NO149199B

NO149199B - Antitranspirasjonspreparat

Info

Publication number: NO149199B
Application number: NO782832A
Authority: NO
Inventors: Dwaipayan Chaudhuri; Malcolm Richard Dougla Stebles
Original assignee: Unilever Nv
Priority date: 1977-08-26
Filing date: 1978-08-21
Publication date: 1983-11-28
Also published as: JPS6045601B2; EP0001162B1; NL7808831A; JPS5446842A; FR2400891A1; CA1109799A; FR2400891B1; FI68002C; NO149199C; DE2862127D1; FI782559A; ATA620278A; AT362518B; DK377478A; FI68002B; NO782832L; EP0001162A1; SE7809014L; DE2837088A1

Description

Oppfinnelsen vedrører flytende svette-absorberende preparater (antitranspirasjonspreparater) for topisk påføring på

huden hos mennesker. Mer spesielt vedrører oppfinnelsen antitranspiras jonspreparater som kan påføres fra aerosolbeholdere med ventil eller pumpeforstøvere.

Disse preparater er basert på fuktighetsabsorberende materialer som generelt er ikke-astringerende av natur og som hjelper til med å gjøre preparatet i alt vesentlig ikke-flekk-settende og mildere mot huden.

Konvensjonelle antitranspirasjonspreparater inneholder tradisjonelt et astringen.s, f.eks. aluminiumklorhydrat, zirkoni-umoksyklorid-aluminiumhydroksyklorid-kompleks eller sinkfenol-sulfat, som menes å nedsette dannelse av svette fra svette-kjertlene. Disse astringerende midler påføres vanligvis på

huden i form av en aerosoldusj.

Følgende publikasjoner vedrører antitranspirasjonspreparater som ikke nødvendigvis benytter anvendelse av konvensjonelle astringerende transpirasjonsnedsettende midler.

Britisk patent nr. 1.482.756 beskriver et flytende antitranspiras jonspreparat som inneholder et absorberende materiale med evne til å absorbere fra 20 til 100 ganger sin egen vekt av vann eller vandig væske, et suspenderingsmiddel og et drivmiddel.

BRD-off.skrift nr. 2.503.963 beskriver et desodoriserende dusjmiddel som inneholder polymere forbindelser, f.eks. for-

etret stivelse, såvel som overflateaktive midler, drivmidler og mykgjøringsmidler.

Norsk patentsøknad nr. -74.4002 beskriver et antitranspirasjonspreparat som inneholder en fuktighetsabsorberende organisk polymer, f.eks. et polysakkarid, polypeptid, vinylkarboksypoly-merer og -kopolymerer, såvel som anvendelse av en bærer, et suspenderingsmiddel og eventuelt et desodoriserende middel.

Norsk patentsøknad nr. 75.0848 beskriver et antitranspirasjonspreparat som inneholder en fuktighetsabsorberende organisk polymer, såvel som organiske løsningsmidler, stearinsyre (som bærer) og fortykningsmidler.

Østerriksk patent nr. 24 3.988 beskriver et antitranspirasjonspreparat som inneholder et cellulosekrystallitt-aggregat (polymer) og stearinsyre, propylenglykol og et overflateaktivt

middel.

BRD-off.skrift nr. 2.304.156 beskriver et desodoriserende middel som inneholder tverrbundet stivelse.

BRD-off.skrift nr. 2.524.695 beskriver et aerosoldesodori-serende middel som inneholder, som desodoriserende middel, alkalibikarbonat og andre additiver, f.eks. overflateaktive midler, drivmiddel og mykgjøringsmidler.

Det er således kjent fra f.eks. de ovennevnte publikasjoner at flytende, svetteabsorberende preparater kan inneholde en vann-uløselig fuktighetsabsorberende polymer og et organisk løsningsmiddel som polymeren er praktisk talt uløselig i.

