NO145608B - Anordning ved tankvaskemaskin. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en anordning ved en tankvaskemaskin som er egnet for rengjøring av tanker i oljeskip, omfattende et tilførselsrør for vaskevæske, hvilket rør står i forbindelse med et dysehus som er roterbart om sin lengdeakse, en dyse festet til dysehuset, hvilken dyse er roterbar om en aksel i en vinkel til sin lengdeakse og i en vinkel til rotasjonsaksen for huset, en turbin av propelltypen med vridbare blad drevet av strømmen av vaskevæske, et reduksjonsgir, ved hjelp av hvilket rotasjonen til turbinen påvirker rotasjonen til dysehuset og rotasjonen til dysen, og et clutchelement som ved forflytning forandrer rotasjonsretningen for dysen.

Mange maskiner er blitt beskrevet for rengjøring av tanker, f. eks. tanker i oljetankskip. Vanligvis blir vasking av tanker utført ved at det benyttes vannstråler som sendes ut gjennom en dyse. På noen maskiner er dysen montert i et hus som roterer sakte omkring den horisontale akse. På denne måte mottar i det vesentlige hele tankens veggareal vannstråler fra dysen.

Slike maskiner har imidlertid en alvorlig mangel og det er at de ikke er istand til å jevne ut vaskevannet over hele tankens overflate. Dette oppstår fordi dysen henger ned forholdsvis nær undersiden av tankens øvre parti, og det er normalt at dysen eleveres en fast verdi omkring den horisontale akse for hver runde omkring den vertikale akse. Dersom dysehuset blir rotert med en konstant hastighet, vil dysen benyt-

te like lang tid for å flytte seg fra den vertikale nedre posisjon til den horisontale posisjon som den vil benytte for å flytte seg fra den horisontale posisjon til den vertikale øvre posisjon, og deretter tilføres det så mye vaskevann til topp-nivået eller der. omkring av tanken som til hele resten av tanken ..

Fra US-patent nr. 3601136 er det kjent en tankvaskemaskin i hvilken dysen og dysehuset drives fra en fjernt plassert turbin som drives av vaskevannet. Maskinen i US-patentet har imidlertid ingen anordning for variasjon av vinkelen som turbinbladene danner med strømmen av vaskevæske, slik at maskinen har alle de ovenfor anførte mangler.

Foreliggende oppfinnelse har til hensikt å for-bedre en tankvaskemaskin av den innledningsvis nevnte art, slik at de ovenfor nevnte ulemper unngås.

Dette oppnås ved en anordning som er kjennetegnet ved at den omfatter en kam og en kamfølger, idet formen til kammen er valgt for å gi den ønskede rotasjonshastighet for turbinen og at bevegelsen til kamfølgeren aktiverer en blad-vinkelinnstillingsinnretning, ved hjelp av hvilken, mens turbinen roterer, den relative vinkel mellom turbinbladene og strømmen av vaskevæske som treffer turbinbladene kan varieres.

Ifølge et fordelaktig trekk ved oppfinnelsen omfatter bladvinkelinnstillingsinnretningen for variasjon av vinkelen som turbinbladene danner med strømmen av vaskevæske en glidbar stang som er koaksial med turbinens akse og spaker som danner en leddforbindelse mellom denne stang og turbinbladene, slik at glidning av stangen bevirker en variasjon i vinkelen for turbinbladene.

Den glidbare stang kan ifølge et ytterligere trekk ved oppfinnelsen være leddforbundet til en dreibar spak, hvis andre.ende beveges av en roterbar kam.

Ved oppfinnelsen oppnås således en turbin med vari-abel hastighet, slik at det er mulig å oppnå variasjoner i rotasjonshastigheten for dysehuset og hastigheten for oscilla-sjon av dysene om den horisontale akse.

