NO149062B - Styreanordning - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en styreanordning for koordinering

av utgangseffekten fra en med brems utstyrt drivanordning, omfattende en første kaminnretning som innbefatter en første kam for frembringelse av en primær styreimpuls til drivanordningen, hvilken første kam er bevegelig anordnet på motsatte sider av en nøytralstillingsakse.

Styreanordningen er særlig anvendbar for styring av hydraulisk pumpetrykk i et hydraulisk vinsj-system, med en sekvensmessig selektiv koordinering mellom oppbygning av pumpe-

trykk og utløsning av vinsjbrems både ved innhalings- og ut-halingsoperasjoner på en vinsj som utsettes for en konstant kabel-strekkbelastning.

Selv om oppfinnelsen vil bli beskrevet i denne utfø-ringsform, kan styreanordningen med samme fordel benyttes i kombinasjon med en primær pumpestyring for et hydraulisk system,

en sekvensmessig forskjøvet sekundær-styrefunksjon eller -funk-sjoner, for styrt drift av en hjelpemekanisme eller -mekanismer, forbundet med en hydraulisk styrt mekanisme.

Det foreligger et reelt behov for en koordinert styring av bremsutløsning og kraftansetting i et vinsj-system hvor den kabelbærende trommel er under konstant belastning. For eksempel vil ballongen i et forankret ballong-system som benytter en hydraulisk vinsj, utøve et strekk i vinsjkabelen. Uten en bremsestyring for vinsjtrommelen kan strekkbelastningen i kabe-len være tilstrekkelig til å overvinne hydraulikk-trykket i drivsystemet, slik at ballongen trekker ut kabel fra vinsjen. Bremser en således påkrevet for å opprettholde en ønsket ballong-høyde. I denne mangel på koordinering mellom bremsutløsing og hydraulisk pumpestyring, vil ballongens oppdrift, dersom bremsen ble utløst før tilstrekkelig hydraulikk-trykk var bygget opp i trommel-drivsystemet, overvinne systemtrykket med den følge at ballongen steg med sin egenhastighet. Når drivsystemet tar igjen denne kabeluthalingshastighet vil en rykk-bevegelse over-føres til ballongen via kabelforankringen. Slike rykk kan være nok til å skade eller ødelegge kabelfestet. Balongkabelfester er ofte i form av "dekklapper" som er festet til ballonghuden. Selv om slike festeinnretninger kan motstå betydelig statisk belastning, vil en dynamiske belastning, såsom et rykk, kunne rive løs festeinnretningen.

Enda mer ødeleggende er den resulterende dynamiske belastning som oppstår når ballongen skal trekkes inn ved hjelp av forankringskabelen. I dette tilfelle vil et system som an-vender bremsutløsning samtidig med primær pumpestyring føre til at ballongen først stiger fordi oppdriften er større enn vinsjens hydrauliske drivtrykk. Ved påfølgende oppbygging av tilstrekkelig trykk til å overvinne ballongoppdriften vil utgående kabelbevegelse plutselig bli kabel-innhalingsbevegelse. Den dynamiske uthalingsbevegelse vil sammen med vinsjens kraftdrevne innhalingsbelastning kunne føre til en så ekstrem dynamisk belastning på kabelendene at skade eller brudd i ballongforankrin-. gen kan oppstå.

Et lignende problem kan opptre ved hydraulikk-drevne vinsjer som benyttes i dykkerklokke-systemer, hvor dykkerklokken utøver strekkbelastning på vinsjkabelen. Her vil bremsutløsing før det er bygget opp tilstrekkelig hydraulikk-trykk til å heve klokken, bevirke at klokken først gjennomgår en synkebevegelse før den stiger. Selv om kabelfesteinnretningen som benyttes i et dykkerklokke-system kan være mekanisk tilstrekkelig til å ute-lukke forankringssvikt, kan personer som oppholder seg i klokken utsettes for ubehag og/eller tap av L>alanse som følge av beve-ge Isesendringene.

