NO148778B - Fremgangsmaate for asymmetrisk hydrogenering av et prochiralt olefin. - Google Patents

Description

Anordning for automatisk overvåking av bærefrekvensanlegg.

Oppfinnelsen vedrører en anordning for

automatisk overvåking av senderdel, mot-takerdel og overføringsledning i bærefre-kvensutrustninger, som inngår i overfør-ingsanlegg, i hvilke over anlegget over-førte frekvensbånd i senderdelen moduleres i etter hverandre følgende modulatortrinn, idet de frekvensbånd som fåes etter moduleringen sammenføres til grupper, hver av hvilke overvåkes av et spesielt over-våkingssignal, s.k. gruppe-pilotsignal, hvilket sammen med den gruppe som den overvåker, moduleres i etterfølgende modulatortrinn, innen et endelig frekvensbånd omfattende de etter siste modulatortrinn erholdte grupper innmates til overføringsled-ningen, hvilke over overføringsledningen førte grupper av frekvensbånd i mottagerdelen demoduleres i tilsvarende antall modulatortrinn, idet etter hvert modulatortrinn nivået for den gruppepiloten som fåes, innstilles på en nominell verdi i en til det aktuelle modulatortrinn tilkoblet reguleringskrets.

For i bærefrekvenssystemet å overvåke

overføringsledningene utsendes vanligvis spesielle målesignaler, s.k. luke-piloter, i frekvenslukene mellom visse frekvensgrupper. Målesignalenes plasering i det over-førte frekvensbåndet er gjort av hensyn til at målingene skulle kunne utføres under pågående trafikk uten å behøve å forårsake forstyrrelser i denne. Luke-pilotene innmates over den gaffelkobling, som forener overføringsledningens ene endepunkt med bærefrekvensutstyrets senderdel, og mot-

tas i den gaffelkobling som forener over føringsledningens andre endepunkt med der anordnet bærefrekvensutrustnings mottagerdel. I dette andre endepunkt kon-trolleres overføringsledningens driftsdemp-ning ved måling av lukepilotenes nivå ved hjelp av selektive nivåmålere. For overvåking av såvel bærefrekvensutrustning som overføringsledning utsendes dessuten spesielle målesignaler for overvåking av en viss frekvensgruppe, s.k. gruppe-piloter, f. eks. for overvåking av en 12-gruppe eller en 60-gruppe. Gruppepiloten utsendes da i fre-kvensluken mellom to i frekvensgruppen inngående kanaler. Gruppepiloten innmates ved i den gaffelkobling, som forener de i f. eks. 12-eller 60-gruppen inngående undergrupper, og følger siden med de respektive frekvensgrupper til den gaffelkobling i mottagerdelen, i hvilken gruppen deles opp i undergrupper. I mottagerdelen passerer gruppepiloten en reguleringskrets, i hvilken gruppepilotens nivå innreguleres til en bestemt referensverdi. Om den innkommende gruppepilotens nivåverdi avviker så mye at reguleringskretsen ikke er i stand til å innregulere nivået til referensverdien, fåes et alarmsignal, som angir at feil fore-ligger. Man vet imidlertid ikke hvor feilen ligger, om det er i senderdelen, mottagerdelen eller i overføringsledningen. For å finne ut dette er man henvist til manu-elle målninger med selektive nivåmetre.

Den i den foregående beskrevne metode tillater altså ikke en automatisk og kontinuerlig overvåking av bærefrekvensan-legget. Hensikten med foreliggende oppfin-nelse er å tilveiebringe en anordning hvor-med såvel bærefrekvensutrustningene som mellom disse forekommende overførings-ledninger overvåkes automatisk og kontinuerlig. Anordningen karakteriseres ved at til mottagerdelen er koblet organ for suksessiv og synkron måling av gruppepilotnivået for de i en aktuell gruppe av frekvensbånd inngående grupper i et første målepunkt beliggende ved overføringsledningens tilkob-ling til mottagerdelen, i et andre målepunkt beliggende ved utgangen av det modulatortrinn som tilhører den av gruppepiloten overvåkte gruppe og i et tredje målepunkt beliggende ved utgangen av den til nevnte modulatortrinn tilsluttete reguleringskrets, organ for bestemmelse av den forskjell som fåes mellom nivåverdier i nevnte første og nevnte andre målepunkt, og mellom erholdte nivåverdi i nevnte andre og tredje målepunkt, samt organ for sammenlignende måling mellom oppnådde skilnadsverdier og faststilte referensverdier, og til senderdelen er tilkoplet organ for suksessiv måling av gruppepilotnivået for de i nevnte aktuelle gruppe inngående grupper i et fjerde målepunkt beliggende i den gaffelkobling, over hvilken gruppepiloten innmates og i et femte målepunkt beliggende ved overføringsledningens tilslut-ning til senderdelen, samt organ for sam-menligningsmåling mellom i nevnte fjerde og femte målepunkt oppnådde nivåverdi og bestemte referensverdi.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i forbindelse med tegningene, hvor

fig. 1 viser et overrøringsanlegg omfattende tre stasjoner A, B og C,

fig. 2 viser et bærefrekvensutstyr som inngår i stasjonen B.

