NO146592B - Framgangsmaate for framstilling av syntetisk scawtitt, 6 cao. 6 sio2. caco3. 2 h2o - Google Patents

Description

Magnetisk datalagringsapparat.

Oppfinnelsen angår magnetiske datalag-ringsapparater av den art som har en rekke opptegningsskiver festet på en felles motor-drevet aksel og har magnetiske transduktorhoder montert for bevegelse i fellesskap i retning innover og utover i mellemrummene mellem skivene til og fra velgbare stillinger for opptegning og avspilling av informasjon i form av magnetiske pulser som opptegnes i konsentriske spor på skivene.

Sammenlignet med magnetiske datalag-ringsapparater som arbeider med magnetbånd eller -tromler, forener apparater av denne art bedre oppfyllelsen av kravene til rask innføring og tilgjengeliggjørelse av data og til stor lag-ringskapasitet i forhold til apparatvolumet.

En vanskelighet som melder seg ved slike skivelagringsapparater, henger imidlertid sammen med at opptegningssporene får forskjellig radius og dermed forskjellig hastighet i forhold til de transduktorhoder de samvirker med. Lengdeutstrekningen av de til pulsene svarende opptegningselementer langefter sporene må for å gi tilfredsstillende opptegning og avspilling ikke underskride et visst minimum, som må overholdes for det innerste spor i hver opptegningsflate med den følge at opptegnings-mulighetene i de utenforliggende spor i opptegningsflaten blir dårlig utnyttet når opptegningen over hele skiveflaten skjer med samme pulsfrekvens. Dette fører til et større volum av apparatet og også til lengre innstillingsbevegelser enn hva som ville være nødvendig ved full utnyttelse av opptegningskapasiteten.

Det er kjent å avhjelpe dette ved å benytte opptegningsfrekvenser som tiltar fra spor til spor utover langs skivene proporsjonalt med radioen og å anvende transduktorhoder som kan forskyves i fellesskap utover bg innover langs hver sin opptegningsflate og arbeider med opptegningsfrekvenser |som varierer proporsjonalt med radiene som de innstilles på. For synkronisering av avspill^ngsapparaturen for korrekt uttagning av opptegnede data benyttes et transduktorhode som beveger seg sammen med avspillingshodene og samvirker med ur-spor opptegnet på en tilhørende skiveflate. Dette krever imidlertid at der finnes like mange ur-spor som der forekommer dataspor i hver dataopptegningsflate, noe som blir ytterst vanskelig å realisere på upåklagelig måte.

Den foreliggende oppfinnelse tar sikte på å avhjelpe dette og dermed muliggjøre en korrekt synkronisering i forbindelse med høy utnyttelse og mulighet for hurtig innstilling med en betydelig enklere apparatur.

Også her blir det for opptegning og avspilling anvendt opptegningsfrekvenser som tiltar i retning utover langs skivene, og som ved avspillingen avledes fra urspor som avspilles ved hjelp av særskilte transduktorhoder.

Imidlertid skiller apparatet ifølge oppfinnelsen seg fra det nettopp omtalte kjente apparat ved at skivenes opptegningsflater er oppdelt i soner som hver omfatter en gruppe av opptegningsspor som samvirker med et eget transduktorhode. Dette er i og for seg kjent og medfører er reduksjon av lengden av maksimale innstillingsbevegelser, mens det til gjengjeld krever flere transduktorhoder. Imidlertid utmerker oppfinnelsen seg ytterligere ved at der benyttes en særskilt felles opptegningsfre-kvens for sporene i hver sone, og at transduktorhodene for avlesning av ursporene er stasjonære og felles for hver sin sone.

Ved en slik avtrapning av opptegningsfre-kvensene utover langs skiveoverflaten kan man komme meget nær til en maksimal utnyttelse av denne og samtidig nøye seg med et fåtall av urspor, som kan virke tilfredsstillende uten å medføre særskilte komplikasjoner, så meget mer som de tilhørende transduktorhoder ikke behøver å omstilles.

Andre hensikter og fordeler ved oppfinnelsen vil fremgå av den følgende beskrivelse under henvisning til tegningen. Fig. 1 er et perspektivriss av et apparat ut-ført i overensstemmelse med oppfinnelsen. Fig. 2 er et perspektivriss av apparatet på fig. 1 med delene tatt fra hverandre.

