NO146066B - Baerende betongdel med isoleringsinnlegg mot fuktighetsgjennomslag og fremgangsmaate for fremstilling av samme - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse vedrører en bærende betongdel med armering-, såsom dragere, plater,skall, skiver, murvegger o.l. som har et isoleringsinnlegg mot fuktighetsgjennomslag anordnet innenfor betongen i det vesentlige over hele flateutstrekningen av betongdelen og anordnet bølgeaktig innenfor samme.

Alle tidligere utførte forsøk med tanke på å få virksomt og varig avtettet den i og for seg av fuktighet gjennomtrengte betong ved innbetongering av et for fuktighet ugjennomtrengelig iso-leringsanlegg mot fuktighetsgjennomslag har i praksis strandet på det forhold at innføringen av isoleringsinnlegget påvirket avgjø-rende fastheten og bæreevnen'av betongdelen. En bærende betongdel har alltid en eller flere soner som er påkjent på trykk og en eller flere soner som er påkjent på strekk. Mellom disse soner finnes nøytralsoner. Et innlagt isoleringsinnlegg bryter disse soner, slik at betongdelens monolitiske karakter går tapt med den følge at betongdelen med hensyn til bæreevnen hhv. belastbarheten er å betrakte som to uavhengig på hverandre liggende betongbæreelemen-ter. Særlig når isoleringsinnlegget ligger i nøytralsoneområdet, men også når det ligger i trykksonen eller strekksonen, har betongen ved grenseflatene mot isoleringsanlegget tendens til å forskyve seg i forhold til innlegget, da kreftene som virker på begge sider av innlegget i betongen har henholdsvis forskjellig retning og størrelse.

Med tanke på å redusere de nevnte ulemper er det ifølge tysk patent 817 504 foreslått å benytte en fuktighetssperre hvor et metalisk innlegg er anordnet som isoleringsinnlegg og som i svalehaleaktige mønstere strekker seg over hele flaten av betong-veggen. Ved denne utformning av det metalliske isoleringsinnlegg er oppnådd at avbrytelsen av betongens homogenitet i høy grad er utjevnet ved det tannaktige inngrep av de på hver sin side av mel-lomlegget beliggende vegglag. Det metalliske innlegg kan da samtidig virke som armering. Dermed er den gjensidige glidning av de på hver sin side av innlegget beliggende betonglag vanskelig-gjort, men prinsipielt sett har man ikke unngått oppdelingen av betongdelen på tvers av belastningsretningen, slik at betongdelen med hensyn til bæreevne fremdeles er å betrakte som innbyrdes adskilte betongdeler.

I tysk fremlegningsskrift DT-OS 1 659 017 er det beskre-vet ferdigdeler av jernbetong i form av flatebæreverk, hvor parallelt med midtflatene forløpende tetningsbaner av kunststoff er innbetongnert i delene, som går gjennom hele flaten av vedkommende del og som på begge sider er u;tstyrt med hefteribber. De sistnevnte forhindrer i en viss utstrekning at de ved tetningsbanen adskilte betongdeler glir på eller i forhold til hverandre, men og-så i dette tilfelle har man den avgjørende vanskelighet at som følge av anordning av tetningsbane i delens tverrsnitt reduse-res delens bæredel som følge av den foretatte oppdeling av delen. I denne publikasjon er det nevnt tilsvarende at den tykkeste av de to ved tetningsbanen adskilte jernbetonglag alene skal overta flatebæreverkets bærefunksjon. Dette krav forutsetter imidlertid store veggtykkelser.

Hensikten med oppfinnelsen er å tilveiebringe og forsy-ne fuktighetstette, bærende betongdeler, særlig også slike med mindre tverrsnitts tykkelse, med et isoleringssjikt og allikevel beholde betongdelens i det vesentlige monolitiske karakter med hensyn til bæreevne.

