NO149257B - Anlegg omfattende kjoeleskap for hotellrom. - Google Patents

Description

Elektrisk glødelampe med gassfylling og jod.

Oppfinnelsen angår en elektrisk glø-delampe med gassfylling og jod, med et helt eller delvis viklet glødelegeme og med et eller flere i sammenklemte partier av lampekolben innsmeltede metallfolier hvorfra strømtilførselsledere er ført ut av lampen. Ved tilstedeværelsen av en liten mengde jod i fri eller bundet form inne i lampen, får lampen ved egnet belastning og pas-sende valgte driftsforhold et såkalt jod-kretsløp. Dette har til følge, at det fra glødelegemet fordampede og på kolbeveggen avsatte wolfram kan føres tilbake til glødelegemet igjen. Denne virkning har to viktige fordeler, for det første opptrer en forholdsvis liten svertning av lampekolben og for det annet vil glødelegemet under lampens drift regenereres ved tilbakeføring av wolfram. Av disse grunner kan det ved lamper av denne art anvendes en forholdsvis liten kolbe i hvilken det kan anbrin-ges et glødelegeme med forholdsvis stor ytelse og allikevel kan lampens levetid være forholdsvis lang.

Av disse grunner er elektriske gløde-lamper med jod særlig egnet som lyskilde i billyskastere.

For den riktige opptreden av jodkrets-løpet spiller temperaturfordelingen i lampen en avgjørende rolle. Det må nemlig unngås at jodet på de steder hvor temperaturen i lampen er forholdsvis lav, kom-mer i berøring med metaller som kan skadelig angripes av jod, hvilket ville ned-sette lampens levetid betraktelig.

Hensikten med oppfinnelsen er å til-

veiebringe en enkel konstruksjon av en slik lampe hvor metalldelene inne i kolben praktisk talt bare består av wolfram som godt tåler påvirkning av molekylar jod innenfor forskjellige temperaturområder. Samtidig tilstrebes at lampen får en lys-fordeling som er tilpasset det praktiske behov.

Dette oppnås ifølge oppfinnelsen ved at hver ende av glødelegemet strekker seg inn i et av de sammenklemte partier av lampekolben og der er ledende forbundet med en innsmeltet metallfolie, og at lampen i det minste i nærheten av den del av glødelegemet som grenser til det sammenklemte parti, er utført slik at lysutstråling under lampens drift hindres fra denne del av glødelegemet, i det minste på den del av lampeomkretsen vinkelrett på lampeaksen.

I motsetning til vanlig konstruksjon av glødelamper med jod er ved lampen ifølge oppfinnelsen enden av glødelegemet ført inn i det sammenklemte parti og der festet til et innsmeltet legeme. På denne måte bortfaller ikke bare nødvendigheten av å anvende deler av andre metaller som ved bestemte temperaturer ikke tåler påvirkning av jod, men det oppnås også den fordel, at fremstillingen av lampen blir en-klere. For en lampe med et enkelt gløde-legeme er det foruten glødelegemet selv bare to innsmeltede legemer og to ytre strømtilførselstråder som er av metall, slik at det altså bare oppstår fire sveisesteder.

Den kjennsgjerning, at glødelegemet strekker seg helt inn i det sammenklemte parti, har imidlertid for bestemte anven-delser den ulempe, at glødelegemet under lampens drift utstråler lys over hele sin lengde. Særlig hvor en slik lampe skal anvendes for frembringelse av en skarp be-grenset lysstråle kan dette være generende. Denne ulempe kan imidlertid unngås ved at lampen forsynes med hjelpemidler som hindrer lysutsstråling fra bestemte deler av lampen. Disse hjelpemidler kan være av forskjellig art.

Ved en utførelsesform av en lampe ifølge oppfinnelsen er lampekolben på vedkommende del av lampens omkrets gjort lysugj ennomtrengelig.

Ved en annen utførelsesform er lampen på vedkommende del av lampeomkretsen forsynt med en skjerm. Denne skjerm kan være anordnet på utsiden av lampen. For å hindre beskadigelse av skjermen er det imidlertid en fordel å anordne skjermen inne i kolben, idet den fortrinnsvis gjøres av platina. Platina tåler nemlig påvirkning av atomer såvel som molekylær jod.

Ved en ytterligere utførelsesform som konstruksjonsmessig er meget enkel er vedkommende ende av glødelegemet omgitt av et hylseformet legeme som f. eks. kan bestå av en viklet wolframtråd. Et slikt hylseformet legeme har i alminnelig-het til følge at den av hylsen omgitte del av glødelegemet ikke eller bare i noen grad er synlig, slik at lyset som utstråles fra denne del i virkeligheten er avskjermet ved hjelp av det hylseformede legeme. Hvis det hylseformede legeme berører den del av glødelegemet som den omgir har dette til følge at temperaturen på denne delen av glødelegemet vil synke i den grad at praktisk talt ikke noe lys utstråles.

