NO149738B - Stoepemasse og framgangsmaate til framstilling av stoepte gjenstander av denne - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte til fremstilling av et garn idet det gås ut fra et stapelfiberbånd.

De i dag vanlige spinnefremgangsmå-

ter for kamgarn omfatter blant annet i tilknytning til det dublerte bånd ved ut-gangen en siste strekkpassasje, en eller flere vingepassasjer til frembringelse av et dreiet forgarn, som deretter strekkes på ringspinne-strekkeverket under anvendel-

se av et forstrekkverk og opptvinnes under dreining tildels i form av et garn.

Spinneprosessen med vinger (flyer) har imidlertid ved siden av en turtallmes-

sig begrensning den store ulempe at forgarn som frembringes ved den medfører for strekkprosessen på ringspinnemaskinen betraktelig dårlige forutsetninger. For-garnene har på grunn av deres dreining mange oppstående fibre (hårethet), er til-bøyelig til lodannelse, lett skadelig og og-

så for lite robust i forarbeidelse, hvilket fører til feilstrekk. Den overflatelige uho-mogenitet økes dessuten ved hjelp av om-styringsstenger, avblåseinnretninger, kondensere osv. og umuliggjør følgelig enhver regulert jevn kontinuerlig strekning. Mer eller mindre utpregede tykke og tynne ste-der i garnet og en tilsvarende økning av trådbrudd er resultatet ved siden av et ge-nerelt kvalitetstap.

Det er også allerede blitt foreslått å strekke det på vingen dreiede forgarn på ringspinnemaskinen i et ensonestrekkverk. Imidlertid viste denne tilstrebelse seg i praksis som et feilslag.

Til teknikkens stand hører videre den ofte som. direktspinnig betegnede bånd-spinnefremgangsmåten hvor i sluttrinnet et meget voluminøst bånd må strekkes i flere etter hverandre liggende strekksoner, idet det har vist seg umulig å sammenfatte fiberforbandet ved kondensere før hver strekksone. For å iverksette strekk av et slikt voluminøst bånd på båndspinneren er det altså nødvendig med meget kom-plisert oppbyggede og driftsusikre strekkverk. De således frembragte garnkvaliteter er også utilfredsstillende.

Det er kjent at i tilknytning til et spinnebåndstrekkverk å fortette et med svakt bindende middel gjennom trukket fiberbånd ved hjelp av et valsepar for å gjø-

re båndet mere transportabelt. Derved får båndet den for opp- og avrulling resp. av-tagning og uttagning fra kannene nødven-dige fasthet. Denne i og for seg kjente virk-ning kan også oppnås hvis fiberbåndene eksempelvis innfuktes med rent vann og sammenpresses. Det flytende, svakt bindende middel, som i vann oppløst plante-lim eller animalsk eller mineralsk fett, underkastes imidlertid ikke noen tørkning,

da plantelimet da ville stivne og som følge av sin store vedhengningskraft umulig-gjøres så vel en innbyrdes strekning av fibrene som en strekning av fibrene i seg selv. Animalsk og mineralsk fett kan overhodet ikke tørkes.

Disse ulemper unngås ved spinnefrem-gangsmåten ifølge oppfinnelsen for fremstilling av et av allerede dublert stapelfiberbåndforlag fremstillet spunnet garn som inneholder et oppløselig fikseringsmiddel, og fremgangsmåten er karakterisert ved at a) forlaget strekkes til et høyparallellisert flor, b) floret sammenfattes under oppretthol-delse av fiberparallelliteten, c) det oppløste fikseringsmiddel innføres i floret, d) overflødig fikseringsmiddel adskilles og floret tettes til et tynt bånd med lavt

spesifikt volum og jevn overflate,

e) båndet tørkes og avtages eller opprulles, f) den fikserte forbindelse mellom de enkelte fibre brytes mekanisk ved strekning i et ensonestrekkverk uten for-strekning og båndet snoes til et garn og opprulles.

Ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen utkobles følgelig de på strekningen følgende vinger, og erstattes med en fiber-båndmaskin som gir høyparallelliserte ikke dreiede glatte, fikserte bånd, som imidlertid lett strekkes av et ensone-strekkverk på ringspinnemaskinen. Båndet har i mot-setning til ved tidligere kjente båndspin-nefremgangsmåter et utpreget lite spesifikt volum, hvilket først muliggjør det av-gjørende fremskritt, nemlig utnyttelse av strekkprosessen i et ensone-strekkverk. Ved unngåelse av en forgarnsdreining fås en produksjonsøkning på grunn av den ovennevnte fiberbåndmaskins høyere ydel-sesevne overfor vingen, som med hensyn til hastighet kan sammenlignes med en strekkmaskins. Dessuten kan det i dag til disposisjon stående høyparallelliserende strekkverk helt utnyttes for forverket da den rent fibermessig betingede båndsam-menholding taper enhver betydning. Det dannede robuste høyparallelliserte stapelfiberbånd av meget stor rivlengde (til 1000 m) muliggjør større frihet i utform-ning av oppstikking av ringspinnemaskinen. Innen bestemte strekkgrenser lar fiberbåndene seg på grunn av beherskelsen av problemet med svømmende fibre ved den innbragte fiksering uten feilstrekk og under anvendelse av de enkleste midler, dvs. under unnlatelse av det vanlige forstrekkfelt, et uklanderlig strekk i et ensone-strekkverk. De dannede garn utmer-ker seg ved forbedret jevnhet og ibortfall kan det entydig påvises færre lus. Videre kan det entylig påvises ferre lus. Videre bemerkes den ytterst lille fluktutvikling i ringspinneriet og den betraktelige nedgang av trådbrudd.

Oppfinnelsen skal i det følgende for-

klares nærmere ved hjelp av et utførelses-eksempel.

På tegningen viser:

Fig. 1 skjematisk et første trinn ved

fremgangsmåten.

Fig. 2 fremgangsmåtens sluttrinn. Stapelfiberbånd 2 som tas fra et antall kanner 1, og som f. eks. består av bomull, kunstfibre eller blandinger forenes på kjent måte til et forlag 3 og strekkes i et egnet strekkverk 4, til et høyparallellisert flor 5. Etter umiddelbar etterfølgende sam-menfatning av floret ved hjelp av en kon-denser 6 blir dette under gjennomløpet gjennom apparatet 7 gjennomfuktet under mest mulig homogen fordeling med et nedenfor nærmere beskrevet fiksermiddel 8. Det således behandlede fibermaterial trekkes deretter av i form av et bånd gjennom en dyse 9, idet overskytende fiksermiddel avstrykes og fiberbåndet forfortet-tes. Den vektsmessige del av fiksermidlet etter å ha fjernet oppløsningsmiddelvek-ten utgjør ca. 0,5—5 pst. Det ennu fuktige lille bånd 10 fortettes deretter ved hjelp av kalandervalsepar 11, videre til et kompakt fiberbånd som omtrent tilsvarer et forgarn. Derved får det det ønskede lille spe-sifikke volum. Båndsammenholdet ved hjelp av det tilstedeværende fiksermiddel er tilstrekkelig til at det lille bånd på in-gen måte influeres ved passering av trakt-hjulet 12. Etter passering av dette trakt-hjul 12 når båndet den nedenfor plaserte kanne 13. På veien til kannen har fiksermidlet allerede passivisert seg så meget at de lag som legges over hverandre i kannen ikke mere kleber sammen. Det er ved høye arbeidshastigheter og bestemte fiksermid-deltyper undertiden nødvendig å foreskrive en spesiell tørkesone 14 (vist på fig. 1 strekpunktert) eller anvende i og for seg kjente oppvarmningsmidler som ikke er vist. Selvsagt kunne det istedenfor den viste kannefyllingmatningen av båndet for transportformål også f. eks. foregå ved oppvikling i form av en kryssvikling. Ma-skinene som gjennomfører de hittil be-skrevne førstetrinn av arbeidsprosessen skal av enkelhetsgrunner betegnes som fi-berbåndmaskiner.