Av ovennevnte grunner har det på dette fagområdet vist seg å foreligge et behov for en koordinert styring mellom brems-utløsing og kraftansetting ved kabelinnhalings- og uthalings-operasjoner. I alminnelighet har man benyttet anordninger i hydrauliske systemer for å forsinke bremsutløsningen inntil primær pumpestyring har tilveiebragt tilstrekkelig trykkoppbygging for korrekt drift, av vinsjen. Kjente systemer er imidlertid for-holdsvis kompliserte, og konstruert for visse faste forhold mel lom trykkoppbygging og bremsutløsing, som kan gi brukbar vinsj-styring for en spesiell anvendelse. For eksempel omtales i US-patentskrift 2.836.270 ovennevnte problem og patentskriftet be-skriver en sinnrik, fjærbelastet, hydraulikk-stempelanordning i en hydraulikkdrevet vinsj, som kan benyttes til å opprette en forutbestemt fast rekkefølge mellom drivkoblingsinngrep og bremsutløsing.

Andre kjente anordninger benytter spesielle kraftarm-kombinasjoner for å frembringe en spesiell sekvens mellom kraftansetting og bremsutløsing.

Kjente systemer er følgelig spesielt konstruert for, og beregnet for optimal bruk i forbindelse med en spesiell anvendelse, og det foreligger derfor et behov for en sekvensmessig primær pumpestyring og sekundær styring (f.eks. for bremser) i et hydraulisk vinsj-system, som muliggjør en regulerbar selvens mellom primær og sekundær styring, slik at optimal systemstyring muliggjøres i hver av flere forskjellige anvendelser.

Et hovedformål med oppfinnelsen er således å tilveiebringe et sekvensmessig valgfritt primært og sekundært styre-system.

Dette oppnås ifølge oppfinnelsen ved en styreanordning av den innledningsvis angitt art som erkarakterisert veden med den første kam sammenkoplet kaminnretning som innbefatter en annen kam og en annen kamfølgerinnretning for frembringelse av en annen styreimpuls til bremsen, idet den andre styreimpuls står i et sekvensmessig forhold til den primære styreimpuls, samt organer for endring av det sekvensmessige forhold ved å justere enten den andre kam eller den andre kamfølgeinnretning på motsatte sider av nøytralstillingsaksen, slik at den sekundære styreimpuls kan være asymetrisk forskjøvet i forhold til nøytral-stillingsaksen .

Fra GB patent 1.254.591 er riktignok kjent en regule-ringsanordning for hydraulisk transmisjon, der reguleringsanord-ningen er innrettet til å avgi primære og sekundære styreimpul-ser. I denne kjente anordning er der imidlertid bare én kam som har tre deler og tre følgerdeler. Patentskriftet sier intet om en primærstyring av en drivanordning ved hjelp av en kaminnretning og en tilhørende, uavhengig regulerbar sekundær kamstyring for en med drivanordningen forbundet bremse.

Ytterligere trekk og fordeler ved oppfinnelsen vil fremgå av patentkravene, samt av følgende nærmere beskrivelse av oppfinnelsen i tilknytning til tegningene, hvor: Fig. 1 representerer et funksjonsdiagram over en dobbelt-kamdrevet, sekvensregulerbar, primær- og sekundær-styreanordning i kombinasjon med en hydraulisk drevet vinsj. Fig. 2 er et oppriss av en sekundær kam som kan anvendes i anordningen på fig. 1.

Fig. 3 er et enderiss av kammen på fig. 2.

Fig. 4 er et sideriss av kammen på fig. 3.