Fig. 3 viser et frekvensfordelingsskjema for overførte ledningsgrupper. Fig. 4 viser skjematisk overførings-veiene og deri inngående organ i stasjonen B. Fig. 5 viser en overvåkingsanordning ifølge oppfinnelsen tilknyttet mottagerdelen i B-stasjonens ene bærefrekvensutstyr og senderdelen i det andre bærefrekvensutstyr, og

fig. 6 viser de innenfor det i fig. 5 strekte område beliggende organ i detalj.

I fig. 1 vises et overføringsanlegg som omfatter tre stasjoner A, B og C. I disse stasjoner er abonnentene 23 via telefon-veksler 22 tilknyttet til bærefrekvensutstyret 21. Bærefrekvensutstyret i de forskjellige stasjonene er forbundet med hverandre ved hjelp av kabler 20 .1 stasjonen B er et bærefrekvensutstyr koblet til den mot stasjonen A gående kabel og et bærefrekvensutstyr til den mot stasjonen C gående kabel. Oppbygningen av et slikt utstyr 21 vises på fig. 2.

Den fra abonnenten 23 via veksleren kommende ledning tilkobles via anordningen 66 til bærefrekvensutstyrets sender- og mottagerdel. I fig. 2 representerer den øvre halvdel senderdelen, og den nedre halvdel mottagerdelen. Det innkommende talebånd begrenses ved hjelp av et lavpassfilter 24 før det tilføres en modulator 25. Det til modulatoren innmatete talebånd kan da omfatte et frekvensbånd av f .eks. 0,3—3,4 kHz. I modulatoren 25 moduleres dette frekvensbånd med f. eks. 12, 16 eller 20 kHz. Etter modulasjonen utfiltreres ved hjelp av et båndpassfilter 26 et passende sidebånd. Tre frekvensbånd modulert med resp. 12, 16 og 20 kHz sammenføres etter modulasjonen til en gruppe. En lignende s.k. 3-gruppe omfatter f. eks. frekvensbåndet 12— 24 kHz. Fire slike 3-grupper i dette frekvensbånd moduleres ytterligere i en annen modulator 28 ved hjelp av bærefrekven-sene 84, 96, 108 resp. 120 kHz. Etter modulasjonen utfiltreres passende sidebånd ved hjelp av lavpassfilter 29. Fire slike 3-grupper er modulert med de her nevnte frekvensene sammenføres til s.k. 12-grupper. Hver slik 12-gruppe omfatter etter modulasjonen f. eks. frekvensbåndet 160—108 kHz. Hver 12-gruppe overvåkes under sin vei til mot-tagerstasjonen av et spesielt overvåkings-signal, det s.k. pilotsignal. Dette har i det her viste eksempel frekvensen 84.08 kHz, hvilken innmates over gaffelkoblingen 30. Frekvensbåndet 60—108 innmates via en forsterker 31 til en tredje modulator 32. I denne moduleres det innkommende frekvensbånd ved hjelp av frekvensene 420, 468, 516, 564 resp. 612 kHz. Ved hjelp av et filter 33 utfiltreres deretter passende sidebånd. 12-grupper modulert med de nevnte frekvenser sammenføres til s.k. 60-grupper. Hver 60-gruppe omfatter da etter modulasjonen frekvensbåndet 312—552 kHz. De fem filtre 33 sammenkobles over en gaffelkobling 34. 60-gruppen overvåkes av et eget pilotsignal med frekvens 411,92 kHz Dette signal innmates over gaffelkoblingen 34. 60-gruppens frekvensbånd føres deretter via et mellomkoblingsstativ 35 til en fjerde modulator 38, etter at det først har passert et dempningssett 36 og et lavpassfilter 37. I modulatoren 38 skjer ytterligere en modulasjon med frekvenser, f. eks. mellom 612 og 4340 kHz. I det viste eksempel er en 60-gruppe blitt fremført umodulert og femten 60-grupper er blitt modulert, og etter utfiltrering av passende sidebånd ved hjelp av filteret 39 fåes etter sammenfø-ring av de 16 grupper et frekvensbånd inn-om området 60—4028 kHz. Sammenføringen av gruppene skjer over en gaffelkobling 40, hvorpå de forsterkes i forsterkeren 41, før de via anordningen 42 påføres over-føringsledningen. De seksten 60-grupper danner altså en 960-gruppe. Denne gruppe overvåkes av et spesielt pilotsignal, i dette tilfelle med frekvensen 1552 kHz, som innmates over gaffelkoblingen 40.

