NO146904B - Fremgangsmaate til fremstilling av 1,2-dikloretan ved klorering av etylen med klor - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse angår forbedringer ved en fremgangsmåte til fremstilling av 1,2-dikloretan ved omsetning av klor og etylen i et væskeformig medium ved temperaturer mellom 85 og 160°C. En prosess av denne type er beskrevet eksempelvis i det tyske offentliggjørelsesskrift nr. 2 427 045, hvilket herved vises til.

En annen prosess av denne generelle type er beskrevet i britisk patent nr. 1 231 127.

Ved fremgangsmåten i følge ovennevnte tyske offentlig-gjørelsesskrift nr. 2 427 045 anvendes et væskeformig medium for kloreringsreaksjonen bestående av et flytende klorert hydrokarbon med to karbonatomer, eller blandinger av to eller flere slike forbindelser. Fortrinnsvis består det væskeformige medium av 1,2-dikloretan, 1,1,2-trikloretan eller en blanding av disse to forbindelser .

I følge en utførelsesform som er beskrevet i ovennevnte tyske offentliggjørelsesskrift såvel som i det britiske patent nr. 1 231 127 blir en strøm av 1,2-dikloretan som erholdes fra frak-sjoneringsseksjonen i en prosess for pyrolyse av 1,2-dikloretan under dannelse av vinylklorid, tilført kloreringsreaksjonssystemet. Ved fremgangsmåten i følge det tyske offentliggjørelsesskrift til-føres 1,2-dikloretanet som kompletteringstilsetning til den sirkulerende væske. En fraksjoneringskolonne tilknyttet kloreringsreaktoren tjener til å fraksjonere 1,2-dikloretan i kloreringsreaktoren såvel som 1,2-dikloretan som eventuelt resirkuleres fra pyrolyseprosessen, eller fra andre kilder, for fjerning av forurensninger. Det rensede 1,2-dikloretan fra denne fraksjoneringskolonne kan returføres til pyrolyseovnen.

Dikloretan-strømmen som resirkuleres fra pyrolysefrak-sjoneringsseksjonen til kloreringsreaktoren inneholder ofte mindre,

men ikke ubetydelige mengder av kloropren og kan også inneholde

små mengder av andre klorerte C^-hydrokarboner. Eksempelvis kan denne strøm inneholde fra 0,01 til ca. 0,3 mol-% kloropren. Dette kloropren kan undergå ytterligere polymerisering i prosessen, særlig i toppavløpet fra fraksjoneringskolonnene, og kan resultere

i tilstopping av kolonnene og/eller tilknyttede ledninger.

Ovennevnte tyske offentliggjørelsesskrift angir at denne polymerisering kan hindres ved at resirkuleringsstrømmen av dikloretan underkastes en for-klorerings-behandling for klorering av kloroprenet før denne resirkuleringsstrøm tilføres til hovedklo-reringsreaktorsystemet. Kloroprenet omdannes til høyerekokende klorerte forbindelser som ikke vil undergå polymerisering, og som angis å bli separert enten i fraksjoneringskolonnen som er tilknyttet hovedkloreringsreaktoren (i det tyske offentliggjørelses-skrif t ledning 19, fra bunnen av fraksjoneringskolonnen) eller fra bunnen av selve kloreringsreaktoren (ledning 33).

Britisk patent nr. 1 266 676 beskriver en prosess til fjerning av produkter så som kloropren fra 1,2-dikloretan i en kombinasjonsprosess hvor etylen først kloreres til dikloretan, dikloretanet krakkes under dannelse av vinylklorid, og krakket dikloretan kan resirkuleres til kloreringsreaktoren. Kloroprenet. fjernes fra dikloretanet (dervéd forebygges tilstopping av appara-turen) ved klorering i nærvær av . jern(III)klorid under dannelse av et høyerekokende materiale med hensyn til dikloretan, og som lett kan separeres fra dette. Patentet angir tre metoder til klorering av kloroprenet: a) dikloretanet inneholdende kloropren tilføres til hovedkloreringsreaktoren, hvor kloroprenet kloreres med klor og jern(III)klorid samtidig med kloreringen av etylen under dannelse av dikloretan; b) i det minste en del av topproduktet fra lett-material-kolonnen kloreres, hvorved kloroprenet omdannes til høyerekokende forbindelser, og det klorerte topprodukt resirkuleres til kolonnen, idet de høyerekokende forbindelser fjernes ved bunnen og føres til en tung-material-kolonne; og c) topp-produktet fra lettmaterialkolonnen kloreres, og det klorerte topp-produkt resirkuleres til kolonnen, idet dikloretan fjernes som en sidestrøm fra denne kolonne. Hovedkloreringsreaktoren har en temperatur på ca. 50°C.

