NO148365B - Brett for opptagelse av gjenstander. - Google Patents

Abstract

Brett for opptagelse av gjenstander.

Description

Oppfinnelsen vedrører et brett for opptagelse av gjenstander, innbefattende i innbyrdes avstand plasserte bunn- og toppvegger, flere åpninger i toppveggen ved hver av dens ende-kanter, et endefelt som langs sin bunnkant er forbundet med en respektiv endekant av bunnveggen og er anordnet i stort sett rett vinkel på topp- og bunnvegger, og flere oppstående låsefliker som hver har et skulderpar, er utformet på toppkanten til hvert endefelt og griper inn i de nevnte åpninger, med skuldrene i anlegg mot toppveggens overside.

Ifølge oppfinnelsen er et slikt brett kjennetegnet ved

at det langs toppkanten til hvert endefelt og mellom låseflikene er utformet oppstående stabiliseringsfliker for anlegg mot toppveggens underside, idet de nevnte skuldres mot toppveggens anliggende partier er plassert i et slikt høydenivå i forhold til stabiliseringsflikenes mot toppveggen anliggende partier at det dannes en bølge i toppveggen, hvorved det tilveiebringes et brett-stabiliserende friksjonsforhold mellom toppveggen og endefeltene. Ved en slik brettutførelse oppnår man en forspenning som følge

av bølgeformen av toppveggen i sammenkoplingsområdet, og denne forspenning gir en stabiliserende friksjonskraft mellom toppvegg og endefelter.

Ytterligere trekk ved oppfinnelsen vil gå frem av under-kravene.

På tegningene viser:

Fig. 1 et isometrisk riss av et ferdig oppsatt brett ifølge oppfinnelsen,

Fig. 2 viser et grunnriss av et emne for brettet i

fig. 1,

Fig. 3 viser et forstørret enderiss av brettet i fig.l og Fig. 4, 5 og 6 viser en modifisert utførelse, i samme riss som i figurene 1, 2 og 3.

Brettets toppvegg er betegnet med 1. På toppveggens

ene sidekant 2 er det anordnet en limflik 3. På den andre siden

toppveggen 1 er det langs en brettelinje 5 tilknyttet en sidevegg 4 og til sideveggen 4 er det langs en brettelinje 7 tilknyttet en bunnvegg 6. En sidevegg 8 er brettbart forbundet med bunnveggen 6 langs en brettelinje 9. Et endefelt 10 er brettbart forbundet med bunnveggen 6 langs brettlinjen 11, på liknende måte er et endefelt 12 brettbart forbundet med bunnveggen 6 langs brettelinjen 13.

For opptak av gjenstander er den i utførelseseksemplet uttatt flere åpninger A i toppveggen 1. Hver åpning A som ligger langs en endeside av brettet er forsynt med en låseflate S. I toppveggen 1 er det også uttatt et par fingeråpninger 14 og 15. For å lette en maskinell håndtering av brettet er det anordnet flere maskinelementåpninger med fliker 16, 17, 18 og 19 i bunnveggen 6 .

Langs toppkanten til endefeltet 10 er det anordnet flere låsefliker 20, 21, 22 og 23. På liknende måte er låsefliker 24, 25, 26 og 27 utformet på endefeltet 12. Låseflikene er like og nedenfor skal bare en av dem beskrives nærmere. Ser man på låsefliken 24, så ser man at den har et par avstandsplasserte skuldre 29 og 30. Ved hver skulder 29 og 30 er det uttatt et par hakk 31 og 32 i endefeltets 12 øvre kant.

Mellom de respektive hosliggende låsefliker er det på endefeltenes øvre kanter utformet stabiliseringsfliker 33, 34 og 35 samt 36, 37 og 38.

Når emnet i fig. 2 skal settes opp som et brett som vist i fig. 1, bretter man toppveggen 1 sammen med limfliken 3 oppover og om brettelinjen 5 til toppveggen ligger an mot bunnveggen 6 og sideveggen 4. Lim tilføres limfliken 3 og sideveggen 8 brettes oppover om brettelinjen 9 slik at den kant derav limes fast til limfliken 3. Brettet befinner seg nå i en sammenklappet tilstand.

For oppsetning av brettet strekker man toppveggen 1 og bunnveggen 6 fra hverandre, slik at sideveggene 4 og 8 står perpendikulært på henholdsvis bunn og toppvegg. Deretter brettes hvert av endefeltene 10 og 12 oppover og om de respektive brettelinjer 11 og 12. Brettingen skjer over en vinkel større enn 90°, og samtidig føres låseflikene 20-27 inn gjennom de tilhørende åpninger A. Endefeltene 10 og 12 svinges så utover mot de respek-tive bretteender, hvorved låseflikene 20-27 får anlegg mot de tilhørende låseflater S i åpningene A. Brettet ser da ut som i fig. 1.

