NO148545B - Borenhet. - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse angår en borenhet bestående av

et borskaft med en anslagsflens og et med borskaftet forbundet borblad med sideegger til fremstilling av en underskjæring i borhullet.

Det er vanlig at det borhull som tildannes for et festeelement som skal forankres ved innstøping eller ekspansjon, fremstilles sylindrisk i tilpasning til formen av festeelementet, til tross for at det er kjent at der ved hjelp av underskårne borhull kan oppnås en betydelig økning av holdekreftene i begge tilfeller. Grunnen til dette er at fremstillingen av underskårne borhull medfører be-tydelige problemer og hittil har krevd kompliserte borverktøy.

Et unntak utgjør borenheten ifølge DT-OS 2 349 '99 8. Denne borenhet har et borskaft med en flens som kan avstøttes i og/eller ved borhullmunningen for å danne et svingelager. Ved hjelp av en rørebevegelse under boringen kan der som følge av denne utformning tildannes en underskjæring av borhullet.

Denne borenhet kan imidlertid bare anvendes i harde materialer. I myke materialer er nemlig materialets styrke ikke tilstrekkelig

til å oppta de krefter som ved rørebevegelsen oppstår i området for borhullmunningen. Dermed blir borhullmunningen utvidet, eller der brytes ut stykker slik at det ikke lenger blir mulig å tilveiebringe den avstøtning av flensen i området for borhullmunningen som er nød-vendig for å danne svingelageret.

Til grunn for oppfinnelsen ligger nå den oppgave å skaffe en borenhet som også i myke og porøse materialer som f.eks. gips, lett-betong eller lignende tillater fremstilling av underskårne borhull.

Ifølge oppfinnelsen blir dette oppnådd ved at anslags flensen for dannelse av et svingelager kan støtte seg mot en grop i en anslagsplate som er skjøvet inn over borskaftet og ligger an mot overflaten av den vegg der skal bores i.

Det anleggstrykk som oppstår ved bore- og røreoperasjonen, opptas av den fortrinnsvis av herdet stål bestående anslagsplate og blir av den store anleggsflate mellom platen og veggoverflaten redusert slik at der selv ved myke materialer som gips og lett-betong ikke opptrer noen ødeleggelse av borhullmunningen. Dermed kan der fremstilles et borhull med en V-formet underskjæring som tiltar jevnt mot bunnen av borhullet fra borhullmunningen.

Som følge av denne utformning av borhullet kan der spesielt ved innstøpte festeelementer oppnås en betydelig økning av holde-verdiene, slik at tunge gjenstander som veggskap og lignende kan festes også til gips- og lettbetongvegger.

I henhold til en ytterligere utførelses form av oppfinnelsen kan anslagsflensen forskyves og fastholdes på borskaftet. Dermed blir det mulig under best mulig utnyttelse av vektstangforholdene å anvende ett og samme borskaft for forskjellige borhulldybder.

I henhold til et ytterligere trekk ved oppfinnelsen kan anslagsflensen ha gjennombrytninger som strekker seg i akseretningen Disse gjennombrytninger tjener til bortføring av bormel.

Videre kan anslagsplaten ha stiftlignende fremspring som klorer seg fast i veggoverflaten. Som følge av disse fremspring hindres det at anslagsplaten dreier seg under boroperasjonen.

Anslagsplaten kan være forsynt med et sideveis utragende håndtak. Dreiesikringen som følge av de stiftlignende fremspring blir bare fullt ut effektiv når platen med anslagsflensen presses mot veggoverflaten. Håndtaket tjener til også ved begynnelsen av boringen å hindre at anslagsplaten dreier seg.

Borskaftets borblad 4 kan i sideeggene ha innslipte fordypninger som ligger i området for'bormelspor i borskaftet.

