NO147996B - Hjelpeapparat for strekking, folding og sammenlegging av toeyplagg o.l. - Google Patents

Description

Strekkbart leddbånd, spesielt urarmbånd.

Det er kjent leddbånd, spesielt urarmbånd, bestående av hylseformede ledd som er anordnet i en rekke ved siden av hverandre og som er sammenbøyet av utstansede blikkemner, samt U-formede forbindelsesledd hvis tverrsnitt avviker fra sirkelformen, hvor hylseleddene, som er dannet av fj ærmaterial, har innsnitt som er bøyet ut til fjærfliker og hvor forbindelsesleddene griper inn bak de ettergivende fjærfliker, hvor hylseleddene er anordnet adskilt fra hverandre i to lag forskjøvet i forhold til hverandre eller at et hylseledd i det øvre lag er utført i ett med et hylseledd i det nedre lag, idet benene på forbindelsesleddet griper inn i et hylseledd i det øvre lag og i et hylseledd i det nedre lag.

Den under varemerket «Fixofleks» velkjente og ved patent beskyttede båndkon-struksjon omfatter to rekker med enkle hylseledd som i båndets sammentrukne tilstand innbyrdes er forskutt en halv hylse-leddbredde. Hvert ledd i den ene rekke er forbundet med to naboledd i den annen rekke ved hjelp av to forbindelsesledd som kan være utformet som U-formede bøyle-par.

Ved en endret utførelse av denne kon-struksjon er det av et enkelt emne frem-stilt en dobbelthylse med to skrått i forhold til hverandre anordnede hylseledd som ligger i hver sin rekke og hvor hylseleddene i de to rekker innbyrdes er forskutt i båndets lengderetning, fortrinnsvis en hel hyl-seleddbredde. Her er hvert hylseledd i dob-belthylsens øvre del forbundet med det un-derliggende naboledd i den neste dobbelthylse ved hjelp av et forbindelsesledd, rep. et par U-formede bøyler.

Ved begge konstruksjoner er det i hylseleddene, i det minste i den ene rekke, anordnet bladfjærer som samvirker med de av forbindelsesleddenes ben som stikker inn i hylseleddene. Disse ben har urundt tverrsnitt i de områder i hvilke de samvirker med de loddrett på strekkretningen flatt-trykkbare bladfjærer, som ved strekk og bøy av båndet på grunn av deres drei-ning i forhold til hylse-leddet virker som en kam på fjærene og trykker dem flate. De på denne måte spente fjærer utøver på sin side på de urunde deler av benene — som fortrinnsvis har rektangulært tverrsnitt — et tilbakevirkende dreiemoment, så båndet føres tilbake til sammentrukket tilstand når strekket i båndet opphører å virke.

De beskrevne båndkonstruksjoner ut-merker seg ved en rekke fordeler, hvilket er grunnen til at de for tiden har stor masseproduksjon. Fordelene består for det første i at et slikt bånd kan sammensettes av få deler som er enkle å fremstille og som hver-ken behøver å loddes, sveises eller klinkes. Ved strekkingen beholder båndet sitt luk-kede utseende, det opptrer ingen luker og det blir ikke smalere. For det annet er disse bånd meget strekkbare, men lar seg lett bøye i lengderetningen og vri om sin leng-deakse, fordi forbindelsesleddets ben ikke har faste dreieakser i hylseleddene, men holdes av bladfj ærene i anlegg mot en vegg i hylseleddet, slik at båndet også ved bøy-ning og vridning vil gi fjærende etter og virke elastisk. En videre fordel ved disse bånd er at fjærene er utformet som bladfjærer som ved strekking og bøying av båndet ved en kamaktig virkning av de urunde, fortrinnsvis rektangulære bøyleben bare blir trykket flate. Ved disse fjærer oppstår det således, selv ved de mest ugunstige forhold, aldri fare for at fjærene skal bli slappe eller brekke, hvilket stadig er til-fellet med viklede fjærer, tross anvendelse av beste kvalitet rustfritt stål.

Det kolossale behov for strekkbare leddbånd av denne type medfører at disse bånd må fremstilles ved masseproduksjon i automatmaskinene kan foregå på enklest viktig at båndets enkelte deler er utformet på sådan måte at deres massefabrikasjon i automatmaskinene kan foregå på enklest mulig vis samtidig som også monteringen av enkeltdelene til bånd kan utføres me-kanisk.

