NO148183B - Innretning for varmebehandling av en fibermatte. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en innretning for varmebehandling av fibermatter.

Ved fremstilling av fibrøse, isolerende matter, spesielt matter som er fremstilt av glass eller tilsvarende mineralfibre, er det vanlig å foreta den første forming av matten ved å plassere fibrene på et perforert, bevegelig transportbånd, vanligvis ved hjelp av sugebokser under transportbåndet som fibrene plasseres på. Det er også vanlig å plassere et fiberbindemiddel på fibrene, enten før eller under oppbyggingen av matten på transportbåndet, og slike bindemidler består vanligvis av varmeherdbare material-er, så som en termoherdende harpiks, f. eks. en fenolformaldehyd-harpiks, som påsprøytes fibrene i en oppløsning eller en suspen-sjon i en flyktig væske, f. eks. vann.

Laget eller teppet av relativt løse fibre på transportbåndet føres deretter til det som vanligvis benevnes en matteherdningsovn, hvorigjennom matten føres ved hjelp av ytterligere perfor-erte transportinnretninger, som vanligvis består av et par ende-løse transportbånd som har banene vendt mot hverandre i en gitt avstand som bestemmer den endelige tykkelse på matten som fremstilles. Slike matter kan være mer eller mindre tette, avhengig av det trykk som påføres ved hjelp av transportbeltene i herdningsovnen.

Når matten passerer gjennom ovnen, underkastes matten varmebehandling for å frembringe herdning av fiberbindemidlet og dermed få en stabilisering av matten i den ønskede tykkelse.

For å få istand en herdning av bindemidlet, kan man anvende forskjellige fremgangsmåter, "men det er vanlig å føre oppvarmet luft gjennom matten og for dette formål er sirkulasjonsbokser eller manifoler plassert i par på hver side av matningsveien for matten gjennom herdningsovnen, og slike ovner omfatter ofte flere par sirkulasjonsbokser som innrettes slik at man kan få forskjellige temperaturbetingelser i rekkefølge gjennom en serie par, slik at herdningstemperaturen som på-føres i forskjellige soner i banen gjennom ovnen, kan reguleres.

I henhold til dette angår foreliggende oppfinnelse en innretning for varmebehandling av en fibermatte med et i varme herdbart fiberbindemiddel ved hjelp av en transportinnretning for fremføring av fibermatten langs en behandlingsbane, med gass-sirkulasjonsbokser anordnet på motsatte sider av matten i nevnte' behandlingsvei definerende en sone for termisk behandling, gasstilførsels- og avtrekkskanaler hhv. forbundet med nevnte.sirkulasjonsbokser og tilveiebringende en passasje for oppvarmet gass gjennom fibermatten i behandlingssonen, og denne fremgangsmåte karakteriseres ved at den i nedstrømsdelen av behandlingssonen omfatter et par tilførsels- og avtrekks-gassirkulasjonsanordninger anordnet i sirkulasjonsboksene og utgjørende et lokalt behandlingsområde i og i fremførings-retningen kortere enn nevnte behandlingssone, og ved varmgassirkulasjonsanordninger tilkoblet anordningene som fører oppvarmet gass gjennom fibermatten ved en trykkgradient som er høyere enn trykkgradienten mellom sirkulasjonsboksene.

I dette "sekundære" herdingssystem for bindemidlet føres den oppvarmede gassen gjennom matten i et lokalisert område som er plassert midt i eller i nedstrømsdelen av matningsbanen slik at overflatelagene i matten allerede er herdet og stabilisert ved det primære oppvarmingssystem. Denne første stabilisering av overflatelagene i matten gjør det mulig å anvende relativt høyt trykk i det sekundære oppvarmingssystemet uten å forstyrre fibrene i matten.

Selv om arrangementet ifølge oppfinnelsen kan tilpasses herdningen av et stort antall matter eller fibrøse tepper, er oppfinnelsen, av den grunn som er nevnt ovenfor, spesielt fordelaktig når det gjelder å herde bindemidlet i relativt tette matter, siden trykk og temperaturbetingelser som anvendes i det sekundære oppvarmingssystem ifølge oppfinnelsen, fremmer rask gjennomtrengning av varmen i det indre av selv ganske tette og tykke fibrøse produkter, og siden den sekundære høytrykksluft tilføres etter at overflatelagene i matten er blitt stabilisert, vil denne raske gjennomtrengning finne sted uten at fibrene forstyrres.

