NO147926B - Boelgestift. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører bølgestift, dvs. et korru-gert festeorgan som benyttes for sammenføying av to material-stykker.

Som eksempler på tidligere kjente bølgestift skal det vises til US patentskrift nr. 1 328 911, 1 876 683 og 2 156 682.

Som eksempel på en strimmel eller et bånd av bølgestift skal det vises til US patentskrift nr. 2 942 267. En ulempe ved denne kjente bølgestiftstrimmel er at 15 - 20% av overflaten av bølgestiften er festet til hosliggende bølge-stift, slik at det kreves en relativt stor kraft for å få

den fremre bølgestift løs i fra strimmelen. Man har funnet at skjøtkvaliteten ved bruk av bølgestift i hovedsaken vil være avhengig av tre faktorer, nemlig for det første utformingen av de i forhold til inndrivningsretningen svakt skrått forløpende bølger, som gir en sammentrekningskraft<*>ved inn-drivningen av bølgestiften, for det andre utformingen av bølgestiftens midtparti, og for det tredje kvaliteten og lokaliseringen av sammenbindingen mellom overflaten på bølge-stiften og den motliggende flate i det materiale som bølge-stiften drives inn i.

Ved bruk av bølgestift med jevn korrugering eller jevne bølger vil skjøtkvaliteten bestemmes av den kraft som er nødvendig for å rette ut bølgene i bølgestiften under inndrivingen.

Bølgestift med rette midtpartier, se eksempelvis US patentskrift nr. 1 328 911, vil ha en tendens til å rive opp skjøtstykkene, slik at man får en dårlig skjøt. Et før inndrivingen rett midtparti i bølgestiften vil heller ikke kunne gi spenning eller absorbere energi under inndrivingen og derved tilveiebringe en forspent skjøt.

Ifølge oppfinnelsen er det tilveiebragt en bølge-stift, utformet med mot innslagskanten divergerende korrugeringer på hver sin side av et midtparti, og det som kjenne-tegner bølgestiften ifølge oppfinnelsen er at midtpartiet ligger på den ene siden av bølgestiftens midtplan og har en konveks krumning mot dette midtplan, idet den nærmest liggende korrugering på hver side av midtpartiet har sin bølge-topp i samme retning som den konvekse midtpartikrumning og ligger på den andre siden av midtplanet.

Fordelaktig kan overgangsområdene mellom midtpartiet og korrugeringene ligge i samme avstand fra planet som bølgetoppene til de korrugeringer som følger etter den til midtpartiet nærmest liggende korrugering og er motsatt rettet.

Krumningen av midtpartiet og den spesielle plass-ering av midtpartiet i forhold til midtplanet er av betydning fordi når bølgestiften drives inn vil de divergerende korrugeringer tendere til å strekke midtpartiet. Derved tilveie-bringes det en motkraft i midtpartiet som forsøker å bibe-holde krumningen av midtpartiet, og dette gir en ekstra sammentrekkingskraft som virker på de to elementene som settes sammen ved hjelp av bølgestiften. Den foran nevnte fordelaktige utforming gir en fordelaktig mulighet for sammenstilling av bølgestiftene "rygg mot rygg".

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere under henvis-ning til tegningene, hvor

fig. 1 viser et riss av to sammengjærede trestykker med en bølgestift plassert for inndriving,

fig. 2 viser situasjonen etter at bølgestiften er drevet inn,

fig. 3 viser et enderiss av bølgestiften,

fig. 4 viser et sideriss av bølgestiften, eksempelvis sett mot den nedre ende av strimlen i fig. 5,

og

fig. 5 viser et skjematisk grunnriss av et bånd eller en strimmel med sammenholdte bølgestifter.

Som vist i fig. 1 er bølgestiften 1 utformet med et krummet, strekkbart mellomparti 13. På hver side av dette mellompartiet er det U-formede bølger 3, henholdsvis 4. Bølgene 3 er krummet i samme retning som midtpartiet 13, og bølgene 4 er krummet i motsatt retning. Ved hver side har bølgestiften endepartier 6.

Hver bølge 3 og 4 har sider 7 og en bølgetopp 8. Et senterplan 2 går gjennom bølgesidene 7 slik det er vist i fig. 3. Bølgestiften 1 er fortrinnsvis fremstilt som en en-hetlig metalldel.