Vi har nå tilveiebragt et forbedret svette-absorberende preparat som inneholder en spesiell polymer som har høy kapasitet med hensyn til å absorbere overflatefuktighet på huden, sammen med et spesielt overflateaktivt middel som har et sne-vert definert smeltepunktområde som regulerer polymerens fuktighetsabsorberende evne, hvilket forbedrer dens adhesjon til huden og forsterker dens overflate-berøringsegenskaper. Av dette følger at overføring av svette fra huden til tilstøtende klær også kan begrenses eller forhindres fullstendig ved dette hjelpemiddel som er minst like effektivt som konvensjonelle astringerende antitranspirasjonsmaterialer, men som ikke lider av de mangler som assosieres med slike materialer.

Utstrakte laboratorieundersøkelser og in vivo-forsøk som omfatter mennesker har vært rettet mot problemene med å regulere graden i hvilken polymeren absorberer vann og å forsterke holdbarheten til polymeren på huden og dens overflateberørings-egenskaper.

Tidligere undersøkelser viser f.eks. at selv om en polymer iboende kunne være i stand til å absorbere en vannmengde som var mange ganger dens egen vekt, så forårsaket svellingen av polymeren på huden etter hvert som den absorberte svette, at den ble påtrengende i den grad at personen ga uttrykk for å mislike følelsen av den svellede polymer på huden.

Det ble også observert at en film eller et sjikt av polymeren, når denne var påført huden, manglet tilstrekkelig holdbarhet til å forbli intakt på huden i lengre tidsrom, f.eks.

en hel arbeidsdag. Kroppens bevegelser og kontakt med de klær som var nærmest det behandlede hudområde hadde tendens til å skrubbe av filmen eller sjiktet av polymer slik at den ville

rulle seg opp eller flake seg av huden, med påfølgende tap av antitranspiras jonsevne.

Det ble videre bemerket av en del personer at "følelsen" av filmen eller sjiktet av polymeren manglet den ønskelige glatthet som var nødvendig hvis nærværet av polymeren på huden ikke skulle forbli generende. En svak ruhet av filmen eller sjiktet av polymer ville f.eks. være tilbøyelig til å "henge igjen" på tilstøtende klær og hud. Dette ble ansett som en uønsket egenskap.

Problemene med hvordan man skulle regulere fuktighetsopptak, hvordan man skulle forbedre holdbarheten og hvordan man skulle forbedre "følelsen" er nå blitt løst ved at det inkluderes et spesielt overflateaktivt middel i preparatet.

Oppfinnelsen tilveiebringer følgelig et flytende svette-absorberende preparat som omfatter, en vann-.uløselig fuktighetsabsorberende polymer og et organisk løsningsmiddel som polymeren er praktisk talt uløselig i. Preparatet er karakterisert ved at det består av tre komponenter (a, b og c) og eventuelt vann, desodoriserende aktive materialer og hjelpestoffer, idet: (a) polymeren utgjør 0,1-30 vekt% av preparatet og er en tverrbundet gelatinert stivelse eller et ionisk kompleks av en vannløselig anionisk polyelektrolytt og et flerverdig metallkation som har en valens på minst 3, eller en base-hydrolysert stivelse/polyakrylnitril-podekopolymer, eller blandinger derav, idet polymeren er praktisk talt tørr ved berøring når den er svellet med vann og har en vannabsorpsjonsverdi på minst 2;

(b) det organiske løsningsmiddel er et flytendegjort gassformig

drivmiddel som utgjør 1-99,8 vekt% av preparatet; og

(c) preparatet videre omfatter 0,1-15 vekt% av et overflateaktivt middel som har et smeltepunkt på 30-75°C og er valgt blant cetylalkohol, iso-cetylalkohol, stearylalkohol, stearinsyre, palmitinsyre, glycerolmonolaurat, etoksylerte fettalkoholer og blandinger derav.

For fremstilling av et antitranspirasjonsprepreparat ifølge oppfinnelsen blandes den fuktighetsabsorberende, vann-uløselige polymer, det overflateaktive middel og det organiske løsnings-middel som er definert.

Den fuktighetsabsorberende vann-uløselige polymer vil fortrinnsvis ha en vannabsorpsjonsverdi på 5-500, helst 10-50.

