NO150038B - Ureabaserte granuler og fremgangsmaate ved fremstilling av slike granuler - Google Patents

Abstract

Oppfinnelsen vedrører ureabaserte granuler større enn 7 mm, som eventuelt inneholder tilsatsstoffer, samt fremgangsmåte for fremstilling av slike. Granulene er spesielt egnet for risgjøds-ling, og minst 80% av dem ligger mellom 0,7 - 1,3 ganger granulenes middelvekt. De består hovedsaklig av sammensmeltede lag rundt en kjerne og har en knusestyrke på 20 - 40 kg. Granulene fremstilles ved at varm smelte (3) eller løsning på-føres kalde faststoffpartikler (2) i en roterende tallerken (1). Faststofftilførselen omfatter en mindre del med kjernepartikler (14) og en hoveddel med returpartikler (11). Forholdet mellom disse to strømmer bør ligge mellom 1:50 til 1:5. Forholdet mellom midlere diametre for granulene ut fra tallerkenen og kjernepartiklene holdes på en verdi mindre enn 3. Prosessen er lukket og kan også utføres i flere trinn. Granuler på for eksempel 15 mm kan hensiktsmessig fremstilles i to trinn, hvert omfattende separate siloer (5, 6) for kjernepartikler 14) og returmateriale (11), samt kjølebed (7) og sikt (10, 18).

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører store ureabaserte granuler. Granulene kan inneholde vanlige tilsatsstoffer som formaldehyd, micronæringsstoffer og plantenæringsstoffer.

Foreliggende oppfinnelse vedrører også en fremgangsmåte for tallerkengranulering av slike ureabaserte granuler. Varm, vannfattig urealøsning eller ureasmelte og kaldt faststoff, samt eventuelle tilsatsstoffer, tilføres en skråstilt roterende tallerken hvorved den varme væske størkner på faststoffpartiklene og dermed danner større partikler.

Ved tradisjonell tallerkengranulering bygges granulene gradvis opp ved å sprøyte eller dusje en flytende fase mot en rullende stoffbed som tilføres forholdsvis finkornet faststoff som kjøle-stoff og som befinner seg på en rund, roterende og skråttstilt tallerken. Tallerkenen har videre den effekt at produktet, dvs. granulene, klassifiseres etter størrelse på selve tallerkenen. Etter hvert som partiklene øker i størrelse, vil de gradvis arbeide seg oppover i stoffbeden og utover i retning av tallerkenens ytterkant, slik at når granulene har oppnådd en til-strekkelig størrelse vil de rulle over tallerkenens kant på den tallerkenside hvor partiklene blir løftet av tallerken-rotasjonen. Små partikler blir holdt tilbake og bygges videre opp til de blir så store at de vil rulle over tallerkenkanten. Ved korrekt tallerkendrift vil partiklene som forlater tallerkenen være av forholdsvis jevn størrelse. Størrelsen er blant annet bestemt av tallerkenens rotasjonshastighet, helningsvinkel og tilførselssted for smelte.

Ureagranuler med en midlere diameter mindre enn ca. 5 mm blir i dag fremstilt ifølge flere forskjellige teknikker som trommel-granulering, tallerkengranulering og i fluidisert bed. Selve mekanismen for oppbygningen av granulene varierer alt etter den valgte teknikk og prosesstype.

I de senere år har det fra flere hold meldt seg ønsker om ureagranuler med en midlere diameter større enn 5 mm. Store granuler kan være aktuelle ved gjødsling fra fly. Men det er først og fremst i forbindelse med risdyrking at det kan være interessant med store ureagranuler, også kalt supergranuler. Ved risdyrking kan man ha store tap av gjødsel. Det regnes med at ris tar opp bare 25 - 35% av nitrogen i urea når den spres ut på vanlig måte oy det anvendes vanlig type urea, f.eks. prillet vare. Ris-markene står i perioder under vann, og mye av den tilførte gjødsel kan da bli skyllet bort. En måte å redusere problemet på har vært anvendelse av "mudballs", jordkuler som inneholder gjødsel og som plasseres i jorden mellom risplantene. Slike kuler fremstilles ved å blande gjødsel med våt jord og derpå forme og tørke kulene. Både fremstilling og utplassering av kulene er meget arbeidskrevende. Videre er det kjent å fremstille større gjødselpartikler ved mekanisk kompaktering, men dette gir kostbar gjødselvare.

