NO147052B - Enhet for hydrokulturer. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår hydrokulturer, dvs. dyrking av planter uten jord. Nærmere bestemt angår oppfinnelsen enhet for hydrokulturer innbefattende et tildekket kar tilpasset for å holde et næringsoppløsningslegeme og et luftrom over oppløsningen, en overløpsinnretning for kontinuerlig tømming av oppløsningen for karet, idet overløpsinnretningen er justerbar slik at ved justering av overløpsinnretningen blir væskenivået i karet styrt, innretning for kontinuerlig innsprøytning av en vandig plantenæringsoppløsning inn i karet og en planteholder som trenger ned i karet gjennom et deksel og som holder en stilkdel til planten.

Så langt tilbake som til det syttende århundre var

det allerede antydet av Robert Boyle og andre at planter kunne bli dyrket uten jord. Siden den tid har gjentatte forsøk blitt foretatt for å utvikle kommersielle systemer for dyrking av planter i vann eller på et inert bæresubstrat, men til nå har det ikke blitt utviklet tilfredstillende metoder.

De første forsøkene med hydrokulturer var basert

på nedsenkning av røttene til plantene i en stasjonær, vann-holdig, næringsoppløsning, innretning som ble anordnet for å holde plantene i stilling. Denne fremgangsmåten viste seg imidlertid å være upraktisk, bl.a. på grunn av at næringsoppløs-ningene fra begynnelsen ikke inneholdt nok oksygen. Dessuten ble den lille mengden oksygen som var tilstede ved begynnelsen fort forbrukt, og oppløsningen ble også tømt for vesentlige næringsbestandeler, slike som f.eks. jern. Videre forekom en økende akkumulering av karbondioksyd utskilt av røttene på grunn av dens utilstrekkelige fjerning. Videre var festingen

av plantene, for å holde dem i stilling, med røttene i nærings-oppløsningen en brysom og arbeidskrevende operasjon. Sluttlig kunne ikke denne fremgangsné ten bli nyttet for spirende eller rotende stilker eller kvister og det var nødvendig å omplante unge planter fra et såbed eller en planteskole.

I forsøkene på å overkomme disse vanskelighetene ble fremgangsmåter med hydrokulturer utviklet som nytter et inert substrat, slik som sand, vermikulitt og steinull. Ved disse fremgangsmåtene tjener substratet som et hold for røttene og også som en bærer for næringsoppløsningen. Substratet blir gjennombløtt med en næringsoppløsning som strømmer gjennom denne kontinuerlig eller vekslende. I substratet ble det kontinuerlige legemet i næringsoppløsningen ved tidligere fremgangsmåter erstattet av smale kanaler, med tilfeldige kapillare dimensjoner, i hvilke kontinuerlige eller vekslende strømmende tynne filmer eller sjikt med næringsoppløsning er i kontakt, på den ene siden med luft og på den andre siden med røttene. Man trodde at på denne måten ville problemet med oksygentilførsel- og karbondioksydfjerningen bli løst.

Forskjellige metoder er blitt utviklet på basis av disse generelle prinsippene, men i motsetning til forventningene var tilførselen av frisk oksygen og uttrekningen av karbondioksyd utilstrekkelig. Skjønt forskjellige innretninger er blitt anordnet for å øke oksygeninnholdet til den tilførte nærings-oppløsningen, dvs. ved tilførselen av løsningen inn i det inerte beddet ved fritt fall, var det totale resultatet utilstrekkelig.

Videre er ikke disse fremgangsmåtene vel egnet for spiring eller roting og følgelig må også her plantene bli omplantet fra vanlige såsenger eller planteskoler.

En ytterligere ulempe ved inertsubstratmetodene er

at i substratet er alle rotdelene omgitt kun av tynne sjikt med nærlingsoppløsning. Disse tynne sjiktene blir hurtig tømt for næringer og oksygen og de må derfor regelmessig bli erstattet. Dersom den regelmessige erstatningen blir avbrutt for en stund, som følge av en mekanisk feil, kan avlingen bli ugunstig påvirket og den kan også gå tapt. Denne fremgangs-metoden er således følsom for feil i forsyningen av frisk

næringsoppløsning hvilke begrenser den. i dens kommersielle anvendbarhe t.

En ytterligere.ulempe med disse fremgangsmåtene er

at etter hver høst er det nødvendig enten å erstatte det i-

nerte substratet eller å vaske det svært nøye med hensyn til rotrester og avfall fra siste høstingen for å unngå forekomsten av rotning i løpet av dyrkningen av den neste avlingen.