Det ble nå funnet at tilførsel av enten kloropren (som foreslått i britisk patent 1 266 676) eller klorerte derivater av kloropren (som foreslått i tysk offentliggjørelsesskrift 2 427 045) til en kloreringsreaktor som kjøres ved en temperatur over 85°C, resulterer i et tap i utbyttet av 1,2-dikloretan basert på klor ved temperaturer over 85°C, og særlig mellom 85 og ca. 160°C. I hovedkloreringsreaktoren blir kloroprenet overraskende nok ikke bare klorert til. det nést-høyeste-^koke-nde derivat-(hovedsakelig triklerbutener), men kloreres ytterligere til høyerekokende derivater, eventuelt fullstendig klorert butan. Likeledes blir partielt klorerte derivater av kloropren videreklorert under disse betingelser til mer høyklorerte forbindelser. Disse sistnevnte forbindelser representerer et klorutbyttetap, idet de fjernes fra kloreringsreaktoren som tunge bestanddeler og anses som avfall.

I det tyske offentliggjørelsesskrift foreslås at opp til 3 mol klor pr. mol kloropren kan anvendes i forkloreringstrinnet før det resirkulerte dikloretan tilføres til hovedkloreringsreaktoren. Bruk av 3 mol klor pr. mol kloropren representerer et betydelig overskudd av klor i prosessen, og dessuten kan de mer høyklorerte forbindelser kloreres videre i hovedkloreringsreaktoren under ytterligere forbruk av klor.

Tilførselen av det delvis klorerte resirkulerende 1,2-dikloretan. til den fraksjoneringskolonne s<p>m er tilknyttet hovedkloreringsreaktoren, istedenfor til selve reaktoren, som foreslått i .ovennevnte del av teknikkens stand, bedrer ikke situasjonen.

De delvis klorerte derivater av kloropren forlater ikke 'kolonnen

i topproduktet eller sidestrømmene; de vil heller strømme: nedover gjennom kolonnen og ender til slutt i kloreringsreaktoren og kloreres videre.

Den foreliggende oppfinnelse tar sikte på å tilveie- ...» bringe en forbedret prosess til fjerning av kloropren fra 1,2-dikloretan som resirkuleres til en reaktor for klorering av etylen ved en. temperatur over 85°C..

Videre :*tår oppfinnelsen sikte på å tilveiebringe en fremgangsmåte ved hvilken klortapet i en prosess hydr etylen kloreres med klor, bg hvor T, 2-dikloretan skal resirkuléfes til reaktoren, reduseres til et minimum.

Andre formål og fordeler ved oppfinnelsen vil fremgå av den følgénde beskrivelse. . Oppfinnelsen angår således en fremgangsmåte til fremstilling av 1, 2-dikloreta.n-ved-omsetning av etylen med klor.i. et væskeformig medium ved en temperatur mellom 85°C og 160°C, hvor en strøm av 1,2-dikloretan inneholdende som forurensninger små mengder kloropren, tilføres etylenkloreringssonen etter at

strømmen av 1,2-dikloretan er underkastet regulert klorering

med et kloreringsmiddel under slike betingelser at kloroprenet kloreres partielt under dannelse av et eller flere videreklorerte kloroprenderivater. Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er an-

gitt i kravet, og det vises til dette.

Som nevnt ovenfor kan den foreliggende oppfinnelse komme til anvendelse i en rekke prosesser til fremstilling av 1,2-dikloretan fra etylen og klor ved temperaturer over 85°C. Oppfinnelsen skal nå beskrives slik den kommer til anvendelse i forbindelse med en prosess som beskrevet i tysk offentliggjørelsesskrift 2 427 045 som er nevnt ovenfor.

Videre vises til tegningen vedrørende foreliggende oppfinnelse: Fig. 1 representerer anvendelse av oppfinnelsen i forbindelse med en generalisert prosess for klorering av etylen til 1,2-dikloretan, og Fig. 2 representerer en mer detaljert utførelsesform av oppfinnelsen i forbindelse med en prosess som beskrevet i ovennevnte tyske offentliggjørelsesskrift.

