NO147290B - Flerapparatsystem. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører et flerapparatsystem for å forbinde i systemet inngående telefonapparater med minst en ekstern telefonledning respektive med hverandre inneholdende anordninger for å tilveiebringe informasjonsutbytte mellom nevnte telefonapparater og en i systemet inngående sentralenhet,

idet all signalering mellom apparatene og sentralenheten skjer ved hjelp av digitale kodeord med et første lednings-

par for den ene signaleringsretningen og et andre ledningspar for den andre signaleringsretningen for hvert og et av apparatene, og idet talesignaler til og fra apparatene overføres over et for hvert av disse separate ledningspar.

På markedet finnes et allerede større behov for telefonsystemer

i hvilke telefonapparater inngår for tilkobling til eksterne linjer og med intern forbindelsesmulighet med hverandre.

Disse systemer kan enten være tilkoblet som undersystem til

en lokal sentral eller være utført som separate anlegg hvis utgående ledninger da tilkobles en lokalstasjon. Kjenneteg-nende for disse systemer er at de som regel er trafikkinten-

sive og har et relativt stort antall koblingstjenester som lett og hurtig skal kunne kobles inn med eksempelvis knapper på apparatet. Dessuten er en effektiv formidlings- og pas-ningsfunksjon viktig i disse systemer.

I tidligere kjente løsninger kreves vanligvis et stort antall trådpar i systemets internnett. Visse forsøk på å eliminere antallet trådpar er blitt gjort eksempelvis som det fremgår av svensk patentansøkning nr. 7503102-1. I anordningen ifølge nevnte ansøkning gjenstår dog den ulempe at separate signal-generatorer må anvendes ved intern signalering mellom tilkoblede apparater og ved signalering mot eksterne ledninger.

For å oppnå sikker interurbantrafikkontroll må, ved utnyttelse

av separat generator for den ytre valgsignaleringen, dette signal repeteres i systemets sentralenhet. Dessuten oppnås ved internsamtale ingen samtalehemmeligholdelse da alle sam-taler utveksles over en felles ledning.

Fra US-patent nr. 3.843.845 er kjent en anordning som ikke

sender data kontinuerlig mot alle tilknytninger, men adresserer først et spesielt telefonapparat og sender deretter data til dette spesielle apparat, hvilket reduserer transmisjons-kapasiteten totalt sett. For å oppnå nødvendig avsøknings-hastighet arbeider den kjente anordning med en hastighet av hele 1,2 Mbit/s, hvilket setter klare begrensninger m.h.t. transmisjonsstrekning. Videre er synkroniseringen komplisert, ettersom det kreves en separat klokke i hvert tilknyttede telefonapparat, og det kreves dessuten et separat signalom-formingsorgan for hver tilknyttede eksterne linje.

De kjente problemer løses ifølge oppfinnelsen ved at flertallsapparatsystemet inneholder: en kodesender i hvert av apparatene som kontinuerlig utsender digitale kodeord over nevnte første ledningspar for signalering,

en i sentralenheten inngående, for samtlige apparater felles kpdemottager for mottaging av digitale signaleringskodeord fra hvert av apparatene, idet nevnte kodemottager inneholder en tilslutningsanordning som i tur og orden tilslutter den felles kodemottageren til nevnte første ledningspar for signalering for hvert av apparatene under en tid som tilsvarer mottagningen av minst to på hverandre følgende digitale signalord, en fra en ordavfølingskobling styrt sammenligningskrets som sammenligner to på hverandre følgende digitale signalord og ved likhet mellom ordene avgir et utsignal,

en i sentralenheten inngående, for samtlige apparater felles kodesender som over nevnte andre ledningspar for signalering utsender for hvert av apparatene beregnede digitale kodeord

samtidig til samtlige apparater, idet nevnte kodesender inneholder en adresserbar signalordhukommelse som ved adressering lagrer respektive avgir signalord tilhørende hvert av de tilsluttede telefonapparatene, et første adresseringsorgan for utpeking av hukommelsecellene i hukommelsen i hvilke signalord skal innskrives, et andre adresseringsorgan for utpeking av de celler i hukommelsen i hvilke utlesning skal skje over nevnte andre ledningspar for signalering til telefonapparatene ,

en i sentralenheten inngående, til kodemottageren tilkoblet

styreenhet som dels gjennom avgivelse av styresignaler styrer mottagerens arbeide, dels ved tilslutning til et velgernett på basis av mottatt velgerinformasjon styrer oppstillingen av taleforbindelser gjennom velgernettet, og at styreenheten dessuten er tilsluttet til kodesenderen og styrer utsendingen av nevnte digitale signaleringskodeord fra kodesenderen til telefonapparatene og at hvert av nevnte telefonapparater inneholder en kodemottager som tar imot nevnte signaler fra sentralenheten for påvirkning av i apparatet eksisterende signaleringsorgan.

