NO146072B - Bremsesko. - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse vedrører en bremsesko for en trommelbremse, omfattende en buet bremseflens med stort sett konstant krumning og i det minste et steg som flensen er festet til med en del av sin radialt sett innad vendende flate. Bremsemekanismer med bremsesko av denne art er bl.a. beskrevet i U.S. patent 3 269 492, GB patent 929 001, BRD patent 10 34 992 samt US patent 3 074 514 og 3 103 261.

I en fabrikkmessig fremstilt bremsesko er steget formet som et eget element og er sveiset til innersiden av flensen. Brem-sesteget er vanligvis dimensjonert slik at det strekker seg over hele lengden av flensen, dvs. fra kant til kant. På denne måte oppnås avstivning av hele skoen og maksimal støtte for skoens i lengderetningen adskilte flenskanter når skoen under drift utset-tes for forholdsvis høy temperatur og høyt trykk.

Hensikten med oppfinnelsen er å tilveiebringe en ny bremsesko som arbeider bedre og sikrere enn de tidligere kjente bremsesko av lignende art.

Bremseskoen ifølge oppfinnelsen utmerker seg ved at det er dannet mellomrom mellom stegets ene ende og flensens innad vendende flate, slik at bremseflensens endeparti kan bøyes innover.

Ved en foretrukken utførelse av oppfinnelsen, hvor

både ytterflaten og innerflaten av bremseflensen har i det vesentlige konstant krumningsradius, er mellomrommet dannet ved at ytterkanten av det nevnte endeparti av steget er utført med en mindre krumningsradius enn krumningsradien av bremseflensens innerflate. Fortrinnsvis strekker i det minste det ene endeparti av bremseskoen seg i omkretsretningen utenfor bremseskostegets ytre endekant og er bøyd innover som en tverrgående, avstivende endeflens.

I

Den forbedrede konstruksjon av bremseskoen ifølge oppfinnelsen tillater at bremseskoflensen kan bøye seg og forandre sin effektive krumningsradius ved forankringsenden og derved kan skoen tilpasse: seg bremsetrommelens krumning, slik at trykket ved skoens forankringsende blir lavere. Forbedringen bevirker også at trykket forøvrig fordeles mer jevnt over bremseskotverrsnittet ved ankerenden. Dette oppnås ved klaringen ved steget som gjør det mulig at bremseskoflensens forankringsende kan tilpasse seg bremsetrommelens eventuelt ovale form når bremsing foretas. Endeflensen fordeler belastningen i sideretningen langs endekanten av skoflensen, og da endeflensen forløper i lengderetningen utenfor skostegets bakre kant, forsterker den ytterligere den del av flensen som er utenfor steget. Endeflensen avstiver derfor bremseskoen både i omkretsretningen og i tverretningen.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere nedenfor ved hjelp

av et eksempel og under henvisning til tegningen, hvor:

Fig. 1 er et oppriss av en bremseanordning i samsvar med oppfinnelsen, fig. 2 viser i større målestokk et parti av opp-risset fra fig. 1, og fig. 3 viser et snitt langs linjen 3-3 på fig. 2.

Tegningen viser en kiledreven bremseanordning 10 som bæres på et kryssfeste 11 festet ved hjelp av bolter 12 til en flens 14 som kan være utført i ett med eller sveiset til et aksel-hus 15. Bremsepådragsorgan er anordnet i hus

16 og 18 utført i ett med krysstykket 11.

Huset 16 som er identisk med huset 18, er som vist på fig. 2 utformet med to sylindriske boringer 19 og 20 som er i flukt med hverandre og hvori det er glidbart anordnet knastfølger-innretninger 21 og 22 og som har en åpning på motsatt side av krysstykket, gjennom hvilket et bremsepåvirkestempel strekker seg. Innerenden av bremsestemplet er utformet som en kile 24 og bærer en rulleinnretning 25. Sistnevnte er i anlegg med innerendene av knastfølgerne 21 og 22 og beveger knastinnretningene aksialt utover i boringene 19 og 20 når kilen 24 beveger seg innover. Knast-følgerinnretningen 21 omfatter en innerskrue 26, en mutter 28 og en palmekanisme for dreining av mutteren 28 i forhold til skruen 26 for automatisk innstilling av bremsens klaring overensstemmen-de med nedslitning. Et stjernehjul 29 er utformet i ett med en ende av skruen 26 og utgjør innretningen for manuell innstilling av bremseklaringen. Knastfølgerinnretningen 22 kan omfatte et stempel med en støvplate 23. Tilsvarende komponenter i huset 18 er betegnet med samme henvisningstall.