I utførelsesformen på fig. 1 blir etylen i ledning 5 og klor i ledning 6 ført til en kloreringssone 1, som i alminnelighet omfatter en kloreringsreaktor, som kan være en av de forskjellige typer som er kjent på området, sammen med fraksjoneringsutstyr som nødvendig for å separere produktene fra reaktoren i en eller flere fraksjoner. I det minste tre hovedfraksj'oner utvinnes fra kloreringssonen: en 1,2-dikloretan-fraksjon (strøm 7), en lett-material-fraksjon bestående først og fremst av bestanddeler som koker lavere enn 1,2-dikloretan (strøm 8) og en tungmaterialfraksjon bestående først og fremst av bestanddeler som koker høyere enn 1,2-dikloretan (strøm 9). Som nevnt vil kloreringsreaktoren arbeide med en temperatur på 85 til 160°C, fortrinnsvis 85-140°C og helst 85-120°C. Som nevnt ovenfor består den væske i hvilken kloreringsreaksjonen utføres, først og fremst av et eller flere klorerte hydrokarboner med to karbonatomer, fortrinnsvis 1, 2-dikloretan, 1,1,2-trikloretan eller blandinger derav. En del av det væskeformige medium vil følge produktet 1,2-dikloretan i fraksjonerings-seksjonen som ér tilknyttet kloreringsreaktoren.

Hvis kloreringsreaktoren eksempelvis er plassert i et anlegg for fremstilling av vinylklorid ved pyrolyse av 1,2-dikloretan, kan det anses fordelaktig å resirkulere en del eller hele mengden av det upyrolyserte dikloretan til kloreringsseksjonen for fraksjonering og rensning i fraksjoneringskolonnen eller - kolonnene som er tilknyttet kloreringsreaktoren. Denne strøm av ukrakket 1,2-dikloretan vil ofte inneholde mindre mengder av kloropren, vanligvis fra 0,1 til ca. 0,3 mol-%, og kan også inneholde som forurensninger mindre mengder av andre ufullstendig klorerte C^-hydrokarboner, så som 1,4-diklorbuten-2. Som nevnt ovenfor har man funnet at tilførsel av kloropren og/eller andre ufullstendig klorerte C4~hydrokarboner (f.eks. delvis klorerte derivater av kloropren) til en kloreringssone som arbeider ved en temperatur over 85°C, resulterer i anvendelse av overskuddsmengder av klor under dannelse av høyklorerte C^-hydrokarboner som alltid anses som avfall. Klorering av kloroprenet i et forkloreringstrinn,

som foreslått i tysk offentliggjørelsesskrift 2 427 045, vil likeledes resultere i at ytterligere klor går med til å fremstille avfallsprodukter hvis produktene fra dette forkloreringstrinn ble tilført hovedkloreringssonen.

I henhold til oppfinnelsen blir den upyrolyserte 1,2-dikloretan-strøm i ledning 10 bragt i kontakt med et kloreringsmiddel på den i det følgende beskrevne måte for omdannelse av kloroprenet ved partiell klorering til forbindelser som er høyt-kokende i forhold til 1,2-dikloretan.

Den partielle klorering kan utføres på hvilken som helst kjent måte for dette formål forutsatt at den anvendte metode ikke vesentlig påvirker de uønskede bestanddeler i strømmen eller med-fører tilførsel av andre uønskede forurensninger. Det foretrukne kloreringsmiddel er klor, som kan tilføres enten som væske eller som gass. Andre kloreringsmidler til klorering av kloropren kan anvendes, f.eks. aluminiumklorid. I tillegg til kloropren kan andre C^-klorerte hydrokarboner som foreligger som forurensninger i 1,2-dikloretanet, også viderekloreres i dette trinn.

I alminnelighet utføres den partielle klorering ved temperaturer mellom 0°C og 100°C, fortrinnsvis mellom 20 og 60°C. Ved temperaturer meget høyere enn 100°C kan selektiviteten ved kloreringen bli nedsatt og en del 1,2-dikloretan kan bli videreklorert. Hvis klor anvendes som kloreringsmiddel, kan kloreringen utføres med eller uten en av de kjente kloreringskatalysatorer,

så som jern(III)klorid. Mengden av klor som anvendes, er gjerne fra 0,5 til 2, fortrinnsvis mellom ca. 0,85 og ca. 1,75, mol klor pr. mol kloropren. Helst foretrekkes en mengde på 0,95-1,3 mol klor pr. mol kloropren. Reaksjonen utføres vanligvis ved atmosfæretrykk; trykket kan imidlertid varieres om det ønskes.