Vannabsorpsjonsverdien til en polymer måles ved å sprøyte den i findelt tørr tilstand på et tarert filterpapir under anvendelse av et vannfritt drivmiddel som bærer. Etter at drivmidlet har fått fordampe veies filterpapiret igjen slik at man får den tørre vekt av polymeren som er avsatt.

Vann sprøytes så på baksiden av filterpapiret til den av-satte polymer akkurat er blitt våt for berøring og også viser seg våt når man iakttar refleksjonen av en lysstråle rettet mot toppflaten av polymersjiktet. Papiret veies igjen slik at man får den "våte" vekt av polymeren og deretter den vannmengde som absorberes av polymeren.

Vannabsorpsjonsverdien gis av vekten av vann som absorberes av polymeren, dividert på den tørre vekt av polymeren.

Polymeren som inngår i preparatet i henhold til oppfinnelsen er, som nevnt, en tverrbundet gelatinert stivelse eller et ionisk kompleks av en vannløselig anionisk polyelektrolytt og et flerverdig metallkation med valens minst 3, eller en base-hydrolysert stivelse/polyakrylnitril-podekopolymer, eller blandinger derav. Et mer spesifikt eksempel er en i alt vesentlig vann-uløselig tverrbundet gelatinert stivelse hvor substitusjonsgraden for tverrbindingsgruppene er 0,001-0,04, og som fortrinnsvis er substituert med ioniske grupper knyttet til stivelsen ved eterbindinger, idet disse grupper, når de er tilstede, er assosiert med en- eller toverdige mot-ioner.

Selv om substitusjonsgraden for de tverrbindende grupper kan være relativt lav, er den tverrbundne gelatinerte stivelse praktisk talt uløselig i vann.

Tverrbindingen av stivelsemolekylene kan utføres ved eter-broer av formelen -O-R-O-, hvor R er en alifatisk gruppe, som kan være substituert med en eller flere hydroksygrupper, inne-holdende 1-10 karbonatomer. R er fortrinnsvis CH2CH(OH)CH2~, hvilket er tilfelle når stivelsen er tverrbundet med epiklorhydrin som tverrbindingsmiddel.

De ioniske grupper, når de er tilstede, har fortrinnsvis formelen Z-R1 og R er en alkylengruppe som har 1-5 karbonatomer, og stort sett er en anionisk gruppe utvalgt blant karboksyl-, sulfon- eller fosfongrupper eller en kationisk gruppe av formelen:

2 3 4

hvor R er hydrogen eller lavere alkyl, og R og R er lavere alkyl eller er alkylengrupper som er bundet sammen for dannelse av en 5- eller 6-ledet heterocyklisk ring. Spesielt eg-nede materialer er slike hvor R"<*>" er en alkylengruppe som inneholder 1 eller 2 karbonatomer og Z er -C00 , og foretrukne materialer er karboksymetylerte tverrbundne gelatinerte stivelser.

Når polymeren er substituert med ioniske grupper, vil substitusjonsgraden for de ioniske grupper generelt være minst 0,1 og er ønskelig minst 0,2 slik at man oppnår de foretrukne høyere vannabsorpsjonsverdier.

Når Z er en anionisk gruppe, er mot-ionet fortrinnsvis et alkalimetall-, jordalkalimetall-, ammonium- eller substituert ammoniumion. De substituerte ammoniumderivater kan være slike hvor «et eller flere hydrogenatomer er erstattet med C^_^-alkyl eller C2_4~hydroksyalkylgrupper eller i hvilke nitrogenatomet utgjør del av en heterocyklisk ring. Et eksempel på et slikt substituert ammoniumion er tetrametylammonium. Foretrukne mot-ioner når Z er en anionisk gruppe, er natrium-, kalium- og ammoniumioner. Når Z er en kationisk gruppe, kan mot-ionet f.eks. være klorid, bromid eller sulfat.