Ved en utførelsesform for en lampe ifølge oppfinnelsen hvor lampekolben består av glass, særlig hardt glass, strekker det hylseformede legeme seg inn i det sammenklemte parti av kolben inn i nærheten av det innsmeltede legeme. Det har vist seg at på denne måte minskes faren for brudd i det sammenklemte parti betydelig.

Det er tidligere foreslått en dverg-glødelampe hvor glødelegemet og de til-hørende strømtilførselsledere for enkel fremstilling av lampen er fremstillet i ett stykke. For lett håndtering av den av glø-delegemet og strømtilførselslederne bestå-ende enhet, velges det for strømtilførsels-lederne større tykkelse enn for glødelege-met. En slik utførelse er lite egnet i en jodglødelampe, fordi det ved større tykkelse for strømtilførselslederne består fare for at under lampens drift får strøm-tilførselslederne en temperatur ved hvilken lederne er særlig følsomme for angrep av den i lampen forhåndenværende jod.

Det er videre kjent, særlig i for enkel fremstilling av lamper med kvartsglass-kolbe, å la endene av glødelegemet strekke seg inn i de sammenklemte partier av kolben.

Noen utførelseseksempler på oppfinnelsen skal forklares nærmere under hen-visning til tegningen. Fig. 1 viser et lengdesnitt gjennom en utførelsesform av en lampe ifølge oppfinnelsen. Fig. 2 og 3 viser en annen utførelses-form av en lampe ifølge oppfinnelsen, idet fig. 3 viser et tverrsnitt langs linjen III-III på fig. 2. Fig. 4 og 5 viser en tredje utførelses-form av en lampe ifølge oppfinnelsen, idet fig. 5 viser et tverrsnitt langs linjen V-V på fig. 4. Fig. 6 viser et aksialt snitt gjennom en parabolsk reflektor forsynt med en lampe ifølge fig. 2.

Den på fig. 1 viste lampe har en rør-formet kolbe 1 som i begge ender har et flatklemt parti 2 resp. 3. I disse flatklemte

partier er anbrakt endene av glødelegemet 4. Glødelegemet 4 har en midtdel 4a som

er viklet og som i begge ender går over i rette deler 4b resp. 4c. Endene 4b og 4c er ved kolbens ender 5 og 6 ført inn i de sammenklemte partier 2 og 3. Disse ender er festet til en innsmeltet metallfolie 7 resp. 8 av wolfram, som igjen er forbundet med strømtilførselstråder av nikkel som er ført ut av kolben.

Kolben 1 er forsynt med en gjennom-smeltet pumpetapp 11 som er anbrakt usymmetrisk på kolben for å unngå reflek-sjoner. I kolberommet befinner det seg en gassfylling og jod i fri eller bundet form i en slik mengde, at når lampen brenner med foreskreven driftsspenning, opptrer det i kolben såkalt jodkretsløp. Dette har som allerede nevnt den virkning at svert-ningen av kolbeveggen blir mindre og at det utøves en regenererende virkning på glødelegemet.

Da glødelegemet 4 strekker seg fra den innsmeltede metallfolie 7 til den innsmeltede metallfolie 8 oppnås en meget enkelt konstruksjon. I bestemte tilfeller kan det imidlertid opptre den ulempe, at under lampens drift utstråler ikke bare den viklede del 4a, men også endene 4b og 4c ut lys, i den grad disse endepartier ligger inne i selve kolben. Ved lampen ifølge fig. 1 er denne ulempe unngått ved at endene la og lb av kolben 1 på en lengde som tilnærmet tilsvarer lengden av endene 4b og 4c i den grad disse ligger inne i selve kolben, er forsynt med et lysugj ennomtrengelig sjikt som angitt ved skravering på figuren. På denne måte oppnås at det fra lampen utsendte lys hovedsakelig stam-mer fra den viklede del 4a's glødelegeme og forlater kolben fra dennes klare del.

Ved utførelsesformen ifølge fig. 2 og 3 anvendes en annen form for lysavskjerm-ing. Den innsmeltede metallfolie 21 i det til venstre på tegningen viste sammenklemte parti 22 består av en molybdenfolie til hvilken er festet en tynn platinatråd 23 som bærer en lett bøyet skjerm 24 av platina og som befinner seg inne i kolberommet 25. Skjermen strekker seg i lampens lengderetning over et stykke som tilsvarer den del 26b av glødelegemet 26 som befinner seg inne i kolberommet 25. Forøvrig er lampens konstruksjon i prinsippet lik den som er vist på fig. 1. Det er imidlertid den forskjell, at lampen på fig. 2 bare er avskjermet i den ene ende.