Den detaljerte beskrivelse av oppfinnelsen som følger gjelder den partielle klorering av kloropren med klor, men som forklart ovenfor kan andre kloreringsmidler anvendes på stort sett samme måte.

Den partielle klorering kan utføres i en separat forkloreringssone 3, eller den kan utføres ved at man ganske enkelt tilfører klor eller annet kloreringsmiddel til 1,2-dikloretan-ledning 10 uten noen spesiell apparatur. 1,2-dikloretanet, som nå inneholder klorerte derivater av kloropren og (eventuelt) andre C^-forbindelser, føres via ledning 13 til et destillasjonsapparat

4, som kan være en enkeltplate-fordamper. I apparatet 4 blir 1,2-dikloretan skilt fra klorerte derivater av kloropren; 1,2-dikloretan uttas fra toppen av kolonnen og føres til hovedkloreringsreaktoren 1 via ledning 14. De klorerte derivater av kloropren (og eventuelt andre C^-forbindelser) uttas som bunnprodukt fra apparatet 4 via ledning 15 og blir fortrinnsvis forenet med tung-materialfraksjonen fra kloreringssonen 1 i ledning 9, og det samlede produkt føres gjennom et destillasjonsapparat 2 for tungmaterialer/ tjære, hvor 1,2-dikloretan uttas og returneres til kloreringsreaktoren via ledning 16. Tungmaterialer innbefattende klorerte derivater av kloropren uttas fra tjæredestillasjonsapparatet gjennom ledning 17 og føres til avløp eller gjenvinning.

På fig. 2 er kloreringsreaktoren 20 fortrinnsvis satt sammen av en sirkulasjonskrets-reaktor med en nedstrømslegg 21,

en oppstrømslegg 23 og tverrlegger 22 og 24. Kloreringsreaktoren 20 er generelt og skjematisk vist på tilsvarende måte som fig. 2

i det tyske offentliggjørelsesskrift nr. 2 427 045; imidlertid kan hvilke som helst av de der viste konstruksjoner og hvilke som helst ekvivalente kjente konstruksjoner anvendes. Klor i ledning 25 og etylen i ledning 26 føres inn i reaktoren på passende steder. Reaktoren 20 inneholder en sirkulerende•væske som kan være 1,2-di-

kloretan, 1,1,2-trikloretan eller blandinger derav inneholdende en egnet katalysator, f.eks. jern(III)klorid. Som angitt i det nevnte tyske offentliggjørelsesskrift anvendes fortrinnsvis et lite overskudd av etylen utover den mengde som er påkrevet for omsetning med kloret; imidlertid kan klor anvendes i et lite overskudd. Temperaturer som kan anvendes i kloreringsreaktoren, er slike ved hvilke den sirkulerende væske ikke fordamper i reaksjonssonen under de anvendte betingelser. I alminnelighet holdes tem-peraturen mellom 85°C og 180°C, fortrinnsvis mellom 85°C

og 160°C, under tilstrekkelig trykk til at 1,2-dikloretan-væsken (som normalt koker ved ca. 83,5°C) ikke vil fordampe i reaksjonssonen 20. De trykk som anvendes kan variere betydelig forutsatt at trykket er tilstrekkelig høyt til å hindre fordamp-ning av 1,2-dikloretanet ved reaksjonssonens temperatur.

Forbundet med kloreringsreaktoren 20 er en fraksjonerings-eller destillasjons-kolonne 30 som tjener til å fraksjonere produktene fra kloreringsreaksjonen såvel som andre stoffer, som forklart ovenfor. Det opprettholdes en trykkforskjell mellom kloreringssonen 20 og fraksjoneringskolonnen 30, slik at reaksjons-varmen ved kloreringen av etylen - ved de temperaturer som anvendes - benyttes til å fordampe en del av den sirkulerende væske i fraksjon-eringssonen, hvorved det skjer en fraksjonering av væsken, reak-sjonsproduktene og ureagerte utgangsmaterialer. I fraksjonerings-sonen fremstilles en lettmaterialfraksjon 29 som topprodukt. Denne fraksjon kan sendes, til ytterligere fraksjonering (ikke vist) for utvinning av 1,2-dikloretan og lette hydrokarboner. En sidestrøm 28 uttas omfattende kloreringsreaksjonens 1,2-dikloretan-produkt, som, i et anlegg for fremstilling av vinylklorid, med fordel føres til krakkingtrinnet for pyrolyse. Tunge materialer, dvs. bestanddeler som koker høyere enn 1,2-dikloretan, returneres fra bunnen av fraksjoneringskolonnen til kloreringsreaktoren og uttas til slutt fra denne reaktor via ledning 27.