Oppfinnelsen beskrives nærmere ved hjelp av et utførelsesek-sempel under henvisning til vedlagte tegninger.

Fig. 1 er et blokkskjerna over hele systemet.

Fig. 2 er et blokkskjerna over en kodesender som inngår i hvert apparat. Fig. 3 er et blokkskjema over en kodemottager plassert i systemets sentralenhet felles for alle apparater. Fig. 4 viser signalenes utseende ved modulering og demodulering. Fig. 5 er et blokkskjema over en kodesender plassert i systemets sentralenhet felles for alle apparater. Fig. 6 er et blokkskjema over en kodemottager som inngår i hvert apparat.

Som det fremgår av fig. 1 er systemet oppbygget av et antall telefonapparater Tl-Tn som hvert via et 6-trådet lednings-nett er tilkoblet en for alle apparater felles sentralenhet

CE.

To av trådparene utgjør signalkanaler, en for hver retning mellom apparat og sentralenhet. Over det tredje trådparet utveksles taleinformasjon.

Hvert av apparatene inneholder en kodesender KS for signalering med digitale kodeord mot sentralenheten, en kodemottager KM for mottagelse av digitale signaleringskodeord fra sentralenheten, en toneringer TR for frembringelse av lydsignal-er ved mottatt anrop, lampeindikatorer Li for angivelse av systemets tilstand samt en knappsats KNS for å muliggjøre innkobling av de funksjoner som kan utføres av apparatet som her beskrives. (F.eks. forespørsel til annet apparat, over-flytning av samtale osv.).

Sentralenheten CE inneholder en for alle telefonapparater felles kodemottager KMM for mottagelse av de fra de respektive apparatene utsendte signaleringskodeordene, en for alle apparater felles kodesender KSS for utsendelse av, på grunnlag av de mottatte signalene, beregnede aktiveringskodeord til apparatene, et styre-organ MP for felles signalbehandling som utgjøres av en styre-datamaskin'som på i og for seg kjent måte også styrer sammen-kobling av apparatenes talebaner over en velgerenhet VE. Dessuten inneholder sentralenheten CE en signalomformer SO for omforming av de fra apparatene kommende kodeordene til signaler som kan tas imot av en offentlig stasjon og for omforming av utenfra kommende ringesignaler til digitale kodeord for signalering innenfor systemet.

Fig. 2 viser et blokkskjema over den i hvert telefonapparat eksisterende kodesenderen KS hvis oppgave er å avgi signaleringskodeord i avhengighet av gaffeltilstand og trykknapptilstand Hvert signalord består av 8 nuller, en synkroniseringsener og 7 informasjonsbiter, dvs. 16 biter.

For koding av knapp- og gaffeltilstand utnyttes en matrise KP med 64 krysningspunkter der hvert krysningspunkt tilsvarer et' knapp-eller gaffeltilstand. En til krysningspunktmatrisen KP tilkoblet 1 av 8 dekodere D, adresseres til sine innganger A, B og C av en kontinuerlig arbeidende 4-bits binærteller C gjennom et portnett G. Dekoderens D utganger Q1-Q8 er tilkoblet til kolonnene i krysningspunktsnettet. Radene i krysningspunktsnettet er delvis tilkoblet inngangene D0-D7 på en prioriterende siffrererPC, delvis tilkoblet over pul1-down-motstand R0-R7 til nullnivå.

Portnettets G utganger A2, B2 og C2 er tilkoblet inngangene X1-X3 på en datavelger DS, som på sine innganger A, B og C også adresseres fra telleren C.

Til inngangene X4-X6 på datavelgeren DS er tilkoblet de tre utgangene qi7 Q2 og Q3 fra den prioriterende siffrereren PC.

Telleren C mottar via mottageren i apparatet taktinformasjon fra sentralenheten CE (ikke vist på tegningen) som sender kontinuerlig mot hver tilknytning. Telleren avgir på utgangene Ql, Q2 og Q3 adressesignalene delvis til datavelgeren og delvis til dekoderen gjennom portnettet.