Foreliggende oppfinnelse har derfor til oppgave å bringe til veie en forbedret bånd-konstruksjon som gjør seriefremstilling ved masseproduksjon i automatmaskiner lettere og billigere, samtidig som monteringen av enkeltdelene blir lettere slik at også denne del av arbeidsforløpet kan automa-tiseres.

Denne oppgave løses etter oppfinnelsen ved at fjærflikene er utskåret eller utstanset i det minste i det ene lag av de utstansede blikkemner fra en hylseleddvegg som er parallell med båndets lengderetning slik at det dannes f jærf liker som forløper på tvers av båndets lengderetning og som etter tilforming av hylseleddet rager inn i dette hvor de fri ender av f jærf likene ligger an mot benene på forbindelsesbøylene og, når de er spent ved strekking av leddbåndet perpendikulært på båndets lengderetning, utøver et tilbakedreiningsmoment på for-bindelsesbøylen.

Fliken eller flikene,. utført i ett med emnet for hylseleddene, kan utformes i en mengde variasjoner. Eksempelvis kan det være tilstrekkelig med én enkelt flik for hvert hylseledd. I så fall må toppen av bladfjæren være slik anordnet at den ligger i midten av båndet og forbindelsesleddene må forsynes med gjennom hylseleddet gående ben som samvirker med bladfjæren i midten av båndet. Ved vilkårlig beliggenhet av den delefuge som fremkom-mer ved sammenbøyning^av emnet, kan man enten skjære ut fliken ved et U-formet snitt gjennom flaten for den udelte hylseleddvegg, eller fliken kan på sådan måte anordnes på den del av emnet som skal danne den udelte hylsevegg, at den vil stikke ut sideveis fra båndets bredde, hvor-på fliken for dannelse av bladfjæren bøyes tilbake inn under hylseveggen.

Benyttes hylseveggen, som ved hjelp av en fuge er delt i to halvdeler, til utforming av hver sin flik — hvilket som oftest bare er hensiktsmessig når begge rekker i båndet består av enkeltledd — så kan det i hver av disse vegghalvdeler ved et L-formet snitt skjæres ut en flik hvis frie ender ligger på samme side av båndets midtparti. Men det kan også anordnes to fliker som rager frem på samme side av båndets bredde og som for dannelse av bladfjærer bøyes tilbake inn under de tilsvarende vegghalvdeler. I så fall ligger toppen av fjæren midt i båndet og det anvendes her et forbindelsesledd med gjennomgående ben.

I hver av de to vegghalvdeler kan det videre skjæres ut en flik hvis frie ender ligger på forskjellige sider av båndets midtparti eller på vegghalvdelene kan det anordnes en flik som stikker frem på hver sin side av båndet og som bøyes tilbake inn under de tilsvarende vegghalvdeler. Etter denne utførelse behøver toppen av bladfjæ-rene ikke å ligge midt i båndet.

Hvis delefugen ligger på et vilkårlig sted kan det ved et H-formet snitt i den udelte hylsevegg skjæres ut to fliker hvis frie ender er rettet mot hverandre, men ved to U-formede snitt kan det også skjæres ut to fliker hvis frie ender peker bort fra midten av båndet. Den samme løsning er også mulig hvis flikene utformes i den delte hylsevegg, hvilket imidlertid er mindre hensiktsmessig for bånd med dobbelthylser, for da får man ikke to men fire fliker hvis frie ender enten peker mot eller fra hverandre og som skal utformes til bladfjærer. Også her er det mulig å an-ordne fliker som stikker frem fra båndets bredde og som bøyes tilbake symmetrisk inn under den tilsvarende hylsevegg eller vegghalvdel.

En videre utførelse består i at den eller de fliker som er nødvendige for dannelse av fjæren eller fjærene med et eller flere smale steg er tilsluttet av en av hylseleddets sidevegger og at steget (stegene) sammen med fliken (flikene) er bøyet om og inn i planet for hylseveggen samt at steget er avstøttet i den andre sideveggen, og eventuelt festet på passende måte. Ved den sistenevnte utførelse er det også mulig å lukke den delvis som bladfjær utformede hylsevegg, ved at en del av den sidevegg, som tungen støtter seg mot, er bøyet tilbake over den flik som tjener som bladfjær, slik at hylseleddet blir helt lukket.