Spesielt foretrukne absorberende materialer i preparatet

i henhold til oppfinnelsen er natrium- og ammoniumsalter av karboksymetylert epiklorhydrin-tverrbundet gelatinert stivelse som har en vannabsorpsjonsverdi på minst 5 og er uløselig i vann og i en grad av minst 99 vekt%. Det refereres i de føl-gende eksempler til natrium- eller ammoniumsaltene som henholds-vis "natrium-tverrbundet stivelse" og "ammonium-tverrbundet stivelse".

Tverrbundet gelatinert stivelse kan fremstilles ved den fremgangsmåte som er beskrevet i britisk patentskrift nr. 1.576.475.

Alternative polymerer med en vannabsorpsjonsverdi på minst 2, er de vann-uløselige ioniske komplekser av en vannløselig anionisk polyelektrolytt og et flerverdig metallkation som har en valens på minst 3, idet kationet er tilstede i en mengde av 0,01-5,0 m-ekv. pr. gram polyelektrolytt.

Polyelektrolytten inneholder generelt anioniske grupper, f.eks. karboksylat-, sulfonat-, sulfat- og fosfatgrupper eller blandinger derav. Polyelektrolytten er fortrinnsvis polyakrylsyre.

Kationet er et overgangsmetall, fortrinnsvis aluminium, jern, krom, zirkonium, titan eller blandinger derav. Kationet er fortrinnsvis tilstede i en mengde av 0,1-1,0 m-ekv. pr. gram polyelektrolytt.

En spesielt foretrukken elektrolytt er polyakrylsyre som har 40-85% av sine karboksylatgrupper nøytralisert, idet kat^ ionet er aluminium som er tilstede i en mengde av 0,1-1,0 m-ekv. pr. polyelektrolytt.

Disse polyelektrolytter og fremstillingen av dem er ytterligere beskrevet i BRD-off.skrift 2.609.144.

Ytterligere eksempler på den anioniske polyelektrolytt er vann-uløselige kovalent tverrbundne anioniske polyelektrolytter.

De anioniske polyelektrolytter kan være vannløselige polyelektrolytter som er kovalent tverrbundet slik at de gjøres uløselige, men allikevel er i stand til å absorbere vann.

Eksempler på disse vannløselige anioniske polyelektrolytter som kan tverrbindes kovalent er naturlige polymerer, f.eks. anioniske derivater av stivelse og cellulose, og syntetiske polymerer, f.eks. karboksyl-homopolymerer eller -kopolymerer som inneholder minst 20 mol% karboksylsyreenheter, f.eks. polyakrylsyre.

Eksempler på de kovalente tverrbindingsforbindelser som kan kopolymeriseres med polyelektrolyttene er divinylforbind-elser, f.eks. divinylbenzen, divinyldietylenglykoldieter, di-vinyldifenylsilikon og divinylsulfon; allylforbindelser, f.eks. triallylcyanurat, trimetylolpropandiallyleter, allylraetakrylat, allylakrylat, allylkrotonat, diallylftalat, diallylsuksinat og diallylsukrose; polyfunksjonelle akrylater og metakrylater, f.eks. tetraetylenglykoldiakrylat, trietylenglykoldimetakrylat, pentaerytritoltetraakrylat, etylidendimetylakrylat og trimetyl-olpropantrimetakrylat; og polyfunksjonelle akrylamider og met-akrylamider, f.eks. N,N'-metylen-bis-akrylamid og N,N'-metylen-bis-metakrylamid.

Disse vann-uløselige kovalent tverrbundne anioniske polyelektrolytter og fremstilling av dem er ytterligere beskrevet i BRD-off.skrift nr. 2.615.325.

Hvilket som helst av de vann-uløselige anioniske polyelek-trolyttkomplekser som her er beskrevet kan overflatebehandles med et flerverdig metallkation for å gjøre absorpsjonen hos polymerpartiklene når det gjelder fuktighet maksimal.

De foretrukne flerverdige metallkationer for overflatebe-handling er aluminium, zirkonium, krom, titan og sink.

Disse overflatebehandlede vann-uløselige anioniske poly-elektrolyttkomplékser og fremstilling av dem er også ytterligere beskrevet i BRD-off.skrift nr. 2.615.325.