Et frekvensfordelingsskjerna over de grupper som overføres over overføringsled-ningen, vises på fig. 3, hvor a er den opprinnelige talekanal på 0,3—3,4 kHz, b er 3-gruppens frekvensområde og viser hvor-ledes den er sammensatt av tre talekana-ler, og c er 12-gruppens frekvensområde og viser dens sammensetning av fire 3-grupper, 12-gruppens pilotfrekvens 84,08 kHz finnes også inntegnet, d viser 60-gruppens frekvensområde og dens sammensetning av fem 12-grupper, hvor også 60-gruppens pilotfrekvens 411,92 kHz er inntegnet, e viser til slutt 960-gruppens frekvensområde og dens sammensetning av seksten styk-ker 60-grupper. 960-gruppens pilotfrekvens 1552 kHz finnes også inntegnet. Frekvensbåndet 60—4028 kHz føres altså over over-føringsledningen 20 til mottagerdelen i et bærefrekvensutstyr koblet til den andre enden av denne overføringsledning. Mottagerdelen stemmer derved i prinsipp overens med den nedre halvdelen av fig. 2. Frekvensbåndet kommer via en anordning 42 inn til en gaffelkobling 45 etter at det først har passert en første gaffelkobling 43 og et dempningssett 44. I gaffelkoblingen 43 uttas 960-gruppens pilotsignal 1552 kHz. Til gaffelkoblingen 45 er tilpasset seksten båndpassfiltere 46, hvilke er tilpasset modulatorer 47. Modulatorene mates med bærefrekvenser, som svarer til de på sendersiden i siste modulatortrinn anvendte bærefrekvenser. Etter demodulasjon i modulatorene utfiltreres det nedre sidebånd ved hjelp av et lavpassfilter 48, hvoretter dette sidebånd forsterkes i forsterkeren 49, før det innmates til en reguleringskrets. Denne reguleringskrets utgjøres av et regu-lerbart dempningssett 50 og en til denne tilsluttet forsterker 51, som så igjen er tilsluttet en gaffelkobling 52. Mellom denne gaffelkobling 52 og dempningssettet 50 er innkoblet en pilotmottager 53. Pilotmottageren påvirkes ved variasjoner i 60-gruppepilotsignalers nivå, idet pilotmottageren så igjen påvirker dempningssettet 50. Etter reguleringskretsen føres frekvensbåndet over et mellomkoblingsstativ 54 til en gaffelkobling 55. Til denne gaffelkobling er foruten et uttak for pilotsignalet 411,92 kHz tilsluttet fem båndpassfiltere 56 med grensefrekvenser, som svarer til grensefrekvensene i filteret 33 på sendersiden. De aktuelle frekvensbånd utfiltreres ved hjelp av disse filtere og innmates til modulatorer 57, som mates med bærefrekvenser 420—612 kHz, dvs. frekvenser som svarer til sendersidens. Etter demodulasjon i disse modulatorer føres frekvensbåndene via forsterkere 58 til en gaffelkobling 59. I denne gaffelkobling er anordnet et uttak for 12-gruppens pilotsignal, 84,08 kHz, f. eks. for måleøyemed. Til gaffelkoblingen er også tilsluttet filtere 60 og modulatorer 61 svarende til sendersidens filtere 29 og modulatorer 28. Modulatorene mates med bærefrekvenser 84—120 kHz i likhet med tilsvarende enheter på sendersiden. Etter demodulasjon i disse modulatorer påføres frekvensbåndet de s.k. 3-gruppene, idet i hver gruppe inngår et båndpassfilter 63, en modulator 64 og et lavpassf il ter 65. Ved hjelp av filteret 63 utfiltreres passende frekvensbånd, som i modulatoren 64 demoduleres med bærefrekvens svarende til den på sendersiden anvendte. Etter demodula-sjonen og passasje av lavpassf ilter 65 er det opprinnelige innmatete talebåndet gjendannet. Dette talebånd føres via anordningen 66 og telefonveksleren 22 til abonnenten 23.

Før samtaleforbindelser mellom stasjonene A og C, anvendes naturligvis ikke en koblingsvei over vekselen 22, men visse 60-grupper er via s.k. gjennomkoblingsfil-ter sammenkoblet i de for trafikk mot A-resp. B-stasjonen anvendte bærefrekvensutstyrene. I fig. 2 vises dette for gruppene 15 og 16, som i det her viste eksempel anvendes for en lignende gjennomkobling. Etter nedmodulering i et trinn og passasje av mellomkoblingsstativet 54 føres frekvensbåndet til et gjennomkoblingsf ilter og derifra til tilsvarende mellomkoblingsstativ 35 i det andre bærefrekvensutstyrs senderdel. På tilsvarende måte er gruppene 15 og 16 i det andre bærefrekvensutstyrs mottagerdel sammenkoblet med gruppene 15 og 16 i det viste bærefrekvensutstyrs senderdel.