I en typisk installasjon hvor det primære oppvarmingssystem omfatter anvendelsen av par av sirkulasjonsmanifolder for varm luft eller bokser plassert i rekkefølge langs matningsbanen gjennom ovnen, foreslår oppfinnelsen, som et sekundært oppvarmingssystem, innføringen av minst ett ytterligere par manifolder for sirkulasjon av varm luft med relativt små, lokaliserte områder som ligger innenfor området for ett av boksparene i det primære system. I denne installasjon foreslår man at den oppvarmede luft i det sekundære system som virker i det lokaliserte området over hele bredden, har et trykk som er høyere enn trykket på luften som anvendes i det primære system. Når det anvendes på denne måte, tjener det primære luftsirkulasjons-systemet ikke bare til å tilveiebringe den nødvendige varme for å herde bindemidlet, men i tillegg tjener det også som innretning for å hindre lekkasje og tap til atmosfæren av luft som unnslipper fra det sekundære systemet som virker ved høyere trykk.

Ved anvendelse av både primære og sekundære systemer, og ved

at man anvender et høyere trykk i det sekundære systemet, ér rask gjennomtrengning av varme til det indre av matten som herdes i det lokaliserte området i de sekundære manifolder, meget effektiv med hensyn til å frembringe den nødvendige herdningstemperatur for bindemidlet i det indre eller i kjerne-

delen av matten; og det er et formål ved oppfinnelsen å tilveiebringe en tilstrekkelig høy herdningstemperatur for bindemidlet slik at man får igang den eksoterme reaksjon i binde-middelharpiksen. Det forhold at man frembringer en slik eksoterm reaksjon, vil føre til at bindemiddelherdningen fortsett-er selv om de omgivende soner i herdningsovnen ikke holdes på

den samme høye temperatur. Derfor vil anvendelsen av et sekundært, høytrykkssystem i lokaliserte, nedstrømsherdningsområder påvirke den generelle økonomi i hele herdningsoperasjonen ved å påvirke den totale mengde brennstoff som er nødvendig for å frembringe herdingen.

Det er et ytterligere formål ved oppfinnelsen å tilveiebringe et nytt, strukturelt arrangement for innføring av høytrykks-manifoldene i det sekundære system i de lokaliserte områder i sirkulasjonsboksene i det primære system, og disse struktur-elle arrangementer tilveiebringer en minimalisering av kort-slutning og lekkasje og gjør det også automatisk mulig at noen av beskyttelseselementene gir etter uten brudd dersom det bygges opp harpiks eller andre belegg på transportbåndene som fører matten gjennom herdningsovnen.

Fordeler og andre fortrinn med oppfinnelsen vil fremgå mer fullstendig fra den etterfølgende beskrivelse, som refererer til de vedheftede tegninger. Figurene 1a og 1b illustrerer sammen et lengdesnitt gjennom en matteherdningsovn ifølge oppfinnelsen, som er utstyrt med 6 par sirkulasjonsbokser for varm luft etter hverandre som utgjør det primære system for varmebehandling eller herdning, og ytterligere et sekundært system som består av to par lokaliserte høytrykksmanifolder, hvor ett par er plassert i hver av de siste to sirkulasjonsboksene for lavt trykk i det primære system. Figur 1c er et utsnitt av en del av en innretning som er vist i figur 1b, men den illustrerer en alternativ utførelse, hvor to par sekundære sirkulasjonsbokser for høyt trykk er inne-sluttet i ett av parene lavtrykkssirkulasjonerbokser. Figur 2 er et tverrsnitt i stor målestokk gjennom et av parene av primære sirkulasjonsbokser for varm luft som antydet med snittlinjen 2-2 i figur 1a. Figur 3 er et lengdesnitt med samme skala som i figur 2 av en del av en innretning som illustrerer et av parene primære eller lavtrykkssirkulasjonsbokser med et par sekundære eller høy-trykksmanifoler plassert inne i disse. Figur 4 har samme skala som figur 2 og 3, men illustrerer et tverrsnitt gjennom et par sekundære eller høytrykkssirkulasjons-bokser og snittet er angitt ved snittlinjen 4-4 på figur 1b. Figur 5 er en del av innretningen vist i mindre målestokk enn figur 4 og illustrerer en modifikasjon av høytrykkssirkulasjons-systemet.

I tegningene angir tallet 6 det ytre skall i matteherdningsovn-en hvor transportutstyret og sirkulasjonssystemene for luft er plassert.