Fig. 5 er en rekke i lengderetningen forskjøvne tverrsnitt av kammen på fig. 2. Fig. 6 er en funksjonsmessig mekanisk angivelse av i side- og lengderetningen regulerbare monteringsorganer for de sekundære kamfølgerpåvirkede organer på fig. 1. Fig. 7 er et perspektivriss av monteringsorganene på fig. 6. Fig. 8 er en grafisk representering av sekundær kamutsving, med angivelse av kammens maksimale stigeprofilbredde og trinnløse forskyvning i forhold til primærkammens nøytral-akse. Fig. 9 er en alternativ utføringsform av den sekundære kam og kamfølger på fig. 1. Figur 1 illustrerer styreanordningen benyttet for sekvensmessig styring av pumpen i et hydraulisk vinsj-system og til-knyttet en vinsj-trommelbrems. En styrearm 10 omfatter en plate 11 som kan dreie i forhold til en fast brakett 12 om en akse som utgjøres av en dreietapp 13. Platen 11 kan dreie om en nøytral akse 14 ved hjelp av en utragende styrespak 15.

Styreplaten 11 er utformet med en gjennomgående kam-sliss 16 hvis kamflateprofiler avgrenses av forutbestemte radier fra dreietappen 13. En L-formet manøverarm 17 er ved hjelp av en dreietapp 21 opplagret i en fast brakett 18 der de to utragende ben 19 og 20 møtes. Benets 19 endeparti bærer en kamføl-ger omfattende et skrueelement 22 som er festet til benet 19 med sitt utvidede hodeparti anordnet på motsatt side av platen 11 i forhold til benet 19, hvorved kamfølgeren 22 fastholdes i glideinngrep med kantene på kamslissen 16.

Den L-formede manøverarms 17 andre ben 20 er via en sliss/dreietappinnretning 23 forbundet med den ene ende av en manøverstang 24 som er skyvbart opptatt i et element 25 som er festet til en fast fundamentdel 26.. Ved hensiktsmessig valg av lengden av benene 19 og 20 til den L-formede manøverarm 17, blir dreiebevegelsen som armen 17 utfører om dreietappen 21, idet styreplaten 11 dreier om tappen 13 ved bevegelse av styrespaken 15, via manøverarmen 17 omdannet til aksiell translasjon for manøverstangen 24, idet mindre dreiebevegelser som overføres til stangen 24 opptas av sliss/dreietappinnretningen 23. Som antydet på fig. 1, bestemmes manøverstangens 24 aksielle bevegelse fra en stilling som svarer til styrespakens 15 nøytralaksestilling, av kamprofilen til slissen 16 i platen 11. Når styrespaken 15 beveges i den antydede "uthaling"-retning fra nøytralaksestillingen 14 beveges manøverstangen 24 via kamfølgerens 22 inngrep med kamslissens 16 uthalingsparti 27. Når styrespaken 15 føres i den antydede "innhaling"-retning fra nøytralaksestillingen 14 beveges manøverstangen 24 via kamfølgerens 22 inngrep med kamslissens 16 innhalingsparti 28.Manøverstangens 24 innhalingsbevegelse, som bestemt ved gradvis større kamslissradier, bevirker at kamfølgeren 22 beveges oppover og derved fører manøverstangen 24 mot venstre i fig. 1, mens manøverstangens 24 uthalingsbevegelse, som bestemt ved gradvis mindre kamslissradier, bevirker at kam-følgeren 22 beveges nedover og derved fører manøverstangen 24

mot høyre i fig. 1. Manøverstangens 24 bevegelse fra nøytral-stillingen i den ene eller andre retning, er således en funksjon av radiene til kamslissen 16 som styrer kamfølgeren 22 for hvilket som helst vinkelutslag av kamplaten 11 fra nøytralaksestillingen.