Inngangen XO til datavelgeren DS er tilkoblet et nivå som tilsvarer synkbitens nivå i dataordet. De derpå følgende seks data-inngangene X1-X6 er som tidligere nevnt tilkoblet portnettet G

og til den prioriterende siffrereren PC. Til datavelgerens åttende inngang X7 kan tilkobles et signal som er uavhengig av knappenes og gaffelens tilstand. En inhiberingsinngang I på datavelgeren DS styres av fjerde biten fra utgangen Q4 på telleren C.

De oppregnede kretsene er hver for seg tidligere kjent og ut-gjør hver for seg ikke gjenstand for oppfinnelsen. Kodesenderen fungerer på følgende måte:

Med gaffelkontakten K i sluttet stilling utgår et positiv

signal via kontakten K og en diode Q9 til inngangen D7 på prioriterende siffrereren PC . Inngangen E til portnettet G belegges med et positiv signal fra K. Fra portnettets utganger A2, B2

C2 utsendes derved logiske nuller. Den prioriterende siffrererens PC utganger Ql, Q2, Q3 sender den binære kombinasjon som tilsvarer sifferet 7, dvs. 111. Med gaffelkontakten K sluttet påtvinges således sendingen av ordet 0000000010001110. Ingen annen kode kan sendes så lenge gaffelkontaken er sluttet.

Ved adressering av dekoderen D mottar denne en logisk 1'er på

den av sine åtte utganger som svarer til den aktuelle adressen.

Når intet krysningspunkt i matrisen KP er sluttet, men gaffelen

K er avløftet utgjøres alle signaler på inngangene D0-D7 til den prioriterende siffrereren PC av nuller. Hvis ingen knapp er ned-trykket får nevnte innganger konstant lavt nivå over mot-standene R0-R7 . Signalet på siffrererens utgang E utgjøres i dette tilfellet av en 11 er. Signalene på portnettets G utgang-

er mot datavelgeren DS, utgjøres av nuller og portnettets utganger mot 1 av 8 dekoderen følger signalene' fra tellerens C utganger. Fra siffrererens PC utganger mot datavelgeren utgår

også nullsignaler. Ordet som sendes ut på ledningen har i

dette tilfellet formen åtte nuller, en 1'er og 7 nuller 0000000010000000. Ved slutning av et krysningspunkt i

matrisen KP fås forbindelse mellom en av dekoderens D utganger og en av sif f rererens PC innganger og når adressen på dekoderens innganger stemmer overens med nevnte dekoderutgang, overføres en logisk 11 er til siffrererens inngang. Fra siffrererens utgang E utgår nu en null, portnettets G utganger A2, B2

og C2 mot velgerens DS mottar invertert adresseverdi, portnettets utganger Al, Bl og Cl mot dekoderen D forblir på den aktuelle adresseverdien ettersom ytterligere endringer på

tellerens C utganger sperres gjennom portnettet så lenge siffrererens utgang E til portnettets inngang D overfører en null. Fra siffrererens utganger Q1-Q3 utgår samtidig den binære kombina-

sjon som svarer til den med logisk l'er belagte inngangen. På denne måten oppnås, på inngangene X1-X6 til datavelgeren DS, kodeord som tilsvarer det sluttede krysningspunktet, der X1-X3 representerer valgt kolonne og X4-X6 representerer valgt rad.

Hvis man eksempelvis antar at nedtrykning av knappen i krysningspunktet Q3/D1 iverksetter en kode som innebærer anrop til et visst apparat kommer ordet til å ha følgende form 0000000010011000.

De til datavelgeren DS innkommende kodeord kobles til utgangen

Q på følgende måte:

Telleren C adresserer syklisk inngangene A, B og C på datavelgeren DS. Signalet på utgangen 04 fra telleren C til inngang I på datavelgeren DS skifter polaritet hver åttende bit og utgjøres således vekselvis av logiske 1'ere og nuller. Når en logisk 11 er belegger inngangen I utgår fra datavelgerens utgang Q kun nuller. Når en logisk null belegger inngangen I adresseres i tur og orden inngangene X0-X7, idet informasjonsbitene på nevnte innganger i tur og orden kobles til utgangen Q,hvorved på denne måten de utgående kodeordene dannes. Etter ytterligere åtte biter er inngang I igjen belagt med et 11 er og kun nuller utgår osv. For tilpasning av de utsendte kodeordene til ledningen, og for opprettholdelse av synkronismen i de utsendte med-delelsene, utnyttes difasemodulering. Moduleringen gjennomføres ved hjelp av en EKSKLUSIV-ELLER krets M hvis ene inngang mottar taktsignal av eksempelvis 62,5 kHz fra sentralenheten CE via apparatets mottagere, og til hvis andre inngang tilkobles det utgående signalet fra datavelgeren DS.