Som man ser av figurene 1a og 1b, er roterende støtteelementer eller valser 7-7 tilveiebragt i den lavere del av ovnen for montering av det lavere endeløse transportbånd, hvor den øvre og den nedre del av båndet er angitt i figurene 1a og ab bare som "prikk-strek"-linjer og disse transportbåndene kan man se i større detalj ved 8a og 8b i figurene 2, 3 og 4. Som man ser i figur 1a og 1b, er det også tilveiebragt valser 9-9 for det øvre transportbånd som er antydet i figur 1a og 1b bare som "prikk-strek"-linjer, men hvor de øvre og de nedre bånd fremgår i større detalj ved 10a og 10b i figurene 2, 3 og 4. Hver av transportbåndene består av et stort antall ledd som er hengslet til hverandre og som er utstyrt med ruller 12 som kan gå på skinner som antydet ved 13. Leddene er også utstyrt med tverrgående'ribber som antydet ved 11. Transportbånd av denne typen drives av støttevalsene.

Valsene 9 og også skinnene 13 for det øvre transportbånd er montert på en rammestruktur 14 som er fremstilt av langsgående og tversgående sammenbundede seler, slik at man får en mulig-het for å justere stillingen av det øvre transportbånd i forhold til det nedre transportbånd. Denne justering kan utføres ved hjelp av skruejekker 15 på i og for seg kjent måte.

Siden det øvre transportbånd kan justeres, kan mellomrommet mellom transportbåndene 8a og 10a som er de deler som vender mot den fibrøse matte, forandres for å tilveiebringe den ønskede tetthet eller tykkelse på produktet.

Ved inngangen til ovnen er et transportbånd 16 og det illu-strerte transportbånd er et perforert transportbånd som vanligvis anvendes for å samle opp fibre som utgjør matten eller teppet. Sugebokser som vist ved 17, anvendes for å få en for-bedret oppsamling av fibre og å holde dem i stilling for transportbåndet. Sugevifter 17a er forbundet méd sugeboksene. Fib-røse tepper som bæres av transportbåndet 16 føres inn til gripe-valsene R1-R2, som fortrinnsvis er justerbare slik at man kan regulere tykkelsen av matten som føres inn i ovnen; og etter at den delvis sammenpressede matte fra valsene R1-R2 er ført frem, føres matten mellom transportbåndene i herdeovnen.

I det indre av ovnen er sirkulasjonsboksene i det primære eller lavtrykkssystemet plassert i par. I den utførelse som er vist i figurene 1a og 1b, er det seks slike lavtrykkspar av bokser og områdene for disse parene er generelt antydet med bokstavene A, B, C, D, E og F. Disse bokstavparene omfatter hver et par generelt rektangulære bokslignende strukturer 18 og 19 som er lukket på alle sider bortsett fra den side som vender mot tran-sportbåndsoverflåtene 81 eller 10a. Hver boks 18 er montert på en fast struktur under den øvre del 8a av det lavere transportbånd; og hver boks 19 er montert på en ramme 14 som er justerbar vertikalt for det øvre transportbånd slik at de øvre bokser beveger seg med det øvre transportbånd når dettes stilling justeres.

Hver boks er også tilveiebragt med en åpning som står i forbindelse med en kanal for enten tilførsel eller utsugning av gassene og slike åpninger angitt ved 20. Tilførselen eller innløpet og utløpet eller eksosåpningene er henholdsvis markert med pluss og minussymboler -"+" eller Man skal legge merke til at i det første bokspar A, er tilførselsåpningen 20 plassert i den lavere boks 18 mot oppstrømsenden av boksen i forhold til retningen for gjennomføringen av produktet gjennom ovnen; og utløpsåpningen er plassert i den øvre boks 19 i dette par, nær nedstrømsenden.

Det samme generelle mønster gjentas i boksene i det annet

par som er angitt ved B. I det tredje par bokser, angitt ved C, er innløpsåpningen i den øvre boks 19 i oppstrømsenden og utløpsåpningen i den lavere boks i paret mot nedstrømsenden.