Det er også kjent med en såkalt oppløsningsfilm-teknikk. Ifølge denne hydrokulturmetoden blir en næringsopp-løsning kontinuerlig tilført som en tynn film gjennom rørformede eller kanallignende enheter i hvilket stilker av spirende planter blir holdt med deres røtter utspredende på bunnen. Denne metoden, mens den løser tilfredstillende problemene med regelmessig til-førsel av oksygen og næringsoppløsning og regelmessig fjerning av karbondioksyd, er den også meget avhengig av regelmessig til-førsel av næringsoppløsning på grunn av de små mengdene med opp-løsning som er i kontakt med røttene. Følgelig blir også her avlingen ødelagt i løpet av en kort tid dersom av en eller annen grunn den regelmessige tilførselen av næringsoppløsning blir avbrutt, og denne metoden er således også følsom for mekaniske feil og er således ikke egnet for kommersiell anvendelse. Dessuten er denne metoden også uegnet for såing, spiring og roting, og som før må stiklinger bli omplantet fra vanlige såbed eller planteskoler.

Det er dessuten iboende i denne metoden at der forekommer en konsentrasjonsgrad av alle ingridiensene til nærings-oppløsningen langs enheten i strømningsretningen med en på-følgende ujevnhet i plantene.

Det er en hensikt med foreliggende oppfinnelse å frembringe en ny og forbedret hydrokulturmetode i hvilke den regelmessige tilførselen av næring og oksygen og den regelmessige fjerningen av karbondioksyd er sikret, og hvor plantene står jevnt, og hvor samme er også egnet for såing, spiring og roting, og som har en stor absorbsjonskapasitet slik at ved tekniske feil , hvor tilførselen av frisk næringsoppløsning blir avbrutt for en lang periode, f.eks. to dager eller også

mer, vil ikke avlingen bli ødelagt eller i betydelig grad påvirke t.

Ifølge foreliggende oppfinnelse blir dette oppnådd

ved en hydrokultur av den innledningsvis nevnte art, som er karakterisert ved at innretningen for kontinuerlig innsprøy-ting av en vandig plantenæringsoppløsning er tilpasset til å injisere oppløsningen i forstøvet form inn i luftrommet i en oppoverrettet retning.

I løpet av driften blir luftrommet inne i karet fylt med en tåkeaktig forstøvet næringsoppløsning. Som følge av for-støvningen absorberer den innsprøytede næringsoppløsningen oksygen fra den omgivende luften og på denne måten blir den nødvendige mengden av oksygen i næringspppløsningen sikret.

Da oppløsningen strømmer kontinuerlig gjennom karet blir det

til enhver tid sikret en tilstrekkelig mengde med oksygen.

Den strømmende oppløsningen i karet er i en direkte kontakt med røttene uten at den danner noen barrieresjikt og følgelig tilføres konstant oksygen til røttene og fjerningen av utskilt karbondioksyd fra deres nærhet blir sikret. Den strømmende oppløsningen sikrer også en stadig tilførsel av næring.

Mengden av næringsoppløsningen i enheten "til enhver tid er relativt stor slik at til enhver tid er det et stort overskudd av oksygen og næringsingredienser tilstede. På

grunn av dette vil plantene fortsette å vokse og ikke lide noen som helst betydelig skade ved eventuelle tekniske feil i den regelmessige tilstrømningen av næringsoppløsning, slik at denne blir stoppet for en tid. Ved eksperimenter i sammen-heng med foreliggende oppfinnelse med forskjellige planter, f.eks. tomater, ble ved 19°C den regelmessige strømmen av næringsopp-løsning avbrutt for så lang tid som fem dager uten noen som helst slags ugunstig effekt på avlingen.

På grunn av den spesielle konstruksjonen av plante-holdere med bæreinnretningen er det ifølge foreliggende oppfinnelse i den første tiden mulig å fremdrive planter i hydro-kul turinnre tningen fra begynnelsen, dvs. fra frø, løker, spirer eller stilker. I tilfelle av spiring av frø, løker eller stiklinger, blir disse plassert på en bærer inne i en planteholder og næringsoppløsningens nivå i karet og/eller stillingen til holderen i dekslet blir så justert at løsningen berører bæreren fra undersiden. På grunn av overflatespenningsfenomenet vil den øvre flaten til bæreinnretningen bli dekket av en tynn film av næringsoppløsning og på denne måten vil frøet, spiren eller løken være i konstant kontakt med oppløsningen og spiringen fortsetter. Med en plantes spiring og dannelsen av røttene vil kontakten mellom oppløsningen og bæreren bli skilt ved senking av oppløsningens nivå i karet og/eller heving av holderen og på denne måten blir enhver rotning av den nedre stilkdelen til det utviklende frøet eller skuddet forhindret.