Manøverstangens 24 aksialbevegelse kan utnyttes som primær styring for en hydraulisk vinsj, som antydet i fig. 1.Stangen 24 kan via mekanisk forbindelse 29 styre en bryter 30 for tilkobling av en kraftkilde 31 til pumpemotoren 32 når bryterens manøverarm 33 beveges til den ene eller andre side av en "av"-midtstilling som svarer til nøytralstillingen til styreanordningens styrespak 15. Hydraulikk-pumpen 34 aktiveres således når styrespaken 15 forskyves i den ene eller andre retning fra nøytral-stillingen.Pumpen 34 kan levere fluid via en ledning 35 gjennom en 4-veis ventil 36 til en hydraulikk-motor 37 som driver en vinsj-trommel 38. En retningsventil 36 kan via en manøverarm 39 styres til å lede fluid i den ene eller andre retning gjennom motoren 37, og den kan være slik plassert via en mekanisk forbindelse 40 med manøverstangen 24 at den bestemmer en "av" (midt-) stilling som tilsvarer styrespakens 15 nøytralstilling og til respektive "innhaling" og "uthaling" stillinger på hver side av midtstillingen. ventilen 36 kan være utstyrt med passende port-åpninge;r for tilførsel av fluid til motoren 37 i økende mengder idet styrearmens 39 utsving fra dens midtstilling øker. Driv-motorens 37 hastighet kan derved styres som en funksjon av profilen til den primære styrekamsliss 16.

I denne utføringsform suppleres den primære pumpestyre-anordning av en sekundær kamstyrt styrefunksjon som står i et valgt, sekvensmesssig driftsforhold til primærstyrings-manøver- stangens impulsutsving. Ved anvendelse for styring av en hydraulisk vinsj kan sekundærstyringen benyttes til å manøvrere vinsj-bremsen. Under henvisning til fig. 1, bærer platen 11 et sekundært kamelement 41.Kamelementet 41 kan være, opptatt i en sliss 42 utformet i en plate 43 som er festet til den primære styreplates 11 overflate ved hjelp av gjengede festeorganer 44-45 som strekker seg gjennom platen 11 og opptas i gjengede blindhull i platen 43. Kamelementet 41 er festet i slissen 42 i platen 43 via festeele-menter som strekker seg gjennom platen 43 inn i gjengede blindhull i kamelementet 41.

Som antydet i fig. 1 og best vist i fig. 2-5, er kamelementet 41 tre-dimensjonalt og tilveiebringer en kamprofil med variabel bredde for maksimal-utsving symmetrisk på hver side langs lengdeaksen 46. Profilen avgrenses av skrå sideflater 47 og 48 som strekker seg mellom kamprofilens sidekanter 49 og 50og grenser mot en overflate 51 som bestemmer den maksimale stigning. Som vist i fig. 3 og 4 bestemmer kamprofilen, over hele sin lengde, en forutbestemt maksimal stigning som varierer i bredde fra en maksimal bredde ved øvre ende 52 ned til en skarp spiss ved enden 53, Fig. 5 viser snitt av kamprofilen langs motsvarende linjer i fig. 2, idet det samme maksimal-utsving vises langs hele kam-flatens lengdeutstrekning, idet profilen som bestemmer maksimal-utsving varierer i bredde fra en spiss kant ved 51a gjennom gradvis større bredder 51b - 51g.

Som det fremgår av fig. 1 er kamelementet 41 festet i forhold til primærstyring-kamplaten 11, slik at kamelementets 41 lengdeakse 46 er på linje med platens 11 nøytralakse, d.v.s. kamelementets 41 lengdeakse flukter med den nøytrale stilling til primærstyring-kamslissen 16 i platen 11. Ethvert punkt på kamelementet 41 dreier om platens 11 dreietapp 13 når styrespaken 15 føres til den ene eller andre side av nøytralaksen 14.

Sekundær styrebevegelse i systemet på fig. 1 oppnås ved bevegelsen til en sekundær kamfølger i inngrep med et valgt tverrsnitt av kamelementet 41, idet elementet 41 beveges på tvers i forhold til primærstyringens nøytralakse 14. Som funksjonsmessig vist i fig. 1 kan den sekundære styring omfatte en grensebryter 54 med en bryterarm 55 som er slik plassert at den kan påvirkes av sekundærstyringens kamelement 41. I fig. 1 er antydet at bryteren 54 kan forflyttes for plassering både langs kamelementets 41 lengdeakse og på tvers av kamelementets 41 lengdeakse.