Tilførselsrøret for vaskevæske er vanligvis konstru-ert slik at når maskinen er installert stikker i hvert fall en del av røret i det vesentlige vertikalt inn i tanken fra taket. Fortrinnsvis er tilførselsrøret utformet med en ringformet plate som kan festes til hull i taket. En del av tilfør-selsrøret kan hvis ønsket bøyes f. eks. 90°, slik at når maskinen er tilpasset er f. eks. en del av tilførselsrøret-beligg-ende utenfor tanken i horisontal retning, slik at det lett kan forbindes med kilden for vaskevæske.

Dysehuset står i forbindelse med tilførselsrøret.. for vaskevæske, og det ér vanligvis koaksialt med dette rør og roterer derfor vanligvis om en i det vesentlige vertikal akse. Dysen kan roteres om en akse i en vinkel på rotasjonsaksen til huset, og vanligvis er denne vinkel en vinkel på

f. eks. 90°. I den stilling hvor rotasjonsaksen til dysehuset i det vesentlige er vertikal når maskinen er i posisjon i tanken, er rotasjonsaksen til dysen således i det vesentlige horisontal. Vanligvis er aksen som dysen roteres om i det vesentlige 90° på dysens egen lengdeakse. Generelt roterer ikke dysen fullstendig om sin rotasjonsakse, men oscille-rer rundt denne akse. Turbinen aktiveres av strømmen av vaskevæske og bør fortrinnsvis være plassert ved inngangen til eller i tilførselsrøret for vaskevæsken.

Vinkelen som turbinbladene danner med strømmen av vaskevæske kan imidlertid varieres ved at man har faste turbinblader og endrer vinkelen som vaskevæsken treffer bladene med. Denne anordning vil omfatte en rekke i det vesentlige radiale skovler som plasseres i tilførselsrøret for vaskevæsken umiddelbart foran turbinen og en innretning for å endre vinkelen som disse bladene danner med lengdeaksen av tilfør-selsrøret, slik at vinkelen som vaskevæsken treffer de faste turbindbladene med endres.

Rotasjonshastigheten av turbinen kontrollerer rotasjonshastigheten av dysehuset og rotasjonshastigheten av dysen. I den foretrukne utførelse av oppfinnelsen er turbinen forbundet til en roterbar aksel som roterer med turbinbladene.

Rotasjon av denne roterbare aksel via gir og andre roterbare aksler forårsaker rotasjon av dysehuset og dysen. Ved hjelp av denne innretning vil variasjon i hastigheten av turbinbladene resultere i variasjoner i rotasjbnshatighetene av dysehuset og dysen.

I den foretruke utførelse av oppfinnelsen er den glidbare stang som varierer vinkelen til turbinbladene sammen-lenket til en dreibar spak hvis andre ende blir beveget av en roterbar kam. Rotasjon av kammen forårsaker forflytning i lengderetning av den glidbare stang og følgelig variasjon av vinkelen til turbinbladene. Ved å benytte kammer med forskjellige profiler kan man endre variasjonen i hastigheten av turbinbladene.

For at dysen skal kunne oscillere istedet for å utføre fullstendig rotasjon, er maskinen fortrinnsvis utstyrt med innretninger for periodisk reversering av rotasjonsretningen av dysen. Dette kan f. eks. oppnås ved hjelp av en glidbar og roterbar clutch med to flater hvor hver flate kan gå i se-parat inngrep med to andre roterbare clutcher. Denne glidbare clutch får man til å gli periodisk, slik at den først går i inngrep med en og deretter med den andre av de andre to clutcher. Ved hjelp av gir bevirker rotasjon av en av disse clutcher at dysehuset og dysen roterer i én retning, mens rotasjon av den andre clutch i den samme retning bevirker at dysehuset og dysen roterer i den motsatte retning. Alternativt kan rotasjonsretningen av dysen omkring den horisontale akse reverseres mens rotasjonsretningen av dysehuset opprettholdes i samme retning.

Rotasjonsretningen av dysen kan naturligvis reverseres ved hjelp av andre innretninger, f. eks. ved hjelp av et roterende, delvis fortannet hjul som først går i inngrep med en girinnretning og deretter med en annen girinnretning.