Signalordenefra de ulike apparatene avsøkes periodisk i sentralenheten CE og detekteres i en for alle tilknytninger felles kodemottager KMM. Detektortidens lengde for hver tilknytning tilsvarer 3,5 signalord. De første 1,5 signalordene kan mistes ettersom avsøkningen kan påbegynnes midt i ett ord og for at mottageren behover en viss tid for å komme i rett fase. De to følgende ordene sammenlignes med at de er like innen

de godkjennes av mottageren. Sannsynligheten for at ett for-styrret og dermed feilaktig ord skal godkjennes, minskes på denne måte betydelig.

Fig. 3 viser et blokkskjema for den felles kodemottageren KMM. Til systemet i eksempelet antas det å være tilkoblet 36 tilknytninger. Signalene fra de ulike tilknytningene tilkobles inngangene 1-36 på en multiplekser MX, som bl.a. inneholder en avsøkningsanordning for periodisk avsøkning av de ulike inngangene. Multiplekseren MX adresseres av en 36-teller Cl som trinnforskyves frem et trinn hver gang den mottar signal fra en 56-teller C2. Nevnte 56-teller avgir utsignal hver gang den har tellet 56 pulser av frekvensen 62,5 kHz, hvilket tilsvarer 3,5 kodesignalord . På denne måte fås informasjon fra hver tilknytning hvert 32,25 millisek. Ved hjelp av en EKSKLUSIV-ELLER krets OR, en monostabil vippe T og første vippen i et skiftregister SR, demoduleres det modulerte signalet fra multiplekseren MX.

Det modulerte signalet fra multiplekseren MX tilføres ene inngangen på EKSKLUSIV-ELLER kretsen og inngangen til første vippen i skiftregisteret SR. Utsignalet fra første vippen i skiftregisteret tilføres andre inngangen på EKSKLUSIV-ELLER kretsen

OR.

EKSKLUSIV-ELLER kretsens utgang er tilkoblet inngangen på den monostabile vippen T som trigges på positive flanker i puls-

ene fra EKSKLUSIV-ELLER kretsen.

Monovippens T utgang er tilkoblet en klokkeinngang på skiftregisteret SR. Pulsene fra monovippen er av en viss bestemt varighet (eksempelvis 12 ^us) uavhengig av signalene fra EKSKLUSIV-ELLER kretsen.

Nevnte utgang fra skiftregisteret SR som er tilkoblet inngangen

på EKSKLUSIV-ELLER kretsen mottar samme informasjon som ligger på inngangen til skiftregisteret hver gang en positiv flanke opptrer i signalene fra monovippen.

I fig. 4 vises signalenes utseende ved modulering og demodulering. Signal A utgjør det fra sendersiden utsendte datasignal før modulering. Signal B utgjør, taktsignalet med hvilket signal A moduleres i en EKSKLUSIV-ELLER krets M (fig. 2). Signal C ut-gjør det modulerte signal som utgår fra EKSKLUSIV-ELLER kretsens M utgang på sendersiden. Det modulerte signalet C overføres

til mottageren i sentralenheten CE og mottas på en av inngangene 1-36 i multiplekser MX (fig. 3). Signal C er også det signal som går ut fra multiplekseren MX. Signal D er det fra EKSKLUSIV-ELLER kretsen OR utsendte signal med hvilket monovippen T trigges. Signal E er det fra monovippen T utsendte signal og utgjør klokkesignal for trinnforskyvning frem av data i skiftregisteret SR. Signal F er mottatte data etter demodulering og utgjør også det signal som mates fra utgangen på vippen 1

i skiftregisteret til ene inngangen på EKSKLUSIV-ELLER kretsen.