En strøm av 1,2-dikloretan, fremstilt i fraksjonerings-seksjonen i en pyrolyseenhet, som kan tilhøre samme anlegg eller et annet anlegg, inneholdende mindre mengder kloropren og eventuel^ andre ufullstendig klorerte (^-hydrokarboner, kommer inn i systemet via ledning 40 og bringes i kontakt med klor (eller et annet kloreringsmiddel) som tilføres gjennom ledning 41. Som på fig. 1 kan kloret blandes med dikloretanet i en forkloreringssone 42,eller kloret kan føres inn i ledning 40 og blandes med dikloretanet i ledningen. Dikloretan-strømmen blir etter omsetningen med klor ført gjennom ledning 44, blandes fortrinnsvis med resirkulert materiale i ledning 46 og tilføres destillasjonsapparatet 45. Apparatet 45 kan være en enkeltplate-fordamper eller et mer kompli-sert system. Produktene forlater apparatet 45 gjennom ledning 47

og skilles i væskeformige og gassformige produkter i en separa-sjonsbeholder 48. De gassformige produkter omfatter hovedsakelig renset 1,2-dikloretan inneholdende lite eller intet kloropren eller klorerte derivater derav. Dette gassformige produkt føres gjennom ledning 49 til en kondensator 49a og deretter til en væske/gass-separator 52, som arbeider ved atmosfærisk trykk, idet gassformige produkter uttas gjennom ledning 52a, og det væskeformige produkt inneholdende først og fremst 1,2-dikloretan føres til fraksjoneringskolonnen 30 gjennom ledning 53. Om det ønskes kan en del av dette dikloretan uttas via ledning 54 og forenes med dikloretanproduktet fra kolonnen i ledning 28, og de samlede dikloretan-strømmer kan føres til pyrolyseenheten. Det væskeformige produkt fra separasjonsbeholderen 48 uttas via ledning 50, en del av dette returneres til destillasjonsapparatet 45 via ledning 46,

og resten føres gjennom ledning 51 og blir fortrinnsvis forenet med tungmateriale fra kloreringsreaktoren (ledning 27) og ført til tjæredestillasjonsapparatet 32. 1,2-dikloretan som inneholdes i strømmene 27 og 51, fjernes ved destillasjon av de forente tung-materialstrømmer. Dette dikloretan returneres til kloreringssonen via ledning 34. Tungmateriale uttas fra tjæredestillasjonsapparatet via ledning 36 og føres til avløp eller ytterligere behandling.

I følge en utførelsesform blir den varme som anvendes

for utførelse av separasjonen i destillasjonsapparatet 45, tilført som reaksjonsvarme fra kloreringsreaktoren 20. Dette utføres mest fordelaktig ved varmeveksling med en damp som uttas fra toppen av kloreringsreaktoren via ledning 55, føres i indirekte varmeveksling med de forente materialer til destillasjonskolonnen 45, gjenvinnes som væske og returneres via ledning 56 til kloreringsreaktoren. Alternativt kan varmen for driften av destillasjonskolonnen 45 helt eller delvis tilføres som vanndamp eller annen høytemperaturgass som kjøles eller kondenseres i indirekte varmeveksling med de produkter som destilleres i kolonnen.

De tungmaterialer som uttas via ledningene 50 og 51, omfatter klorerte derivater av kloropren og/eller slike andre C^-hydrokarboner som måtte være til stede, sammen med 1,2-dikloretan. Ca. 95% av kloroprenet og slike andre klorerte hydrokarboner som måtte være til stede i dikloretan-strømmen i ledning 40 opprinnelig' fjernes ved kombinasjonen av partiell klorering og destillasjon. De dampformige produkter fra destillasjonsapparatet 45 (ledning 49) omfatter mellom 90 og 98% av den strøm som tilføres via ledning 40; strømmen i ledning 51 inneholdende klorerte derivater av kloropren og lignende forbindelser omfatter således 2-10% av den opprinnelige 1,2-dikloretan-strøm som tilføres gjennom ledning 40.

Som kjent for fagmannen blir det ved slike prosesser som er vist på fig. 1 og 2, anvendt pumper, kompressorer, varmeveks-lere og lignende apparater; disse er imidlertid ikke vist på figurene.