Det er foretrukket at rotasjonshastigheten eller oscillasjqnshastigheten av dysen er vesentlig mindre enn rotasjonshastigheten av.dysehuset. Dette blir selvfølgelig oppnådd ved girreduksjon, og i praksis er vanligvis rotasjonshastigheten av dysehuset fra 10 - 200 ganger, f. eks. 20 - 60 ganger, rotasjonshastigheten eller oscillasjonshastigheten av dysen.

Maskinen for rengjøring av tanker ifølge foreliggende oppfinnelse vil nu bli beskrevet med henvisning til teg-ningene . Fig. 1 viser et vertikalriss av en maskin ifølge oppfinnelsen, med visse deler kuttet vekk for å vise det indre av maskinen. Fig. 2 er et vertikalsnitt gjennom toppdelen av maskinen på fig. 1. Fig. 3 er et snitt gjennom linjen III - III på fig. 2. Fig. 4 er et snitt gjennom linjen IV - IV på fig. 2. Fig. 5 er et vertikalsnitt av turbinen og turbin-seksjonen i maskinen på fig. 1 og 2. Fig. 6 er et snitt gjennom linjen VI - VI på fig. 5. Fig. 7 er et vertikalsnitt gjennom toppdelen av en annen maskin ifølge oppfinnelsen. Fig. 8 er et vertikalsnitt gjennom bunndelen av maskinen hvis toppdel er tegnet på fig. 7. Fig. 9 er et horisontalt snittplan gjennom linjen IX - IX på fig. 8.

Med henvisning til fig. 1 på tegningen er maskinen

1 montert ved hjelp av en ringformet plate 2 på toppen av en tank 3 og slik at tilførselsrøret for vaskevæsken 4 er ført inn i det indre av tanken 3. Ved den nedre ende av maskinen er det et roterbart hus 5 som er forbundet med et drivrør 6 som er koaksialt med og som kan rotere innvendig i tilførsels-røret 4. Koaksialt med og på innsiden av drivrøret 6 er det en aksel 7 hvis nedre ende føres i en snekke 8. Denne snekke griper inn i et snekkehjul 9 som er forbundet med dysen 10.

Med henvisning til fig. 2 på tegningen er turbinen 11 plassert i den horisontale del av tilførselsrøret for vaskevæske 4 og er forbundet med den hule akse 12 som roterer med turbinen. Inne i akselen 12 og koaksialt med denne er en annen aksel 13, hvis funksjon vil bli beskrevet senere. Tannhjulet 14 er festet til akselen 12 og griper inn i tannhjulet 15. Tannhjulet 15 er kilt fast ved 16 (se også fig. 3) til akselen 17, men akselen 17 har frihet til å gli aksialt gjennom tannhjulet 15. Til akselen 17 er det festet en clutchdel 18 som kan gå i inngrep med en annen clutchdel 19 som er festet til et konisk tannhjul 20. Det koaksiale tannhjul 20 og et annet konisk tannhjul 21 er festet til og montert på en hul aksel 22. Clutchdelen 18 kan også gripe inn i clutchdelen 2 3 som er festet til et konisk tannhjul 24. Det koniske tannhjul 24 og clutchdelen 2 3 er montert på den hule aksel 17,

men akselen har frihet til å forflytte seg i lengderetning i forhold til tannhjulet 24 og clutchdelen 23. Det koniske tannhjul 20 griper inn i et konisk tannhjul 25 som er montert

på akselen 7, og det koniske tannhjul 21 griper inn i et konisk tannhjul 26 som er montert på drivrøret 6.

Den hule aksel 17 har en innvendig ringformet skulder 27 som tjener som et bærelager for en stang 28 som er koaksial med akselen 22. En ende av stangen 28 er utstyrt med en skruegjenge 2 9 som griper inn i en innvendig gjenge 30 på akselen 22. Den andre ende av stangen 28 er forbundet med en tann-stang 31 som har en forlengelse 32 som kan gli i lengderetning i en føring 33 (se også fig. 4).