I forbindelse med risgjødsling er det også kjent å anvende svovelbelagte ureapartikler eller gjødning som løses sakte, såkalt "slow release" gjødning. Man kan også benytte belegg som inneholder tunge partikler som gjør selve gjødselpartiklen tyngre slik at den i oversvømte risfelt synker ned og ikke løses så raskt. Disse typer gjødning blir imidlertid kostbare å fremstille.

Det har vært undersøkt om man i stedet kunne plassere store ureaKuler mellom plantene. International Rice Research Institute har utført endel forsøk med dette, og det er omtalt i IFDC report Vol. 3 No. 4, Dec. 1978, ISSN 0149-3434. I forbindelse med disse forsøk ble det satsvis fremstilt mindre prøvepartier på 1,2 og 3 grams ureapartikler med diameter på ca. 10 - 15 mm. For å få en kontinuerlig og økonomisk prosess for supergranuler av ønsket kvalitet, var det imidlertid klart at mange nye problemer måtte løses. Erfaringene fra IFDCs forsøk tilsa at

urea i form av supergranuler kunne bli en øknomisk og effektiv gjødsel for risdyrking.

Fremstilling av nitrogenholdige produkter ved tallerkengranulering er beskrevet i US patent nr. 4.008.064. Det spesielle ved denne prosess er at det kalde findelte faststoff tilføres tallerkenens bunnflate innenfor en sektor fra posisjon kl. 6 til posisjon kl. 10, når tallerkenoverflaten betraktes som en urskive og rotasjonen foregår i retning mot urviserne. Ras ovenfra tildekker det tilførte kalde materiale og at hoved-mengden av smelte tilføres stoffbedens overflate innenfor en kvadrant fra posisjon kl. 12 - posisjon kl. 3 og at temperaturen av de dannede granuler som utledes fra tallerkenen, holdes 4 - 25°C under stoffets smeltetemperatur.

Ved forsøk på fremstilling av supergranuler syntes mekanismen for oppbygning av granulene, ifølge den såkalte agglomerering omtalt i ovennevnte US-patent, ikke å være egnet for så store granuler. Det viste seg også at prosessen lett ble ustabil.

Formålet med foreliggende oppfinnelse var derfor å komme fram til et nytt og forbedret produkt av runde ureabaserte supergranuler med midlere diameter større enn 7 mm og med et snevert siktespekter.

Videre var formålet med oppfinnelsen å komme fram til en kontinuerlig prosess for fremstilling av slike ureagranuler med midlere diameter større enn 7 mm, og da med et smalt siktespekter med høy andel av store granuler av ønsket størrelse og kvalitet.

Et ytterligere formål var å få en prosess som var lukket slik at mengden i kilo tilført ureasmelte tilsvarte mengde store granuler ut av prosessen. Dette omfatter høy produksjon av store

2

granuler pr. m tallerkenflate.

Ettersom man hadde god erfaring med tallerkengranulering av urea ifølge forannevnte US-patent, både med hensyn på drift og produktkvalitet, ble det satt igang undersøkelser på fremstilling av supergranuler i den apparatur som anvendes ved denne prosess. Det viste seg tidlig at oppbygning av store ureagranuler ikke var mulig ved anvendelse av den kjente prosess som hovedsakelig medførte agglomerering av små partikler til granuler på inntil 5 mm. Videre fikk man lett svingninger i systemet når det skulle fremstilles store granuler. Det var også vanskelig å få et produkt med hovedsakelig rund form. Det oppsto lett sammenkitting av små partikler og granuler av produktstørrelse.

På tross av disse vanskeligheter og ulikheter med henblikk på oppbyggingsmekanisme for ureagranuler av vanlig størrelse og for supergranuler, valgte man å starte det videre arbeide med anvendelse av den kjente apparatur og høytempemperatur-granulering. Det vil si tallerkengranulering hvor temperaturen av de dannede granuler som forlater tallerkenen, holdes 4 - 25°C under stoffets smeltetemperatur.

Problemet ble da å bestemme grensene for parametre som kunne gi en kontinuerlig prosess som leverer et godt produkt, og hvor man har korrekte proporsjoner mellom de delstrømmer som inngår i prosessen slik at den blir stabil.