Fig. 3 viser apparatet sett forfra.

Fig. 4 viser apparatet sett bakfra.

Fig. 5 viser apparatet sett ovenfra.

Fig. 6 viser apparatet i snitt efter linjen 6—6 på fig. 5. Fig. 7 viser lengdesnitt av en del av apparatet. Fig. 8 viser et bruddstykke av apparatet i snitt efter linjen 8—8 på fig. 7. Fig. 9 viser en del av apparatet i oppriss og delvis gjennomskåret. Fig. 10 er et enderiss av delen på fig. 9, sett i retningen for pilene 10—10 på fig. 9. Fig 11 er et perspektivriss av en annen del av apparatet. Fig. 12 viser tverrsnitt av en del av appa ratet, tatt efter linjen 12—12 på fig. 3. Fig. 13 viser apparatdelen på fig. 12 i sideriss og delvis i snitt efter linjen 13—13 på fig. 12. Fig. 14 viser tverrsnitt av en del av apparatet, tatt efter linjen 14—14 på fig. 3. Fig. 15 viser apparatdelen på fig. 14 i sideriss

og delvis i snitt efter linjen 15—15 på fig. 14.

Fig. 16 viser en annen del av apparatet i

grunnriss.

Fig. 17 er et sideriss av delen på fig. 16

sett fra linjen 17—17 på fig. 16.

Fig. 18 viser tverrsnitt efter linjen 18—18 på

fig. 17.

Fig. 19 viser skjematisk et eksempel på an-ordningen av sporsponer på overflatene av skivene i apparatet ifølge oppfinnelsen. Fig. 20 er et grunnriss av en modifisert ut-førelse av apparatet på fig. 1—6, og

fig. 21 viser tverrsnitt efter linjen 21—21 på

fig. 20.

På fig. 1—6 er skivearkivet ifølge oppfinnelsen vist forsynt med en fundamentplate 10, isolert fra underlaget ved en fjærende pute 58, og en sokkel 12 som er montert midt på platen 10 og i sin tur bærer alle apparatdelene.

Ovenpå sokkelen er der montert en aksel-lagringskapsel 14 hvori der er dreibart lagret en aksel 16 som rager ut til begge sider og bærer en rekke skiver 18. En elektromotor 20 montert ovenpå aksel-lagringskapselen leverer drivkraft for akselen med skiver.

Sokkelen 12 bærer også en oventil åpen kasseformet kapsel 22 som ved begge ender har svingarmlagre 24 og 26. Kapselen 22 inneslutter delvis svingarmakslene 28 og 30. På hver sving-armaksel er der fastgjort en rekke svingarmer 32 som i sin tur bærer hver sin hodebærestav

34. Hver av stavene 34 bærer en rekke transduktorhoder for avspilling, slettelse og opptegning (hodene er ikke vist på fig. 3, 4 og 5). Svingarmene 32 kan svinges noen få grader fra en utgangsstilling ved hjelp av veivarmer 38 og 40 som virker på hver sin av akslene 28 og 30. De ytre ender av veivarmene går gjennem åpninger henholdsvis 39 og 41 (fig. 4) i sokkelen og er forbundet innbyrdes ved et åk 42 som påvirkes av et stempel 44 hos en rett-linjet stillingsvelger 46 fastgjort i sokkelen med en brakett 47. Stillilngsvelgeren 46 er forsynt med et antall — idet foreliggende eksempel syv — elektromagnetisk påvirkede ventiler 48 som er innrettet til å styre stillingsvelgeren for plasering av transduktorhcdene overfor de til-hørende spor under styring fra et elektrisk inngangs-adressesignal som tilføres ventilene parallelt.

Urhode-åk 50 sitter fast på den øvre ende av stendere 52 og 54 som i sin tur er fastgjort til svingarmakselkapselen 22. Hvert urhode-åk 50 bærer i sin tur en rekke urhode-enheter 56 omfattende magnetiske transduktorhoder som samvirker med tilhørende urspor eller tidsbe-stemmende spor nær kanten av skiveoverflaten.