I den sonen som er angitt med D for det fjerde bokspar, er mønstret for innløps- og utløpsåpninger det samme for parene A og B. I boksparet E, er arrangementet for innløps- og utløps-åpninger tilsvarende det som er nevnt ovenfor i forbindelse med sone C; og i par F er arrangementet i overensstemmelse med arrangementet for boksene D. Det er underforstått at disse forhold kan forandres for å variere måten som herdningen utføres på; og forskjellige strømningsbetingelser kan anvendes i forbindelse med produkter av forskjellige typer, tykkelser og/ eller tettheter, som i og for seg er kjent. I tillegg, kan et større eller mindre antall sirkulasjonsbokser og behandlingssoner anvendes ifølge den type produkt som skal fremstilles. Videre kan strømmen gjennom visse bokser stenges om man ønsker dette.

Før man betrakter strukturen og driften av det høytrykksluft-sirkulasjonssystemet som er karakteristisk for den foreliggende oppfinnelse, skal man legge merke til det forhold at hoved-kammeret i ovnen 6 er utstyrt med et gassutblåsningssystem som omfatter kanalen 21 og eksosviften 22, og den siste bringer gassene fra det indre av ovnen inn i og gjennom en passende utfellingsinnretning 23 for å skille ut faste stoffer. Ovns-veggene 6, utgjør i virkeligheten en hette som omgir de indre komponenter i ovnen, deriblant sirkulasjonsboksene og manifoldene for oppvarmet gass, og lekkasje som finner sted trekkes ut fra ovnen ved hjelp av det eksossystem som nettopp er beskrevet.

Figur 2 illustrerer i forstørret målestokk et tverrsnitt gjennom lavtrykksboksene ved sone C. Man ser her at gasstilførsels-ledningen 24 er forbundet med den øvre eller tilførselsboksen 19 og at utløpsledningen 25 er forbundet med den lavere sirku-las jonsboksen 18. Finner 19a fordeler den innkomne gass over bredden av transportbåndet og dermed over bredden av den behandlede matte. Gassen som føres bort gjennom kanalen 25 før-es til en oppvarmingsinnretning 26, hvortil det er knyttet en brenner 27 og hvor disse gassene trekkes gjennom oppvarmingsinnretningen ved hjelp av viften 28 og føres av viftene over i tilførselskanalen 24. Dette oppvarmings- og sirkulasjonssystemet kan anvendes for mer enn ett av boksparene for lavt trykk, eller, om ønsket, kan man anvende adskilte sirkulasjons-systemer.

For å lette den vertikale bevegelse av det øvre transportbånd og de deler som er montert i forbindelse med dette, strekker tilførselskanalen 24 seg gjennom veggen i en forstørret åpning 29 i ovnen og en fleksibel lukkebelg 30 kan anvendes for å forsegle forbindelsen mellom tilførselskanalen og ovnsveggen.

I tillegg er kanalen 24 utstyrt med et glideledd 24a for å gjøre den vertikale justering lettere.

Før man ser på høytrykksgassirkulasjonssystemet, skal man se på visse sider ved konstruksjonen av transportbåndet. Som bemerk-et ovenfor, er disse transportbåndene fremstilt av ledd 11 som hver er knyttet sammen i en endeløs sløyfe og det er en slik sløyfe for hvert transportbånd. De individuelle ledd (se f.eks. figurene 2 og 3) strekker seg over bredden av transportbåndet og har ruller 12 tilknyttet som nevnt ovenfor, og hvert ledd har en bunnplate 31 som er gjennomhullet med intervaller over bredden på transportbåndet (som man klart kan se i figur 2) og er utstyrt med fremspringende ribber 32 som danner tversgående passasjer som strekker seg gjennom leddene slik at gassen strømmer fra lavtrykkstilførselsboksene eller manifoldene for høytrykktilførsel gjennom matten som føres av transportbåndet og deretter gjennom åpningene og passasjene i leddene i det andre transportbåndet og over i utløpsboksene eller manifoldene .