Som en første arbeidshypotese antok man at fremstilling av store granuler på en tallerken, nødvendiggjorde lagvis oppbygging av smelte eller løsning rundt en kjerne. Dette ville man prøve å oppnå ved at en kjernepartikkel påføres et lag smelte og derpå passerer flere ganger gjennom systemet og påføres nye lag for hver gang den passerer tallerkenen. Antallet kjernepartikler må da være lik antallet ferdige store granuler ut av prosessen. Hvis man videre antar at det ikke dannes nye partikler eller at antallet partikler på tallerkenen reduseres ved agglomerering av flere partikler, må tallerkenen følgelig tilføres en kontinuerlig strøm av kjernepartikler tilsvarende antallet av produktpartikler. Under overholdelse av ovennevnte forutsetninger, blir styring av tilførselen av både kjernepartikler og returpartikler vesentlige forutsetninger for å få en prosess som er stabil, slik det er anført ovenfor.

De spesielle trekk ved oppfinnelsen er som angitt i patentkravene.

Fig. 1 viser flytskjema for ett-trinns prosess.

Fig. 2 viser flytskjema for to-trinns prosess.

I Fig. 1 er vist tilførsel av smeltet eller vannfattig urea-liasning 3 og faststoffer 2 til en skråstilt granulerings-tallerken 1. Faststofftilførselen kan bestå av to delstrømmer 11 og 14 av henholdsvis returpartikler og kjernepartikler. Disse delstrømmer har et forholdsvis snevert siktespekter med en midlere partikkelstørrelse på eksempelvis 6 mm og 3 mm for returpartikler og kjernepartikler. Hver av disse faststoff-strømmer er fortrinnsvis tilknyttet hver sin silo 5 og 6. Partiklene i delstrømmene 11 og 14 blir påført et lag smelte og forlater tallerkenen 1 som litt større partikler. Disse varme partikler føres så via en transportledning 4 til en kjølebed 7 med lufttilførsel via en vifte 9. Støvholdig luft fra kjølebed føres til en syklon 8 hvor støv 16 skilles ut. Dette støv kan returneres til tallerkenen eller gå til fornyet oppløsning.

Etter avkjøling føres partiklene videre til en sikt 10 hvor de hensiktsmessig deles i tre fraksjoner, nemlig produktet 12, underkorn eller returpartikler 11 og overkom 13 som knuses i mølle 15. Etter knusning kan partiklene om nøvendig kjøres gjennom en sikt 18. Den alt overveiende mengde av partikler fra møllen 15 går så som kjernepartikler via ledning 14 til siloen 6 og videre inn på tallerkenen 1.

I Fig. 2 er vist en to-trinnsprosess som består av to like trinn som er sammenkoblet. Tilsvarende enheter i prosessens andre trinn er merket med henvisningstall som i første trinn, men med tilføyelsen b. I en to-trinns prosess vil produktet 12 fra første trinn utgjøre kjernepartikler for andre trinn.

Overkom 13b fra sikten i Ob føres til en felles mølle 15 for nedknusning til kjernepartikler for første trinn. Sluttproduktet 17 fra to-trinnsprosessen tas ut fra sikten 10b.

Noen innledende forsøk indikerte at fremstilling av store

granuler i ett trinn kunne by på ekstra problemer, og det syntes som det var lettere hvis granuleringen ble utført i to trinn. De etterfølgende forsøk ble kjørt i samme apparatur som forannevnte patent. Det ble utført granuleringsforsøk både i ett og to trinn hvor man tilstrebet å få dannet større partikler ved størkning

av smelte på en kjernepartikkel. Utifrå disse forsøk fant man at det var mulig å fremstille supergranuler både i ett og to trinn. De vesentlige trekk og fordeler ved oppfinnelsen vil fremgå av den etterfølgende beskrivelse med tilhørende tegninger.

Eksempel 1

Dette eksempel viser fremstilling av 1-grams partikler i ett trinn.

Det ble anvendt en tallerken med diameter på 1 m. Kanthøyden kunne reguleres mellom 25 - 33 cm og turtallet mellom 17-45 o/min. og tallerkenvinkelen mellom 45° og 65°. Tallerkenen var dekket av en hette som var tilkoblet en avsugningsvifte.

Til tallerkenen ble det tilført følgende strømmer av urea:

Produktstrømmen ut av tallerkenen var 1454 kg/h, og partiklene hadde en midlere diameter på 10,6 mm. Disse partiklene ble ført inn på en kjølebed hvor de ble kjølt med luft til 55°C. Etter kjøling ble partiklene ved hjelp av en sikt delt opp i følgende tre fraksjoner: returpartikler (underkorn), produkt samt overkom som knuses til kjernepartikler. Returmateriale. var 954 kg/h med midlere partikkeldiameter på 8,9 mm. Produkt 453 kg/h med midlere diameter 11,2 mm. Overkom 47 kg/h ble ført til en mølle for nedknusning, hvorved man fikk 28 kg/h kjernepartikler med midlere diameter 3,6 mm.