På fig. 4 vises i forenklet form senderdelen og mottagerdelen i de bærefrekvensutstyr, som på B-stasjonen anvendes for trafikk mot A-stasjonen og C-stasjonen. Videre vises til bærefrekvensutstyrene forbundet telefonveksel 22 og en til denne koblet abonnent 23. I B-stasjonen vises og-så over føringsveier for trafikk fra stasjonen A via gjennomkoblingsanordninger 67 til stasjonen C. På fig. 4 vises også sender-og mottagerdelens utgang i A-stasjonens bærefrekvensutstyr og forbindelsesledning mellom A- og B-stasjonen samt sender- og mottagerdelens utgang i C-stasjonens bærefrekvensutstyr og forbindelseslednin-gen mellom B- og C-stasjonen. De på fig. 4 anvendte betegnelser stemmer overens med de betegnelser som anvendes på fig. 1 og fig. 2. Det område, som befinner seg innenfor den øvre halvdel av den strekete linje, som omgir B-stasjonen, er gjengitt i detalj på fig. 5. Denne del av B-stasjonen omfatter således mottagerdelen i det bærefrekvensutstyr, som anvendes for trafikk med A-stasjonen, og senderdelen i det bærefrekvensutstyr, som anvendes for trafikk med C-stasjonen. I mottagerdelen er den fra koaksialrøret innkommende ledning tilsluttet en gaffelkobling 43, som er forsynt med et måleuttak 71. Etter passasje av dempningssettet 44 og gaffelkoblingen 45 innmates det innkommende -signal til båndpassfiltrene 46 og modulatorene 47. Ved hjelp av filteret 48 bortfUtreres bære-bølge og øvre sidebånd. Sidebåndet føres via forsterkeren 49, som er forsynt med et måleuttak 72, til reguleringskretsen, som utgjøres av det regulerbare dempningssettet 50, forsterkeren 51, gaffelkoblingen 52 og pilotmottageren 53. Gaffelkoblingen 52 er forsynt med et måleuttak 73. Fra forsterkeren 52 føres sidebåndet om det skal gjen-nomkobles til et gj ennomkoblingsstativ som omfatter filtrene 68 og 70 på hver sin side av forsterkeren 69. Fra gjennomkoblings-stativet føres sidebåndet til senderdelen i bærefrekvensutstyret mot C-stasjonen og passerer der mellomkoblingsstativet 35, innen det påføres dempningssettet 36, filteret 37, modulatoren 38 og filteret 39. Fra det sistnevnte filter passerer det etter moduleringen oppnådde sidebånd over gaffelkoblingen 40 og forsterkeren 41 ut på overføringsled-ningen. Forsterkeren 41 er utført med et måleuttak 75. Skal den etter første demodulering erholdte 60-gruppe avsluttes på B-stasjonen, føres sidebåndet via mellom - koblingen 54 til gaffelkoblingen 55, hvorifra den påføres neste modulator for ytterligere nedmodulering. Om en samtale utgår fra B-stasjonen moduleres den som nevnt et antall ganger, og etter den tredje modulering samles de erholdte 12-grupper over gaffelkoblingen 34 til en 60-gruppe. Denne fø-res derpå via mellomkoblingen 35 til neste modulatortrinn. Gaffelkoblingen 34 er også utført med et måleuttak 74.

Ved hjelp av de foreliggende måleuttak 71, 72, 73, 74 og 75 ér det nu mulig å måle nivået av 60-gruppens pilotsignal på en slik måte at såvel de vesentlige de-lene i bærefrekvensutstyrets mottagerdel og senderdel som den med mottagerdelen forbundne overføringsledning kunne overvåkes. Ved synkront å måle 60-gruppepilotens nivå ved inngangen til gaffelkoblingen 43 fra overføringsledningen og ved utgangen av forsterkeren 49 får man en oppfatning av tilstanden i modulatortrin-net. Ved dessuten synkront å måle pilotsignalets nivå på begge sider av reguleringskretsen, får man beskjed om eventu-elle forandringer på overføringsledningen.

For å muliggjøre disse målninger må til å begynne med pilotsignalet utfiltreres fra de modulerte 60-grupper, som innkommer fra overføringsledningen. Til gaffelkoblingen innkommer altså et frekvensbånd som omfatter de i fig. 3e viste ledningsgrupper. For å få det ønskete pilotsignal med frekvens 411,92 kHz føres det innkommende frekvensbånd fra måleuttaket 71 via forsterkeren 76 til en modulator 77. Til denne modulator innmates i tur og orden de aktuelle bærefrekvenser via innkoblingsreléer fra en bærefrekvensgener-ende anordning 79. Til moulatoren 77 er koblet et filter av krystalltype med pass-bånd for praktisk talt bare frekvensen 411,92 kHz. Det fra filteret erholdte signal forsterkes i forsterkeren 83 og likerettes deretter i like-retteren 84. Da lednings-gruppen nummer 2 omfatter det aktuelle frekvensbånd 312—552 kHz skal denne gruppe ikke moduleres. Nummer 2 av inn-koblingsreléene 78 innkobler derfor et relé 80, som kobler forbi modulatoren 77 og i stedet kobler forsterkeren 76 via et demp-ningssette 81 direkte til filteret 82.