Som løsning på denne oppgave har man foreslått en bærende betongdel av den innledningsvis nevnte art som utmerker seg ved at isoleringsinnlegget består av en kunststoffolie som er anbragt slik i det vesentlige over hele det statisk virksomme tverrsnitt av betongdelen at folien i det vesentlige på tvers over betongdelens tverrsnitt avvekslende strekker seg fra i nærheten av den ene overflate av betongdelen til i nærheten av den andre overflate av betongdelen osv. frem og tilbake og således i betongdelen avgrenser omtrent prismatiske bæreelementer som strekker seg over betongdelens bærevidde (spennvidde).

Det vesentlige ligger i den oppfinnelsesmessige erkjen-nelse at kunststoffolien, som strekker seg frem og tilbake over hele det statisk virksomme tverrsnitt av betongdelen, ikke bevir-ker en oppdeling av betongdelen på tvers av belastningen, men omtrent i retning av belastningen. Delene av kunststoffolien som strekker seg fra betongdelensjene overflate til den andre, innde-ler betongdelen slik at det er dannet på tvers av betongdelens be-lastningsretning ved siden av hverandre liggende prismatiske bæreelementer som virker som selvstendige bæredeler og som med sin lengdeutstrekning strekker seg over betongdelens bærevidde og hver for seg har sine trykksoner, strekksoner og nøytralsoner.

Med andre ord ligger de av kunststoffolien frembragte snitt i betongdelen slik at den statisk virksomme bæreevne ikke påvirkes. Dermed opprettholdes betongdelens monolittiske karakter.

Dermed har man også fremstilt en fuktighetstett betongdel med mindre tverrsnittstykkelse. Dertil kommer at man gjennom anvendelse av en kunststoffolie reduserer betydelig faren for av-skjæring hhv. innbyrdes glidning av de av folien avdelte betongom-råder fordi betongen på begge sider presses inn i folien. Som særlig egnet har en kunststoffolie vist seg som har en overflate med god hefteevne like overfor betong. Avgjørende for opprettholdelse av betongdelens monolittiske karakter er imidlertid den oppfinnelsesmessige gjennomføring av kunststoffinnlegget, slik at i hvert punkt av kunststoffolien,unntatt krumningsområder i nærheten av overflatene av betongdelen,like store trykk- eller strekkrefter med hensyn til retning "og størrelse virker på begge sider av folien i betongen.

Ved en hensiktsmessig utforming av oppfinnelsen befinner kunststoffolien seg avvekslende på den ene og på den annen side av i retning av betongdelens bærevidde forløpende første og andre grupper av armeringsstenger og passerer gjennom trykk-, strekk- og nøytralsonen av betongdelen over hele det statisk virksomme tverrsnitt. Ved armering kan det være aktuelt med en forspent armering eller en nøytral armering. Ved hjelp av den nevnte armeringsføring er det oppnådd at de av folien avdelte, ved siden av hverandre liggende og over hele spennvidden av betongdelen forløpende omtrent prismatiske bæreelementer er armert på vanlig måte, dvs. hvert bæreelement for seg som om kunststoffolien ikke hadde noen innflytel-se på denne. Antall, anordning og avstand mellom armeringsstengene kan da være bestemt i samsvar med behovet.

Ved en foretrukket utførelse av oppfinnelsen strekker kunststoffolien seg på skrå, siksakaktig over tverrsnittet av betongdelen og de omtrent prismatiske bæreelementer som strekker seg over betongdelens spennvidde, har da trekantet tverrsnitt. Betongdelen kan da også tenkes å bestå av ved siden av hverandre liggen^ de, tresidige prismatiske bæreelementer som er satt sammen og som strekker seg over betongdelens spennvidde eller bærevidde.

Ytterligere utforminger av betongdelen er karakterisert ved de i underkravene angitte trekk.

En fremgangsmåte til fremstilling av betongdeler i samsvar med oppfinnelsen utmerker seg i det vesentlige ved at kunststoffolien ved hjelp av armeringen holdes i det frem og tilbake forløpende lag mellom vertikale forskalinger, hvoretter betongmassen ovenfra innbringes på begge sider av folien og fortettes ved vibrering eller på annen kjent måte.