Der henvises til fig. 1 og særlig til fig. 7 og 8. Akselen 16 er ved kulelagre 74 og 76 lagret i kapselen 14, som er festet på sokkelen 12 med skruer 60. En kileremskive 62 fastgjort på akselen med en kile 64 besørger den roterende bevegelse av akselen 16, idet den ved kileremmer 70 er forbundet med en drivende kileremskive 68 på akselen 66 for elektromotoren 20. Utenpå drivanordningen er der plasert en beskyttende kapsel 72.

Skivene 18, som utgjøres av tynne plater av umagnetisk materiale som aluminium, mag-nesium eller aluminiumlegering og bærer en magnetiserbar opptegningsflate på hver side, er montert på akselen 16 ved nav 78. Hvert slikt nav har en flens 80 som skiven festes til ved hjelp av en monteringsring 82 og skruer 84. Navet er fastlåst på akselen med en radial pinne 86 som trykkes inn med en settskrue 88 innsatt i en radial gjengeboring 90 (fig. 8). De forskjellige nav holdes sammen av bolter 92 som er innsatt med hodene forsenket i boringer 94 og innskrudd i gjengeboringer 96.

På denne måte roterer skivene som et hele, og enhver relativ forskyvning av dem er for-hindret.

Der henvises påny til fig. 1—6 og dessuten mer spesielt til fig. 9 og 10. Hver svingarm, som er betegnet generelt med 32, omfatter en arm 98 som er fastgjort til vedkommende svingeaksel 28 ved hjelp av en klembøyle 100 og bolter 102. En kile 104 som holdes på plass av en settskrue 106, forhindrer relativ bevegelse av svingarm-akselen og svingarmen.

Transduktorhode-staven 34 som er montert på den øvre ende av svingarmen, bærer i sin tur en flerhet av transduktorhodeanordninger 36 som er anbragt rygg mot rygg i to parallelle rader for opptegning på og avspilling fra to mot hinannen vendende sider av på hinannen følgende skiver 18. Der behøves selvsagt bare én rad av hoder for ytterflatene av endeskivene.

Hver enkelt transduktorhode-anordning 36 omfatter en bladfjær 108 hvis ene ende er festet til hodestavene 34 med skruer 110, og hvis annen ende bære en transduktorhode-enhet 112, f. eks. med kardangopphengning. En lagringspute 114 er svingbart lagret i den indre ring av kardangen og bærer et transduktorhode 116. Transduktorhode-enheten med kardangopphengning utgjør ikke noen del av den foreliggende oppfinnelse og er beskrevet i detalj i fremstillingen til USA patent nr. 3 034 110. Oppfinnelsen omfatter hel-ler ikke utførelsen av transduktorhodet som så-dant.

Et stempel 118 bøyer, når det påvirkes, blad-fjæren 108 for å føre transduktorhode-puten 114 hen mot den magnetiserbare opptegningsflate på skiven 18 inntil hodet støttes av det laminære luftskikt som fremkommer ved sen-trifugalvirkning som følge av skivens rotasjon.

Stempelet 118 påvirkes av en ikke vist me-kanisme som ikke utgjør noen del av den foreliggende oppfinnelse, og som er sammenlåst med en sikringsinnretning, f. eks. et takometer, som forhindrer at transduktorhodene utilsiktet blir forskjøvet til en «flytende» stilling når hastig-heten av skivene er utilstrekkelig til å utvikle et laminært luftskikt som er sterkt nok til å støtte putene.

Det sier seg selv at de her beskrevne transduktorhode-anordninger bare er omtalt som eksempel, og at også andre slike anordninger kan benyttes i forbindelse med skivearkivet iiøige oppfinnelsen. Man kunne også bruke nate-berørende transduKtorhoder montert i en pute som liyter pa en film av annet iluaium enn mit, i. eK.s. på olje, og liKeleues berørenae oictnsuuKtorhoaer som oerprer opptegningsilaten tu stauignet eller bare berører aen unaer start ug sioyp av apparatet og nar iluiaumscøtDe nar siavenes omareinmgsnastighet er tilstreKKeiig tu a nemoringe et støttende nuidumskikt.