Når toppen av bladfjæren eller -fjærene ligger i båndets midtparti anvendes fortrinsvis forbindelsesledd med gjennomgående ben. Ved de utførelser hvor fjær-toppen ligger i nærheten av båndets lengdekanter kan det fortrinsvis brukes forbindelsesledd bestående av to U-formede bøy-ler hvis ben fra hver sin av båndets lengdekanter stikker inn i hylseleddet. For å sikre at disse U-formede bøyler ikke faller ut kan dens ben bringes i inngrep med bladfjæren, eller hylseleddet kan forsynes med fliker som bøyes om over bøylens steg. Men ut-glidingen kan også hindres ved at forsiringsskåler eller -plater anbringes over hylseleddene i det minste i den ene rekke og da fortrinsvis i den øvre rekke. Dette har dessuten den fordel at ved samme di-mensjonering av hylseleddene i de to rekker, så vil det mellom hylseleddene i den undre rekke oppstå luker eller mellomrom selv i båndets sammentrukne tilstand. Da hylseleddene etter oppfinnelsen fremstilles av fjærende platemateriale f. eks. stålblikk er det meget fordelaktig å anbringe forsiringsskåler på hylseleddene i den øvre rekke, bortsett fra ved de billigste utfør-elser av strekkbare bånd etter oppfinnelsen.

Tegningene viser et flertall eksempler på utførelsen av hylseformede ledd etter oppfinnelsen. Fig. 1 er sideoppriss av en del av et bånd som oppfinnelsen er knyttet til og som er vist såvel i sammentrukket som i strukket tilstand. Fig. 2 er et lignende opDriss som fig. 1, men her består båndet av såkalte dobbelthylser. Fig. 3 til 10 viser i perspektiv hylseledd fremstillet etter oppfinnelsen, resp. grunnriss av de tilhørende utstansede blikkemner for bånd med enkle hylseledd i de to rekker. Fig. 11 viser i perspektiv et dobbelt hylseledd som er bøyet sammen av det i grunnriss fig. 12 viste emne og som har den i fig. 9 viste fjærinnretning. Fig. 13 til 18 viser som i fig. 3 til 10 enkelthylseledd med tilhørende emner. Fig. 19 til 28 viser i perspektiv ti ut-førelser av forbindelsesledd. Fig. 29 viser i perspektiv et hylseledd med påsatt forsiringsskål og innstukne forbindelsesledd.

Det under varemerket «Fixoflex R» velkjente leddbånd er vist i fig. 1. Det består av to rekker hylseledd 10 og 11. hvor hvert ledd i det ene lag er forbundet med to ledd i det annet lag ved hjelp av forbindelsesledd 12. Disse kan f. eks. bestå av de i fig. 19,24 og 25 viste U-formede bøyler hvis ben 14 griper inn i hylseleddene fra begge lengdekanter av båndet. I hylseleddene er innsatt enkle, tvers på båndets strekkretning liggende bladfjærer 13 som i båndets sammentrukne tilstand trykker de i hylseleddene innstikkende ben på forbindelsesleddene inn mot den ene av hylse-leddenes innersider. Forbindelsesleddet har i det område i hvilket det samvirker med hylseleddet urundt, fortrinsvis rektangulært tverrsnitt. Når båndet strekkes stiller forbindelsesleddene seg på skrå og som følge herav dreies deres i hylseleddet innstikkende ben i forhold til hylseleddet. På grunn av deres urunde form krever benene stadig større plass og vil derfor trykke blad-fjærene 13 flate loddrett på båndets strekkretning. Kraften i de spente bladfjærer vil da utøve et tilbakevirkende dreiemoment på bøylebenene 14 slik at fjærene søker å trykke forbindelsesleddene 12 tilbake fra den til høyre til den til venstre i fig. 1 viste stilling.

Ved den i fig. 2 viste utførelse anvendes dobbelthylser bøyet sammen av utstansede blikkemner og i stedet for to forbindelsesledd 12 mellom hylseleddene 15 og 16 i den øvre resp. undre rekke brukes det her bare ett forbindelsesledd pr. dobbelthylse. For-øvrig svarer samvirkningen mellom forbindelsesleddenes ben og de i hylseleddene 15 og/eller 16 anordnede bladfjærer 17 i alt vesentlig til det som er beskrevet i forbindelse med fig. 1.