Ved en hensiktsmessig utførelse av denne fremgangsmåte anordnes det først den første gruppe med armeringsstenger som skal befinne seg på den ene side av kunststoffolien i forskalingen hvoretter kunststoffolien legges på disse første armeringsstenger og hvoretter den andre gruppe med armeringsstenger som skal befinne seg på den andre side av folien, anordnes på plass. Til slutt beveges de andre armeringsstenger slik i mellomrommene mellom de første armeringsstenger samtidig som de tar med seg folien at den sistnevnte kommer i en stilling hvori den forløper frem og tilba-

ke langsetter tverrsnittet. På denne enkle måte er folien anbragt i den ønskede stilling for s.tøpning av betongdelen. Kunststoff-folien kan være anbragt noe strammet mellom armeringene.

Ved en annen hensiktsmessig utførelse er de armeringsstenger som ligger lengst borte fra kunststoffolien og tilhører den første og den andre gruppe innbyrdes forbundet med hverandre ved hjelp av tverrarmeringer. Den relative bevegelse mot eller inn i hverandre av den første og den andre gruppe av armeringsstenger som da tar den mellomliggende kunststoffolie med seg,

skjer bare i en sådan utstrekning at armeringsstengene som ligger an mot folien og som tar den med seg, beholder en liten avstand på minst tykkelsen av kunststoffolien fra tverrarmeringene som til-hører den andre gruppe med armeringsstenger. Den, oppfinnelsesmessige anordning av kunststoffolien forhindrer således ikke at tverrarmeringene også kan være anordnet i det minste i betongdelens randområder og forbinder med hverandre armeringsstengene på den ene og den andre side av folien hhv. til en første og en andre gruppe med armerihgsgittere etler -nettverk.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere ved hjelp av eksem-pler under henvisning til tegningene, hvor: fig. 1 er et perspektivriss som viser sett på skrå ne-denfra en "gjennomsiktig" betongplate,,mens fig. 2 viser et snitt langs linjen II-II på fig. 1. 1 i.g. 3-8 illustrerer i snitt den trinnvise fremstilling av en betongplate, og fig. 9 viser et snitt langs linjen IX-IX på fig. 5.

Den på fig. 1 og 2 som eksempel viste betongplate er

en betongplate 1 med liten tverrsnittstykkelse (helt ned til under 10 cm) som ved de på tvers av den forutsatte spennvidde a beliggende sidekanter for opplegging eller innspenning er utstyrt med flensribber 2. I betongplaten 1 er det anordnet en kunst-stof folie 3 som tjener som isoleringsinnlegg mot fuktighetsgjennomslag og som strekker seg over hele flatearealet av betongplaten 1. Som det særlig fremgår av fig. 2 strekker folien 3 seg over hele det statisk virksomme tverrsnitt av betongplaten 1 mellom den ene hovedflate 4 og den andre hovedflate 5. Dermed deler isoleringsfolien av selvstendige omtrent prismatiske bæreelementer 6 som alle strekker seg over spennvidden a. Ved den viste utførelse har den spesielle føring av kunststoffolien 3 til følge at bæreelementene 6 har fått stort sett trekantet tverrsnitt.

I betongplaten 1 finnes en første gruppe armeringsten-ger 7 og en annen gruppe armeringsstenger 8 som forløper i spennviddens a retning. Den første gruppe med armeringsstenger 7 befinner seg på den ene side av folien 3 og den andre gruppe med armeringsstenger 8 på den andre side av folien 3. Tydeligvis befinner det seg i tilstøtende bæreelementer 6 avvekslende armeringsstenger fra den første gruppe 7 og så armeringsstenger fra den andre gruppe 8. Armeringsstengenes antall og anordning innenfor hvert bæreelement 6 kan fastlegges i samsvar med platens 1 an-vendelsestilfelle. Armeringsstengene i hver gruppe 7 eller 8

kan være innbyrdes forbundet ved hjelp av tverrarmeringer 9 hhv. 10. De umiddelbart ved kunststoffolien 3 beliggende armeringsstenger fra gruppene 7 og 8 beholder da en avstand fra tverrarmeringene 10 hhv. 9 i den andre gruppe, slik at tilstrekkelig plass til innlegging av kunststoffolie 3 blir igjen mellom'disse sten-ger og tverrarmeringene 10 hhv. 9.