bom tidligere nevnt er svingarmaKsiene 28 og 3u innrettet ui a vinKelinnstilies vea njeip stiiimgs veigeren ±6, som svinger svingarmene oa ug Diingei tiansauKtornooene in npyaKUg å avsøke skivenes overnater. *'or å gjøre aet inu-ng a svmge svingarmene manueit uc av aeres aroeiasstiiiing meiiem på hinannen løigenue siuver mea siKte på tilsyn og veaiiKenoiu nar apparatet er frakoblet, er aer anoranet en ipsoar Koolmg for veivarmene 38 og 4U samt en sKiue-jeKK tii manuen svingning av svingarmene. ill yttersiaen av nver veivarm, f. eKs. ab, er der som vist på rig. li festet en kloss 12b. En koo-iiiiBsarm 124 er uciørt mea et trappecrinniormet enoeparti som har anlegg mot Klossen 12d og normalt er iorbundet med denne ved njelp av en løsbar bolt 128. iNår svingarmene sical svinges ut, løser mån bolten 128 og løser også på bol-tene 122 for klembøylen 120, hvoreiter svingarmene kan svinges ut manuelt inntil kantene på de svingarmer som står rete ut ior trinser 138 på en bloick 136, legger seg an mot trinsene. Så dreier man en sveiv 130 i passende retning for ved hjelp av skrujekken 134, som har gjenge-inngrep med en bukk 132, å bringe blokken 136 til en tilbaketrukken stilling nær bukken 132, hvorved svingarmen 32 vil innta en stilling som antydet med strekpunkterte linjer. Kilen 104 som låser svingarmene til akselen 28, låser også akselen til koblingsarmen 124, men strekker seg ikke ut i det parti av akselen hvor veivarmen 38 med klembøylen 120 sitter. Efter løsning av

bøylen 120 kan akselen 28 derfor dreies fritt og dermed tillate svingarmene å svinges ut fra mellemrummene mellem skivene som beskrevet.

Fig. 12—15 viser den fleksible montering av svingarmakselen 30 i kapselen 22 og endelageret 26. For monteringen av akselen 28 i kapselen 22 og lageret 24 benyttes en tilsvarende montering, som derfor ikke er vist.

Svingarm-akselen er ved sin indre ende i kapselen 22 utformet med et sektorformet fremspring 140 med to radiale flater 142 og 144 i en vinkelavstand på 90°. En bøssing 146 innsatt i kapselen 22 bærer en lignende sektorformet blokk 148, som har to radiale flater 150 og 152 i 90°'s vinkelavstand. Blokken 148 er fastgjort til bøssingen 146 med en kile 153 og skruer 154.

En rekke diagonaltløpende bladfjærer 156, 158, 160 og 162 er fastgjort til blokken 148 ved hjelp av lasker 164, 166 og skruer 168'. Bladfjærene er montert kryssende, idet de skiftevis er festet på flaten 150 og på flaten 152 på blokken 148 og ved sine motsatte ender er festet til flatene henholdsvis 142 og 144 på akselfrem-springet 140 ved hjelp av lasker henholdsvis 170 og 172 og skruer "b»±

Ved sin annen ende har svingarmakselen på lignende måte et fremspring 176 som bæres i avstand fra en blokk 178 ved hjelp av bladfjærer 180, 182, 184 og 186, som krysser hverandre i rett vinkel og er montert skiftevis på radiale flater på blokken 178 ved lasker 188 resp. 190 med festeskruer 192 og ved sine motsatte ender er festet til radiale flater på fremspringet 176 med lasker 194 resp. 196 og festeskruer 198. Blokken 178 er festet til en bøssing 200 med en kile 201 og skruer 202, og bøssingen er i sin tur lagret i en boring i endelageret 26 for svingarmakselen.

De nettopp beskrevne fleksible koblinger som bærer svingarmakslene ved begge ender, gir en friksjons- og hysteresefri opplagring for akslene, hvorved disse fritt kan svinge noen få grader til begge sider fra en nøytral stilling. Akslenes ytre ender som bæres i endelagrene, kan tillates å forskyve seg i forhold til sin mon-teringsblokk 178 hvis man bare benytter én skrue for hver ende av hver bladfjær, så fjærene kan svinges i sine plan for å kompensere for-skjeller i de respektive lengder av svingarmakslene og lagerkapslene.