Roting av stilker foregår på en lignende måte. Stilken blir satt ned i planteholderen med dens nedre ende støttende til bæreinnretningen og når røttene utvikler direkte kontakt mellom bæreinnretningen og oppløsningen blir de adskilt på samme måte som ovenfor.

Dersom ønskelig kan bæreinnretningen bli anordnet

til å kunne vertikalt forskyves inne i planteholderen mellom en øvre og en nedre stilling. Så lenge som de relative stillingene til planteholderen og oppløsningsnivået i karet er slik at bæreinnretningen er i mellomliggende stillinger flyter de på denne måten på overflaten av oppløsningen, og på denne måten er konstant kontakt mellom oppløsningen og spirende eller rotenwe planter sikret så lenge som dette er nødvendig. Når kontakten har blitt skilt blir holderen hevet og/eller nivået til opp-løsningen i karet blir senket og derved blir bæreren faststilt i dens nederste stilling fra hvilke kontakten kan bli skilt som forklart ovenfor. Slik en utførelsesform er spesielt fordelaktig ved spiring fra frø.

Bæreinnretningen til planteholderen kan f.eks. ha form av et panel som strekker seg inne i holderen mellom to motsatte vegger derav, eller ved hjelp av et ytterligere eksempel ha form av en brakett som rager fra den ene veggen til holderen, og den kan om ønskelig være perforert eller ha form en grind eller et nett.

Planteholderne gir egnede og tilstrekkelig bæring for stiklinger til å muliggjøre dem til å vokse fra karet. Avhengig av plantenes natur, når den fortsetter å vokse, kan det være nødvendig med ytterligere utenforliggende bæreinnretninger for å holde dem i oppreist stilling, som f.eks. er tilfellet ved grapefrukt, tomater o.l. I andre tilfeller f.eks. visse pryd-planter og blomster er det ikke nødvendig med utvendige støtter.

Trauet til den hydrokulturi ske enheten kan

være utført tilgjengelig fra utsiden for å muliggjøre etter-

syn bg fjerning av 'røtter og løker fra karet ved slutten

av vokstperioden (hvor røttene og løkene i mange tilfeller ut-gjør det aktuelle produktet). Av denne grunn kan dekslet være totalt eller delvist fjernbart eller svingbart ved å være hengslet til den ene av sideveggene.

Planteholderen kan være utført i ett stykke med tildekkingen og være glidbart innsatt deri eller hvile på bunnen av karet. I det andre tilfellet er stillingen til planteholderen inne i karet justerbart uten at det er nødvendig å

heve eller senke nivået til oppløsningen inne i karet.

Overstrømningsinnretningen for uttømmingen av opp-løsningen fra karet kan være justerbar mekanisk eller manuell. Manuell kustering blir best utført innenfra karet og med dette til hensikt må i det minste en del av tildekkingen være fjern-bar eller svingbar.

For å forhindre dannelse av konsentrasjonsgradienter

i næringsoppløsningen inne i karet er det foretrukket å anordne flere innsprøytningsinnretninger aksialt plassert med avstand fra hverandre. Ifølge en utførelsesform av foreliggende oppfinnelse omfatter således enheten for hydrokulturer i det minste i ett avlangt materør som strekker seg inn i karet i det vesentlige i den aksiale retningen og utført med flere forstøvnings-ejektorer. (De er "ejektorer" når de blir betraktet med hensyn til røret og "injektorer"(innsprøytningsinretninger) når de blir betraktet med hensyn til karet). Fortrinnsvis er ejektorene således orientert at den forstøvede oppløsningen blir blåst ut oppover inn i karet. På denne måten blir kontaktvarigheten til hver dråpe med omgivende luft og den derav absorbering av oksygen maksimalisert. Boringene i røret er fortrinnsvis konisk utformet med åpning mot utsiden og er hellet i retningen av strømmen. Rørene med sUke boringer er vanlige i handelen og kan bli nyttet med fordel til foreliggende oppfinnelse.