Lengden av sideeggene må avpasses etter dybden av borhullet og spesielt etter den ønskede lengde av den V-formede underskjæring av borhullet. Som følge av de i området for bormelsporene anordnede slipte fordypninger i sideeggene sikres bortføringen av bormel fra borspissen uten at utvidelsen av borhullet i sideretningen påvirkes.

I forbindelse med slipte fordypninger som danner kamlignende brudd

i skjæreeggen, fås dessuten den fordel at borhullveggen blir ru i området for underskjæringen, hvorved fastholdelsen av et festeelement som er festet ved innstøping, blir enda bedre.

Ifølge en ytterligere utførelses form av oppfinnelsen kan anslagsplaten være forsynt med en sylindrisk holdering som er anordnet konsentrisk med borhullaksent Denne holdering letter vesentlig håndteringen av borenheten og byr dessuten på en enkel innstillings-mulighet av anslagsplaten og holderingen som en enhet. Som følge av holderingen kan man unnvære et spesielt håndtak, samtidig som holdemulighetene forbedres. Mens bormaskinen holdes med den ene hånd, kan holderingen på borenheten gripes med den annen og boret føres på enkel måte, noe som spesielt ved begynnelsen'av boroperasjonen er av stor betydning for nøyaktigheten av beliggenheten av det hull som skal bores. Holderingen kan gripes i en hvilken som helst stilling, noe som spesielt er av fordel ved trange plassforhold i området for det borhull som skal bores.

Videre kan holderingen i området for den endeflens som vender bort fra veggoverflaten, ha en innadvendende flens med en konsentrisk, med borhullaksen anordnet åpning som har en større diameter enn borskaftet, og hvis kant utgjør anslag og begrensning for borskaftets svingebevegelse.

Denne innadvendende flens sikrer for det første en nøyaktig orientering når det gjelder utslaget av svingebevegelsen av borskaftet ved fremstilling av underskjæringen/ slik at dennes omfang er fastlagt og begrenset på forhånd. Som følge av denne orienterings-mulighet letter denne begrensning vesentlig håndteringen og sikrer dessuten at der oppnås en viss minste underskjæring. Til dette for-mål må borskaftet bare svinges så langt ut at borskaftet ligger an mot kanten av flensåpningen og føres i en rørebevegelse i den ut-svingte'stilling. Dermed vil selv ikke faglærte arbeidere straks og lett merke når boroperasjonen kan avsluttes.

I området for overgangen mellom holderingen og flensen kan denne ha hull til bortføring av bormel som trenger forbi anslagsflensen og inn i området for holderingen.

Ifølge ytterligere trekk ved den foreliggende oppfinnelse kan der på endeflatene av anslagsplaten være påført et middel som øker friksjonen mot veggoverflaten.

Etter oppnåelse av den ønskede borhulldybde ligger på den

ene side anslagsplaten an mot veggoverflaten og på den annen side den med borskaftet roterende anslagsflens an mot gropen i anslagsplaten. Som følge av pressetrykket fra anslagsflensen blir anslagsplaten presset fast mot veggoverflaten. Økningen av friksjonen av den endeflate av anslagsplaten som ligger an mot veggoverflaten, medfører at det dreiemoment som oppstår ved friksjon av anslagsflensen i gropen i anslagsplaten, kompenseres selv ved glatte vegg-overf later, slik at det hindres at anslagsplaten dreier seg med. Økningen av friksjonen i henhold til oppfinnelsen gir etter fremstilling av borhullet og dettes underskjæring ingen beskadigelse på veggoverflaten.

Ifølge en ytterligere utførelsesform av oppfinnelsen kan det nevnte middel være et konsentrisk om platens midtakse anordnet gummibelegg. Som følge av den meget høye friksjonskoeffisient av et gummibelegg og anordningen av dette, fås der en meget høy friksjon.

Den samme virkning kan ifølge en ytterligere utførelsesform av oppfinnelsen også oppnås ved at det nevnte middel er konsentrisk om platens midtakse anordnede sugekopper. Istedenfor flere konsentrisk om midtaksen anordnede, små sugekopper ville det også være tenkelig å anordne en ringformet sugekopp på endeflaten av anslagsplaten.