Bøssingen 146 holdes normalt i stilling i kapselen 22 ved hjelp av en klemanordning bestående av to sylindriske klemkjever 204 og 206 som er glidbart lagret i en boring 208 i kapselen 22. Klemkjevene 204 og 206 har kon-kave utskjæringer 210 og 212 motsvarende yt-terflaten av bøssingen 146. Når man dreier en spindel 214 som har gjenger 216 og 218 med motsatt stigningsretning i inngrep med kjevene henholdsvis 204 og 206, blir bøssingen 146 fastklemt og holdt i stilling ved kilevirkningen mellem klemflatene 210 og 212 på klemkjevene henholdsvis 204 og 206.

Bøssingen 200 i endelageret 26 blir fastklemt på plass på lignende måte ved hjelp av spindelen 220 og sylindriske klemkjever 222 og 224.

Før man svinger svingarmene utover for inspeksjon og vedlikehold, frigjør man bøssin-gene 146 og 200 ved dreining av spindlene 214 og 220 i retning for adskillelse av klemkjevene henholdsvis 204, 206 og 222, 224. Bøssingene vil derefter kunne dreies fritt, så man unngår enhver uheldig bøyningspåkjenning på bladfj ær-ene.

Når svingarmene bringes tilbake til sin normale stilling ved løftning med skrujekken 134 under virkningen av sveiven 130 (fig. 11), vil bøssingene 146 og 200 bli tatt med av bladfj ærene og dreie seg inntil de omtrent inntar sin normale stilling. En sentreringsstang 226 med konisk endeparti 228 og endetapp 230 inn-føres gjennem en utad åpen boring 232 for å bringe bøssingene 146 og 200 til nøyaktig riktig stilling, idet endetappen 230 korresponderer med et sentreringshull 234 i hver bøssing. Bøssin-gene blir så fastklemt ved tiltrekning av klemkjevene ved hjelp av de respektive spindler 214 og 220.

En pinne 236 festet til bøssingen 146 rager inn i en uttagning 238 i fremspringet 140 på svingarmakselen Forskjellen i diameter mellem pinne og uttagning gir den nødvendige klaring for å tillate svingarmakselen å svinge fritt fra den ene ytterstilling til den annen under normal drift, men tvinger svingarmakselen til å ta bøs-singen med seg når den svinges videre for tilsyn og vedlikehold.

Bøssingen 200 ved den annen ende av svingarmakselen er likeledes forsynt med en pinne 240, som rager inn i en uttagning 242 i sving-armakselens fremspring 176 på lignende måte og med samme funksjon som beskrevet i forbindelse med bøssingen 146.

Velger- eller adresse-mekanismen består av en stillingsvelger 46 (fig. 2, 4, 5 og 6) forsynt med et utgående stempel 44 som kan innta en hvilken som helst av flere bestemte stillinger foreskrevet ved hjelp av signaler i binær form, som virker på styreventilene 48. Rettlinjede stillingsvelgere som beskrevet i fremstillingene til USA patent nr. 3 009 759 eller roterende på-virkningensorganer og stillingsvelgere som ■ beskrevet i fremstillingen til USA patent nr. 2 911 956 kunne også brukes istedenfor den spesielle rettlinjede stillingsvelger som er vist.

I avhengighet av adresse-inngangssignalene kan stillingsvelgerens stempel 44 forskyves til en hvilken som helst av et mulig antall av de 128 bestemte stillinger. Det er klart at man ville kunne bruke binære stillingsvelgere med et utgangsstempel med 32, 64, 256 eller 512 mulige stillinger istedenfor den spesielle viste velger.

For beskrivelsen av den foreliggende oppfinnelse vil det være tilstrekkelig å nevne at stillingsvelgeren 46 består av syv individuelle forskyvnings-motor-trinn som har slaglengde på henholdsvis 1, 2, 4, 8, 16, 32 og 64 enhetslengder, og hvis individuelle slag oppsummeres ved hjelp av det utgående stempel 44. Hvert motortrinn styres selektivt av en av ventilene 48. Disse ventiler er elektromagnetisk påvirkede hydrau-liske ventiler som er innrettet til å slippe inn fluidum under trykk til de enkelte motortrinn og slippe ut fluidum fra disse og påvirkes selektivt ved hjelp av parallelt tilførte elektriske signaler i binær form, som tilføres spolen for den eller de respektive ventiler.