Dessuten er antydet at bryteren 54 kan forflyttes normalt på kamelementet 41, idet sistnevnte stilling velges for å tilveiebringe den riktige eller fullstendige, konstruksjonsberegnede bevegelse av bryterarmen (kamfølgeren) under dennes anlegg mot kamelementet 41.

Muligheten til å forflytte bryteren 54 langs tre akser kan realiseres ved hjelp av monteringsorganene vist i fig. 6 og 7.Bryteren 54 kan"være festet til et ytterligere fast element 56 i form av en passende stiv fotplate. En festeplate 57 er utformet med horisontalt-løpende slisser 58 idet skruer 59 er skyvbart opptatt i slissene 59 og innskrudd i den faste fotplate 56. Platene 57 kan således være regulerbart anordnet på fotplaten 56 over et område som bestemmes av slissenes 58 lengde.

En L-formet festebrakett 60 har én arm som er regulerbart festet til den horisontalt regulerbare plate 57 ved hjelp av vertikalt-løpende slisser 61 utformet i braketten 60, idet skruer 62 er skyvbart opptatt i slissene 61 og innskrudd i platen 57.Bryterarmen til bryteren 54 kan således plasseres både vertikalt og horisontalt i forhold til fotplaten 56, og derved i forhold til brakettens 12 dreietapp 13 som primærstyringens kamplate 11 dreier om.Bryteren 54 er plassert på brakettens 60andre arm ved hjelp av horisontalt-løpende slisser 63 og innskrudd i braketten 60. Denne regulering er anordnet for plassering av kam-følgerarmen 55 normalt på profilen til kammen 41 for oppnåelse av full styrearmbevegelse.

Med den primære styrekam i ovennevnte nøytralstilling kan sekundær-styrings-bryteren 54 plasseres slik at bryterarmen 55 samvirker med et valgt tverrsnitt av kammen 41. Denne stilling kan velges til å ligge på kammens 41 lengdeakse 46 slik at kamprofilen som bestemmes av det valgte tverrsnitt av kammen 41 er symmetrisk om primær-styrearmens nøytralaksestilling, eller stil-lingen kan reguleres i tverr-retningen for å bevirke, innenfor et forutbestemt område, en ønsket forskyvning (offset) av den sekundære kamprofil fra nøytralstillingen. Den skarpe kant 53

på sekundærkammen utgjør en nøyaktig referanse for symmetrisk plassering av sekundærstyringens bryterarm, idet bryterarmen først plasseres vertikalt på linje med den skarpe kant. påfølgende vertikal forflytning av bryterarmen muliggjør deretter valg av suksessive symmetriske sekundærstyrings-kamprofiler med gradvis bredere maksimalutsvings-bestemmende profilsegmenter.

Idet det igjen henvises til fig. 1, skal det forstås

at sekundærstyringsbryteren 54, når den påvirkes, kan tilkoble en spenningskilde V til sekundærstyreledningen 65. I det på

fig. 1 viste hydrauliske vinsj-system kan ledningen 65 være til-koblet en solenoid 66 som styrer en brems 67 for vinsj-trommelen 38, idet den ovenfor beskrevne utvelging av en spesiell sekundær kamprofil, som enten er symmetrisk om eller forskjøvet i forhold til nøytral (av)-stillingen til primær-styrekammen danner et vinsjbrems-utløsingspunkt som i ønskelig grad er forskjøvet fra den primære styrepåvirkning av den hydrauliske innhalings- og uthalings-pumpe, for optimalisering av vinsj-operasjon for en spesiell vinsjkabelbelastning F. Den sekundære (bremse)-styring kan være nøyaktig regulert for symmetrisk forskyvning (samme forskyvningsstørrelse for innhaling og uthaling) og forskyvnings-størrelsen kan velges innenfor det område som bestemmes av sekundær-styrekammen 41. Asymmetrisk forskyvning av sekundærstyringen kan nøyaktig og trinnløs 'innstilles for hvilken som helst valgt sekundær kamprofil, etter som kammen 41, for alle valgte kamprofiler som angår den sekundære kamfølger, bevirker det samme maksimale kamfølgerutslag. Når bryteren 54 lukkes ved maksimalt utslag overført til bryterarmen 55, kan bremsutløsing og brems-tilsetting optimaliseres med henblikk på primærstyreoperasjoner både for innhaling og uthaling.