Bremseanordningen 10 omfatter to bremsesko 30 som er glidbart anbragt på krysstykket 11. Hver bremsesko omfatter en avlang, buet skoflens 31 og et skosteg 34 som er festet til flensens 31 innerflate 32. Over en betydelig del av sin lengde er stegets ytre kant 35 i anlegg med og sveiset til innerflaten 32 av bremsesko flensen 31, men et endeparti 36 av steget er i avstand innover fra skoflensens 31 innerflate 32 for dannelse av en klaring 38 ved bremseskoens bakre kant 39. Endepartiet 37 av steget ved bremseskoens fremre kant 43 kan også være adskilt innover fra skoflensen 31. Det er imidlertid ikke ansett nødvendig å anordne en klaring ved bremseskoens fremre ende, fordi man vil forstå at bremseskoens 30 kanter 39,43 som er adskilt i lengderetningen,

er utsatt for forskjellige virkninger når bremseanordningen brin-ges til å virke.

Bremseskoflensene 31 bærer et friksjonsbelegg 40 og er utformet med en endeflens 41 ved den bakre kant 39. Endeflensen på hver bremsesko 30 er rettet innover og forløper nær endepartiet 36 av bremseskoens steg og strekker seg over hele bredden av skoflensen 31, som vist best på fig. 3.

Bremseskostegene 34 styres glidbart av fjærklemmer 42 som er festet til krysstykket 11. De motsatte ender av bremseskostegene tvinges til anlegg med endene av knastfølgerinnretnin-gene som strekker seg fra husene 16 og 18 ved hjelp av to returfjærer 44. Husene 16 og 18 er hvert anordnet mellom de tilstøtende ender av bremseskostegene 34. Når bremse anordningen betjenes, beveger kilene 2 4 seg inn i husene 16 og 18 og driver knastfølgerinnretningene 21,22 utover i boringene og disse beveger da brémseskoene 30 utover til friksjonsbelegget 40 kommer i kontakt med friksjonsflaten av bremsetrommelen 45 som er festet til et ikke vist kjøretøyhjul som roterer rundt brémseskoene 30 og akselhuset 15.

Når friksjonsbelegget kommer i anlegg med bremsetrommelens friksjonsflate, søker bremsemomentet å bevege brémseskoene 30 i samme retning som trommelen roterer. Hvis trommelen 45 roterer mot urviserens retning,, som antydet med pilen på fig. 1, vil friksjonsanlegget mellom friksjonsbelegget 40 og bremsetrommelen 45 søke å bevege hver bremsesko 30 i retning mot urviseren og innretningene 2 2 tjener da som anslag som forankrer vedkommende ende, dvs. de bakre kanter 39 av brémseskoene og motvirker dreie-momentet som ble frembragt ved bremsefriksjon.

Selv om følgerinnretningene 22 fastholder de bakre ender 39 av brémseskoene 30, som best vist på fig. 2 , er ikke bremseskoenes bakre ender fast forankret i følgerinnretningene 22. Bremseskostegenes .34 ender 36 ved bremseskoenes bakre ender kan gli fritt utover på følgerinnretningenes 22 skrå anleggsflater.