Forholdet mellom midlere diameter for granulene ut av tallerkenen og kjernepartiklene var F^ = 10,6mm/3,6mm = 2,94 Vektforholdet returpartikler/

kjernepartikler: F2 = 954/28 = 34,00

Under dette forsøk ble det kjørt med et vektforhold mellom smelte og faststoff på 0,48.

Produktpartiklene hadde en knusestyrke på 22 kg og en litervekt på 700 - 730 g/l.

91,6% av produktgranulene lå mellom 0,8 og 1,2 ganger granulenes middelvekt.

Knusestyrken ble målt ved "Instron" strekkprøvemaskin.

Partiklenes form avvek noe fra kuleform, men deres utseende og form var likevel aksepterbare.

Ved dette eksemplet var dannelsen av støv meget lav, således var støvuttaket i syklonen fra tallerkenavtrekket 1-2 kg/tonn smelte.

Under anvendelse av ovennevnte verdier for parametrene F^ og

F2, var det imidlertid meget vanskelig å oppnå stabile forhold.

Eksempel 2

Dette eksempel viser granulering av 1 grams partikler i ett trinn:

Til tallerkenen ble det tilført følgende strømmer av urea:

Forholdet mellom midlere diameter for granulene ut av tallerkenen og kjernepartiklene var F^ = 10,5mm/3,8mm = 2,76 Vektforholdet returpartikler/

kjernepartikler: F2 = 1400/35 = 40,00

Det ble nå kjørt med et vektforhold mellom smelte og faststoff på 0,41. Prosessen var mer stabil enn under eksempel 1, men også under dette forsøk måtte man være nøyaktig med doseringen av kjernepartikler. Det viste seg at selv små svingninger i tilsatsmengden av kjernepartikler ga utslag på stabiliteten.

Partiklenes form avvek litt mer fra kuleform enn under

eksempel 1, men den var også her akseptabel.

89,9% av produktgranulene lå mellom 0,8-1,2 ganger granulenes middelvekt.

Produktpartiklenes knusestyrke og litervekt var henholdsvis

24 kg og 700 - 730 g/l og deres midlere diameter var 11,2 mm.

Dannelsen av støv var som under eksempel 1.

Eksempel 3

Også dette eksempel viser granulering av 1 grams partikler i ett trinn.

Til tallerkenen ble det tilført følgende strømmer av urea:

Forholdet mellom midlere diameter for granulene ut av tallerkenen og kjernepartiklene: F1 = 10,5mm/5mm = 2,10 Vektforholdet returpartikler/

kjernepartikler: F2 = 1094/95 = 11,51

Under dette forsøk ble det kjørt med et vektforhold mellom smelte og faststoff på 0,50.

Produktpartiklene hadde en knusestyrke på 22 kg og en litervekt på 740 g/l og midlere diameter på 11,2 mm.

Utseende av produktet var dårligere enn i de foregående eksempler, mindre runde partikler, men dette skyldtes hovedsakelig at kjernepartiklene avvek relativt mye fra kuleform.

81% av produktgranulene lå mellom 0,8 og 1,2 ganger granulenes middelvekt

Prosessen var imidlertid mer stabil enn under de foregående eksempler.

Dannelsen av støv var som under de foregående eksempler.

Eksempel 4

Dette eksempel viser granulering av 1-grams partikler i to trinn og hvor produktet fra første trinn anvendes som kjernepartikler for andre trinn.

Til tallerken I og II ble det tilført følgende strømmer av urea:

Det ble kjørt med et vektforhold mellom smelte og faststoff på henholdsvis 0,67 og 0,48 for trinn I og II.

Prosessen var meget stabil, både for første og andre trinn oppnådde man raskt stabile forhold. Produktpartiklene både fra første og andre trinn var jevne og runde.

Granulene utifrå trinn I hadde en midlere diameter på 5,5 mm, og de ble anvendt som kjernepartikler for trinn II.

I første trinn ble det dannet en del støv som antas å skyldes relativt høy tallerkentemperatur på 128°C. Støvmengden var 3-4 kg/tonn smelte fra tallerkenavtrekk.

I siste trinn var støvmengden 1-2 kg/tonn smelte fra tallerkenavtrekk.

Knusestyrken på sluttproduktet var 24 kg og litervekten var 740 g/l. Sluttproduktets midlere diameter var 11,2 mm.

94,1% av produktgranulene fra trinn II lå mellom 0,8 og 1,2 ganger granulenes middelvekt.