Ved begge de nevnte utførelser av båndet kan bøylebenet på kjent måte bringes i inngrep med bladfjærer ved hjelp av den i fig. 24 viste utførelse av forbindelsesbøylen Hvis disse bøyler har plane ben, se fig. 19 og 25, kan bøylene sikres mot å falle ut ved hjelp av fra hylseleddets vegger innbøyede fliker eller, som vist i fig. 29, ved hjelp av påsatte forsiringsskåler 5. Man kan også, som vist i fig. 20, utføre to av de tilsvarende ben på to forbindelsesbøyler i ett stykke slik at man får en åpen rektangulær bøyle og denne kan, som vist i fig. 21, videre endres til en lukket rektangulær bøyle. Fig.

22 viser den åpne rektangulære bøyle etter

fig. 20 med joglede bøylested som brukes når det bøyes ut fliker fra den øvre (eller undre) vegg i hylseleddene (eller dobbelt-hylsene) i den øvre (nedre) rekke slik at disse fliker blir liggende i joglinger eller fordypninger som svarer til flikenes ma-terialtykkelse. Også utførelsene etter fig. 27 og 28 av forbindelsesleddene har den samme virkning som de foran beskrevne, idet også her de med fjærene samvirkende deler 14 av de gjennom hylseleddene gående ben vil trykke fjærene flate når båndet strekkes. I dette tilfelle må de ved midten av båndet

liggende hylsevegger avkortes så meget at de kan stikke gjennom utsparingene i steget. Det kan også være tilstrekkelig å anbringe bladfjærer ,bare i det ene av de to hylseleddrekker. Det er da bare påkrevet å utforme urundt det av forbindelsesleddets ben som stikker inn i det med bladfjær for-synte hylseledd, da det i hylseleddet uten bladfjær innstikkende ben 18 bare behøver å være dreibart lagret og derfor, som vist i fig. 26, kan ha sirkulært tverrsnitt.

Hvis toppen av fjærene ligger omtrent midt i båndet og hvis det som et U-bøyle-par utformede forbindelsesledd skal bringes i inngrep med fjærene, så anvendes de i fig. 24 viste forbindelsesbøyler. Fig. 3 og 4 viser en første utførelse av et hylseledd etter oppfinnelsen og frem-stiller — på samme måte som den største del av de etterfølgende figurer, bare et ledd i den undre rekke av båndet etter fig. 1. Fig. 4 viser det utstansede blikkemne som hylseleddet er sammenbøyet av. De loddrett på båndets strekkretning beliggende side-vegger er i det følgende betegnet med a og b, mens de parallelt med strekkretningen beliggende over- og undersiden dannende vegger er betegnet med c og d, resp. dt og d, hvis den ved sammenbøyningen oppstå-ende fuge deler en hylsevegg i to deler.

Ved utførelsen etter fig. 3 og 4 er der i den udelte hylsevegg c skåret ut en usym-metrisk til midten av båndet beliggende U-formet tunge 20 som danner en mot den av en fuge delte hylsevegg, d,, d2 innover bøyet bladfjær hvis topp som har minst avstand fra hylseveggen d,, d„, ligger omtrent midt på båndets bredde. Den frie ende av den som bladfjær virkende tunge 20 er således innvendig i hylseleddet bevegelig loddrett på båndets strekkretning mellom sideveggene a og b.

Hylseleddene etter fig. 3 kan også ved anvendelse av forbindelsesbøyler med gjennomgående ben, f. eks. etter fig. 21, 27 eller 28, settes sammen til et strekkbart leddbånd i alt veserftlig som beskrevet i forbindelse med fig. 1. Fig. 5 og 6 viser en utførelse hvor hylse-leddveggen er delt i to halvdeler d, og d3 og hvor tungene 21 og 22 som strekker seg i båndets bredde, er utført i ett med og bøyet tilbake inn "under deres respektive vegghalvdeler for dannelsen av bladfjæ-rene. Man får da et hylseledd som vist i fig. 5 hvor de to bladfjærer 21 og 22 ligger tett ved siden av hverandre. Også her ligger toppen av fjærene omtrent i midten av båndet. Fig. 7 og 8 viser en utførelse hvor den udelte hylsevegg c med et H-formet snitt er oppdelt i to tunger 23 og 24 hvis frie ender er rettet mot hverandre og inn mot midten av båndet og som er utformet som bladfjærer hvis topper ligger tett ved og på hver sin side av båndets midtlinje. I dette tilfelle kan man til montering av et leddbånd etter fig. 1 enten bruke U-formede bøylepar etter fig. 24, som griper inn med endene på bladfj ærene, eller også forbindelsesledd med gjennomgående ben.