En stillings-sammenligner (ikke vist) sammenligner stillingen av stempelet 44 med de foreskrevne stillinger for å forhindre feiladres-sering av data.

Enden av stillingsvelgerens stempel 44 er fastgjort til åket 42, som i sin tur er festet til endene av veivarmene 38 og 40. Veivarmene om-setter stillingsvelgerens rettlinjede bevegelse til en dreiebevegelse av svingarmakslene 28 og 30 som tidligere beskrevet. Svingarmen 32, som bærer transduktorhodeanordningene 36, kan således svinges til hvilken som helst av 128 mulige bestemte vinkelstillinger. De seks hodepar som er montert på en felles hodestav 34, blir således i fellesskap innstillet i hver sin stilling blant 128 mulige. Det riktige hode blir så valgt elektronisk for opptegning på og/eller avspilling fra det tilhørende spor på skiveoverf laten..;t:<>: Synkroniserings- eller tidspuls-elementer opptegnes på et urspor nær randen av en;tdel av skivene med sikte på synkronisering av opptegningen og avspillingen av informasjonsele-menter.

Ur-hodeenhetene, som er betegnet generelt med 56 (fig. 1), er montert på undersiden av et åk eller en bro 50 som strekker seg langs kanten av skivene parallelt med skiveakselen og bæres av stendere 52 og 54 fastgjort til svingarmakse-lens lagringskapsel 22.

Der henvises nu til fig. 16—18, hvor ur-åket 50 er vist forsynt med innsnitt 244 for å gå klar av skivene 18. Åket 50 har en rekke slisser 246 for gjennomføring av festeskruer 248 som fastklemmer transduktorhode-monteringssoklér 250 i spor 251 i undersiden av ur-åket.

Transduktorhode-puter 252, som hver er anbragt på enden av en bladfjær 254 og bærer et transduktorhode 253, bæres i avstand fra de tilhørende monteringssokler 250. En ikke vist innretning virker på et stempel som bøyer fjæ-ren 254 for å bringe transduktorhodet til en «flytende» stilling såsnart rotasjonen av skivene når en tilstrekkelig hastighet til å skape et støttende laminært luftskikt .Monteringssoklene 250 er forsynt med stillskruer 256, 258, 260 og 262 som samvirker med slisser 264 og 266 for langsgående og radial innstilling av transduktorhodenes polstykker i forhold til de respektive tilhørende ur-spor.

Ur-hodene sitter omtrent i samme aksial-plan til skivene som det datahodene befinner seg i når de inntar midtstillingen av sitt svinge-område over skiveflatene. Følgelig blir der i opptegning og avspilling av data ikke innført syn-kroniseringsfeil av noen praktisk betydning som følge av utvidelse eller sammentrekning av skivene, slik det kunne være tilfellet hvis ur-hoder og data-hoder hadde stått i betydelig vinkelavstand fra hverandre.

Ur-hodene er her bare rent eksempelvis vist montert under ur-åket. Det sier seg selv at dette bare er spørsmål om et valg, og at ur-hodene like godt kan anbringes ovenfor åket, og det er også påtenkt å montere dem enten over eller under åket og likeledes å benytte bare ett åk om det skulle være hensiktsmessig.

Når ur-hodene er vist i «flytende» eller «ikke-berørende» utførelse, så er dette likeledes bare ment rent eksempelvis. Det sier seg selv at «berørende» transduktorhoder eller hoder som står i berøring med opptegningsflaten under tidsrom for start og stopp av apparatets drift, vil kunne brukes uten at man avviker fra opp-finnelsestanken og oppfinnelsens rekkevidde.

Fig. 19 anskueliggjør utnyttelsen av skivenes magnetiserbare overflater til opptegning av data i konsentriske spor.