På stangen 28 er det montert to ringformede, aksialt justerbare stoppringer 34 og 35, og mellom disse er det anbragt trykkfjærer 36 og 37 på hver side av den ringformede innvendige skulder 27 på akselen 17.

Tannstangen 31 griper inn i et tannhjul 38 som roterer når tannstangen beveges i lengderetning. Tannhjulet 38 er koblet via akselen 39 til en kam 40. Kammen 4 0 beveger en spak 41 som kan dreie seg og som blir dreid i en ende av et lager 44. Dette lager 4 4 er i kontakt med to stoppinnretninger 4 3 på akselen 13. Alternativt kan spaken 41 beveges manuelt ved forflytning av omdreiningspinnen 42.

På fig. 5 og 6 ender akselen 13 i en firkantet ende 45. Tre av de fire, turbinblader 46 er vist, og til den indre ende av hvert blad er det festet en omdreiningsspak 4 7 hvortil det er festet en pinne 48. Hver pinne 48 er i inngrep med et spor 49 (skrådd i forhold til lengdeaksen) i den firkantede ende 4 5 av akselen. Langsgående bevegelse av stangen 13 resul-terer i forflytning av spakene 47 og derved endres héllingen av bladene 46 omkring sine akser. To av bladene er vist ved 50. Driften av tankrengjøringsmaskinen er som følger: Vaskevæske, vanligvis vann, kommer gjennom tilfør-selsrøret 4 for vaskevæske og treffer på turbinbladene 46 og bevirker at turbinen 11 roterer. Vaskevæske passerer nedover den vertikale del av tilførselsrøret 4 og føres til slutt ut gjennom dysen 10.

Rotasjon av turbinbladene 46 gjør at akselen 12 roterer, og sammen med denne'roterer tannhjulene 14 og 15 og akselen 17. Da clutchdelen 18 er festet til akselen 17, roterer også denne clutchdel, og, som vist på fig. 2, griper den inn i clutchdelen 19 som også roterer med clutchdelen 18. Rotasjon av clutchdelen 19 betyr at de koniske tannhjul 20 og 21 og akselen 22, som tannhjulene 20 og 21 er.montert på, også roterer. Rotasjon av tannhjulene 20 og 21 bevirker også rotasjon av henholdsvis de koniske tannhjul 25 og 26 og akselen 7 og røret 6. På grunn av differansen i omsetningsforholdet mellom tannhjulene 20/25 og 21/25, vil akselen 7 og røret 6 rotere med forskjellige<;>'hastigheter. Dette betyr i sin tur at snekken 8 og huset 5 vil rotere med forskjellige hastigheter. 1 praksis er det vanlig å velge giromsetninger slik at akselen 7 og følgelig snekken 8 roterer litt saktere enn huset 5. Dette betyr i sin tur at snekkehjulet 9 roterer enda saktere.

Mens akselen 22 roterer, er dens indre skruegjenge 30 i inngrep med skrueenden 29 på stangen 28. Som vist på fig. 2 bevirker dette at stangen 28 forflyttes sakte mot venstre. Rotason av denne stang 28 blir hindret ved hjelp av frigjør-ingen 33 som hindrer rotasjon av forlengelsen 32 av tannstangen 31. Når stangen 28 beveges mot venstre, presser stoppringen 35 gradvis sammen fjæren 37, og samtidig blir fjæren 36 som til å begynne med ble presset mellom skulderen 27 og stoppringen 34 mindre sammenpresset. Denne kontinuerlige sammenpressing av fjæren 37 og avspenning av fjæren 36 vil til slutt resultere i at clutchdelen 18 plutselig skifter fra høyre mot venstre, slik at den griper inn i clutchdelen 23. Da clutchdelen 18

er festet til akselen 17, oppstår det rotasjon av clutchdelene 18 og 23 og dermed rotasjon av det koniske tannhjul 24, som