Et eksempel på en overflatebehandlet anionisk polyelektrolytt er National Starch "Resyn" 78-3803 som er kaliumpolyakrylat tverrbundet med aluminium.

Eksempler på den basehydrolyserte stivelse/polyakrylnitril-podekopolymer er slike som omfatter vann-uløselige alkalimetall-salter av forsåpet gelatinert stivelse og forsåpet polyakryl-nitril i molforhold på fra 1:1,5 til 1:9. Slike kopolymerer er identifisert og fremstilt ved de fremgangsmåter som er an-gitt i Journal of Applied Polymer Science, bind 13, s. 2007-2017

(1969), og bind 15, s. 3015-3024 (1971).

' Den fuktighetsabsorberende polymer bør være i form av et findelt pulver med en partikkelstørrelse som ikke er større enn 100 ym, fortrinnsvis ikke større enn 60.ym.

Mengden av fuktighetsabsorberende polymer som skal anvendes, er, som nevnt, 0,1-30 vekt% av blandingen, men den aktu-elle mengde som velges vil være avhengig av preparatets natur og polymerens vannabsorpsjonsverdi. Fortrinnsvis er polymer-mengden 0,5-20, helst 1-15, vekt% av blandingen.

Preparater som inneholder mindre enn 0,1 vekt% polymer, regnet på blandingen, ville sannsynligvis ikke være effektive som anti-transpirasjonsmidler, mens preparater hvor polymeren utgjorde mer enn 30 vekt% regnet på blandingen, ville være vanskelig å fordele, eller mengden av polymer som avsettes på huden når preparatet anvendes som antitranspirasjonsmiddel, ville være for stor, noe som kunne føre til dårligere mottagelse hos forbrukeren.

Komponent (c) i preparatet i henhold til oppfinnelsen, som er et overflateaktivt middel, er valgt blant cetylalkohol, iso-cetylalkohol, stearylalkohol, stearinsyre, palmitinsyre, glycerolmonolaurat, etoksylerte fettalkoholer og blandinger derav.

Det er viktig å sikre at det valgte overflateaktive middel har smeltepunkt innen det definerte område, siden det er det overflateaktive middel som influerer evnen hos polymeren til å absorbere fuktighet, forbedrer den holdbarhet mot huden og forsterker følelsen av polymerer på huden. Det er f.eks. blitt vist at hvis det overflateaktive middel er et som har smeltepunkt under 30°C, så innvirker det uheldig på polymerens opp-treden på huden, på tre måter. For det første kan polymerpartiklene som kommer i kontakt med huden, under visse omstendig-heter agglomerere. For det annet kan polymerens holdbarhet på huden være dårlig, og for det tredje kan fuktighetsopptak -av polymeren på huden mangle den nødvendige regulering for opti-malisering av både fuktighetsopptak og svelling av polymeren.

Det må forklares at agglomerering kan inntreffe i nærvær av et overflateaktivt middel med lavt smeltepunkt på følgende måte: Polymerpartiklene vil, når de først er påført huden, vanligvis danne en glatt film, men etter hvert som de absorberer fuktighet, f.eks. fra transpirasjonen, vil partiklene generelt ha tendens til å migrere mot hverandre på hudoverflaten for dannelse av adhererende grupper av partikler som er kjent som agglomerater. Dette skyldes øyensynlig den manglende evne hos det lavtsmeltende overflateaktive middel til å holde partiklene på plass på huden. Etter hvert som svetten fordamper, vender polymerpartiklene tilbake til tørr tilstand, men på grunn av agglomerering blir en ru "sandpapir"-tekstur resultatet. Polymeren danner nå et slipende teksturert sjikt på huden som er uakseptabelt for forbrukeren.

Det må også forklares at den agglomererte polymer oppviser dårlig holdbarhet mot huden, da agglomeratene er tyngre enn enkeltpartiklene i polymeren og derfor lettere drives bort fra huden.