Næringsoppløsningen strømmer under et valgt trykk gjennom disse materørene og blir blåst ut der ifra i forstøvet form inn i luftrommet i karet som beskrevet.

Det er også mulig å installere hydrokulturer som omfatter i det minste en enhet av den beskrevne typen forbundet på den ene siden med næringsoppløsningsmaterinnretningen og på den andre siden med en næringsoppløsningsavtapningsinnretning, et reservoar med næringsoppløsning, og innretning for sirku-lering av næringsoppløsningen i lukket krets mellom enheten (e) og reservoaret.

I en slik installasjon er hver enhet forbundet

med avløpsinnretningen gjennom overstrømningsrøret. For-bindelsen mellom overstrømningsrøret og avløpsinnretningen er fortrinnsvis således konstruert at der forekommer et fritt fall av uttømningsoppløsning inne i avløpsinnretningen. I løpet av et slikt fritt fall blir overskudd av karbondioksyd fjernet og noe frisk oksygen blir absorbert fra den omgivende luften.

Karet og dekslet til en enhet for hydrokulturer

kan være av ethvert egnet materiale motstandsdyktig mot næ-ringsoppløsningen. Hvor det er ønskelig å opprettholde en hovedsakelig konstant temperatur inne i karet er det fordelaktig å fremstille karet og dekslet av isolerende materiale. For eksempel et to-lags plastbrett med armeringsribber mellom lagene har vært funnet å være egnet.

Oppfinnelsen skal nå beskrives nærmere ved hjelp

av eksempel med henvisning til medfølgende tegninger, hvor: figur 1 viser et planriss av en enhet for hydrokulturer ifølge oppfinnelsen,

figur 2 viser et snitt langs linjen II-II på figur

1 i en forstørret målestokk,

figur 3 viser et snitt langs linjen III-III på figur 1 tegnet i en forstørret målestokk,

figur 4 viser et perspektivsnitt, delvis fjernet,

av en planteholder ifølge oppfinnelsen,

figur 5 viser en veggdel av en enhet ifølge foreliggende oppfinnelse,

figur 6 viser en skjematisk illustrasjon av en hydrokulturinstallasjon som angår flere av enhetene ifølge, figur 1 til 5, og

figur 7 viser et delvis snitt av en installasjon i-

følge figur 6 som viser anordningen av enhetene.

Enheten vist på figur 1 til 5 omfatter kar 1 med et fjernbart deksel 2. Nær en av dets ender er karet 1 utført med et overstrømningsrør (overløpsrør) 3j glidbart satt inn i en gummihylse k som på sin side er satt inn i en hylse 5 på hvilket er skrudd den øvre traktformede enden 6 til et uttømningsrør 7 med den derimellom anbragt ringformet tetningsskive 8. Røret 3 kan bli senket eller hevet manuelt og ved å gjøre dette blir nivået til væskelegemet 9 inne i karet 1 senket eller hevet.

For å øke tilgjengeligheten til overløpsrøret 3 må dekslet 2

bli lett løftet eller forskjøvet. Fortrinnsvis er diameteren til overløpsrøret 3 slik at den overstrømmende (overløpende) oppløsningens strømmer i en laminær strøm langs den indre veggen til røret og på denne måten kan den overstrømmende opp-løsningen absorbere oksygen fra luften og levere overskytende karbondioksyd til luften som er tilstede i den sentrale delen av røret 3.

Uttømningsrøret 7 fører til et samlerør (ikke vist)

og anordningen er fortrinnsvis slik at oppløsningen faller fra røret 3 gjennom røret 7 inn i samlerøret ved fritt fall hvorved den ovenfornevnte absorbsjonen av oksygen fra at atmosfæren og leveringen av karbondioksyd til atmosfæren blir ytterligere øket.

Fra den øvre langsgående kanten av karet 1 er opphengt med regelmessige avstander med flere trådbøyler 11, hvor en av disse er vist på figur 3. Som vist er hver ende av bøylene 11 krokformet for å muliggjøre dens opphenging. For å unngå klaring mellom dekslet 2 og karet er hakk eller utskjæringer utført i den øvre kanten til karet og/eller dekslet 2 for å motta de krokformede endene til hver bøyle 11.