Som vist i utførelsene i figurene 1a og 1b, er et høytrykks-manifoldsystem HP1 tilknyttet boksparet for lavt trykk E, og dette høytrykksystemet og boksparet for lavtrykk E er illustrert i forstørret lengdesnitt i figur 3 og i forstørret tverrsnitt i figur 4. Fra figurene 1b og 3 kan man se at høytrykksmani-foldsystemet er mindre enn lavtrykksboksene og videre at høy-trykksmanifoldsystemet ligger inne i lavtrykksboksene. Høy-trykkstilførselsmanifolden er angitt ved 33, og ved sammen-ligning med figurene 3 og 4 skal man legge merke til at denne manifold strekker seg tvers over transportbåndets bredde, over transportbåndsdelen 10a og av den behandlede matte, men den har relativt liten dimensjon i oppstrøms- og nedstrømsretning-en for mattens bane. En tilførselskanal 34 er forbundet med høytrykkstilførselsmanifolden, og denne kanalen går gjennom en forstørret åpning 3 5 i veggen i ovnen og åpningen er lukket med en fleksibel belg 36. Kanalen 34 har et glideledd 34a for å gjøre den vertikale bevegelse lettere. I det indre av høy-trykkstilførselsmanifolden, er det plassert finner 37 for å sørge for fordeling av høytrykksgassene over transportbåndets bredde. En høytrykksutløpsmanifold 38 er plassert under transportbåndsdelen 8a i det lavere transportbånd og utløpsmanifold-en er forbundet med kanalen 3 9 for å føre høytrykksgassene bort etter at de har passert gjennom matten som skal behandles. Kanalen 39 fører gassene over til en oppvarmingsinnretning 4 0 som har en brenner 41 og hvorfra gassene trekkes bort av viften 42 som fører gassene tilbake til tilførselskanalen 34.

Som ved lavtrykkssystemet, kan høytrykkskanalen og sirkulasjonssystemet, og deriblant oppvarmingsinnretningen 40 og viften 42, anvendes for mer enn ett høytrykkssystem eller, om ønsket, kan adskilte oppvarmingsinnretninger og vifter anvendes for forskjellige høytrykkssysterner.

Selv om fordelingsfinnene 37 er plassert i tilførselsmanifolden 33, behøves disse ikke og er fortrinnsvis utelatt fra utløps-manif olden 38.

Figur 5 viser skjematisk en alternativ form for oppvarmingsinnretning som kan anvendes for å oppvarme høytrykksgassene i sirkulasjonssystemet. Her er en varmeoverføringsinnretning, skjematisk antydet ved 43, ført inn i utløpsmanifolden 39 før gassene føres gjennom viften 42. Figur 5 antyder også et al-ternativt arrangement for høytrykkstilførsels- og utløpsmani-folder 33 og 38 og i denne illustrasjon er tilførselsmanifold-en 33 plassert under matten som behandles og utløpsmanifolden 38 plassert over matten.

På grunn av anvendelsen av gasser med relativt høyt trykk i høytrykkssystemet, er det viktig å redusere gasslekkasje og dette krever at man innfører spesielle forseglingsinnretninger, og et eksempel på en slik innretning er spesielt vist i figur 3. Her ser man at på hver side av det øvre eller tilførsels-manifolden 33 er det tilveiebragt en støttestruktur 44 og denne struktur tjener som støtte for et par veggelementer 45, hvor et blir plassert på hver side av manifolden 33. Hver av disse veggelementer er montert hengslet som angitt ved 46 slik at veggelementet kan svinges oppover bort fra den øvre overflate av transportdelen 10a. På et punkt motsatt hengslings-punktet 46, er veggelementet 4 5 utstyrt med en flens som sam-virker med en fremspringende kant 47 som tjener til å begrense den nedadgående bevegelse av veggelementet og således hindre kontakt mellom veggelementet og den øvre overflate av transportbåndsdelen 10a. Hver av disse veggelementer 45 er formet som et trau, og strekker seg over hele bredden av transportbåndet; og det er forutsatt at disse elementer har en flat lavere overflate og at de er montert like i nærheten av den øvre overflate av transportdelen 10a, slik at de gir en forseglings-virkning ved å hindre sidestrømning eller lekkasje av høy-trykksgassen som anvendes i høytrykksmanifoldsystemet. I en typisk installasjon, i den normaledriftsstilling for hvert veggelement 45, vil elementet være plassert i en avstand fra den øvre overflate av transportbåndsdelen 10a i størrelsesorden noen få millimeter, f. eks. fra 3 til 5 mm.

Disse bevegelige forseglingselementer er plassert slik at for-seglingselementene normalt kan plasseres meget nærmere transportbåndet enn det som ville være mulig hvis de sto i fast stilling. Forskyvningen bort fra transportbåndet vil foregå enkelt dersom det samles opp ujevne belegg av harpiks eller fibre, noe som har en tendens til å skje fra tid til annen under driften av slikt utstyr. Siden elementene 45 kan forskyves automatisk, vil man ikke få noen skade på utstyret dersom man støter på en klump eller et belegg, selv når veggelementene er montert for normal drift meget nær overflaten av transportbåndet.

