintlighet.

Gassvarslingsanlegg er vanligvis utformet i to trinn, dvs. ved en bestemt gasskonsentrasjon gis et "forvarsel", mens det utlb-ses "alarm" ved en hoyere gasskonsentrasjon. Det er onskelig at terskelverdiene for "forvarsel" og "alarm" for en gassvarsler kan tilpasses forskjellige anvendelsesformål. For dette benyttes justeringsinnretninger, som vist i fig. 3a-3d. Med disse justeringsinnretninger kan begge terskelverdier av en gassvarsler justeres samtidig. Innretningene består av hver sin spenningsdeler mellom forsyningsledningen U og nullederen, som i det eksempel som er vist i fig. 3a består av tre motstander R-^, R2 og R^. Forste motstand R^ er justerbar. Ved eksemplet ifolge fig. 3b er motstand R2 erstattet av en Zenerdiode ZD eller koplet i parallell med en Zenerdiode ZD. I fig. 3c er en Zenerdiode ZD koplet i parallell med motstanden R^. De to klemmene på spen-ningsdeleren er forbundet med referanseinngangene for to ters-kelverdibrytere T, og T^ t hvilkes styreinnganger mottar analog-utgangssignalet for tilhorende gass-sensor tilsvarende motstandsendringen ved gasspåvirkning og hvilkes utganger er forbundet med signalledningene S-^ og Ved regulering av motstanden R-^ vil det i eksemplet i fig. 3a oppnås en samtidig proporsjonal forskyvning av begge konsentrasjonsterskler, mens det i eksemplet i fig. 3b skjer en parallellforskyvning av begge terskelverdier i det minste i en del av justeringsområdet. Ved denne kom-binasjon kan ulineariteter i gassfolerelementene vidtgående utbalanseres. I eksemplet i fig. 3c forskyves forst begge terskelverdier proporsjonalt, inntil Zenerdiodens gjennombruddsspenning er nådd. Fra denne verdi av forblir nedre terskelverdi konstant på den verdi som Zenerdioden bestemmer. Dersom Zenerdioden, som vist i fig. 3d, forbindes med klemmen for en spenningsdeler som dannes av to motstander R^ og R^, dvs. motstanden R^ i fig. 3c spaltes i to komponenter, og forbindes Zenerdioden med klemmen, der minst en av disse komponenter er justerbar, kan ytterligere en finjustering av terskelverdien oppnås.

Et viktig krav til gassvarslingsanlegg er at de kan tilpasses bruksbetingelser med forskjellig omfintlighet og at den innstil-te omfintlighet ikke kan forandres tilfeldig eller av uvedkom-mende. Ved gassvarsleren ifolge oppfinnelsen er dette sikret ved at justeringen av de enkelte gassvarslere ikke som ved de kjente gassvarslere må skje ved innstilling av et potensiometer på bruksstedet, men at justeringen skjer ved hjelp av ovennevnte bryter på faste omfintlighetstrinn som er bestemt av produsenten. Ved en foretrukket utforelsesform er det på apparatet anordnet en bryter som betjenes med spesialndkkel, og ved hjelp av hvilken fire forskjellige omfintlighetstrinn for gassvarsleren kan innstilles. Fire omfintlighetstrinn er tilstrekkelige i praksis.

Ved ytterligere en foretrukket utforelsesform av gassvarsleren ifolge oppfinnelsen er det på varslerens hus hhv. i umiddelbar nærhet av gassvarsleren anordnet en tilslagsindikator, som an-gir gassvarslerens aktuelle tilstand. Vanligvis signaliseres forvarslingstrinnet ved en konstant lysende lampe, mens alarm-tilstanden signaliseres ved blinkende lampe. Samme indikator kan også signalisere forstyrrelser av gassvarslerens utlosnings-evne. Dette har den fordel at personale som måtte befinne seg i det overvåkede rommet til enhver tid blir informert om betenke-lige hhv. farlige gasskonsentrasjoner ved hjelp av gassvarsleren.