Det etter forsterkeren 49 erholdte frekvensbånd føres via måleuttaket 72 av innkoblingsreléer 85 i tur og orden for de forskjellige 60-grupper til et filter 86 av krystalltypen, i hvilket pilotsignalets frekvens 411,92 kHz utfiltreres. Signalet forsterkes deretter i forsterkeren 87 og like-rettes i like-retteren 88. Likespenningen fra like-retteren 88 føres sammen med den like-spenning som fåes fra den forannevnte like-retter 84 til en sammenligningskrets 90. I denne måles forskjellen mellom de to innkommende likespenninger og en re-feransespenning 90. Om sammenligningen mellom den nevnte differens-spenning og referens-spenning fremviser utillatelige verdier, påvirkes en alarmanordning 92, som ved optisk og/eller akustisk signal vars-ler om det er oppstått feil. Samtidig som alarmordningen innkobles tilsluttes også en registreringsanordning 93. I denne anordning registreres i hvilken gruppe feilen ligger, dens art (stor eller liten avvikelse) samt tidspunktet for feilens opptredelse. De i det foregående nevnte reléer 78 og 85, hvilket anvendes for innkobling av bærefrekvenser respektive måleuttak 72 er av eksempelvis tungerelé-type for å få på-litelige og vedlikeholdsfrie kontakter, samt for i så høy grad mulig å unnvike over-høring mellom relékontaktene. Innkob-lingsreléene styres fra en velgeranordning 107, som kan bestå av eksempelvis en rundtgående velger eller et roterende relékjede. Velgeranordningen forbinder innkoblings-reléene i tur og orden med en spennings-kilde. Velgeranordningen 107 mates fra en pulsgenerator 109, i hvilken innstilles leng-den av og avstanden mellom de pulser som innmates til velgeranordningen. Pulsgeneratoren 109 startes fra et tidsur 108, med hvis hjelp pulsgeneratoren kan innstilles enten for kontinuerlig gang eller for gang til visse tider i døgnet. Velgeranordningen 107 styrer også den del av registreringsanordningen 102, i hvilken registrering av feilaktig gruppe skjer. Tidsuret 108 styrer foruten pulsgeneratoren også den del av registreringsanordningen, i hvilken tidspunktet for feil registreres.

Pilotsignalet 411,92 kHz som av filteret 86 utfiltreres fra de fra forsterkernes 49 måleuttak 72 erholdte signaler, føres etter forsterkningen i forsterkeren 87 også til en likeretter 89 og derifra til en sammenligningskrets 99. Til denne sammenligningskrets innmates også et forsterket og likerettet pilotsignal, som er erholdt fra et måleuttak 73 i gaffelkoblingen 52 i reguleringskretsen. Måleuttaket 73 kobles inn av reléene 94 til filteret 95 og forsterkeren 96, fra hvilken signalet føres dels via likeretteren 97 til den nevnte sammenligningskrets 99, dels via likeretteren 98 til en annen sammenligningskrets 103. I sammenligningskretsen 99 måler forskjellen i pilotsignalets nivå før og etter reguleringskretsen. En her fremkommende ni-våforskjell er ensbetydende med en nivå-forskjell på overføringsledningen. Ved denne måling ved reguleringskretsens inn-gangs- og utgangsside får man altså en oppfatning om tilstanden på overførings-ledningen. Den spenningsforskjell som fåes sammenlignes med referensspenningskilde 100. Om sammenligningen fremviser verdier som er forbudt, innkobles en alarmanordning 101 og en registreringsanordning 102.

Likespenningen fra likeretteren 98 fø-res som nevnt til sammenligningskretsen 103. Til denne innmates også en referens-spenning fra en referensspenningskilde 104. Om det målte nivå avviker i ulovlig grad fra referensverdien, innkoples også her en alarmanordning 105 og en registreringsanordning 106.

Ved hjelp av måleutstyret tilkoblet mottagerdelen overvåkes altså dels første modulatortrinn, dels til mottagerdelen tilsluttete del av overføringsledningen, og dels nivået av 60-gruppen etter reguleringskretsen.

I senderdelen ønsker man å kontrol-lere at det innmatete pilotsignals nivå er det rette, samt at de modulerte gruppe-pilotsignal som utsendes på overføringsled-ningen, har et nivå som ligger innen til-latte grenser. For å kunne overvåke nivået av det innmatete pilotsignal er den gaffelkobling 34 over hvilken pilotsignalet innmates forsynt med et måleuttak 74, Disse måleuttak 74 tilsluttes i tur og orden av innkoblingsreléer 110 til et filter 111 av f. eks. krystalltypen, hvilken slipper igjennom bare pilotfrekvens 411,92 kHz. Fra filteret føres signalet videre over en forsterker 112 og en likeretter 113 til en sammenligningskrets 114. I denne sammenlignes den innkommende spenning med en fra en spen-ningskilde 115 innmatet referensspenning. Ved ulovlig avvikelse innkoples en alarmanordning 116 og en registreringsanordning 117.