Mellom flensribbene 2 er folien 3 stillet på skrå omtrent 90° mot betongplatens 1 flate. Derved er det på en enkel måte gjort mulig å forbinde fuktighetstett med hverandre ved siden av hverandre beliggende betongplater 1 med sine på hverandre liggende flensribber 2. Utover bæreplatens 1 lengdekanter som strekker seg i spennviddens a retning kan kunststoffolien 3 rage ut og kan være sammensveiset eller sammenlimt med fremspringende sidekanter av kunststoffoliene i tilstøtende betongplater. Til tross for at at kunststoffolien løper frem og tilbake innenfor betongplaten 1, yter den ingen avgjørende motstand mot den omtrent rettvinklede ombøyning innenfor flensribbene 2. Folien 3 gir elastisk etter og da så meget at noen betydelige bølgedannelser eller utbulinger ikke opptrer. Små ujevnheter er fordelaktige for foliens 3 funk-sjon. Det har vist seg særlig hensiktsmessig at folien har en overflate som hefter til betong. Det skal også nevnes at de av folien 3 avdelte og i spennviddens retning forløpende bæreelementer 6 ikke behøver å være nøyaktig prismatiske legemer, dvs. slike med innbyrdes parallelt forløpende lengdekanter. De prismatiske bæreelementer kan f.eks. være avsmalnende mot en side avhen-gig av den mest hensiktsmessige anordning av folien. Avgjørende er at folien strekker seg frem og tilbake over hele det statisk virksomme tverrsnitt av betongplaten og dermed i praksis avgrenser ved siden av hverandre forløpende bæreelementer. Det statisk virksomme tverrsnitt av en armert betongplate bestemmes i det vesentlige ved stillingen av de ytre armeringsstenger.

Fremstillingsmåten for en betongplate med flensribber skal som eksempel omtales i forbindelse med fig. 3-9. Ifølge fig. 3 anordnes først parallelt med en vertikal forskalingsvegg 11 armeringsstenger 13 tilhørende en første gruppe av armeringsstenger og som er forbundet med hverandre ved hjelp av tverrstenger 12.

Mellom forskalingsdeler 14 anordnes på en passende måte armerin-ger 15 for betongdelens flensribbe. Etter utbetongnering av i det minste den nedre del av flensribben legges ifølge fig. 4 en kunststoffolie 17 på betongen 16 i flensribben og mot armeringsstengene 13. Ifølge fig. 5 beveges fra høyre mot folien 17 den andre gruppe med armeringsstenger 19 som er forbundet ved hjelp av tverrstenger 18 og som ifølge fig. 9 skal ligge mellom armeringsstengene 13. I den endelige stilling av den andre gruppe med armeringsstenger 19 som fremgår av fig. 5 og 9, har folien 17 det ønskede, frem og tilbake gående forløp som holdes av armeringsstengene 13 og 19. Ved den viste utførelse er armeringsstengene 19 i det øvre og nedre område formet slik at de samtidig dan-ner armeringsstengene for flensribbene. Etter plassering av den andre gruppe med armeringsstenger 19 på den viste måte anbringes ifølge fig. 6 en vertikal forskalingsvegg 20 som i sine øvre og nedre områder har utbøyninger 21 som svarer til de forønskede flensribber. Deretter følger ifylling av betongmasse på begge sider av folien 17, hvilket skjer ovenfra som vist med pilene A og B og deretter komprimering ved vibrering e.l. av betongmassen på i og for seg kjent måte, slik at massen anbringes jevnt i full høy-de av folien 17. Etter utstøpningen til høyden etter linjen

b-b ifølge fig. 7 bøyes folien 17 om mot høyre og en f<p>rskalings-del 22 for den øvre del av den øyre flensribbe anbringes på plass hvoretter en passende armering 2 3 legges inn og støpningen fullfø-res som vist på fig. 8.