Det mellom tørkede fikserte bånd som har en ekstrem rivlengde på inntil 1000 m og som har glatt overflate bringes nu til ringspinnemaskinen 15 (fig. 2), idet man ved oppstilling av kannene 13 forsåvidt er fri, da disse uten vanskelighet kan plaseres i betraktelig avstand fra ringspinnemaskinen 15, f. eks. over denne i en overliggende etasje, og båndene kommer gjennom en åpning 16 til strekkverket 17 av spinnema-skinen. På ringspinnemaskinen 15 selv foregår strekket på et av to valsepar 18 og 19 dannet ensone-strekkverk uten den tidligere vanlige forstrekk med de idag på ringspinnemaskiner med forstrekkfelt opp-nådd og høyereliggende samlet strekk. Den etterfølgende spinning ved dreiningstildel-ing og oppvikling på en ringspindel 20 eller en kannespindel foregår på konvensjonell måte og avslutter fremgangsmåtens annet trinn.

De krav som stilles til fiksermidlet er følgende: Den mellom fibrene dannede forbindelse skal lett kunne brekkes i strekkver-kets strekkfelt uten at den ved fikserings-midlet bevirkede sammenheng ødelegges for tidlig som følge av bøying og klemming ved båndets tilførsel.

Som fiksermiddel kan det derfor gene-relt anvendes de i veverier tidligere an-vendte vannoppløselige appreturmidler, idet heller ikke en etterapretering ved sam-tidig reaktivisering av de allerede tilstedeværende appreturpartikler i veveriet hvis nødvendig støter på noen vanskeligheter. Som slike apreturmidler er det kjent mais-, ris- og potetstivelse som ved opparbeidelse i 1 til 5 pst.ig konsentrasjon oppløses under kokning i vann og avkjøles til værelsestem-pedatur eller også kan påføres varmt. Et slikt appreturmiddel er i handelen kjent under varemerket «Noredux» fra firma Blattman & Co. Wådenswil/ZH. Fiksermid-ler på ren stivelsesbasis gir relativt sprø forbindelse mellom enkelte fibre, med re-sulterende stive bånd, således at da ved uhensiktsmessig behandling, f. eks. sterk bøyning forbindelsen brytes allerede før strekket. Ved tilsetninger av plastifiser-ingsmidler lar denne ulempe seg motvirke. Det er, hvis det synes ønskelig med en yt-terligere økning av elastisiteten, å anbe-fale å anvende som fiksermiddel en polyvinylalkohol som likeledes kommer til anvendelse blandet i vann i ca. 1 til 5 pst.ig konsentrasjon. Som en egnet polyvinylalkohol har vist seg den som er på mar-kedet under betegnelsen «Vibatex» fra firma Ciba, Basel. Alt etter båndenes ønskede elastiske egenskaper kan en oppløsning av stivelse og polyvinylalkohol anvendes kom-binert som fiksermiddel. Det er også an-vendbart med natriumalginater, kasein, så vel som celluloseexantegenat. Fikser-ingsvæskens homogene fordeling i fiberbåndet lettes dessuten ved tilsetning av et fuktemiddel som f. eks. «invadin IFC» fra firma Ciba, Basel.

Også tilsetninger av i appreturen vanlige fungicider eller antiibakterielle midler, som f. eks. «Antimutin SR» eller «Antimutin AN» fra firma Sandoz, Basel, i konsen-trasjoner på 0,01 til 0,02 pst. er allerede å foreta med fiksermidlet i samme arbeids-prosess, helt bortsett fra muligheten av fibrenes innfarvning ved tilsetning av far-vestoffer i fikeringsmidlet, altså et stadium hvori også enkeltfibrene fra alle sider er lettere tilgjengelig enn i det ferdigdreiede garn. Også tilsetninger av antistatiske midler kan her foregå lett og virksomt.

Claims (1)

1. Fremgangsmåte til av allerede dubblert stapelfiberbåndforlag å fremstille et spunnet gam som inneholder et oppløselig fikseringsmiddel, karakterisert ved at

   a) forlaget strekkes til et høyparallelisert flor, b) floret sammenfattes under oppretthol-delse av fiberparallelliteten, c) det oppløste fikseringsmiddel innføres i floret, d) overflødig fikseringsmiddel adskilles og floret tettes til et tynt bånd med lavt spesifikt volum og jevn overflate, e) båndet tørkes og avtages eller opprulles, f) den fikserte forbindelse mellom de enkelte fibre brytes mekanisk ved strekning i et ensone-strekkverk uten for-strekning og båndet snoes til et garn og oppvikles.