Det skal også forklares at hvis det overflateaktive middel har smeltepunkt under 30°C, er det ute av stand til å redusere fuktighetsopptak fra huden ved partikler av en polymer som har høy vannabsorpsjonsverdi. Det er derfor sannsynlig at overdreven svelling av polymeren vil føre til dannelse av et påtrengende sjikt på huden som er uakseptabelt på grunn av at nærværet av filmen da kan føles av brukeren.

Det er også blitt vist at hvis smeltepunktet til det overflateaktive middel overstiger 75°C, kan det belegge polymerpartiklene på huden i så stor utstrekning at fuktighetsopptak av polymeren hemmes alvorlig, med det resultat at det kan være inadekvat regulering av transpirasjonen.

Det følger at valget av et overflateaktivt middel som har. smeltepunkt fra 30-75°C begrenser mobiliteten av polymerpartiklene på huden etter hvert som fuktighet absorberes og opp-rettholder adekvat adhesjon mellom partiklene og huden uten i overdreven grad å begrense deres evne til å absorbere fuktighet fra huden.

Mengden av overflateaktivt middel som inngår i preparatet i henhold til oppfinnelsen er fortrinnsvis 0,1-10 vekt%, regnet på blandingen.

Preparater med et innhold av under 0,1 vekt% av et overflateaktivt middel ville ha tendens til å være mindre holdbare mot huden enn hva som er ønskelig og ville også mangle den til-strekkelige regulering av fuktighetsopptak og således føre til en film eller et sjikt av polymer på huden som var altfor påtrengende ved absorpsjon av fuktighet. Preparater med mer enn 15 vekt% av et overflateaktivt middel ville i overdreven grad bidra til den tilsynelatende fettethet av filmen eller sjiktet 'av polymer på huden og begrense fuktighetsabsorpsjon alvorlig med påfølgende tap av effektivitet av antitranspirasjonsprepa-ratet.

Preparatet omfatter også, som nevnt, et organisk løsnings-middel som polymeren er praktisk talt uløselig i. Løsnings-midlets funksjon er å gi preparatet tilstrekkelig mobilitet til å fordele polymeren bekvemt.og ensartet på huden. Løsnings-midlet må imidlertid være i stand til senere å fordampe fra huden i løpet av noen få minutter, slik at preparatet da blir tørt overfor berøring, uten resterende "våthet" eller "fettethet" som stammer fra løsningsmidlet. Løsningsmidlet må følge-lig ha et kokepunkt ikke høyere enn 15 0°C, fortrinnsvis ikke høyere enn 100°C.

Eksempler på løsningsmidler er etylalkohol, metylenklorid, isopropylalkohol, etylenglykolmonometyleter, lavtkokende flytende paraffiner, f.eks. pentan, heksan, heptan og oktan, flyk-tige silikoner, f.eks. lineære og cykliske polydimetylsiloksa-ner. Løsningsmidlet kan også være et drivmiddel, f.eks. tri-klorfluormetan, diklordifluormetan, diklortrifluoretan, mono-klordifluormetan, triklortrifluoretan, propan, butan, isobutan, dimetyleter og karbondioksyd.

Løsningsmidlet vil generelt utgjøre minst 1%, fortrinnsvis 55-99,8%, i vekt av preparatet, idet den mengde som velges generelt utgjør resten av preparatet etter at man har regnet med polymeren, det overflateaktive middel og eventuelle andre ingredienser som også kan inkluderes i resepten.

Preparatet kan også eventuelt omfatte et bløtgjørings-middel som, hvis det er til stede, fortrinnsvis er et ikke-hydroksylisk bløtgjøringsmiddel, selv om visse hydroksyl-bløt-gjøringsmidler kan anvendes. Bløtgjøringsmidlet vil generelt ha smeltepunkt under 20°C.

Foretrukne eksempler på ikke-hydroksyliske bløtgjørings-midler er isopropylmyristat, isopropylpalmitat og dibutylfta-lat. Foretrukne eksempler på hydroksyliske bløtgjøringsmidler er 2-etyl-l,3-heksandiol og heksylenglykol.