Bremseskoenes 30 bakre kanter er glidbart forankret i

de områder av bremseanordningen hvor bremsetrommelen er utsatt for merkbar deformering på grunn av de dynamiske brémsepåvirknin-ger. Selv bm bremsetrommelen 45 er på fig. 1 vist som sirkulær

og konsentrisk med bremseskof lensene 31, vil det trykk som utøves mot følgerinnretningene 21 og 22 når bremsen på-virkes, samt den temperatur som dannes ved friksjon mellom bremse-belegget 40 og trommelen 45 forårsake at trommelen vil utvides i vertikalretningen i forhold til den orientering som er vist på

fig. 1. Trommelen 45 vil trekke seg sammen i horisontalretningen og vil som antydet med prikkstrekede linjer på- fig. 2, bevege seg hoe innover. De komponenter av bremseanordningen 10

som er vist på fig. 1 og 3, underkastes derfor merkbare dimen-sjons forandringer under bremsing når bremseskostegenes forankrings-ender 36 glir utover mot det parti av bremsetrommelen 45 som hol-der på å trekke seg sammen.<1>

Klaringen 38 som er tilveiebragt mellom bremseskostegets 34 endeparti 36 og bremseskoflensen 41,tillater bremsekoflensens bakre kant 39 å bevege seg innover mot steget og tilpasse seg form-forandringen av bremseanordningen under bremsebetingelsene. Derved reduseres trykkpåkjenningen ved bremseskoens bakre ende. Endef<l>ensen for sterker den ellers ikke understøttede endekant av bremseskoen og fordeler trykket forøvrig over bredden av skoflensen, slik at deformering i tverretningen unngås.

Bremseskokonstruksjonen ifølge oppfinnelsen sikrer en mer jevn slitasje av friksjonsbelegget og reduserer uønskede vibrasjoner som skyldes høyt lokaltrykk ved bremseskoens bakre ende som kjent ved de tidligere utførelser.

Klaringen kan tilveiebringes ved konvensjonelle bremsesko ved bortskjæring eller bortsaging av et parti av steget ved bremseskoens bakre ende. Det foretrekkes imidlertid å forme det meste av ytterkanten av bremseskoens steg med samme krumningsradius som innerflaten av bremseskoflensen har og så la denne radius gå over i en mindre radius ved stegets bakre ende.. Denne mindre radius velges fortrinnsvis slik at endepartiet av bremseskosteget vil understøtte den bakre kant av bremseskoflensen når denne er blitt, bøyd innover som følge av forholdene under den dynamiske bremsing.

Det er blitt utført forsøk med en bremseanordning av den art som er vist på fig. 1 med nominell diameter 39,4 cm med bremsesko med bremseflenser av sterkt bøyelig plate av stål SAE nr. 1020 med platetykkelse 4,55 mm, bredde 203,2 mm og lengde 406,4 mm. Innerflaten av bremseskoflensene og ytterkanten av bremseskostegene ble utført med en radius på hhv. ca. 184,2 mm og 177,8 mm,hvor den siste radius dekket et lengdeområde omtrent 25 mm fra stegets bakre kant. Radiene som dannet ytterkanten av bremseskostegene var forskjøvet innbyrdes slik at det ble dannet en kileformet klaring som hadde en lengde på omtrent 25 mm og hvis bredde økte fra null til omtrent 1,9 mm ved bremseskoens bakre kant.

Claims (3)

1. Bremsesko (30) for en trommelbremse (10), omfattende en buet bremseflens (31) med stort sett konstant krumming og i det minste et steg (34) som flensen er festet til med en del av sin radialt sett innad vendende flate,karakterisert vedat det er dannet mellomrom (38) mellom stegets ene ende og flensens innad vendende flate, slik at bremseflensens endeparti (36) kan bøyes innover.

2. Bremsesko ifølge krav 1, hvor både ytterflaten og innerflaten av bremseflensen har i det vesentlige konstant krumningsradius, karakterise,rt ved at mellomrommet (38) er dannet ved at ytterkanten av det nevnte endeparti (36) av steget (34) er utført med en mindre krumningsradius enn krumningsradien av bremseflensens innerflate.

3. Bremsesko ifølge krav 1 eller 2,karakterisertved at i det minste det ene endeparti av bremseskoen strekker seg i omkretsretningen utenfor bremseskostegets ytre endekant og er bøyd innover som en tverrgående, avstivende endeflens (41).