I en foretrukken utførelsesform av skivearkivet ifølge oppinnelsen er 768 konsentriske spor plasert i jevne avstander på hver side av skivene. Med ialt seks transduktorhoder pr. skiveside er hvert transduktorhode innrettet til å opptegne på eller avspille fra hvilket som helst av 128 spor. Alle disse 768 spor på en gitt skiveflate har forskjellig lengde, og hvis man ville søke å opptegne informasjon i hvert spor under anvendelse av den maksimale tetthet av opplagringselementene som lar seg realisere under hensyntagen til den magnetiserbare over-flates og transduktorhodenes egenskaper, ville opptegningen i de enkelte spor måtte foretas med forskjellige frekvenser, altså ialt 768 frekvenser med stigende verdi fra det innerste til det ytterste spor. En slik metode ville kreve 768 synkroniseringsspor, noe som ville føre til store omkostninger og komplikasjoner.

Det annet ekstrem ville være at man valgte bare en enkelt frekvens, bestemt ved den element-tetthet som er forenlig med opptegning i det innerste spor. Da frekvensen blir den samme for alle spor på alle skiver, blir det nok med ett synkroniseringsspor pr. apparat, f. eks. plasert nær kanten av den ene side av en enkelt skive. Til gjengjeld blir utnyttelsen av skive-arealet dårlig fordi man med hensyn til opp-tegningsfrekvens er begrenset til den høyeste frekvens som kan anvendes for innerste spor.

For å øke kapasiteten av skivearkivet opp-deler man imidlertid i henhold til oppfinnelsen overflaten av hver skive i soner.

På fig. 19 er der vist en anordning med seks soner, som fører til den beste utnyttelse av opptegningsflaten på hver skiveside når der er anordnet seks hoder for samvirkning med hver slik side. Der benyttes seks forskjellige opptegningsfrakvenser stigende fra sone 1 til sone 6 med sikte på maksimal element-tetthet.

Benytter man f. eks. en stillingsvelger som ved utgangsstemplet gir 128 forskjellige stillinger, og seks hoder pr. skiveflate, vil hvert hode arbeide over sin egen sone, hvor det kan stilles inn på hvilket som helst av 128 spor.

Når man bruker seks soner, vil man be-høve seks synkroniserende eller tidsbestem-mende ur-spor. På ur-åket blir der da anbragt seks ur-hodeenheter 56 som samvirker med hvert sitt av seks ur-spor 268 plasert nær kanten av hver sin av seks forskjellige skiveflater, for å gi seks forskjellige synkroniseringsfrekvenser, altså én frekvens pr. sone.

Det sier seg selv at der fordi antallet av ur-spor og av tilsvarende ur-hoder bare er lik antallet av sporsoner som forklart ovenfor, også vil stå et visst antall spor svarende til de ube-nyttede ur-spor nær kanten av hver skiveflate til rådighet for spesielle funksjoner. Antar man f. eks. at et skivearkiv har 24 skiver som benyttes for normal dataopptegning i seks fre-kvenssoner, blir der bare brukt seks ur-spor og ur-hoder til å skaffe de nødvendige tidsbe-stemmende eller synkroniserende pulser. Antar man videre at bare én side av hver skive har et ur-spor, vil 18 skivesider ha frie periferiske spor tilgjengelige for hvilke som helst formål systemplanleggeren måtte ønske. Transduktorhoder montert på ur-hode-åkene 50 som beskrevet tidligere, kan benyttes til opptegning på og avspilling fra disse periferiske spor.

Fig. 20 og 21 viser skjematisk hvorledes opptil fire stillingsvelgere 286—292 kan benyttes til individuell manøvrering av fire sving-armaksler med hvert sitt sett av svingarmer. Stillingsvelgerne 286, 288, 290 og 292 tjener til manøvrering av svingarmakslene henholdsvis 294, 296 og 298 og 300. På denne måte kan sving-armsettene 302, 304, 306 og 308 svinges uavhengig av hverandre og derved gi raskere innstilling på sporene og uavhengig opptegning eller avspilling av informasjon samt mulighet for effek-tiv opptegning eller avspilling av en flerhet av data.