Bøylene 11 tjener til bæring av oppløsningsmaterrøret 12 forbundet på en måte som ikke er vist på figurene 1 til 5 til en oppløsningsforsyningsinnretning. Materrøret 12 er delvis nedsenket i oppløsningen, og dens øvre del er utsatt for luftrommet over oppløsningen 9. På denne måten omfatter porsons-materøret 12 flere boringer 13 gjennom hvilke oppløsningen l4 som under trykk strømmer gjennom røret blir utsprøytet i for-støvet form. Hver boring 13 er fortrinnsvis konisk utformet, hvor den utvider seg mot utsiden av røret 12 og er hellet i retning av oppløsningens l4 strømning. Den forstøvede oppløs-ningen blir utblåst gjennom boringen 13 i retning av dekslet 2 og på denne måten blir hele luftrommet av karet over nivået til oppløsningslegemet 9 fylt med en støvsky av oppløsning som drypper gradvis og konstant ned i oppløsningslegemet mens den samtidig blir kontinuerlig gjennopprettet ved utblåsning fra røret 12.

Enhetens 1 deksel 2 omfatter flere rektangulære utskjæringer 16, hvor hver av dem mottar tett tilsluttet en planteholder 17. Som vist på figur 3 og k omfatter hver holder 17

et prismeformet legeme 18 med en stor utskjæring 19 og tre mindre utskjæringer 20. Utskjæringene 19 og 20 definerer seg imellom fire ben 21. Fra den øvre kanten til utskjæringen 19 strekker seg en horisontal plate 22 som tjener som bærer for den nedre enden til stilken av en plante 23. Mellom de to langsgående kantene til platen 22 og de motsatte veggene til legemet 18 er der en klaring tilstrekkelig vid til å muliggjøre nedadhengende røtter 2k til å fritt nå inn i oppløsningslegemet 9« (Se figur 3). Som det fremgår av figur 3 er platen 22 plassert over løsningens 9 overflate og på denne måten blir enhver glidning av planten inn i oppløsningen og rotningen av stilken unngått. Dersom i løpet av veksten er ønskelig med kontakt mellom platen 22 og oppløsningens 9 overflate kan holderen 17 bli senket og/ eller oppløsningens overflate inne i karet kan bli hevet. Hvor et høyere nivå av oppløsningen inne i karet 1 er nødvendig kan bøylene 11 måtte bli erstattet for således å sikre at den øvre delen av røret 12 ikke til noen tid er nedsenket.

Den øvre delen av plantens 23 stilk blir holdt av

et skum 25 tett innsatt i legemet 18.

Figur 5 viser den innsirklede delen på figur 3 i forstørret målestokk. Som vist er veggene av karet 1 laget av et to-lags sjikt i hvilke lagene er innbyrdes forbundet av armeringsribber 50. På denne måten er det oppnådd et isolerende luftlag inne i veggen. Figur 6 viser diagrammessig en hydrokulturinstallasjon som anvender fem enheter ifølge oppfinnelsen av den typen som er vist på figurene 1 til 5. Som vist er enheter 28 i et batteri 27 forbundet parallelt, på den ene siden med en fordeler 29 som fordeler matet oppløsning og på den andre siden forbundet med en samler 30 som samler forbrukt oppløsning.

Innretningen omfatter videre en tank 31 som holder et oppløsningslegeme 32 og utført med et flytelegeme 33 som er istand til å påvirke en ventil 34 innsatt i en kanal 35 som fører til en forsyningslinje 36 med rent vann styrt av innretningen ved hjelp av en ventil 37-

Der er dessuten anordnet en pumpe 38 hvis inntags-ende er forbundet ved hjelp av en kanal 39 til et oppløsnings-legeme 32 inne i tanken 31 og hvor dens leveringsende er forbundet gjennom kanalen 4o, ventilen 4l, kanalen 42 og filteret 43 til fordeleren 29. Samleren 30 er forbundet med luftrommet inne i tanken 31 gjennom en kanal 44 utført med et filter 45.

I tilfelle av at levering fra pumpen 38 overskrider kravet til batteriet 27, dvs. dersom noen av enhetene 28 er frakoplet, blir en returkanal 46 anordnet utført med en trykk-reduserer 47.

Der er videre anordnet et uttømningsrør 48 utført med en styreventil 49 for kassering av forbrukt oppløsning.