Av fig. 3 går det frem at skuldrene 2 9 og 30 får hver låseflik overlappet i deler av toppveggen 1 og samvirker med denne. I tillegg ser man av fig. 3 at stabiliseringsflikene, i dette tilfellet stabiliseringsflikene 36, 37 og 38 ligger an mot toppveggen 1. Stabiliseringsflikene trekker således toppveggen 1 oppover samtidig som låseflikene utøver et nedadrettet trykk på toppveggen ved hjelp av sine respektive skuldre 29 og 30. Toppveggen får derfor i dette området den i fig. 3 viste svake bølgeform. Av fig. 3 går det frem at de øvre kantene til stabiliseringsflikene i hovedsaken ligger i samme horisontalplan som de nedre kanter til skuldrene på låseflikene ved kontakt-stedet med toppsiden av toppveggen 1. Materialtykkelsen gjør at man får den nevnte bølgeform X og resultatet er at man får en god friksjonsgripekontakt mellom endefeltene og toppveggen.Dette gir en vesentlig grad av stabilitet til brettet og hindrer en vridning av dette selv når brettet bare er delvis fylt. I den andre enden av brettet er naturligvis konstruksjonen lik den som nettopp er beskrevet. Det fremkomne produkt er et meget sterkt og stabilt brett som i praksis har vist god motstandsdyktighet mot utilsiktet sammenklapping. De herskende krefter hindrer at endefeltene 10 og 12 utilsiktet glir ut av de låste stillinger.

Endefeltene 10 og 12 er forsynt med innhakk 31 og 32. Disse letter sammensetningen av brettet, idet de tilveiebringer en tilstrekkelig klaring under innføringen av låseflikene 20-27 til låsestillingene.

Som det går frem av fig. 1 og 3 er endene til endefeltene 10 og 12 skrådd innover, slik at når endefeltene brettes over en vinkel større enn 90° vil endene ikke støte sammen med de tilhørende partier av sideveggene 4 og 8. Fig. 4 og 5 viser en modifisert utførelse, med en toppvegg 39 som er brettbart forbundet med en sidevegg 41 langs en brettelinje 43. Toppveggen 39 er videre langs en brettelinje 43 brettbart forbundet med en sidevegg 42 som på sin side langs en brettelinje 45 er brettbart forbundet med bunnveggen 44. En limflik 46 er brettbart forbundet med sidekanten til bunnveggen 44, langs den antydede brettelinje 47. Et endefelt 48 er brettbart forbundet med bunnveggen 44 langs en brettelinje 49, og på lik-

nende måte er endefeltet 50 brettbart forbundet med bunnveggen

44 langs brettelinjen 51.

På samme måte som i fig. 1, 2 og 3 er også her i toppveggen 39 uttatt flere gjenstandsopptakende åpninger A. Hver åpning A langs brettets 2 ender er forsynt med en respektiv låseflate S. I tillegg er flere låsefliker 52, 53 og 54 utformet langs oversiden av endefeltet 48, og på liknende måte er endefeltet 50 forsynt med låsefliker 55, 56 og 57. Samtlige låsefliker er like og også i dette utførelseseksempel har hver låseflik et par avstandsplasserte skuldre 58 og 59. Ved skulderen 58 og 59 er det uttatt hakk 60 og 61 i endefeltene. Videre fore-finnes det også her stabiliseringsfliker 62 og 63 samt 64 og 65.

Ved den modifiserte utførelse er et par hjelpefelt 66

og 67 brettbart forbundet med toppveggen 39 langs brettelinjer 68 og 69. På enden av hjelpefeltet 66 er det fliker 70, 71 og 72 og på liknende måte er det på hjelpefeltet 67 fliker 73, 74 og 75. I hjelpefeltet 66, mellom to hosliggende fliker er det utsparinger 76 og 77, og liknende utsparinger 78 og 79 finnes i hjelpefeltet 67. For å hindre en mulig nedsynking av toppveggen 39 er stabiliserende fliker 80 og 81 brettbart forbundet med toppveggen 39 langs de antydede brettelinjer 82 og 83.

For samvirke med flikene 70,71 og 72 i det ferdige

brett er det i endefeltet 48 uttatt halvsirkulære åpninger 84,

85 og 86. På liknende måte er det uttatt halvsirkulære åpninger 87, 88 og 89 i endefeltet 50 for samvirke med flikene 73 , 74

og 75. For å lette oppstillingen av brettet er det i endene til sideveggen 41 uttatt hakk 90 og 91. Likeledes er det uttatt hakk 92 og 9 3 i endene til sideveggen 42. For hjelp under den maskin-elle oppstilling av brettet er det i bunnveggen 44 anordnet åpninger 94, 95, 96, 97, 98 og 99.

For det tilfellet at gjenstandene som skal pakkes i

brettet er frysevarer, er det anordnet flere åpninger for å mulig-gjøre, en hurtig innfrysing av produktet. Åpninger 100 og 101 er således utformet i endefeltet 48, og i endefeltet 50 er det åpninger 102 og 103. I tillegg er det i sideveggen 41 og i sideveggen 42 uttatt respektive åpninger 104, 105 og 106 henholdsvis 107, 108 og 109.