Mengden av bløtgjøringsmiddel, når det inkluderes i preparatet, er generelt opptil 30, fortrinnsvis 5-20, mest fortrinnsvis 8-10, vekt% av preparatet.

Preparatet kan også eventuelt omfatte et suspenderingsmiddel som, hvis det er til stede, er et som er hydrofobt be-handlet, f.eks. hydrofobt behandlede montmorillonitt-leirarter. x

Det skal forklares at montmorillonitt-leirarter er leirarter som inneholder mineralet montmorillonitt, og er karakterisert ved at de har et ekspandert gitterverk. Et eksempel er bentonitt.

Bentonitt er kolloidalt hydratisert aluminiumsilikat opp-nådd fra montmorillonitt og har formelen Al2034Si02.H20. En mer detaljert omtale av bentonitter finnes i Kirk-Othmer Encyc-lopedia of Chemical Technology, 2. utgave, bind 3, (1964) s. 339-360, utgitt av Interscience Publishers.

Eksempler på hydrofobt behandlede bentonitter er "BENTONE" 27 som har strukturen og "BENTONE" 38 som har strukturen

Montmorillonitt-leire kan også fremstilles syntetisk og kan behandles med langkjedede aminer slik at de gjøres hydrofobe. Et eksempel er den hydrofobe form av "LAPONITE".

Ytterligere eksempler på suspenderingsmidler er

"Acrawax" C (et etylendiaminkondensat med 2 mol stearinsyre), sinkricinoleat, sinkstearat og "Aerosil" 200 (et pyrogent sili-siumdioksyd) og natriumstearat.

Mengden av suspenderingsmidler som eventuelt kan anvendes, er generelt opptil 8 vekt% av preparatet.

Preparatet kan også eventuelt omfatte et desodoriserings-middel. Eksempler på desodoriseringsmidler er natriumkarbonat, natriumbikarbonat, aluminiumklorhydrat, aluminiumsulfat og sinkricinoleat. Det vil forstås at astringerende aluminumsal-ter, f.eks. sulfatet og klorhydratet, hvis de er til stede, også vil funksjonere som antitranspirasjonsmidler.

Desodoriseringsmidlet, hvis det er til stede, kan utgjøre fra 0,1 til 20 vekt% av preparatet.

Antitranspirasjonspreparatet har form av et drivmiddelbasert aerosolprodukt.

Preparater i henhold til oppfinnelsen kan fremstilles ved sammenblanding av polymeren, det overflateaktive middel og løs-ningsmidlet og eventuelle ingredienser for tilveiebringelse av en homogen dispersjon av den faste partikkelformige polymer i en flytende fase.

Når et suspenderingsmiddel er inkludert, skjæres suspenderingsmidlet først sammen med drivmidlet og så blandes blandingen med de andre komponenter som på forhånd er fylt i aerosolbeholdere.

Preparatene i henhold til oppfinnelsen kan anvendes som antitranspirasjonsmidler for reduksjon eller eliminering av transpirasjon etter hvert som den opptrer på hudens overflate.

Preparatet påføres på huden, spesielt der hvor apokrine svettekjertler er rikelige, f.eks. i armhulene, og i de geni-tale og anale regioner på legemet, idet filmen, sjiktet eller avsetningen av polymer som således dannes utgjør et hjelpemiddel hvorved transpirasjon absorberes etter hvert som den når hudoverflaten uten at polymeren blir klebrig når den sveller med fuktigheten tilstedeværende i svetten.

Oppfinnelsen skal i det følgende illustreres ved hjelp av eksempler.

Eksempel 1

Dette eksempel illustrerer et drivmiddelbasert antitranspiras jonspreparat i henhold til oppfinnelsen.

Resepten for preparatet er som følger:

Ved fremstilling av dette preparat ble suspenderingsmidlet først malt med drivmidlet, og denne blanding ble så blandet med de andre ingredienser i preparatet som allerede var fylt i aerosolbeholdere. Beholderne ble så påsatt konvensjonelle aerosol-ventiler.