For overvåking av de til overførings-ledningen innmatete ledningsgrupper er i den til senderdelens utgang koblede forsterker anordnet et måleuttak 75. Måleuttaket 75 er via en forsterker 120 forbundet med en modulator 121. Til modulatoren innkobles av reléene 118 aktuelle bærefrekvenser i tur og orden fra en bærefrekvens-generende anordning 119. For lednings-gruppen nummer 2, som passerer umodulert gjennom siste moduleringstrinn, skal altså ikke noen bærefrekvens innkobles. Istedet for innkobling av bærefrekvens, innkobles da et relé 122, som bortkobler modulatoren 121 og tilkobler forsterkeren

120 via et dempningssett direkte til filteret 124. Ved hjelp av filteret 124, som er eksempelvis av krystalltypen, utfiltreres av de erholdte frekvensbånd pilotfrekvensen 411,92 kHz. Pilotsignalet føres fra filteret via en forsterker 125 og en likeretter 126 til en sammenligningskrets 127. I denne sammenlignes den innkommende spenning med en spenning fra en referensspenningskilde 128. Ved ulovlig avvikelse innkobles en alarmanordning 129 og en registreringsanordning 130. Registreringsanordningen

130 styres da fra velgeranordningen 107 og

tidsuret 108 på den måte som er angitt i det

foregående for registreringsanordningen 90. Det samme er også tilfelle med de omtalte

registreringsanordninger 99, 103 og 114. Velgeranordningen 107 tilslutter videre inn-koblingsreléene 110 og 118 på en måte som er angitt for reléene 78, 85 og 94.

De anordninger, som befinner seg innenfor det strekete området i fig. 5 vises delvis i detalj på fig. 6. På fig. 6 er vist forsterkernes 87 og 96 respektive utgangs-transformator. Transformatoren er utført med to viklinger for galvanisk å skille fra hverandre de kretser som er tilkoblet de forskjellige likerettere. Til forsterkerens 87 utgang er tilsluttet likeretteren 89 og til forsterkerens 96 utgang er tilsluttet like-retteren 97. Den i det foregående omtalte sammenligningskrets er her del i to enheter 99a og 99b. Begge disse enheter er tilsluttet referensspenningskilden 100 og til likeret-ternes 89 og 97 utganger. Sammenlignings-. kretsen 99a trer i funksjon om avvikelsen overskrider en første angitt verdi. Om avvikelsen siden øker og overskrider en annen angitt verdi, trer kretsen 99b i funksjon. Om f. eks. den nominelle spenning over likeretterne er 10 volt, så kan den første grense ligge mellom f. eks. 8 og 12 volt, og den andre grensen ved f. eks. 4 og 16 volt.

Det innkommende signal påføres først i sammenligningskretsen 99a et forsterkningstrinn, som inneholder en transistor med jordet kollektor. Spenningen fra dette trinn tas ut over en impedans 185 og føres deretter til to parallellkoblete kretser, hver av hvilke omfatter en referensspennings-avsøkende del, og en signalspenningsavsøk-ende del. I begge parallelle kretser utgjøres referensspenningsdelen av transistoren 133 i serie med reléet 134 resp. transistoren 135 i serie med motstanden 189 samt signal-spenningsdelen av transistoren 132 i serie med motstanden 186 resp. transistoren 136 i serie med reléet 137. De to parallellkretser er via motstandene 187 respektive 188 forbundet med jord. Transistorene 133 og 135 mates fra en zenerdiode via spenningsdelene 139 med passende referensspenning. Ved en nivåavvikelse svarende til en senk-ning av den innkommende signalspenning under 8 volt, vil strømmen gjennom motstanden 186 momentant minske og istedet fåes en strømøkning gjennom reléet 134 slik at dette slår til. Om nivået avviker i den andre retning, slik at det fåes en overens-stemmelse til en innkommende signalspenning overstigende 12 volt, fåes en momen-tan minskning av strømmen gjennom motstanden 189 og en kraftig økning av strøm-men gjennom reléet 137, slik at dette relé slår til. Den annen sammenligningskrets 99b er oppbygget på samme måte som den ovenfor beskrevne. Den omfatter altså et første forsterkningstrinn med en transistor 141 med jordet kollektor, samt to parallellkoblete kretser, hver av hvilke inneholder en referensspenningsavsøkende del og en signalspenningsavsøkende del. I den ene kretsens referensdel er innlagt et relé 143, og i den annen krets signaldel er innlagt et relé 142. Referensspenningen tilføres fra zenerdioden 138 via spenningsdelene 140. Om den innkommende signalspenning syn-ker til 4 volt fåes en påvirkning av reléet 143, og om signalspenningen stiger til 16 volt, fåes en påvirkning av reléet 142.