Elementene 45, som er plassert over transportbåndet, virker automatisk under påvirkning av tyngdekraften slik at de vender tilbake til sin stilling like i nærheten av transportbåndet etter at de eventuelt er forskjøvet av et belegg av harpiks eller fibrøst materiale. Bredden av den flate bunnoverflaten av hvert av de trauformede elementene 4 5 er fortrinnsvis minst så stort som to nabopassasjer gjennom transportbåndsribbene, slik at den ønskede forseglingsfunksjon vil opprettholdes uan-sett den relative stilling av transportbåndsribbene i forhold til veggelementet når transportbåndet beveger seg.

Tilsvarende bevegelig veggelementer 48 er knyttet til transport-båndsdel 8a i det lavere transportbånd, og disse veggelementer er plassert slik at de kan forskyves nedover bort fra den lavere overflate av transportbåndsdelen 8a og de presses oppover av fjærer 49. Tilsvarende hengsler og stoppeinnretninger er tilveiebragt for de lavere elementer 48, men de lavere elementer er forskyvbare nedover under påvirkning av hindringer på transportbåndet som passerer høytrykkssystemet, og det er kraften i fjærene og ikke tyngdekraften som fører veggelementene 48 tilbake til deres normale driftsstilling.

Hver av veggelementene 45,45 og 48,48 er utstyrt med en skrå overflate som antydet ved 50, på oppstrømssiden av elementet, for å lette forskyvningen under innflytekse av fremmedlegemer på transportbåndet.

Ved figurene 1b, 3 og 4 skal man legge merke til at i høytrykks-manifoldsystemet HP1, er tilførselsmanifolden plassert over transportbåndet og i lavtrykkssirkulasjonsboksene som lavtrykks-gasstilførselen står i forbindelse med, og utløpsmanifolden i høytrykkssystemer er plassert i utløpsboksen av dette lavtrykks-

systemet.

Av figur 1b kan man også se at i lavtrykkssonen F, er høy-trykkssystemet PH2 omsnudd i forhold til arrangementet vist i sone E. Sone F er høytrykkstilførselsmanifold 33 plassert under matten i lavtrykkstilførselsboksen og høytrykksutløps-manifolden 38 er plassert over matten i lavtrykksutløpsboksen.

I det alternative arrangement i figur 1c, er to høytrykks-sirkulas jonssystemer vist montert inne i et enkelt par lav-trykksbokser. Således er høytrykkstilførselsmanifoldene 33a og 33b plassert side ved side med et mellomliggende, forskyvbart forseglingselement, såsom forseglingselementet beskrevet ovenfor i forbindelse med figur 3, og de samvirkende høytrykks-utløpsmanifolder 38a og 38b er plassert i lavtrykksutløps-boksen under matten med forskyvbart veggelement mellom de to høytrykksutløpsmanifoldene av den type som er beskrevet i forbindelse med figur 3. Forskyvbare veggelementer på utsiden av manifoldene er også knyttet til manifoldsystemene i figur 1c på en måte som vil fremgå av det forangående.

Selv om sirkulasjonssystemet for høytrykksluft ifølge oppfinnelsen kan anvendes i forbindelse med en hvilken som helst av behandlingssonene A til F, er det spesielt fordelaktig å anvende slike høytrykkssirkulasjonssystemer i forbindelse med lavtrykkssirkulasjonene nedstrøms i ca. midtområdet i banen i ovnen og fortrinnsvis ved 2/3 av lengden av banen fra inngangen i ovnen. I overensstemmelse med en foretrukket utførelse som fremgår av figurene 1a og 1b, er to høytrykkssirkulasjonssyst-emer angitt ved HP1 og HP2 og disse er plassert henholdsvis inne i lavtrykkssonene E og F som er de to siste i utførelsen ifigurene 1a og 1b.

Når to høytrykkssystemer føres inn i ett par av lavtrykksboks-er, er det foretrukket å plassere de to høytrykksstilførsels-manifoldene på samme side av matten og fortrinnsvis inne i lavtrykksboksen, siden dette vil redusere en lekkasje med påfølgende varmetap.

Som man vil forstå, vil driftsbetingelsene variere med flere faktorer, og deriblant tykkelsen og tettheten av den matte som fremstilles, sammensetningen og egenskapene i bindemidlet som anvendes og også av mengden bindemiddel som benyttes. Visse generelle retningslinjer med hensyn til driftsbetingelser vil imidlertid bli presentert nedenunder.