Innretningen fungerer som følgende:

Oppløsningen blir kontinuerlig tatt fra tanken 31 ved hjelp av en pumpe 38 og blir levert gjennom kanalen 40, ventilen 4l, kanalen 42 og filteret 43 til fordeleren 29 fra hvilke det er en jevn fordeling blant de fem enhetene 28 i batteriet 27. Innenfor hver enhet 28 blir oppløsningen levert ved innsprøytning på den måten som beskrevet med henvisning til figur 3 og overskuddsoppløsning blir kontinuerlig uttømt fra hver enhet 28 ved overløp, igjen beskrevet med henvisning til figur 3. Uttømt oppløsning blir ført inn i samleren 30 fra hvilke den strømmer gjennom utløpsrøret 44 og filteret 45 tilbake i tanken 31•

Dersom en eller flere av enhetene 28 i løpet av driften skal bli kontrollert og det derfor er nødvendig med sperring av sirkulasjonen av oppløsningen kan det forekomme at leveringen fra pumpen 38 overskrider den nødvendige mengden.

I slike tilfeller blir overskuddsoppløsningen returnert gjennom kanalen 46 og trykkredusereren 47 til pumpeendens inntak 38.

I løpet av vikstperioden blir oppløsningen gjen-tagende benyttet og gradvis uttømt for sine næringsingredienser. Det er derfor nødvendig fra tid til tid å erstatte oppløsningen. Med dette til hensikt blir ventilen 4l lukket og ventilen 49 åpnet og oppløsningen fra tanken 31 blir nå kassert gjennom uttømningsrøret 48.

For sammensetting av ny næringsoppløsning blir næringsingrediensene ført inn i tanken 31 og ventilen 37 er åpen otg ventilen 48 er lukket. Ferskvann strømmer nå på den ene siden direkte inn i tanken 31 gjennom ledningen 35 og ventilen 34 og på den andre siden gjennom ledningen 42, filteret 43 og fordeleren 29 inn i enhetene 28 som således blir spylt. Spylevannet uten fra enheten 28 strømmer inn i tanken 31 på den måten som tidligere beskrevet.

Ferskvannet som ankommer i tanken 31 oppløser næringsingrediensene og instrømningen'av ferskvann fortsetter inntil ventilen 34 blir lukket av flottøren 33. Deretter blir ventilen 37 lukket og ventilen 4l blir åpnet og installasjonen er klar for ny vokstsyklus.

Som vist på figur' 7 er enhetene 28 i batteriet 27 anordnet i en pyramidisk form som reduserer den gjensidige på-virkningen av plantene i de forskjellige enhetene med deres utsatte solbestråling, og således blir denne bestrålingen maksimalisert.

Hydrokulturinstallasjoner som anvender enheter i-følge foreliggende oppfinnelse er svært allsidige og kan bli anvendt ved forskjellige formål i landbruket, hagebruk, forsk-ning o.l., og de kan bli nyttet for storskalaproduksjon, for mindre produksjon og også i laboratoriene.

Claims (6)

1. Enhet for hydrokulturer, innbefattende et tildekket kar (1) tilpasset for å holde en vandig plantenæringsoppløsning (9) og et luftrom over oppløsningen, en overløpsinnretning (3) for kontinuerlig tømming av oppløsning for karet (1), idet overløpsinnretningen (3) er justerbar slik at ved justering av overløpsinnretningen blir væskenivået i karet (1) styrt, innretning (12, 13) for kontinuerlig innsprøytning den vandige plantenæringsoppløsning inn i karet og en av planteholder (17), som trenger ned i karet gjennom et deksel (2) og som holder en stilkdel (23) til planten, karakterisert ved at innretningen (12, 13) for kontinuerlig innsprøytning av den vandige- plantenæringsoppløsning er tilpasset til å injisere oppløsningen i forstøvet form inn i luftrommet i en oppoverrettet retning.

2. Enhet ifølge krav 1, karakterisert ved at planteholderen (17) er i ett stykke med dekselet (2) .

3. Enhet ifølge et hvilket som helst av kravene 1-2, karakterisert ved at planteholderen (17) hviler på bunnen av karet (1).

4. Enhet, ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at flere oppløs-ningsinnsprøytningsinnretninger (12, 13) er anordnet på inn-siden av karet (1), og plassert fra hverandre med mellomrom i aksial retning.

5. Enhet ifølge krav 8, karakterisert ved at innretningen for kontinuerlig innsprøytning av vandig næringsvæske utgjøres av et rør (12) som strekker seg i aksial retning med flere boringer (13) tilpasset til å blåse ut oppløsningen som strømmer under trykk gjennom røret (12) .

6. Enhet ifølge krav 5, karakterisert ved at hver boring (13) utvider seg mot utsiden og heller i retning av næringsoppløsningsstrømmen gjennom røret (12).