Eksempel 5

Dette eksempel viser fremstilling av 2 grams partikler i to trinn.

Til tallerkenene ble det tilført følgende strømmer av urea:

Vektforholdet smelte/faststoff var henholdsvis 0,5 og 0,34 for trinn I og II.

Granulene utifrå trinn I hadde en midlere diameter på 7,5 mm, og de ble anvendt som kjernepartikler for trinn II.

Første trinn var stabilt, men det var en viss tendens til sammenkitting av store og små partikler, og dette skyldtes den høye verdien for forholdet mellom partikkeldiameterene, dvs.

F1 = 2,88.

Dannelsen av støv i første trinn var som for første trinn i eksempel 4. I andre trinn var det minimalt med støv.

92% av produktgranulene fra trinn II lå mellom 0,8 og 1,2 ganger granulenes middelvekt.

Sluttproduktets knusestyrke var 33 kg og litervekten var 700 g/l og midlere diameter var 14,3 mm.

Eksempel 6

Ved dette forsøket ble det fremstilt 3 grams partikler i to trinn. Første trinn ble kjørt som i eksempel 5.

Til tallerkenene ble det tilført følgende strømmer av urea:

Vektforholdet smelte/faststoff var henholdsvis 0,57 og 0,29 for trinn I og II.

Driften var stabil i både trinn I og II og sluttproduktet hadde tilnærmet kuleform.

94% av produktgranulene fra trinn II lå mellom 0,8 og 1,2 ganger granulenes middelvekt.

Knusestyrken var 35 kg og litervekten var ca. 700 g/l. Den midlere partikkeldiameter for produktgranulene fra trinn II var 16,2 mm.

Dannelsen av støv var som for eksempel 5.

Under alle disse forsøkene ble det anvendt ureasmelte med temperatur i området 134-142°C.

Ved utførelsen av to-trinns forsøkene omtalt i eksemplene, ble det anvendt én tallerken, og produktet fra trinn I ble samlet opp i en silo for kjernepartikler for trinn II. I foranstående eksempler er det ikke samsvar mellom massestrømmen for de to trinn, idet trinn I leverer for mye produkt til trinn II. Ved den anvendte apparatur måtte man ha visse minimumsverdier for massestrømmene, spesielt kjernepartikler for å kunne holde konstante verdier for de enkelte massestrømmer under forsøkene. For å få overensstemmelse mellom massestrømmen, må man for eksempel 4 redusere verdiene for trinn I's strømmer med en faktor på 2,85. Under forutsetning av at man holder seg innenfor de fordringer som er angitt i kravene og samtidig sikrer overensstemmelse mellom massestrømmene for de to trinn, er det imidlertid ingen problemer med å koble sammen to tallerkener som vist i fig. II. Hvis samme forutsetninger overholdes, kan selv-sagt flere tallerkener sammenkobles, for eksempel en for trinn I med to for trinn II. Ved fremstilling av så store granuler som for eksempel 3-grams, vil det vanligvis være enklest å anvende totrinns-prosess.

Som det fremgår av foranstående eksempler, har oppfinneren klart å komme fram til en kontinuerlig og stabil prosess for fremstilling av ureabaserte supergranuler med uvanlig stor og sær-deles jevn partikkeldiameter og høy knusestyrke. Dette oppnås med nøyaktig styring av massestrømmene og størrelse og relativ fordeling av faststoff til tallerkenen. Selve styringen og regu-leringen utføres under anvendelse av konvensjonell teknikk. Parameteren F1, som angir forholdet mellom midlere diametre

for granulene ut av tallerkenen og kjernepartiklene, er her meget viktig.

I forbindelse med utviklingen av prosessen har det vært kjørt

en rekke kompletterende forsøk for videre studie av parametre og deres størrelser. Utifrå disse forsøk kan man gi følgende generelle utsagn med hensyn til de enkelte parametre, isolert sett.

F^ : Hvis den øvre grense på 3 overskrides, blir prosessen ustabil og man får sammenkitting av små og store partikler. Mest fordelaktig størrelse på F1 er ca. 2.

F^ : Man har erfart at når denne faktor holdes innenfor de

i patentkravene angitte grenser, vil man være sikret korrekt strømning og sortering av diskrete partikler i tallerkenen og med god vektpresisjon som resultat. Ved overholdelse av denne faktors grenser, kan man sikre seg egnet partikkelstørrelsesfordeling i det resirkulerende materiale.