De data-transduktorhoder som bæres av svingarmene 302 og 304, kan benyttes til å opptegne og avspille pulser over en halvdel av sporenes lengde, mens de transduktorhoder som bæres av svingarmene 306 og 308, kan brukes til å opptegne og avspille pulser på den annen halvdel av lengden av de samme spor, hvilket blant andre fordeler fører til en betydelig re-dusert innføringstid. Eller også kan de transduktorhoder som bæres av svingarmene 302 og 304, brukes til opptegning og avspilling av pulser på annethvert spor, og de som bæres av svingarmene 306 og 308, til å opptegne og avspille pulser på mellemliggende spor.

Man vil også kunne benytte opptil fire ur-hode-åk 310—316 for å øke antallet av tilgjengelige spor for synkronisering eller spesialfunk-sjoner.

De ovenfor beskrevne eksempler på element-kombinasjoner er bare anført for å anskuelig-gjøre den iboende tilpasningsevne og smidighet oppfinnelsen muliggjør, og mange andre kombi-nasjoner vil uten videre melde seg for fagfolk.

For å forklare virkemåten av skivearkivet ifølge oppfinnelsen skal det antas at apparatet har 24 skiver, altså 48 opptegninsflater, og seks opptegningssoner på hver skiveside med hver sin fastlagte arbeidsfrekvens, så der be-høves seks synkroniseringsfrekvenser, én for hver sone, idet tilsvarende soner på hver skiveside arbeider med samme frekvens. Med hver skiveside samvirker seks transduktorhoder, ett pr. sone. Stillingsvelgerens utgående drivorgan kan innta hvilken som helst av 128 stillinger, hvilket gir 128 spor pr. sone eller ialt 768 spor pr. skiveside.

Elektromoteren 20 kobles til en strømkilde og skivene 18 bringes på arbeidsturtall og gir derved et laminært luftskikt som hefter til overflaten. Såsnart dette luftskikt har stabilisert seg i tilstrekkelig grad til å kunne støtte putene for transduktorhodene, vil bladfjærene som bærer disse, bli spent så hodene inntar den «flytende» stilling hvor de støtter seg på en luftpute. Apparatet er nu klart for opptegning av informasjon eller avspilling av tidligere opptegnet inf or mas j on.

Et stillings-adressesignal bestående av syv elementer blir tilført stillingsvelgerens styre-ventiler. Antar man f. eks. at det binære adressesignal 1011001 tilføres styreventilene, så blir velgerens utgående stempel forskjøvet til stilling 89. Alle transduktorhode-stavene blir dermed svunget til stilling 89 og alle transduktorhodene plasert overfor spor 89 i sine respektive soner.

Det sluttelige valg av én eller flere av de således innstilte hoder blir så foretatt elektronisk, samtidig som det riktige ur-hode blir ut-valgt, likeledes elektronisk.

Man kan velge ett hode for opptegning eller avspilling i rekkefølge, eller man kan velge flere hoder for samtidig eller parallell opptegning eller avspilling av informasjonen.

Claims (2)

1. Magnetisk datalagringsapparat med en rekke opptegningsskiver festet på en felles mo-tordrevet aksel og med magnetiske transduktorhoder montert for bevegelse i fellesskap i retning innover og utover i mellemrummene mellem skivene til og fra velgbare stillinger for opptegning og avspilling av informasjon i form av magneiske pulser som opptegnes i konsentriske spor på skivene under anvendelse av opptegningsfrekvenser som tiltar i retning utover langs skivene, og som ved avspillingen avledes fra urspor som avspilles ved hjelp av særskilte transduktorhoder, karakterisert ved at skivenes (18) opptegningsflater er oppdelt i soner (sone 1—6, fig. 19) som hver omfatter en gruppe av opptegningsspor som har samme opp-tegningsfrekvens og, som i og for seg kjent, samvirker med et eget transduktorhode (116) som er felles for vedkommende sone på hver dataopptegningsflate, og at transduktorhodene

(253) til avlesning av ursporene (268) er stasjonære og er felles for hver sin av de nevnte soner.

2. Datalagringsapparat som angitt i krav 1, hvor transduktorhodene (116) under drift holdes i avstand fra de respektive skiver (18) av en luftstrøm mot virkningen av fj æring i sine bæreorganer (108), karakterisert ved at denne luftstrøm tilveiebringes ved sentrifugal-kraftvirkning som følge av skivenes (18) rotasjon. Anførte publikasjoner: U.S. patent nr. 2 800 642, 3 009 759.