Ved en positiv nivåavvikelse, som svarer til en innkommende signalspenning på 12 volt, slår altså reléet 137 til. Dette relé kobler derved inn reléet 144 i alarmanordnin-gen 101. Når dette relé slår til, innkobles dels reléet 149, som i sin tur blir forbundet med en alarmlampe 151, dels registrerings-anordningens 102 startrelé 183 og dels skrivemagnetene 163, 166 og 188. Når disse skrivemagneter tiltrekker, fåes på registreringsanordningen markeringer, som angir at en mindre preserende feil i form av positiv nivåavvikelse har forekommet i f. eks. gruppe 3 på tidspunktet 2. Er i stedet nivåavvikelsen negativ, slår reléet 134 til og kobler inn reléet 145, som igjen slutter seg til reléet 149, startreléet 183 og skrivemagnetene 162, 166 og 181. Ved skrivemagneten 162 fåes derved opplysning om at feilen oppstår i form av en negativ nivåavvikelse.

Om den positive nivåavvikelsen øker slik at den svarer til en innkommende signalspenning på 16 volt, slår altså reléet 142 til. Dette relé innkobler derved dels reléet 147, som igjen via reléet 148 innkobler en varsellampe 150 og en akustisk alarmgiver 152, dels skrivemagneten 160. På registreringsanordningen fåes derved markering om at en preserende feil har forekommet i form av stor positiv nivåavvikelse. Om nivåavvikelsen blir tilstrekkelig negativ, dvs. svarende til en signalspenning på 4 volt eller mindre, slår i stedet reléet 143 til. Dette relé innkobler reléet 146, som via reléet 148 foruten en varsellampe 150 og en akustisk alarmgiver 152 også kobler inn skrivemagneten 161, hvorved på registreringsanordningen markeres at stor negativ nivåavvikelse har forekommet.

Som nevnt i det foregående styres den del av registreringsanordningen, som mar-kerer nummeret på 60-gruppen, fra velgeranordningen 107. Denne er på fig. 6 vist som en rundtgående velger. Skrivemagnetene 164—179, hvilke er beregnet for markering av 60-grupper, er derfor forbundet med kontakter på velgeren. Velgerens kontakter er som antydet på figuren også forbundet med innkoblirtgsreléer via forbindelser 184. Som også nevnt i det foregående styres den del av registreringsanordningen i hvilken tidspunktet for feilens forekommende markeres av tidsuret 108. Et antall skrivemagneter 180, 181, 182 f. eks. tilsvarende antall tidspunkter, på hvilke overvåkningen skal finne sted, er derfor forbundet med kontakter på tidsuret 108. Mellom tidsuret 108 og velgeranordningen 107 er som tidligere nevnt innkoblet en pulsgenerator 109. I det på fig. 6 viste eksempel utgjøres denne av et relé med to viklinger og en i serie med vik-lingene liggende kondensator. Den ene relé-vikling mates via en seriemotstand og en selvbrytende kontakt fra tidsuret 108. På grunn av strøm gjennom denne vikling slår reléet til og bryter forbindelsen til tidsuret. Når reléet slår til, sluttes en strømkrets til velgeranordningens drivmagnet. Når reléet etter hvert slår ifra, brytes forbindelsen med velgeren og slutter påny forbindelsen med tidsuret, hvoretter reléet igjen slår til.

Ved den i den foregående beskrevne måleanordning kan man altså få en kontinuerlig og automatisk overvåkning av såvel senderdel og mottagerdel i et bærefrekvensutstyr, samt den til mottagerdelen sluttete del av overføringsledningen. Denne overvåkning skjer ved utfiltrering og opp-måling av 60-gruppepilotsignalets nivå i passende målepunkter i sender- og mottagerdel. Det i det foregående beskrevne måleutstyr overvåker på B-stasjonen mottagerdelen i bærefrekvensutstyret for trafikk med A-stasjonen og senderdelen i bærefrekvensutstyret for trafikk med C-stasjonen. For overvåking av bærefrekvensutstyrets øvrige mottager- og senderdel kompletteres overvåkningsanordningen med et måleutstyr som med unntagelse av tidsur, pulsgenerator og velgeranordning stemmer overens med den allerede beskrevne. Tidsuret, pulsgeneratoren og velgeranordningen kunne da utnyttes for styr-ing av det kompletterende måleutstyr.

Overvåkningen av til senderdelene i B-stasjonens bærefrekvensutstyr sluttetet de-ler av overføringsledningen til A-stasjonen og C-stasjonen, skjer fra måleutstyr anbrakt på A-stasjonen resp. B-stasjonen.

Av de i overvåkningsanordningen inngående enheter er innkoblingsreléer, modulatorer, pilotfilter, forsterkere og likerettere anbrakt i passende stativ i bærefrekvensutstyret, mens de øvrige enheter er plasert i et spesielt kontrollrom. Fra bærefrekvensutstyret overføres derved oppmålte nivåverdier i likestrømsform til kontrollrommet, hvilket medfører at koblingen mellom disse to plasser ikke medfører noe problem. Det viktigste med en slik anordning er imidlertid at feilen umiddelbart oppdages samt at stasjonspersonalet ikke behøver å oppholde seg i lokaler med bærefrekvensutstyr unn-tatt når alarmsignal fåes.