Som vist i fig. 9 og 1 kan hylseledd med bladfjærer også fremstilles ved at man i den udelte hylseleddvegg c skjærer ut to symmetrisk til midten av båndet liggende U-formede tunger 25 og 26 slik at de to tunger får et felles, i båndets midtparti liggende sted. Tungene 25 og 26 blir utformet som bladfjærer som ligger like over hylseveggens delfuge, som imidlertid også kan anbringes på hvilket som helst annet passende sted i det sammenbøyede hylseledd. Fig. 11 og 12 viser at det på lignende måte som foran beskrevet av et utstanset blikkemne med tunger kan bøyes sammen dobbelthylser med fjærer i hver av hylsene. Det kan imidlertid også være tilstrekkelig å anbringe en fjær bare i den ene av det dobbelte hylseledds hylse. Da hylseleddet i dette tilfelle er ganske smalt er det mindre heldig å legge delefugen i hylseleddets vegg, hvis den i ett med emnet utstansede fjær er anordet som vist i fig. 5. Fig. 11 viser en slik dobbelthylse bøyet sammen av det i fig. 12 viste emne og med en utforming av fjærene etter fig. 9, 10, som imidlertid like godt kan utformes på hvil-ken som helst av de andre måter etter oppfinnelsen. Ved denne utførelse ligger den øvre hylses undre vegg c2 og den nedre hylses øvre vegg ca stort sett i samme plan og ved U-formede snitt er der i hver av disse vegger skåret ut to tunger 27, 28 resp. 27', 28'. De til venstre og til høyre i emnet beliggende sammenhengende partier c2, b,, c,, a resp. c3, a,, c4, b danner vegger i den øvre resp. nedre hylse i det dobbelte hylseledd. Av disse dobbelthylser og forbindelsesleddene etter fig. 19 til 22 og 24 til 28 kan det således fremstilles et bånd som vist i fig. 2.

Et leddbånd som vist i fig. 1 kan også fremstilles av de i fig. 13 og 14 viste hylseledd, hvor det i tilslutning til og på begge kanter av den udelte hylseleddvegg c er anordnet fremstikkende tunger 29 og 30. Disse blir bøyet tilbake inn under veggen c slik at når emnet bøyes sammen til en hylse vil det i denne stikke inn to mot hverandre rettede bladfjærer hvis frie ender slutter i nærheten av båndets midtparti.

Fig. 15 og 16 viser en videre utførelse av et hylseledd med tilhørende utstanset emne. Her står den tunge 31 som skal danne bladfjæren i forbindelse med en av hylsens sidevegger, eksempelvis a, ved hjelp av et smalt i båndets midtparti anordnet steg 32 og ved sammenbøyningen av emnet blir tungen med dette steg bøyet om og inn planet for en av hylsens vegger. Midtstegets frie ende har en fremstikkende del 33, f. eks. en svalehale, som anbringes i en tilsvarende utsparing 34 den annen sidevegg b. De to mot båndets lengdekanter pekende frie ender 35 og 36 av tungen 31 blir på vanlig måte utformet som bladfjærer. Her ligger toppen av bladfj ærene i nærheten av båndets lengdekant, hvorfor forbindelsesledd etter fig. 19, 20, 22 og 24 til 28 kan komme til anvendelse, alt etter om man ønsker at bøylens ben skal danne en fjærende sneppertforbindelse med de tilsvarende utformede fjærender (bøyler etter fig. 24), eller om man vil sikre bøylene (etter fig. 19, 25 og 26) fra å falle ut ved hjelp av fliker ombøyet fra hylseveggen, eller også om man ønsker å bruke sammenhengende bøyler (fig. 20, 21, 22, 27 og 28) for å sikre at de ikke faller ut. Som det fremgår av fig. 15 og 16 kan det i nærheten av hylseleddets endeåpninger anordnes med hylseveggene a og b sammenhengende fliker 37, 38, 39 og 40 som i hylsens sam-menbøyede tilstand danner en del av den vegg som bladfj ærenes gjennomgående steg ligger i.