Anta et signal med utseendet A. Etter modulering oppnås signal

C. Anta skiftregisteret SR nullstilt. Når signalet C til EKSKLUSIV-ELLER kretsen OR (fig. 3) er en null og signal F til kretsen er en null blir signal D også en null. Ingenting hender med monovippen som styres av positive flanker. Ved 1'er på signal C og fremdeles null på signal F (ettersom ennu ingen bit utmates av skiftregisteret) oppnås ulikhet og signal D går positivt (l'er). Når signal D går positivt trigges monovippen T og avgir en puls E under en bestemt tid (eksempelvis 12 ^us). Signal C ligger i 11 er stilling. Når monovippen etter nevnte tid går positivt(signal E) overføres 1'eren på signal. C på inngangen til SR til mottatte data signal F. EKSKLUSIV-ELLER kretsen får to 1'ere på inngangene og går negativt (null). Signal C endrer tilstand til 0 på EKSKLUSIV-ELLER kretsens inngang, signal F er ett. Signal D går igjen positivt og trigger monovippen som slår om og ved sin positive flanke (signal E) overfører innholdet i signal C til signal F, dvs. l'er. På denne måte foregår demoduleringen av signalet C og resultatet blir et signal F som gjengir det opprinnelige signalet A men invertert. Inverteringen er tilsiktet og utnyttes for andre formål.

I avhengighet av signalene C og F kan under den tid monovippen er påvirket, signalet D på EKSKLUSIV-ELLER kretsens OR utgang endre polaritet. Dette påvirker dog ikke monovippen som er innstilt å utsende uforandret puls under en bestemt tid. Samtidig med demoduleringen klokkes signalet fram i det åtte biter lange skiftregisteret SR. Informasjonen på skiftregisterets utganger tilføres inngangene på en ordavfølingskobling W hvis oppgave er å avføle ordet og frembringe en puls på sin utgang hver gang synkroniseringssignalet åtte nuller og en 11 er er blitt mottatt. I ordavfølingskoblingen finnes en vippe som endrer tilstand når 8 nuller fra skiftregisteret SR avføles. Ordavfølingskoblingen vet nå at åtte nuller er blitt mottatt (deretter hender ikke noe mer). Ny informasjon mates inn i skiftregisteret, og den etter de åtte nullene først utmatede l'er, påvirker tilstanden hos en andre vippe i ordavfølings-koblingen W som da vet at også en 11 er er blitt mottatt. Først da avgir ordavfølingskoblingen et utsignal. Dette utsignal tilføres klokkesignalinngangen på en 8-bits holdekrets L

ved en til ordavfølingskoblingen tilkoblet OG-krets G, idet databitene i skiftregisteret SR overføres til holdekretsen L og lagres i denne. I en sammenligningskrets K sammenlignes siden det i holdekretsen L innskrevne ordet med neste ord som står i skiftregisteret SR. Hvis ordene er helt like, dvs. full overensstemmelse råder, sendes et signal fra sammenlignings-

kretsen til en DMA-tilpasningskobling D (Direct Memory Access) hvis oppgave er tilfeldig å overta arbeidet fra styreenheten MP, hvilket skjer for hvert apparatsignal som godkjennes av signalordmottageren. Styreenheten MP isoleres derved fra den tilkoblede systemveien, idet DMA-logikken adresserer datahukommelsen samt lagrer mottatte signaler. Deretter tilbake-leveres kontrollen til styreenheten MP.

Når signalet fra sammenligningskretsen K er blitt mottatt av tilpasningskoblingen D, dvs. når et riktig ord er blitt detektert, endrer dens utgang A nivå og avgir et signal til en inngang på den tidligere nevnte OG-kretsen G som derved sperres og for-hindrer at klokkesignalet utgår til holdekretsen L,hvorved ytterligere innskriving av signalord i holdekretsen stoppes.

Når 56-telleren C2 etter hver g jennomtrinnf orskyning nullstilles, trinnforskyves 36-telleren Cl frem et trinn og adresserer neste tilknytning'. Samtidig påvirker telleren C2 en nulldekoder P

som derved avgir en kort puls for nullstilling av skiftregisteret SR og ordavfølingskoblingen W. Mottagelsen fra neste tilknytning kan påbegynnes. Nulldekoderen P påvirker samtidig inngang El på DMA-logikken hvis utgang H endrer nivå og til-fører styreenheten MP et HALT-signal. Etter en viss tid (eksempelvis 2-13 yus) mottas DMA-svar fra MP, dvs. bekreftelse på at denne har avbrutt sitt arbeide. Da endrer DMA-utgang C nivå og aktiverer de bufferkretser BA respektive BD som driver adresse- og dataveien. Adresseringen av datahukommelsen skjer med hjelp av 36-tellerens Cl 6 biter og 10 faste program-merte biter. Informasjon til dataveien utgår fra holdekretsen L. Etter l^us aktiveres DMA-utgang W, som gir skriveordre

til datahukommelsen. Etter ytterligere l^us nullstilles DMA-tilpasningskoblingen D og holdekretsen L hvoretter styreenheten MP igjen opptar arbeidet mot systemveien. Denne prosedyre gjentas for hver tilknytning.