Ifølge et ytterligere trekk kan anslagsplaten ha en hylseformet sentreringsflens som rager utenfor endeflaten og passer inn i det forborede borhull.

Like før den ønskede borhulldybde oppnås vil den på anslagsplaten anordnede sentreringsflens gripe inn i borhullmunningen, hvis diameter omtrent tilsvarer ytterdiameteren av sentreringsflensen. Samtidig kommer anslagsplaten til anlegg mot veggoverflaten og anslagsflensen som dreier seg med borskaftet, til anlegg mot gropen i anslagsplaten. Ved hjelp av anleggstrykket fra anslags flensen blir anslagsplaten presset mot veggoverflaten. Den på anslagsplaten anordnede sentreringsflens hindrer nå en forskyvningsbevegeise av anslagsplaten ved den svinge- og rørebevegelse av borskaftet som er nødvendig for fremstilling av underskjæringen. Som følge av sentrer-ingen av anslagsplaten er også den i anslagsplaten tildannede grop, som tjener som svingelager for borskaftets anslagsflens, fast fiksert, slik at på den ene side en sirkelrund underskjæring kan fremstilles og på den annen side en utvidelse av borhullmunningen hindres.

På tegningen er der vist en del utførelseseksempler på oppfinnelsen .

Fig. 1 viser en borenhet ifølge oppfinnelsen.

Fig. 2 viser en borenhet hvor anslagsplaten er forsynt med en holdering. Fig. 3 viser en anslagsplate som er forsynt med midler til økning av friksjonen mot veggoverflaten. Fig. 4 viser en borenhet med en anslagsplate forsynt med en sentreringsflens.

Borenheten 1 består av et borskaft 3 som er utformet med dype skruelinjeformede bormelspor 2, og av et borblad 4 av hardmetall med sideegger 4a som strekker seg over en del av borskaftets lengde og rager radialt utenfor dette. For å sikre bortføring av bormel fra borspissen er borbladet 4 i området for bormelsporene 2 utformet med innslipte fordypninger 5 som danner kamlignende avbrudd i sideeggene .

For å tillate svingning og samtidig sirkling ay borskaftet 3 for fremstilling av underskjæringen 6 i borhullet 7 er borskaftet

3 forsynt med en anslagsflens 9 som kan forskyves på borskaftet og fastholdes på dette ved hjelp av en skrue 8. Anslagsflensen 9 støtter seg mot en grop 10 i en anslagsplate 11 som er skjøvet inn over borskaftet og ligger an mot veggoverflaten. Til forbedring av glide-egenskapene av anslagsflensen 9 i gropen 10 er den endeflate av anslagsflensen som vender mot veggen, utformet med en avrunding 12 av tilsvarende form som gropen. For å lette bortføring av bormel fra borhullet har anslagsflensen gjennombrytninger eller hull 13

som strekker seg parallelt med akseretningen.

Som dreiesikring for den mot veggoverflaten liggende anslagsplate 11 tjener stiftlignende fremspring 14 som er anordnet på anslagsplaten, og som klorer seg fast i veggoverflaten som følge av det presstrykk som oppstår når anslagsflensen avstøttes i gropen i platen. Da dette presstrykk mangler ved begynnelsen av boroperasjonen, kan platen være forsynt med et sideveis utragende håndtak 15 for også til å begynne med å hindre at anslagsplaten dreier seg med boret.

På fig. 2 er anslagsplaten 11 forsynt med en sylinderformet holdering 17 som er anordnet konsentrisk med borhullaksen 16. Denne holdering har i området for den endeflate 18 som vender bort fra veggoverflaten, en innadvendende flens 19 med en åpning 20 som er konsentrisk med borhullaksen 16 og har større diameter enn bor-

skaftet 3. Kanten 21 av flensen 19 utgjør anslag og begrensning for svingebevegelsen av borskaftet. I området for overgangen mellom flensen 19 og resten av holderingen 17 er der i flensen uttatt hull 22 til gjennomgang av bormel. Flensen 19 kan være noe forsenket eller anordnet i planet for endeflaten 18.