Som det særlig fremgår av fig. 3 strekker skjermen 24 seg på tvers av lampeaksen og bare på en del av omkretsen. Dette har til følge at når fig. 2 viser lampens driftsstilling, vil den rette trådende 26b over en bestemt vinkel ikke stråle ut lys oppover.

Ved den utførelsesform som er vist på fig. 4 anvendes et glødelegeme 40 som har en viklet del 40a som er bøyet i U-form. Også her strekker de rette trådender 40b og 40c seg inn i det sammenklemte parti 41. Der er de festet til innsmeltede metallfolier 42 og 43 av molybden. Til de innsmeltede metallfolier 42 og 43 er festet strømtilførselstråder 44 og 45 av nikkel. Kolben 46 har en gjensmeltet pumpetapp 47.

For ved denne konstruksjon å hindre utstråling fra de rette trådender 40b og 40c, er disse omgitt med hylseformede legemer 48 og 49 som består av en viklet wolframtråd, og omgir trådendene 40b og 40c med lite spillerom. Eventuelt lys som måtte stråle ut fra trådendene 40b og 40c gjøres usynlige ved hjelp av disse hylseformede legemer, slik at bare den viklede del 40a av glødetråden sender ut lys. Ved denne lampe består kolben av hardt glass. Ved at, som det fremgår av figuren, de hylseformede legemer 48 og 49 strekker seg inn i det sammenklemte parti 41, oppnås den ytterligere fordel, at dette parti under lampens drift har mindre tilbøye-lighet til å springe i stykker enn når de rette trådender 40b og 40c ikke er tilstede.

Fig. 6 viser skjematisk en parabolsk reflektor 61, hvis optiske akse er angitt

med X-X. Denne reflektor har i sitt topppunkt en åpning 62 for innsetning av lys-kilden. I denne åpning passer inn en plateformet holder 63 i hvilken lampen holdes fast ved hjelp av sine stive strøm-tilførselstråder 64 og 65. Når holderen er anbrakt i reflektoren faller lengdeaksen av glødelegemet 67 sammen med den optiske akse X-X i reflektoren 61. På denne akse ligger også reflektorens brennpunkt F. Glødelegemet 67 er fortrinnsvis anordnet slik i forhold til brennpunktet F, at den bakre vinding av den viklede del 67 av glødelegemet faller sammen med brennpunktet F. I lampen befinner det seg en skjerm 68 som avskjermer den rette ende 67b av glødelegemet 67 som vender mot reflektorens. topppunkt, slik at den øvre halvdel av reflektoren 61 over en viss vinkel ikke sender ut lys.

Ved den viste anordning kan imidlertid oppover rettede lysstråler fra den nedre halvdel av reflektoren sendes ut. Hvis dette er en ulempe kan det f. eks. avhjelpes ved at brennpunktet av den nedre del av reflektoren forskyves i forhold til F mot åpningen av reflektoren.

Claims (7)

1. Elektrisk glødelampe med gassfylling og jod, med et helt eller delvis viklet glødelegeme og med en eller flere i sammenklemte partier av lampekolben innsmeltede metallfolier hvorfra strømtilfør-selsledere er ført ut av lampen, karakterisert ved at hver ende av gløde-legemet strekker seg inn i et av de sammenklemte partier av lampekolben og der er ledende forbundet med en innsmeltet metallfolie, og at lampen i det minste i nærheten av den del av glødelegemet som grenser til det sammenklemte parti, er ut-ført slik at lysutstråling under lampens drift hindres fra denne del av glødelege-met, i det minste på en del av lampeomkretsen vinkelrett på lampeaksen.

2. Elektrisk lampe ifølge påstand 1, karakterisertvedat lampekolben på den del av omkretsen som grenser til det sammenklemte parti er ugjennomtrengelig for lyset.

3. Elektrisk lampe ifølge påstand 1, karakterisert ved at lampen på den del av omkretsen som grenser til det sammenklemte parti er forsynt med en skjerm.

4. Elektrisk lampe ifølge påstand 3, karakterisert vedatskjermen fortrinnsvis består av platina og er anordnet inne i kolben.

5. Elektrisk lampe ifølge påstand 4, karakterisert ved at den ende av glødelegemet som grenser til det sammenklemte parti er omgitt av et hylseformet legeme.

6. Elektrisk lampe ifølge påstand 5, karakterisert ved at det hylseformede legeme består av en viklet wolframtråd.

7. Elektrisk lampe ifølge påstand 6 hvor kolben består av glass, karakteri sert ved at det hylseformede legeme strekker seg nesten til den innsmeltede metallfolie i det sammenklemte parti av kolben.