Dette preparat tilveiebrakte, ved dusjing på armhulene, tilstrekkelig beskyttelse mot fremtreden av transpirasjon i et tidsrom av minst 8 timer. Polymersjiktet forble godt heftet til huden og hadde en behagelig, glatt og ikke påtrengende følelse. Det var ikke merkbart etter svelling med transpirasjonsfuktigheten og ble ikke overført til nærtsittende klær.

Eksempel 2

Eksempel 1 ble gjentatt under anvendelse av en resept som inneholdt følgende ingredienser:

Eksempel 3

Eksempel 1 ble gjentatt under anvendelse av et preparat som inneholdt følgende ingredienser:

Eksempel 4

Eksempel 5

Eksempel 6

Dette eksempel illustrerer en resept som er egnet for dispensering ved hjelp av en fingeroperert pumpeforstøvningsinn-retning.

Preparatets resept var som følger:

Eksempel 7

Eksempel 6 ble gjentatt under anvendelse av følgende resept:

Eksempel 8

Eksempel 6 ble gjentatt under anvendelse av følgende resept:

Eksempel 9

Eksempel 6 ble gjentatt under anvendelse av følgende resept:

Eksempel 10

Eksempel 6 ble gjentatt under anvendelse av følgende resept:

Eksempel 11

Eksempel 6 ble gjentatt under anvendelse av følgende resept:

Eksempel 12

Dette eksempel illustrerer et preparat som er egnet for påføring fra en rullekuleapplikator.

Preparatets resept var som følger:

Eksempel 13

Eksempel 12 ble gjentatt under anvendelse av følgende resept:

Eksempel 14

Eksempel 12 ble gjentatt under anvendelse av følgende resept:

Eksempel 15

Eksempel 12 ble gjentatt under anvendelse av følgende resept:

Eksempel 16

Eksempel 12 ble gjentatt under anvendelse av følgende resept:

De antitranspirasjonspreparater som her er beskrevet og spesielt i hvert av eksemplene 2-16, så vel som i eksempel 1, tilveiebringer når de påføres på huden, en vedvarende, på huden holdbar film som motstår å bli drevect bort av brukeren hvis over-flaten gnis, på den måte at det ikke danner flak eller vinder seg opp. Filmen har også en betydelig kapasitet for absorpsjon av hudfuktighet og forblir tørr og ikke-klebrig og smuldrer ikke opp når den sveller med vann som er til stede i hudens fuktighet. Filmen føles videre behagelig silkeaktig og glatt og føles ikke påtrengende selv når polymeren sveller med transpirasjonsfuktigheten.

Filmen har også evne til å regenerere seg ved at den taper absorbert fuktighet ved fordampning slik at den igjen blir klar til å absorbere ytterligere hudfuktighet.

Claims

Flytende syette-absorberende preparat som omfatter en vann-uløselig fuktighetsabsorberende polymer og et organisk løsningsmiddel som polymeren er praktisk talt uløselig i, karakterisert ved at det består av komponenter (a), (b) og (c), samt eventuelt vann, desodoriserende aktive materialer og hjelpestoffer, hvor • (a) polymeren utgjør 0,1-30 vekt% av preparatet og er en tverrbundet gelatinert stivelse eller et ionisk kompleks av en vannløselig anionisk polyelektrolytt og et flerverdig metallkation som har en valens på minst 3, eller en base-hydrolysert stivelse/polyakrylnitril-podekopolymer, eller blandinger derav, idet polymeren er praktisk talt tørr ved berøring når den er svellet med vann og har en vann-absorps jonsverdi på minst 2; (b) det organiske løsningsmiddel er et flytendegjort gassformig drivmiddel som utgjør 1-99,8 vekt% av preparatet; og (c) preparatet videre omfatter 0,1-15 vekt% av et overflateaktivt middel som har et smeltepunkt på 30-75°C og er valgt blant cetylalkohol, iso-cetylalkohol, stearylalkohol, stearinsyre, palmitinsyre, glycerolmonolaurat, etoksylerte fettalkoholer og blandinger derav.