De følgende eksempler viser sammenlignbare data erholdt ved utførelse av en prosess som beskrevet i forbindelser med fig. 2 og som beskrevet i ovennevnte tyske offentliggjørelsesskrift.

EKSEMPEL 1 (Teknikkens stand)

Dette eksempel viser utførelse av fremgangsmåten i følge fig. 1 i ovennevnte tyske offentliggjørelsesskrift 2 427 045, hvor det resirkulerte dikloretan (ledning 40) bringes i kontakt med klor, og produktene føres inn i kloreringsreaktoren 20.

Resirkulert 1,2-dikloretan inneholdende 2 700 deler pr. million (ppm) kloropren ble partielt klorert under anvendelse av 1,10 mol klor pr. mol kloropren (2,95 g klor/l dikloretan). Reaksjonen ble utført ved romtemperatur (20°C), idet dikloretanet ble sirkulert ved hjelp av en pumpe, og gassformig klor ble til-ført ved pumpeutløpet. Etter endt tilsetning av klor var kloro-prenkonsentrasjonen under 10 ppm.

Det partielt klorerte resikulerte dikloretan ble tilført destillasjonskolonnen 30 tilknyttet kloreringsreaktoren 20 i en mengde på 7 5,6 l/time. Kloreringsreaktoren ble drevet under de følgende betingelser:

Hydrogenklorid ble dannet i en mengde på 19 gmol/time. Materialbalansen vedrørende kloreringsreaktoren ga følgende resultater : mol 1,2-dikloretan dannet pr. mol tilført klor: 0,958;

av det omsatte etylen ble 99,1% omdannet til 1,2-dikloretan.

Utbyttet av 1,2-dikloretan var således 95,8%, basert

på den samlede mengde tilført klor (til både reaktoren for partiell klorering og hovedreaktoren).

EKSEMPEL 2

Dette eksempel viser resultater som ble oppnådd under anvendelse av fremgangsmåten i følge oppfinnelsen, hvor den partielle klorering av kloroprenet utføres med klor, og de klorerte derivater av kloropren skilles fra 1,2-dikloretanet før det føres inn i kloreringsreaktoren .20.

Resirkulert 1,2-dikloretan ble delvis klorert under anvendelse av den i eksempel 1 beskrevne fremgangsmåte. Det resirkulerte materiale inneholdt opprinnelig 1130 ppm kloropren. Ved omsetning med 1,10 mol klor pr. mol kloropren (1,24 g klor/l dikloretan) ble kloropreninnholdet redusert til under 10 ppm.

Det partielt klorerte resirkulerte dikloretan ble til-ført en enkeltplate-destillasjonsenhet som arbeidet ved atmosfærisk trykk og en retortetemperatur på 85°C. Av det materiale som ble tilført denne enhet, ble 95% uttatt som et destillert produkt,

og 5% ble fjernet som en tungmaterialstrøm. Det destillerte produkt ble kondensert og oppsamlet og tilført kloreringsreaktoren 20 som beskrevet i eksempel 1. Reaktordriften var som beskrevet i eksempel 1. Hydrogenklorid ble dannet i en mengde på 5 gmol/ time. Materialbalansen ga de følgende resultater: mol EDC fremstilt pr. mol tilført klor = 0,986;

av det omsatte etylen ble 99,2% omdannet til 1,2-dikloretan.

Utbyttet av 1,2-dikloretan var således 98,6%, basert på den samlede mengde tilført klor (til både reaktoren for partiell klorering og til hovedreaktoren).

Ved anvendelse av prinsippet i følge oppfinnelsen i et typisk industrielt anlegg med en produksjon på ca. 450 000 tonn pr. år kan klorbesparelsen dreie seg om ca. 8 000 tonn pr. år.

Claims (1)

1. Fremgangsmåte til fremstilling av 1,2-dikloretan ved klorering av etylen med klor i et væskeformig medium ved en temperatur mellom 85 og 160°C, hvor en utenfra tilført, i regelen resirkulert strøm av 1,2-dikloretan inneholdende som forurensninger små mengder av kloropren, typisk 0,1-0,3 mol-prosent, eksempelvis en 1,2-dikloretan-reststrøm fra en pyrolyseenhet for fremstilling av vinylklorid, etter en regulert for-klorering med et kloreringsmiddel for delvis videreklo-rering av kloroprenet til ett eller flere derivater derav, føres inn i etylenkloreringssonen, karakterisert ved at man før innføringen av den nevnte for-klorerte 1,2-dikloretan-strøm fraskiller de videreklorerte kloroprenderivater.