Fig. 8 er en grafisk angivelse av valgte sekundære kamprofiler og sekundære kamfølger-forskyvninger. Sekundærstyring-kamfølgeren (bryterarmen 55) kan være anordnet for samvirke med valgte sekundærkamprofiler a-a til f-f. Sekundærstyringens maksimale kamutsving er det samme for alle valgte profiler. For hvilken som helst valgt profil kan bryterarmen 55 forskyves fra den nøytralakse-bestemte primærstyrestilling, som angitt ved stillingene 55' og 55", hvorved det oppnås trinnløs forskyvning i forbindelse med primærstyring av innhaling og uthaling.Bryter-armens 55 midtstilling bevirker symmetriske innhalings- og ut-halingsforskyvninger av varierende størrelse avhengig av den valgte profil. For eksempel forskyvninger d^ved valg av profil d-d, eller forskyvninger d ved valg av profil f-f.

Den ovenfor beskrevne forskyvning av den sekundære kamprofil i forhold til primærstyringens nøytralakse er beskrevet i forbindelse med en uføringsform med en sekundær kam 41 som er festet symmetrisk i forhold til primærstyringens nøytralakse, idet valg av sekundær kamprofil og forskyvning avstedkommes ved å plassere den sekundære kamfølger langs og/eller på den ene eller andre side av primærstyringens nøytralakse. Fig. 9 angir funksjonsmessig et alternativt arrangement, hvor sekundærkammen 41a er orientert.med lengdeaksen vinkelrett på primærstyringens kamplate 11, idet den bæres av et bueformet element 68 som er festet til og rager ut fra primær-kamplaten 11. Sekundær-styrings-bryteren 54' kan som funksjonsmessig antydet forflyttes både langs og til hver side av kammens 41a lengdeakse.Hensiktsmessige moteringsorganer for bryteren 54' kan hovedsakelig omfatte brakett-og platekonstruksjonen vist på fig. 6 og 7, dreid i 90°.

I begge utføringsformene i henhold til fig. 1 og 9, oppnås forskjøvet, sekundær styrekamvirkning ved'plassering av den sekundære kamfølger. Det skal forstås at den ønskede sekundære kamutsvingsvirkning i forhold til primærstyringens manøverorgan kan oppnås ved å anvende en sekundær kamfølger i fiksert stilling sammen med en sekundærkam av den ovenfor beskrevne type, hvor sekundærkammens stilling kan reguleres.

Det skal videre forstås at den ovenfor beskrevne sekundær-styring også kan anvendes for andre formål enn den beskrevne styring av bremsen til en hydraulisk vinsj. Sekundærstyringen kan omfatte en eller flere forskjellige kammer som starter, stopper eller modulerer andre innretninger som samvirker med den hydrauliske pumpeoperasjon. Sekundærstyringen er ovenfor beskrevet i forbindelse med bruk av'en grensebryter, men den kan også utføres i forbindelse med alternative organer, som f.eks. en kamfølger-påvirket hydraulisk fire-veis ventil for manøvrering av en hydraulisk brems i vinsj-systemet. Det kreves bare at grensebryteren eller fire-veis ventilen plasseres slik i forhold til kamfølgeren at fullstendig kontaktarm- eller ventilsleidebevegelse er mulig.