For å tilveiebringe et brett som vist i fig. 4 ut fra emnet i fig. 5 tar man først ^ bretter bunnveggen 44 om brettelinjen 45, til anlegg mot toppveggen 39 og sideveggen 42. Etter-at lim er påført limfliken 46 brettes sideveggen 41 om brettelinjen 40. En kant av sideveggen 41 vil da limes til limfliken 46. For å stille opp brettet skiller man toppveggen 49 og bunnen 44 fra hverandre, slik at sideveggene 41 og 42 blir stående i hvert fall tilnærmet perpendikulært på henholdsvis toppvegg og bunn. Som nevnt foran i forbindelse med brettet i fig. 1, 2 og 3 brettes endefeltene 4 8 og 50 innover om de respektive brettelinjer 49 og 51, over en vinkel større enn 90°, samtidig som låseflikene 52-57 føres inn i de tilhørende åpninger A. Endefeltene 48 og 50 svinges så utover, slik at låseflikene 52-57 får anlegg mot de respektive låseflater S i åpningene A. Samtidig med dette svinges hjelpefeltene 66 og 67 nedover og innover om de respektive brettelinjer 60 og 69 og flikene 70, 71 og 72 stikkes inn i de respektive halvsirkulære åpninger 84, 85 og 86, mens flikene 73, 74 og 75 stikkes inn i de respektive halvsirkulære åpninger 87, 88 og 89.

Når gjenstander føres inn i åpningene A som er forsynt med de nevnte stabiliserende fliker 80 og 81 vil disse stabiliserende fliker bringes til en vertikal stilling og de vil bidra til å holde toppveggen 39 i en horisontal stilling, d.v.s. at de hindrer at toppveggen synker ned på midten. Brettet er nå ferdig og ser ut som i fig. 4.

Ved svingningen av endefeltet 4 8 over en vinkel på mer enn 90° hindres et sammenstøt med sideveggene 41 og 42 derved at endene til veggen 48 er skrå, og at det er uttatt hakk 90

og 92 som tidligere nevnt. Det samme gjelder for endefeltet 50 hvor de skrå endene til endefeltet 50 og hakkene 91 og 93 for-hindrer sammenstøt. Brettet egner seg således godt for hurtig maskinell behandling idet man har eliminert dimensjonsparametre som krever manuell håndtering.

Claims (8)

1. Brett for opptagelse av gjenstander, innbefattende i innbyrdes avstand plasserte bunn- og toppvegger (6,1), flere åpninger (A)itoppveggen (1) ved hver av dens ende-kanter, et endefelt (10,12) som langs sin bunnkant (11,13). er forbundet med en respektiv endekant av bunnveggen (6) og er anordnet i stort sett rett vinkel på topp- og bunnvegger (1,6), og flere oppstående låsefliker (20-27) som hver har et skulderpar (29,30), er utformet på toppkanten til hvert endefelt (10,12) og griper inn i de nevnte åpninger (A), med skuldrene (29,30) i anlegg mot toppveggens (1) overside, karakterisert ved at det langs toppkanten til hvert endefelt (10,12) og mellom låseflikene (20-27) er utformet oppstående stabiliseringsfliker (33-38) for anlegg mot toppveggens (1) underside, idet de nevnte skuldres (29,30) mot toppveggen (1) anliggende partier er plassert i et slikt høydenivå i forhold til stabiliseringsflikenes(33-38) mot toppveggen (1) anliggende partier at det dannes en bølge i toppveggen (1), hvorved det tilveiebringes et brett-stabiliserende friksjonsforhold mellom toppveggen (1) og endefeltene (10,12).

2. Brett ifølge krav 1, karakterisert ved at høydenivåforskjellen mellom skuldrenes (29,30) og stabiliseringsflikenes (33-38) respektive anleggspartier er mindre enn tykkelsen til toppveggen (1).

3. Brett ifølge krav 1, karakterisert ved at deler av hvert endefelts (10,12) toppkant på hver side av de respektive låsefliker (20-27) er bortskåret (31,32) for å gi plass for en lett nedpressing av toppveggen (1).

4. Brett ifølge krav 1, karakterisert ved at et hjelpefelt (66,67) er brettbart forbundet med hver endekant av toppveggen (39) og strekker seg i hovedsaken nedover (fig. 4-6) .

5. Brett ifølge krav 4, karakterisert ved at det er utformet minst en åpning (84-89) i hvert av endefeltene (48,50), og ved at i det minste en flik (70-75) er utformet på den nedre kanten til hvert av de nevnte hjelpefelt (66,67) og er plassert i den nevnte åpning.

6. Brett ifølge krav 1, karakterisert ved at en sidevegg (41,42) forbinder topp- og bunnveggers sidekanter langs hver side av brettet, idet i det minste en åpning (104-109) er utformet i hver av de nevnte sidevegger for å lette en innfrysing av gjenstandene.

7. Brett ifølge krav 1, karakterisert ved at en stabiliseringsf lik (80,81). er brettbart forbundet med toppveggen (39) og strekker seg i hovedsaken verti-kalt nedover.

8. Brett ifølge krav 1, karakterisert ved et innhakk (90-93) i hver ende av sidevegger mellom topp- og bunnvegger, for derved å lette brettingen av endefeltene .