Det midtre spennings- eller strekkparti 13 inn-befatter to overgangsområder 11 til de hosliggende bølger 3. Midtpartiet 13 dannes av en bølge 9 som går over i to til-sluttede partier 12. Disse partiene 12 forløper i hovedsaken parallelt med senterlinjeplanet 2 og går så over i bølgen 9. Bølgens 9 toppunkt ligger i nærheten av senterlinjen 2 og bølgen 9 krysser ikke senterlinjen. Med andre ord, midtpartiet 13 eller bølgen 9 strekker seg til et punkt godt under toppnivået til bølgene 3. Fordi det bølgeformede eller krummede midtparti 13 bare har en svak krumning vil det rette seg ut til i hovedsaken plan stilling ved inndrivingen av bølgestiften.

Bølgestiftens form vil videre fremgå av risset i fig. 4. Man ser at bølgene 3 og 4 skrår utover fra toppen mot bunnen på begge sider av midtpartiet 13, slik at man får den nødvendige kraftkomponent for utretting av midtpartiet under inndrivingen.

Midtpartiet 13 har en nedre endekant 14. Bølgene

3 og 4 har skjerpede rvedre kanter 16 og 17 for derved å lette inndrivingen.

I fig. 1 er en bølgestift vist for inndrivingen i to trestykker 18 og 19 som skal skjøtes. Trestykkene har en liten avstand fra hverandre. I fig. 2 er vist hvordan trestykkene er trukket til tett skjøtanlegg mot hverandre etter at bølgestiften er drevet inn. Denne sammentrykking av de to trestykker, med tilhørende spenningsutøvelse i midtpartiet skyldes den krumningsendring som midtpartiet 13 underkastes under inndrivingen. Bølgestiften er dimensjonert slik at midtpartiet 13 i hovedsaken vil være plant og utrettet når bølgestiften er drevet helt inn. Selv om midtpartiet 13 er vist som en rett linje i fig. 2, vil det allikevel være igjen en liten restkrumning etter inndrivingen, fordi de kreftene som virker som regel ikke vil være tilstrekkelig til full utretting av midtpartiet 13.

Bølgestiftene samles til bånd eller strimler 21 ved påføring av klebemiddel på venstre side av linjen A og på høyre side av linjen B i fig. 5. I overflater av bølge-stiftene som således midlertidig er festet til hverandre i båndet vil være overflatene 22, 23, 24, 25 og 26, 27, 28 og 29. Den samlede bindeflate vil utgjøre omtrent 2% av hele overflaten til bølgestiften. De bølgestiftpartier som ligger mellom linjene A og B er helt frie for bindemiddel.

Når bølgestiftene er samlet som vist i fig. 5 vil drivbladet i et verktøy, eksempelvis et pneumatisk inndriv-ningsverktøy for bølgestift, relativt lett kunne rive løs den fremre bølgestift og drive den inn i materialet. Bindemiddel i det midtre strekkområdet mellom linjene A og B vil kunne gi ujevn trekk-kraft i de materialstykkene som skal skjøtes med hverandre ved hjelp av bølgestift, og derfor er som nevnt bindemidlet utelatt i dette området. Grunnen til den ujevne trekk-kraftvirkning er at bindemiddel eller lim vil kunne påføres ujevnt på midtpartiet.

Claims (2)

1. Bølgestift, utformet med mot innslagskanten divergerende korrugeringer på hver sin side av et midtparti, karakterisert ved at midtpartiet (13) ligger på den ene siden av bølgestiftens midtplan (2) og har en konveks krumning (9) mot dette midtplan, idet den nærmest liggende korrugering (3)på hver side av midtpartiet (13) har sin bølgetopp (8) i samme retning som den konvekse midtpartikrumning og ligger på den andre siden av midtplanet (2).

2. Bølgestift ifølge krav 1, karakterisert ved at overgangsområdene (12) mellom midtpartiet (13) og korrugeringene ligger i samme avstand fra midtplanet (2) som bølgetoppene (8) til de korrugeringer (4) som følger etter den til midtpartiet (13) nærmest liggende korrugering og er motsatt rettet.