vanligvis er av samme størrelse og har det samme antall tenner som det koniske tannhjul 21. Dette betyr at det koniske tannhjul 26 nu roterer i den motsatte retning som det koniske tannhjul 25 også gjør (gjennom det koniske tannhjul 20 som er fes- ' tet til akselen 22 som holder på plass det koniske tannhjul 21). Man kan derfor se at når det koniske tannhjul 25 rever-serer retning, så vil også akselen 7 og snekken 8 gjøre det i samme. Denne reversering av retning betyr også en reversering av rotasjonsretningen av snekkehjulet 9, og dette betyr at der-

som dysen 10 har foretatt en sakte elevasjon, vil den nu sakte senke seg, og omvendt.

Når stangen 28 beveges i lengderetning, så vil også tannstangen 31 gjøre det samme. Denne griper inn i tannhjulet 38 hvis rotasjon bevirker at kammen 40 roterer. Rotasjon av kammen bevirker at dreiespaken 41 dreies omkring omdreiningspinnen 42. Ved hjelp av lageret 44 og stoppringene 4 3 bevirker bevegelse av spaken 41 at akselen 13 beveges i lengderetning. Som forklart tidligere bevirker bevegelse av akselen 13 at hellingen av bladene 46 endres, og derved endres vinkélen som bladene 46 danner med strømmen av vaskevæske. Dette forårsaker at hastigheten på turbinen 11 endres, og følgelig endres rotasjonshastigheten på huset 5 og oscillasjonshastigheten på dysen 10.

Ved å justere posisjonen av stoppringene 34 og 35 og ved å endre kammene, slik at forskjellige profiler som re-presenterer forskjellig valgte vaskeprogram blir benyttet, kan man raskt endre rotasjonshastigheten av huset 5 og også oscillasjonshastigheten av dysen 10 for å imøtekomme kravene til forskjellige tanker som skal rengjøres.

Fig. 7, 8 og 9 illustrerer de prinsipielle konstruk-sjonsmessige egenskapene til en annen utførelse ifølge oppfinnelsen. På fig. 7, 8 og 9 er de deler som er like med ut-førelsen på fig. 1 - 6 gitt de samme henvisningstall.

I utførelsen på fig. 7, 8 og 9 er de relative rota-sjonshastigheter eller vinkelhastigheter til huset 5 og snek-keri 8. (og følgelig snekkehjulet 9) oppnådd ved et reduksjonsgir, beskrevet nedenfor, i huset 5 istedet for ved et reduksjonsgir i toppen åv maskinen som i tilfelle med den tidligere utførelse. Reduksjonsgiret•i huset 5 blir drevet ved hjelp av en enkelt drivaksel 50 istedet for kombinasjonen med akselen 7 og drivrøret 6 i den tidligere utførelse.

Med spesiell henvisning til fig. 7 vil man se at de koniske tannhjul. 20, 25 som er i inngrep på fig. 2, ikke fin-nes, og at clutchdelen 19 er festet til den inrioverrettede flate av det koniske tannhjul 21. Det koniske tannhjul 21

og det koniske tannhjul 24 er begge i inngrep med et konisk

tannhjul 26 (som alternativt kan ha form av et kronhjul, ikke vist, noe som vil være tydelig for de som er dyktige innen fagfeltet), og det koniske tannhjul 26 driver enkeltakselen 50 som strekker seg nedover og inn i det roterbart monterte hus 5.

Fra beskrivelsen av den første utførelse vil det være tydelig at når clutchdelen 18 er i inngrep med clutchdelen 13, vil rotasjonen av akselen 50 være i motsatt retning til rotasjonen når clutchdelen 18 er i inngrep med clutchdelen 23 på det koniske tannhjul 24. Følgelig vil akselen 50 rotere et på forhånd bestemt antall omdreininger i en retning og deretter et på forhånd bestemt antall omdreininger i den motsatte retning når clutchdelen 18 er i inngrep med alternativt clutchdelene 19 og 23. Alle de andre funksjoner til delene, som er vist på fig. 7, er i det vesentlige de samme som til delene som er vist på fig. 2, inkludert den tidligere beskrevne anordning, hvorved rotasjonshastigheten av turbinen 11 kon-, trollerer rotasjonshastigheten av akselen 17 og av hvilke som helst av de koniske tannhjul 21, 2 4 som er i inngrep med clutchen, og av det koniske tannhjul 26.