Tilslutt viser fig. 17 og 18 nok en ut-førelse av hylseledd med sammenhengende bladfjærer. Som i likhet med fig. 15 og 16 henger også her tungen 43 som danner bladfj ærene 48, 49 sammen med en av hylsens side-vegger, f. eks. a, ved hjelp av et i midten av båndet beliggende sted 44. Når emnet bøyes sammen blir steget 44 liggende i planet for den hylsevegg som ligger like overfor den udelte hylsevegg c. I ett med den annen sidevegg b er anordnet en del 45 som bøyes over bladfj ærene og steget så hylsen blir lukket.

Steget 44 kan selvsagt også her i den frie ende utstyres med en fremstikkende flik 46 som passer inn i en tilsvarende åp-ning 47 i den motstående sidevegg, hvorved steget holdes sikkert på plass i riktig stilling.

Det er innlysende at et leddbånd etter fig. 1, som jo består av to rekker med hylseledd, kan monteres på den måte at der i den ene rekke benyttes et av de foran beskrevne hylseledd, mens der i den andre rekken benyttes en annen utførelse av disse hylseledd.

Det kan også være tilstrekkelig å ut-styre bare den ene rekke av hylseledd med fjærer, mens den annen rekke består av hylseledd som er sammenbøyet av enkle utstansede blikkemner uten bladfjærer. I så fall kan de fjærløse hylseledd hensiktsmessig anbringes i den øvre rekke og det kan brukes f. eks. de i fig. 26 viste forbindelsesledd, hvis ene bøyleben har sirkulært tverrsnitt så det uten videre kan dreie seg i hylseleddet uten bladfjærer. Like så godt kan det også brukes forbindelsesledd i likhet med fig. 2 til 22, hvis man sørger for å gi det i det fjærløse hylseledd inngripende ben et sirkulært tverrsnitt.

I alminnelighet gjøres hylseleddene i de to rekker like brede i båndets lengderetning, men på hylseleddene i den øvre rekke kan anbringes de i fig. 29 skjematisk viste forsiringsskåler av rustfritt fjærstål eller lignende, så båndet får et penere og mere tiltalende utseende. Da blikktykkelsen i de påsatte forsiringsskåler ved sammentrukket bånd vil holde hylseleddene i den øvre rekke et lite stykke fra hverandre, så bibeholdes denne avstand også mellom hylseleddene i den undre rekke, hvorved hindres at hud eller hår kommer i beknip når båndet smettes på.

Til montering av leddbånd etter fig. 2 brukes den i fig. 11, 12 viste dobbelthylse med fjærer som også kan fremstilles på de i forbindelse med de øvrige figurer beskrevne måter. Her kan også bare den ene av hylsene i dobbelthylsen forsynes med fjær og forbindelsesleddet lagres dreibart i det annet hylseledd i nabodobbelthylsen. Også her kan det øvre hylseledd i dobbelthylsen forsynes med forsiringsskåler.

De foran beskrevne eksempler for ut-formingen av bladfjærer i det utstansede blikkemne av hvilket hylseleddet blir bøyet sammen, er bare et utvalg av de mange muligheter for utførelsen av oppfinnelses-tanken. Oppfinnelsen er derfor ikke be-grenset til de viste og beskrevne eksempler, men omfatter også rent fagmessige for-anstaltninger ut fra det som fremgår av beskrivelsen og de etterfølgende påstander.

Claims (15)

1. Strekkbart leddbånd, spesielt urarmbånd, bestående av hylseformede ledd som er anordnet i en rekke ved siden av hverandre og som er sammenbøyet av utstansede blikkemner, samt U-formede forbindelsesledd hvis tverrsnitt avviker fra sirkelformen, hvor hylseleddene, som er