Hvis noen tilknytning ikke er tilkoblet eller hvis forstyrrelser opptrer på linjen påvirkes ikke DMA-tilpasningskoblingen av sammenligningskretsenK og da resulterer signalet fra nulldekoderen P i direkte nullstilling av holdekretsen L uten avbrudd i styreenhetens arbeid.

I sentralenheten CE inngår en for alle telefonapparater felles kodesender KSS (se fig. 1), hvis oppgave er å utsende signalord til hvert tilkoblet apparat for styring av indikator- og tone-ringertilstand. To biter i ordet er blitt avsatt for tone-ringeren for eventuelt å kunne skille mellom ekstern og internt ringesignal. Antallet informasjonsbiter i signalordet kan vari-ere mellom 4-32 avhengig av hvilken apparattype som utnyttes. Ved å dele opp informasjonsbitene i flere på hverandre følgende signalord fås en kretsbesparelse i apparatet.

I fig. 5 vises et blokkskjema over kodesenderen KSS. Informasjonen overføres til respektive telefonapparat i form av signalord omfattende hver 16 biter. Ordets sammensetning er åtte nuller, en 1'er for ordsynkroniseringen, fire informasjonsbiter, en RAM-synkroniseringsbit samt en null og en 1'er for ordsynkroni-sering, dvs.

RAM-synkbiten utgjøres av en null hvert åttende ord, 1'er for-øvrig.

Signalinformasjonen for alle tilknytninger er lagret i en RAM-hukommelse R, som trinnforskyves frem av en teller C under styring av et til tellerensC inngang CL innkommende taktsignal. Til RAM-hukommelsens utganger Q1-Q36 er tilkoblet et portnett

G hvis oppgave er å forme de utgående signalordene. Portnettets utganger 1-36 er hver og en tilkoblet til en av tilknytningsled-ningene gjennom en EKSKLUSIV-ELLER krets som difasemodulerer det utgående signalet. Data til RAM-hukommelsen leses inn fra en datavei DB. RAM-hukommelsens kapasitet er 3 2 ord på hver 36 biter.

En datavelger DS har en første inngang S tilkoblet en adresse-dekoder AD,en andre inngang B er tilkoblet en adressevei AB og en tredje inngang A er tilkoblet telleren C. Datavelgerens utgang Q er tilkoblet inngangene A0-A4 på RAM-hukommelsen R. Ved utlesning av data fra hukommelsen står datavelgeren DS i en slik stilling at informasjonen fra adresseveien AB er bortkoblet. Telleren C trinnforskyver da, gjennom datavelgeren, hukommelsen R i takt som bestemmes av taktsignalet. I tur og orden overføres innholdet i aktuelle hukommelsesposisjoner via utgangene 1-36

på RAM-hukommelsen,gjennom portnettet og ut til respektive tilknytning. Telleren C trinnforskyves kontinuerlig, etter hver gjennom-gående syklus 1-32 påbegynnes et nytt forløp. Dermed sender signalsenderen KSS kontinuerlig ut informasjon til samtlige tilknytninger. Når nye data skal skrives inn i hukommelsen fra dataveien DB skjer følgende.

Adresseveien AB avgir signaler til adressedekoderen AD. Når det aktuelle organets adresse er dekodet sendes en puls til datavelgeren DS,hvorved denne kobler bort telleren C og istedet tar imot adresse angående ønsket hukommelsesposisjon fra adresse-

veien. Datavelgeren viderebefordrer adressen til hukommelsen. Samtidig avgir adresse-dekoderen gjennom en vippe V en skrive-

puls til hukommelsen R,hvorved under skrivepulsens varighet nye data leses inn i hukommelsen fra dataveien DB. Etter av-sluttet innskrivning av data i hukommelsen og når ingen skrive-puls foreligger, kobler datavelgeren DS igjen inn telleren C

istedet for adresseveien, hvorved utlesning fra hukommelsen R

mot tilknytningene igjen starter i takt med pulser fra telleren

C.