De vesentlige fordeler ved gassvarsleren ifolge oppfinnelsen er at anbringelsen av bedommelseskoplingen i et rom som er atskilt fra sensoren i selve gassvarsleren gir en vesentlig enklere konstruksjon av hele gassvarslingsanlegget, vesentlig enklere planlegging, vedlikehold og kontroll av gassvarslerne og betydelig enklere justering og kontroll av gassvarslernes utlosnings-evne.

Claims (10)

1. Gassvarsler til bruk i eksplosjonsfårlige omgivelser, som i forbindelse med en gassvarslingssentral danner et gassvarslingsanlegg og som omfatter en gass-sensor som ved påvirkning av reduserende gasser forandrer sin elektriske motstand, karakterisert ved at den i et hus (1) omfatter minst to innbyrdes atskilte rom (2,3), av hvilke det ene, trykkfast innkapslede rom (2) inneholder den elektroniske bedommelseskopling og det andre, eksplosjonssikkert konstruerte rom (3), som er lukket med et hylster (5) av gassgjennomslippelig sintermetall, gjennom hvilket gassutveksling med atmosfæren er mulig, inneholder gass-sensoren (6) med en utbalanseringsadapter (7).

2. Gassvarsler som angitt i krav 1, karakterisert ved at gass-sensoren (6) sammen med adapteren (7) danner en enhet (6,7) og at denne sensor/adapter-enhet (6,7) er anordnet innpluggbart i r-usets (1) deksel (lb), som lukker det innkapslede rommet.

3. Gassvarsler som angitt i krav 2, karakterisert ved at gass-sensoren (6) er en halvleder, som forandrer sin motstand i et temperaturområde på 200-450°C ved påvirkning av reduserende gasser, og at adapteren (7) omfatter en utbalanseringsmotstand (16), som er valgt slik at forholdet mellom gass-sensorens (6) motstand og utbalanseringsmotstanden (16) ved halvlederens arbeidstemperatur og ved en bestemt gass-konsentrasjon har en fastsatt verdi.

4. Gassvarsler som angitt i krav 3, karakterisert ved at utbalanseringsmotstanden (16) har en elektrisk motstand på 50-270 Ohm.

5. Gassvarsler som angitt i krav 1, karakterisert ved at den omfatter en gass-sensor som arbeider etter prinsippet for katalytisk oksydasjon og at den til bedommelse av motstandsendringen omfatter en utbalansert brokopling, der utbalanseringen og broforsterkningen analogt med gass-sensoren skjer i en innpluggbar adapter med utbalanseringsmotstander.

6. Gassvarsler som angitt i krav 1, karakterisert ved at hylsteret (5) er en hylse av sintermetall/ som omgir gass-sensoren og fortrinnsvis består av rustfritt Cr-Ni-Mo-sintermetall, og at sintermetallets filtergrad fortrinnsvis er 30 <y>um.

7. Gassvarsler som angitt i krav 1, karakterisert ved at den til justering av omfintligheten omfatter en bryter (19) som er tilgjengelig uten åpning av huset, kan koples under spenning og kan betjenes med et spesialverktøy.

8. Gassvarsler som angitt i krav 1, karakterisert ved at den omfatter et tredje, eksplosjonssikret, påskrubart rom (4) til opptagelse av tilkoplingsklemmene.

9. Gassvarsler som angitt i krav 1 eller 8, karakterisert ved at den omfatter en eksplosjonssikret tilslagsindikator, fortrinnsvis montert direkte på rommet (4) for opptagelse av klemmene.

10. Gassvarsler som angitt i krav 1, karakterisert ved at den omfatter en sprutsikker beskytter (8) fortrinnsvis en metallhette med tilgitrede vinduer, til vern mot nedstoving og tilstopping av porene i sintermetallet.