Når det, for det første, gjelder lavtrykkssirkulasjonen som oppnås ved hjelp av sirkulasjonsboksene 18 og 19 i sonene A til F, bør denne omfatte noen soner hvor gassen passerer oppover gjennom matten og noen soner hvor gassen passerer nedover gjennom matten. Gassen som sirkulerer gjennom boksene 18 og 19 i forskjellige soner kan også ha forskjellig temperatur, avhengig av de karakteristiske egenskaper i matten og bindemidlet, noe man allerede benytter seg av ved matteherdnings-ovner med flere behandlingssoner. Et passende temperaturom-råde for den gass som tilføres sirkulasjonsboksene 18 og 19 er fra 150-300°C når man anvender vanlige typer fiberbindemidler, så som fenolformaldehydbindemidler.

Trykkbetingelsene kan også variere og disse trykkbetingelsene kan måles på forskjellig måte. Trykket i tilførselsboksen og trykket i utløpsboksen vil selvsagt variere på grunn av trykk-tapet når gassen passerer gjennom matten. Under typiske driftsbetingelser kan trykket i tilførselsboksen i lavtrykkssystemet være av størrelsesorden 5 til 30 mm vannsøyle.

Med hensyn til høytrykkssirkulasjonssystemet antar rian at når mer ein et slikt system anvendes f. eks. i den utførelse som er vist i figur 1b hvor et høytrykkssystem HPl er plassert i lavtrykkssonen E og et annet høytrykkssystem HP2 er plassert i lavtrykkssonen F, bør et av disse høytrykkssystemer arrangeres slik at gassen passerer gjennom matten i en retning og at det andre høytrykkssystem arrangeres slik at gassen føres gjennom matten i deri motsatte retning. Således vil høytrykks-systemet HP1 som antydet med pilen i figuren 1b, føre gass nedover og høytrykkssystemet HP2 vil føre gass oppover som vist med pilen. Dette vil tjene til stort sett opprettholdelse av jevnhet i behandlingen gjennom hele mattens tykkelse.

Når det dreier seg om trykk og temperaturer som anvendes i høytrykkssystemet, skal det videre bemerkes at man kan oppnå en viss fordel ved å anvende både lavtrykks- og høytrykkssystemene sammen i den samme herdningsovn selv om temperaturen i høytrykks-systemet ikke er høyere enn temperaturen i lavtrykkssystemet. Grunnen for dette er at det høye trykket vil forårsake en rask-ere og mer effektiv gjennomtrengning av varmen til det indre av matten enn det som er tilfellet for lavtrykkssystemet.

Høytrykksystemet kan drives over et vidt område, men vanligvis bør trykket være flere ganger, og fortrinnsvis minst 10 til 20 ganger større enn trykket i lavtrykkssystemet. F. eks. kan trykket i tilførselsmanifoldene i høytrykkssystemet være oppover fra 300 til 600 mm vannsøyle.

Et typisk eksempel hvor temperaturen i luften i .lavtrykkssystemet er fra 150 til 300°C, kan temperaturen i høytrykkssystemet variere fra 200 til 350°C.

Ved en typisk installasjon, kan den totale gass som anvendes i lavtrykkssirkulasjonssystemet være ca. 30 000 Nm 3/time. I et slikt tilfelle kan høytrykkssystemene anvende oppvarmet gass i en mengde på ca. 5 000 Nm 3/time.

Høytrykksgassene konsentreres i lokaliserte, relativt små områder sammenlignet med lavtrykksgassene, og disse lokaliserte områder kan i et typisk tilfelle omfatte ca. 10% av det areale som er etablert i lavtrykksboksene.

Temperaturene og trykkene vil også variere, avhengig av i hvilken hastighet matten føres gjennom ovnen og antall behandlingssoner i ovnen. Anvendelsen ifølge oppfinnelsen har både høytrykks- og lavtrykkssirkulasjonssystemer for luft, og er spesielt effektivt fra flere standpunkt, deriblant det forhold at for en gitt herdningseffekt for bindemidlet, kan dette oppnås i færre behandlingssoner og med en meget kortere lengde på herdningsovnen. Dette skyldes det forhold at høytrykksystemene er spesielt effektive når det gjelder å bringe den indre del av matten opp til herdningstemperatur i løpet av kort tid. Det er også fordelaktig at høyttrykkssystemet raskt vil bringe temperaturene i bindemidlet til et nivå hvor eksoterm reaksjon vil finne sted selv i kjernen i matten; og denne temperatur vil deretter opprettholdes lettere, selv bortenfor det lokaliserte området med høytemperaturmanifolder.