I hvert telefonapparat som er tilkoblet systemet inngår en kodemottager KM for mottagelse av de fra senderen i sentralenheten utsendte signalord. Signalene tas imot kontinuerlig i kodemottageren .

Fig. 6 viser et blokkskjema over mottageren KM. Det innkomm-

ende linjesignalet demoduleres i en demodulator bestående av en EKSKLUSIV-ELLER krets A, en monostabil vippe M samt første vippen i et skiftregister SR. For demoduleringsprinsippet er det tidligere blitt redegjort ved beskrivelse av mottageren i sentralenheten CE. Et taktsignal, utvunnet av den innkomm-

ende datastrømmen, tilkobles inngangen CL på skiftregisteret SR. Det demodulerte signalet klokkes frem i det åtte biter

lange skiftregisteret under styring av nevnte taktsignal. Et mottatt signalord kjennes igjen ved hjelp av de i ordet inn-

gående tre ordsynkbitene. For ordets sammensetning er det tidligere blitt redegjort ved beskrivelse av senderen i sentral-

enheten CE. Ved et mottatt riktig signalord avgir skiftregist-

rets ordsynkutganger QO og Q7 logiske l'ere, ordsynkutgang Ql avgir logisk null. Egentlig rekker de to bitene QO og Q7 for gjenkjenning av et ord, men ettersom de integrerte kretsenes oppbyggning er slik at en ekstra bit oppnås, utnyttes også

denne bit for ordsynk. Dette medfører en sikrere beskyttelse mot detektering av falske signalord, som kan opptre på grunn av forstyrrelser.

Utgangene QO, Ql, Q2 og Q7 på skiftregisteret SR er tilkoblet

et portnett G hvis oppgave er å avgi signal for trinnforskyvning av en 10-biters Johnsson-teller JC ved gjenkjenning av et signalord.

Skiftregisterets SR utganger Q3-Q6 er tilkoblet inngangene Dl-

D4 på åtte holdeelementer L0-L7. Hvert holdeelement har en taktsignalinngang CL som er tilkoblet en av utgangene 0-7

på Johnsson-telleren JC.

Når et riktig signalord er blitt detektert, avgir portnettet G

et taktsignal til inngang CL på Johnsson-telleren, hvorved denne aktiveres og beveger seg frem et trinn og avgir utsignal fra den av utgangene 0-7 som svarer til trinnforskyvningen.Det holdeelement hvis taktsignalinngang er tilkoblet den utgang på tell-

eren JC som ble aktivert ved trinnforskyvningen,leser av informasjonsbitene i ordet fra utgangene Q3-Q6 på skiftregisteret SR.

Fra holdeelementets L0-L7 utganger avgis signaler for påvirkning

av toneringer og lysdiodeindikatorer. For hvert åttende ord er RAM-synkbiten på skiftregisterets utgang Q2 en null. Null-stillingspulsen til Johnsson-telleren avgis da fra portnettet G til tellerens inngang R. Når nevnte nullstillingspuls opp-

trer aktiveres tellerens utgang 0 og informasjonsbitene i det aktuelle signalordet leses inn i holdeelementet nr 0.

Telefondelene i flerapparatsystemet tilkobles en felles system-vei for utveksling av adresse-, data- og kontrollsignaler.

Systemveien kontrolleres av styreenheten MP som med en adresse-

vei peker ut maskinvareindivid i telefondelen (eksempelvis velgerkrysningspunkt, enkelt organ eller ord i signalsendings-

hukommelsen). En i systemet inngående datavei overfører derved ordre eller henter signalinformasjon fra respektive, til styreenheten MP. Styreenheten henter også instruksjoner fra programhukommelsen, avleser/lagrer tilfeldig informasjon i datahukommelsen samt avleser systemavhengigedata i ett i systemet eksisterende omkpblingsfelt via systemveien. Styreenheten MP utgjøres i dette tilfellet av en mikroprosessor med 8 biters databredde av fabrikat MOTOROLA MC 6800. På ordre fra styreenheten kobles også apparatenes talebaner opp på kjent måte.

Funksjonen for styreenheten MP med tilhørende organ er således som beskrevet i eksempelvis det svenske patent 214 609.

Velgeren VE (fig. 1) har til oppgave på ordre fra styreenheten

MP på i og for seg kjent måte å koble opp ap<p>aratenes talebaner delvis for intern trafikk mellom de i systemet inngående apparatene delvis for trafikk mellom nevnte apparater og de til systemet tilkoblede eksterne linjene.