I den utførelsesform og det bærefre-kvenssystem som er blitt beskrevet i det foregående, er det automatiske utstyr av-passet på overvåkning av s.k. 60-grupper. Overvåkningsutstyret kan også tilpasses for såvel lavere grupper av frekvensbånd f. eks. 12-grupper som høyere grupper av frekvensbånd f. eks. 300-grupper, hvilke sistnevnte finnes i f. eks. 12 MHz-bærefre-kvenssystem.

Claims (5)

1. Anordning for automatisk overvåking av senderdel, mottagerdel og overfør-ingsledning i bærefrekvensutstyr, som inngår i overføringsanlegg, i hvilke over anlegget overførte frekvensbånd i senderdelen moduleres i etter hverandre følgende modulatortrinn, idet de etter moduleringen erholdte frekvensbånd sammenføres til grupper, hver av hvilke overvåkes av et spesielt overvåkningssignal, s.k. gruppepilotsignal, hvilket sammen med den gruppe som det overvåker, moduleres i etterfølgende modulatortrinn, innen et endelig frekvensbånd omfattende de etter siste modulatortrinn erholdte grupper innmates til overførings-ledningen, hvilke over overføringslednin-gen førte grupper av frekvensbånd i mottagerdelen demoduleres i tilsvarende antall trinn, idet etter hvert modulatortrinn den erholdte gruppepilots nivå i en til det aktuelle modulatortrinn koblet reguleringskrets innstilles på en bestemt verdi, karakterisert ved at til mottagerdelen er koblet organ for suksessiv og synkron måling av gruppepilotnivået for de i en aktuell gruppe av frekvensbånd inngående grupper, i et første målepunkt beliggende ved overføringsledningens kobling til mottagerdelen, i et andre målepunkt beliggende ved utgangen av det modulatortrinn som tilhører den av gruppepiloten overvåkete gruppe og i et tredje målepunkt beliggende ved utgangen på den til nevnte modulatortrinn koblet reguleringskrets, organ for å bestemme forskjellen mellom erholdte nivåverdier i nevnte første og nevnte andre målepunkt og mellom erholdte nivåverdier i nevnte andre og nevnte tredje målepunkt, samt organ for sammenlignende måling mellom erholdte differensverdier mellom nevnte punkter og bestemte referensverdier, og til senderdelen er koblet organ for suksessiv og synkron måling av gruppepilotnivået for de i nevnte aktuelle gruppe inn-

gående grupper i et fjerde målepunkt beliggende i den gaffelkobling over hvilken gruppepiloten innmates, og i et femte målepunkt beliggende ved overføringsledningens kobling til senderdelen, samt organ for sam-menligningsmåling mellom i nevnte fjerde og femte målepunkt erholdte nivåverdier og faststilte referensverdier.

2. Anordning ifølge påstand ^karakterisert ved at organene for måling av gruppepilotnivået i nevnte første og femte målepunkt utgjøres av en modulator, til hvilken innmates bestemte bærefrekvenser, før demodulering av frekvensbåndet på overføringsledningen, et til modulatoren koblet filter for utfiltrering av gruppepiloten og en til filteret i serie med en forsterker koblet likeretter for likeretning av fra forsterkeren erholdt signal, og at organene for måling av gruppepilotnivået i nevnte andre, tredje og fjerde målepunkt utgjøres av et filter for utfiltrering av gruppepiloten og en til filteret i serie med en forsterker koblet likeretter for likeretning av fra forsterkeren erholdt signal.

3. Anordning ifølge påstand 1 og 2, karakterisert ved at for demodulering nødvendige bærefrekvenskilder innkobles til de til nevnte første og femte målepunkt koblete måleorgan og at til hver aktuelle gruppe hørende modulator, reguler ingskrets og gaffelkobling, innkobles til de til respektive nevnte andre, tredje og fjerde målepunkt koblete måleorgan av innkoblingsreléer, hvilke suksessivt og synkront innkobles av en av et tidsur og en impuls-generator styrt velgeranordning.

4. Anordning ifølge påstand 1 og 2, karakterisert ved at for bestemmelse av forskjellen mellom erholdte nivåverdi mellom likerettere i måleorgan koblet til nevnte første og andre målepunkt og mellom likeretterne i måleorganet koblet til nevnte andre og tredje målepunkt samt til likeretterne i måleorganet koblet til nevnte fjerde og femte målepunkt er innkoblet sammenligningskretser, som hver og en er forbundet med en referensspenningskilde.

5. Anordning ifølge påstand 1—4, karakterisert ved at til nevnte sammenligningskretser er koblet alarm- og registreringsanordninger for varsling ved respektive registrering av ikke godtagbare av-vikelser fra fastsatte nivåverdier, hvilke registreringsanordninger er koblet til nevnte velgeranordning og tidsur for registrering av feilaktig frekvensgruppe og tidspunktet for feil.