Claims (8)

1. Styreanordning for koordinering av utgangseffekten fra en med brems (67) utstyrt drivanordning (37, 38), omfattende en første kaminnretning som innbefatter en første kam for frembringelse av en primær styreimpuls til drivanordningen, hvilken første kam er bevegelig anordnet på motsatte sider av en nøytralstillingsakse,karakterisert veden med den. første kam (16, 22) sammenkoplet kaminnretning (41) som innbefatter en annen kam (41) og'en annen kamfølgerinnretning (54, 55) for frembringelse av en annen styreimpuls (65) til bremsen (67), idet den andre 'styreimpuls (65) står i et sekvensmessig forhold til den primære styreimpuls (2<*>9), samt organer (57, 58) for endring av det sekvensmessige forhold ved å justere enten den andre kam eller den andre kamfølgerinnretning på motsatte sider av nøytralstillingsaksen (14), slik at den sekundære styreimpuls kan være asymetrisk forskjøvet i forhold til nøtralstillingsaksen (14).

2. Styreanordning ifølge krav 1,karakterisertved at den andre kam (41) er langstrakt i forhold til nøytral-aksen (14) med suksessive, symmetriske stigningsbestemmende profiler (47, 48) over sin lengdeutstrekning, med gradvis økende profilbredde (51a ..... 51g) i lengderetningen, og organer (58, 61, 63) for selektiv posisjonering av den annen kam (41) og kamfølgerinnretningen (54, 55) i forhold til hverandre.

3. Styreanordning ifølge krav 1 eller 2,karakterisert vedat kaminnretningen (41) omfatter et plateelement (11) som er dreibart opplagret i forhold til en dreieakse (13) og kan beveges til hver side av nøytralstillingsaksen (14), en primærstyringskamflate (16) som bæres av plateelementet (11) og har styreflater med varierende radier i forhold til dreieaksen (13) og strekker seg på hver side av nøytralstillings-aksen (14), og en primærstyrings-kamfølgerinnretning (17) som er montert i drevet utsvingsforbindelse med kamstyreflåtene, idet utsvinget av primærstyrings-kamfølgerinnretningen ved hjelp av kamflatene på hver side av nøytralstillingsaksen bestemmer første og andre primærstyringsfunksjoner.

4. Styreanordning ifølge krav 3,karakterisertved at primærstyrings-kamflaten (16) omfatter en i plateelementet (11) utformet sliss, og at primærstyrings-kamfølgerinnret-ningen omfatter et element (22) som er montert i glideinngrep med slissen for tvangsmessig å følge dennes kontur.

5. Styreanordning ifølge krav 3 eller 4,karakterisert vedat den annen kam (41) eller kamfølgerinnretningen (54, 55) er innrettet til å festes til plateelementet (11) i en stilling i radiell avstand fra plateelementets dreieakse (13) og symmetrisk i forhold til nøytralstillingsaksen (14), og at organer (58) er anordnet for montering av den andre kam (41) eller kamfølgerinnretningen (54, 55) i en valgt fiksert stilling i forhold til plateelementets nøytralstillingsakse.

6. Styreanordning ifølge krav 5,karakterisertved at den omfatter organer (63) for selektiv posisjonering av den andre kam (45) eller kamfølgerinnretningen normalt på primærstyringens platelement.

7. Styreanordning ifølge krav 6,karakterisertved at den annen kam (41) er innrettet til å festes til plateelementet (11) symmetrisk i forhold til nøytralstillingsaksen (14) og strekker seg i lengderetningen radielt utad fra dreieaksen (13), med sine stigningsbestemmende profiler vinkelrett på plateelementets overflate.

8. Styreanordning ifølge et av kravene 3 til 7,karakterisert vedat suksessive tverrsnitt (a-a, g-g) av den annen kam oppviser forutbestemte maksimalstigningsbestemmende profiler (47, 48) hvis suksessive bredder varierer proporsjo-nalt med deres radielle avstand fra dreieaksen (13), innbefat-tende en skarpkantet profil (53) beliggende nærmest dreieaksen (13) .