Claims (9)

1. Bærende betongdel med armering, såsom dragere, plater, skall, skiver, murvegger o.l., som har et bølgeaktig anordnet isoleringsinnlegg mot fuktighetsgjennomslag innenfor betongen og som i det vesentlige strekker seg over betongdelens hele flateutstrek-ning, karakterisert ved at isoleringsinnlegget består av en kunststoffolie (3,17) som i det vesentlige over hele det statisk virksomme tverrsnitt av betongelementet (1) er anordnet slik, at det strekker seg i det vesentlige på tvers over betongdelens tverrsnitt avvekslende frem og tilbake fra i nærheten av betongdelens ene overflate (4) til i nærheten av betongdelens andre over flate (5) og avdeler i betongdelen omtrent prismatiske bæreelementer (6) som strekker seg i retning av betongdelens spennvidde (a).

Betongdel ifølge krav 1, karakterisert ved at kunststoffolien (3,17) avvekslende befinner seg på den ene og så på den andre side av i retning av betongdelens (1) spennvidde (a) forløpende første gruppe (7,13) og andre gruppe (8,19) av armeringsstenger og er ført gjennom betongdelens (1) trykk-, strekk-og nøytralsone over hele det statisk virksomme tverrsnitt av betongdelen.

3. Betongdel ifølge krav 1 og/eller 2, karakterisert ved at kunststoffolien (3,17) forløper siksakaktig på skrå over betongdelens (.1) tverrsnitt og at de omtrent prismatiske bæreelementer (6) som strekker seg over betongdelens spennvidde, har trekantet tverrsnitt.

4. Betongdel ifølge et eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at kunststoffolien (3,17) rager utenfor betongdelens (1) sidekanter og i innebygget tilstand er sveiset sammen med eller limt til kantene av den eller de fremstik-kende tetningsfolier i tilstøtende betongdeler.

5. Betongdel ifølge et eller flere av de foregående krav, hvor betongdelen er utformet som betongplate (flatebæreverk) og har flensribber ved de på tvers av spennvidden forløpende, opplig-gende eller innspente sidekanter, karakterisert ved at kunststoffolien (3,17) i flensribbene (2) er bøyd om omtrent vinkelrett på sitt frem og tilbake gående flateforløp i betongplaten (1) .

6. Fremgangsmåte til fremstilling av en betongdel ifølge et eller flere av kravene 1-5, karakterisert ved at kunststoffolien holdes ved hjelp av armering i den frem og tilbake forløpende stilling mellom vertikale forskalinger, hvoretter betongmasse ovenfra ifylles på begge sider av folien og komprimeres ved vibrering eller på annen kjent måte.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 6, karakterisert ved at en første gruppe armeringsstenger som skal befinne seg på den ene side av kunststoffolien, først anbringes i forskalingen hvoretter kunststoffolien legges på nevnte første armeringsstenger og hvoretter den andre gruppe armeringsstenger som skal befinne seg på den andre side av folien, anordnes og disse andre armeringsstenger beveges slik inn i mellomrommene mellom de første armeringsstenger, idet de tar folien med seg, at folien bibringes det over tverrsnittet frem og tilbeke gående Eorløp.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 6 eller 7, karakterisert ved at kunststoffolien holdes strammet i den frem og tilbake gående stilling med liten forspenning ved hjelp av armeringen.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 7, karakterisert ved at armeringsstengene i den første gruppe som ligger lengst borte fra folien og armeringsstengene i den andre gruppe som ligger lengst borte fra folien er forbundet med hverandre ved hjelp av tverrarmeringer og at den relative bevegelse mot hverandre av den første og den andre gruppe av armeringsstenger under medtagning av den mellomliggende folie skjer bare i en slik grad at de armeringsstenger som ligger an mot folien og som tar den med seg, beholder en liten avstand som er lik minst tykkelsen av folien fra tverrarmeringene i den andre gruppe armeringsstenger.