Rent generelt kan man også si at det er lettest å få runde produktgranuler når kjernepartiklene er tilnærmet kuleformede. Det anses også fordelaktig å holde et vektforhold smelte/faststoff av størrelsesorden 0,3-1. Selv om granulene er lagvis oppbygd, skal hvert laq hefte godt til det forangående slik at granulene ikke består av sterkt markerte lag som lett kan skalle av når granulene utsettes for mekaniske påkjenninger.

Ved foreliggende oppfinnelse har man fått et nytt produkt i form av store granuler som med hensyn på kvalitet og produksjons-kostnader gjør det bedre egnet enn kjente produkter for samme formål. Dets høye knusestyrke og lave tendens til sammenbakning gjør det velegnet for transport og lagring. Selve tilførselen av gjødsel til risplanten vil være mer effektiv når slike granuler anvendes istedenfor kjent risgjødning.

Hvis det av agronomiske grunner er ønskelig at supergranulene inneholder tilsatsstoffer, kan slike inkorporeres. Av aktuelle micronæringsstoffer kan blant annet nevnes Zn, Mg, Fe, B, Mo og Cu. Plantenæringsstoffer som P og K samt sekundære platenærings-stoffer som S og Ca, kan det også være aktuelt å inkorporere i slike ureabaserte supergranuler.

I visse tilfeller er det ønskelig med gjødning som løses sakte og for å oppnå såkalt "slow release"-effekt, kan gjødnings-partiklene belegges med for eksempel svovel eller polymere. Supergranulene ifølge oppfinnelsen, vil egne seg godt for slike formål og kan på en enkel og rimelig måte påføres slike belegg. Granulenes lave spesifikke overflate m 2/kg er meget fordelaktig i denne forbindelse.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, kan utøves under anvendelse av utprøvede produksjonsenheter som lettvint kan omstilles

for fremstilling av konvensjonelle ureapartikler av vanlig størrelse. Prosessen er enkel å styre mot ønsket granulstørrelse og produktkvalitet, og den har høy kapasitet. Den gir også et produkt med meget snevert siktespekter.

Claims (6)

1. Store ureabaserte granuler, eventuelt inneholdende vanlige tilsatsstoffer som formaldehyd, micronæringsstoffer og plantenæringsstoffer, karakterisert ved at granulene har en midlere diameter større enn 7 mm, at minst 80% av granulene ligger mellom 0,7-1,3 ganger granulenes middelvekt, at de hovedsaklig består av sammensmeltede lag rundt minst en kjernepartikkel, og at de har en knusestyrke på 20 - 40 kg.

2. Store ureabaserte granuler ifølge krav 1, karakterisert ved at 90-95% ligger mellom 0,8-1,2 ganger granulenes middelvekt . —

3. Fremgangsmåte til fremstilling av ureabaserte granuler ifølge krav 1 og 2 ved tallerkengranulering, ved til-førsel av varm, vannfattig urealøsning (3) eller ureasmelte (3), eventuelt inneholdende tilsatsstoffer, og kaldt faststoff (2), som kan omfatte returført frasiktet faststoff, til en skråstilt roterende tallerken (1) hvorved den varme væske størkner på faststoffpartiklene og dermed danner større partikler, karakterisert ved at den varme væsken påføres faststoffpartikler tilført som en mindre del (14) med finkornede kjernepartikler og en hoveddel (11) med returpartikler, at derved dannede partikler tas ut av tallerkenen for kjøling og sikting i overkom (13), produktgranuler (12) og underkorn (11) og at sistnevnte fraksjon i det alt vesentlige anvendes som returpartikler som derved igjen blir påført varm væske, og at forholdet mellom midlere diameter for granulene utifrå tallerkenen og kjernepartiklene holdes på en verdi mindre enn 3.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 3, karakterisert ved at kjernepartiklene tilføres via en egen silo (6), mens returpartiklene tilføres via en annen silo (5), og at forholdet mellom midlere diameter for granulene utifrå tallerkenen og kjernepartiklene er mindre enn 2.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 3 og 4, karakterisert ved at vektforholdet mellom returpartikler og kjernepartikler holdes på 50:1 til 5:1.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 3-5, karakterisert ved at granuleringen utføres i to trinn, hvert omfattende en tallerken (1), en silo (5) for returpartikler og en silo (6) for kjernepartikler samt kjølebed (7) og sikt (10), og at produktet (12) fra første trinn anvendes som kjernepartikler for andre trinn og at kjerne partiklene for første trinn fremkommer ved knusing og sikting av overkom (13).