Som tidligere nevnt inneholder systemet en kjent signalomformer SO, som ikke utgjør gjenstand for oppfinnelsen og hvis oppgave

er under styring av styreenheten MP å omforme signalord til impulsvalg eller tonevalg mot overordnet stasjon for signalering mot eksterne abonnenter og å omforme utenfra kommmende ringesignaler til signalord for signalering innen systemet. Signalomformeren SO er plassert i systemets sentralenhet.

Systemet er beregnet å kunne romme apparater av ulik type avhengig delvis av anvendelse for hele systemet delvis avhengig av de ulike apparatenes oppgaver innen systemet, dvs. hvilke typer av tjenester som skal kunne gjennomføres av de ulike telefonapparatene. Som eksempel kan nevnes et apparat av en første type som skal ha mulighet til å fungere som pasningsapparat for alle tilknytninger innen systemet og eventuelt fungere som intern sentral f or systemet. Et apparat av en andre type kan derimot kun nå en ekstern linje og er ikke forsynt med mulighet til å fungere som pasningsapparat for systemets øvrige tilknytninger. Et apparat av nevnte første type får derfor et større antall knappfunksjoner og indikatorer enn et apparat av nevnte andre type. Flere apparater av nevnte første type kan inngå i et system for eksempelvis å dirigere trafikken innen ulike tilknyt-ningsgrupper.

Ved behov finnes mulighet ved gaffling i systemet å utnytte kun et trådpar for signalering i begge retingene mellom apparat og sentralenhet.

Claims (1)

1. Flerapparatsystem for å forbinde i systemet inngående telefonapparater med minst en ekstern telefonledning respektive med hverandre inneholdende anordninger for å tilveiebringe informasjonsutbytte mellom nevnte telefonapparater og en i systemet inngående sentralenhet, idet all signalering mellom apparatene og sentralenheten skjer ved hjelp av digitale kodeord med et første ledningspar for den ene signaleringsretningen og et andre ledningspar for den andre signaleringsretningen for hvert og et av apparatene, og idet talesignaler til og fra apparatene overføres over et for hvert av disse separate ledningspar, karakterisert ved at flertallsapparatsystemet inneholder:

   en kodesender (KS) i hvert av apparatene som kontinuerlig utsender digitale kodeord over nevnte første ledningspar for signalering, en i sentralenheten (CE) inngående, for samtlige apparater felles kodemottager (KMM) for mottaging av digitale signaleringskodeord fra hvert av apparatene, idet nevnte kodemottager inneholder en tilslutningsanordning (MX) som i tur og orden tilslutter den felles kodemottageren til nevnte første ledningspar for signalering for hvert av apparatene under en tid som tilsvarer mottagningen av minst to på hverandre følgende digitale signalord, en fra en ordavfølingskobling (W) styrt sammenligningskrets (K) som sammenligner to på hverandre følgende digitale signalord og ved likhet mellom ordene avgir et utsignal, en i sentralenheten inngående, for samtlige apparater felles kodesender (KSS) som over nevnte andre ledningspar for signalering utsender for hvert av apparatene beregnede digitale kodeord samtidig til samtlige apparater, idet nevnte kodesender inneholder adresserbar signalordshukommelse (R) som ved adressering lagrer respektive avgir signalord tilhørende hvert av de tilsluttede telefonapparatene, et første adresseringsorgan (AD, DS) for utpeking av hukommelsecellene i hukommelsen (R) i hvilke signalord skal innskrives, et andre adresseringsorgan (DS, C) for utpeking av de celler i hukommelsen i hvilke utlesning skal skje over nevnte andre ledningspar for signalering til telefonapparatene, en i sentralenheten (CE) inngående, til kodemottageren (KMM) tilkoblet styreenhet (MP) som dels gjennom avgivelse av styresignaler styrer mottagerens arbeide, dels ved tilslutning til et velgernett (VE) på basis av mottatt velgerinformasjon styrer oppstillingen av taleforbindelser gjennom velgernettet, og at styreenheten dessuten er tilsluttet til kodesenderen (KSS) og styrer utsendingen av nevnte digitale signaleringskodeord fra kodesenderen til telefonapparatene og at hvert av nevnte telefonapparater inneholder en kodemottager (KM) som tar imot nevnte signaler fra sentralenheten for påvirkning av i apparatet eksisterende signaleringsorgan.