For økning av friksjonen kan der som vist på fig. 3, være

innsatt en gummiring 2 3 i anslagsplatens endeflate konsentrisk med midtaksen. Istedenfor en gummiring kan der anordnes en ringformet sugekopp eller flere mindre sugekopper som er anordnet i en krans konsentrisk rundt midtaksen.

Til sentrering av anslagsplaten 11 og dermed sikker fast-

holdelse av den grop 10 som tjener som svingelager for anslags -

flensen 9, må anslagsplaten som vist på fig. 4 være forsynt med en hylseformet sentreringsflens som rager utenfor endeflaten. Ytterdiameteren av sentreringsflensen svarer til den innvendige

diameter av borhullmunningen, og flensen vil ved oppnåelse av den ønskede borhulldybde befinne seg i borhullmunningen.

Claims (13)

1. Borenhet bestående av et borskaft (3) med en anslagsflens (9)

og et med borskaftet forbundet borblad (4) med sideegger (4a) til fremstilling av en underskjæring (6) i borhullet (7), karakterisert ved at anslagsflensen (9) for dannelse av et svingelager kan støtte seg mot en grop (10) i en anslagsplate (11) som er skjøvet inn over borskaftet (3) og ligger an mot overflaten av den vegg der skal bores i.

2. Borenhet som angitt i krav I, karakterisert v e 3 at anslagsflensen (9) kan forskyves og fastholdes på borskartet (3).

3. Borenhet som angitt i krav 1, karakterisert ved at anslagsflensen (9) har gjennombrytninger (13) som strekker seg i aksialretningen.

4. Borenhet som angitt i krav 1, kaiakterisert ved at anslagsplaten (11) har stiftlignende fremspring (14) som klorer seg fast i veggoverflaten.

5. Borenhet som angitt i krav 1, karakterisert ved at anslagsplaten (11) har et sideveis utragende håndtak (15).

6. Borenhet som angitt i krav 1, karakterisert ved at borskaftets (3) borblad (4) i sideeggene (4a) har innslipte fordypninger (5) som ligger i området for bormelspor (2) i borskaftet (3).

7. Borenhet som angitt i krav 1, karakterisert ved at anslagsplaten (11) er forsynt med en sylindrisk holdering (17) som er anordnet konsentrisk med borhullaksen (16).

8. Borenhet som angitt i krav 7, karakterisert ved åt holderingen (17) i området for den endeflate (18) som vender bort fra veggoverflaten, hår en innadvendende flens (19) med en konsentrisk med borhullaksen (16) anordnet åpning (20) som har en større diameter enn borskaftet (3), og hvis kant (21) utgjør anslag og begrensning for borskaftets svingebevegelse.

9. Borenhet som angitt i krav 8, karakterisert v e d at flensen ( 19) i området for overgangen mellom holderingen (17) og flensen har hull (22) til bortføring av bormel.

10. Borenhet som angitt i krav 1, karakterisert v e d at der på endeflaten av anslagsplaten (11) er påført et middel (23) som øker friksjonen mot veggoverflaten.

11. Borenhet som angitt i krav 10, karakterisert ved at det nevnte middel (23) er et konsentrisk om platens midtakse anordnet gummibelegg.

12. Borenhet som angitt i krav 10, karakterisert v e d at det nevnte middel (23) er konsentrisk om platens midtakse v, anordnede sugekopper.

13. Borenhet som angitt i krav 1, karakterisert ved at anslagsplaten (11) har en hylseformet sentreringsflens (24) som rager utenfor endeflaten og passer inn i det forborede borhull.