Claims (8)

1. Innretning for varmebehandling av en fibermatte med et i varme herdbart fiberbindemiddel ved hjelp av en transportinnretning for fremføring av fibermatten langs en behandlingsbane, med gassirkulasjonsbokser anordnet på motsatte sider av matten i nevnte behandlingsvei definerende en sone for termisk behandling, gasstilførsels- og avtrekkskanaler hhv. forbundet med nevnte sirkulasjonsbokser og tilveiebringende en passasje for oppvarmet gass gjennom fibermatten i behandlingssonen, karakterisert ved at den i nedstrømsdelen av behandlingssonen omfatter et par tilførsels- (33) og avtrekks- (38) gassirkulasjonsanordninger anordnet i sirkulasjonsboksene (18, 19) og utgjørende et lokalt behandlingsområde i og i fremføringsretningen kortere enn nevnte behandlingssone, og ved varmgassirkulasjonsanordninger (34, 39, 42) tilkoblet anordningene (33, 38) som fører oppvarmet gass gjennom fibermatten ved en trykkgradient som er høyere enn trykkgradienten mellom sirkulasjonsboksene (18, 19).

2. Innretning ifølge krav 1 der transportanordningen består av to gjennomhullede endeløse transportører med i avstand anordnede transportavsnitt som er vendt mot fibermatten, som griper den på dens vei mot behandlingssonen og fører den fremover og der gassirkulasjonsbokser er anordnet på utsiden av transportavsnittene (8a, 10a) og oppviser mot transportøravsnittene rettede åpninger gjennom hvilke den oppvarmede gass sirkuleres gjennom den gjennomhullede transportør og gjennom fibermatten mellom transportavsnittene, karakterisert ved at sirkulasjons-fordeleranordningene (33, 38) i det minste delvis er be-grenset av veggelementer (45,. 48) som ligger tett an mot et transportavsnitt (10a, 8a) av den gjennomhullede trans-portør og er festet til festeinnretninger (44) som gir disse veggelementer (45, 48) bevegelsesfrihet bort fra transportavsnittet (10a, 8a).

3. Innretning ifølge krav 2, karakterisert ved at veggelementet (45) ligger over transportavsnittet (10a) og kan forskyves oppover fra transportavsnittet (10a) og er bevegelig i retning av transportavsnittet (10a) under påvirkning av tyngdekraften, og videre karakterisert ved et begrensningsanslag (47) for å begrense en nedover-bevegelse av veggelementet i retning av transportavsnittet (10a) .

4. Innretning ifølge krav 2, karakterisert ved at veggelementet (48) sitter under transportavsnittet (8a) og er nedover forskyvbart bort fra transportavsnittet (8a), hvorved en fjær (49) trykker veggelementet oppover i retning av transportavsnittet (8a) og videre karakterisert ved begrensningsanslag for å begrense oppover-bevegelsen av veggelementet (48) i retning av transportavsnittet (8a) .

5. Innretning ifølge krav 2,karakterisert ved at det forskyvbare veggelement (45, 48) oppviser dimensjoner i retning parallelt med fremføringsbanen som er minst to ganger større enn dimensjonene mellom to styreribber (11) på transportøren.

6. Innretning ifølge krav 1, karakterisert ved at det er anordnet minst to par gassirkulasjonsfor-deleranordninger (33a,b, 38a,b) som begrenser minst 2 avgrensede behandlingsområder inne i sirkulasjonsboksen, hvorved parene er anordnet i avstand fra hverandre i fremføringsretningen for banen.

7. Innretning ifølge krav 6,karakterisert ved at tilførselsfordeleranordningene (33) i parene i sirkulasjonsboksen (19) er anordnet på én side av frem-føringsbanen og utslippsfordeleranordningene (38) i sir-kulas jonsboksen (18) på den andre side av fremførings-banen.

8. Innretning ifølge krav 1, karakterisert ved at et antall par av sirkulasjonsbokser (18, 19) er anordnet på motsatte sider av fremføringsbanen og at det er tildannet et antall par av sirkulasjonsfordeleranord-ninger (33, 38), hvorved minst ett par av sirkulasjons-fordeleranordningene (33, 38) er anordnet i et par av sirkulasjonsboksene (18, 19) og minst ett par av fordel-eranordningene (33, 38) er anordnet i et annet par sir-kulas jonsbokser (18, 19).