dannet av fjærmaterial, har innsnitt som er bøyet ut til f jærf liker og hvor forbindelsesleddene griper inn bak de ettergivende f jærf liker, hvor hylseleddene er anordnet adskilt fra hverandre i to lag for-skjøvet i forhold til hverandre eller at et hylseledd i det øvre lag er utført i ett med et hylseledd i det nedre lag, idet benene på forbindelsesleddet griper inn i et hylseledd i det øvre lag og i et hylseledd i det nedre lag, karakterisertvedat f jær-flikene er utskåret eller utstanset i det minste i det ene lag av de utstansede blikkemner fra en hylseleddvegg som er parallell med båndets lengderetning, slik at det dannes f jærf liker som forløper på tvers av båndets lengderetning og som etter tilforming av hylseleddet rager inn i dette hvor de fri ender av fjær flikene ligger an mot benene på forbindelsesbøylene og, når de er spent ved strekking av leddbåndet perpendikulært på båndets lengderetning, ut-øver et tilbakedreiningsmoment på forbin-delsesbøylen.

2. Leddbånd som angitt i påstand 1, karakterisert ved at delefugen fol-det sammenbøyede emne ligger på et vilkårlig sted og at en udelt hylseleddvegg (c) har en fjærflik (20) som er utstanset usym-metrisk i forhold til midten av båndet.

3. Leddbånd som angitt i påstand 1 og2, karakterisertvedat den udelte hylseleddvegg (c) er tildannet med en fjærflik (29, 30) som strekker seg ut over båndets bredde og er tilbakebøyet inn under leddveggen.

4. Leddbånd som angitt i påstand 1, karakterisert ved at delef ugen i det sammenbøyede emne deler en av de hylse - leddvegger som er parallelle med båndets lengderetning i to like halvdeler, og at disse to halvdeler (dt og d2) er forsynt med hver sin utskårne fjærflik (21, 22).

5. Leddbånd som angitt i påstand 1 og 4, karakterisert ved at det i hver av de to vegghalvdeler ved et L-formet snitt er utskåret en fjærflik hvis frie ender ligger på samme eller hver sin side utenfor båndets midtparti.

6. Leddbånd som angitt i påstand 1, karakterisert ved at delefugen i det sammenbøyede emne er anbragt på hvilket som helst vilkårlig sted, og at den udelte hylseleddvegg har to f jærf liker som ligger symmetrisk til båndets midtparti.

7. Leddbånd som angitt i påstand 6, karakterisertvedat det i den udelte hylsevegg (c) langs et H-formet snitt er oppbøyet to fliker (23 og 24) hvis frie ender peker mot hverandre.

8. Leddbånd som angitt i påstand 6, karakterisertvedat det i den udelte hylsevegg ( cv c2, c;!) ved to U-formede snitt som ligger speilbildedannende til båndets midtparti er opphøyet to f jærf liker (27, 28, 27', 29') hvis frie ender peker bort fra hverandre.

9. Leddbånd som angitt i påstand 1, karakterisert ved at delefugen for det sammenføyede emnet deler en av hylseveggene i to like halvdeler, og at hver av disse to vegghalvdeler har to f jærf liker som ligger symmetrisk til båndets midtparti.

10. Leddbånd som angitt i påstand 9, karakterisert ved at det i hver av de to vegghalvdeler ved to L-formede snitt er bøyet opp tilsammen fire fliker hvis frie ender peker bort fra midten av båndet.

11. Leddbånd som angitt i påstand 1, karakterisertvedat det i en av hylsens sidevegger (a, b) ved hjelp av minst et steg (32,44) er utskåret i det minste en fjærflik (31, 43).

12. Leddbånd som angitt i påstand 11, karakterisert ved at steget (32, 44) for fjærfliker (31,43) er avstøttet på den motstående sidevegg (b, a).

13. Leddbånd som angitt i påstand 11 og 12, karakterisert ved at steget (32, 44) for f jærf liken (31, 43) ved hjelp av et fremspring (33, 46) er forankret i den motstående sidevegg.

14. Leddbånd som angitt i påstand 11 til 13, karakterisert ved at det ved åpningene i leddhylsen og i tilslutning til sideveggene (a, b) er anordnet fliker (37— 4) som strekker seg i båndets lengderetning og som er ombøyet for dannelse av deler av de vegghalvdeler som ligger overfor den udelte hylsevegg (c).

15. Leddbånd som angitt i påstand 11 til 13, karakterisert ved at en del (45), som strekker seg over båndets bredde, er tilsluttet den motstående sidevegg (b, a) og er bøyet over det ombøyede steg (44) for fjærfliken (43) for dannelse av en hylsevegg som dekker denne.