På fig. 8 og 9 vil man se at akselen 50 er festet til det roterbart monterte hus 5 ved hjelp av en kile og et kilespor 50a og låsemutter 50b. Huset 5 er montert for rotasjon omkring det stasjonære vertikale tilførselsrør for væske 4 på lagre 4a, som det bare er vist noen av på fig. 8.

Tilførselsrøret for væske 4 understøtter et sta-sjonært rør 51 som terminerer i sin nedre ende i en ringformet utsparing mellom akselen 50 og huset 5. Røret 51 er utstyrt med en ytre tannhjulsring 52. Et sylindrisk tannhjul 53 er montert for rotasjon på en kort aksel 54 som strekker seg oppover fra fundamentet av huset 5 parallelt ned, men til side for aksen på akselen 50, og det sylindriske tannhjul 53 griper inn i tannhjulsringen 52, slik at rotasjon av akselen 50 og det tilfestede roterbare hus 5 bevirker planetarisk rotasjon av det sylindriske tannhjul 53 omkring aksen av akselen 50. Til det sylindriske tannhjul 53 og montert for rotasjon på

den korte aksel 54 er det festet en andre mindre pinjong.55-

som griper inn i et sylindrisk tannhjul 8a på snekken 8 som er montert på en hvilken som helst passende kjent.måte for rotasjon omkring det stasjonære rør 51. Rotasjonen av snekken 8 bevirker rotasjon av snekkedrevet 9 og forårsaker følgelig endringer i elevasjonen eller stillingen av dysen 10 på den samme måte som i utførelsen på fig. 2-6.

Giromsetningene mellom den stasjonære tannhjulsring 52 og det sylindriske tannhjul 5 3 som er i inngrep med denne ring mellom det sylindriske tannhjul 53 og den mindre pinjong 55, og mellom pinjongen 55 og det sylindriske tannhjul 8a kan lett velges for å sørge for et ønsket forhold mellom rotasjonshastigheten eller vinkelhastigheten til akselen 50 og hastigheten på snekken 8. Selv om reduksjonsgiret inne i huset 5 i utførelsen på fig. 7 og 8 på mange måter er dyrere å fremstille enn den enkle samling med snekke og tannhjul i huset 5 i utfør-elsen pa fig. 1-6, kan den totale kostnad av maskinen på fig.

7 og 8 bli mindre enn kostnaden av maskinen på fig. 1 - 6, da

det bare er nødvendig med en drivaksel 50 sammenlignet med de to akslene 6 og 7, og for noen arbeidsoperasjoner kan disse akslene være omkring 3,6 6 m lange. Ikke desto mindre kan ty-pen av tankrengjøringsmaskinen ifølge foreliggende oppfinnelse, som kan bli foretrukket av den endelige bruker, bli bestemt av driftsfaktorer som oppveier fordelene ved utførelsen som er vist på. f ig. 7 .

Toppartiet av maskinen på fig. 7 og 8 kan lages mindre, da bégrensningene på størrelsen av de koniske tannhjul 21, 24 på fig. 1-6 ikke er tilstede. Man vil se på fig. 8 at trykket av vannstrålen blir delt likt mellom lagrene eller lagersettene (som er illustrert, men som ikke alle er angitt med henvisningstall) på hver side av reaksjonslinjen for strålen. Det vil være klart for fagmannen at det kan sørges for og anordnes lagre eller lagersett i huset 5 på fig. 1, slik at trykket for vannstrålen blir delt mellom en rekke lagre. For ytterligere å øke rengjøringsoperasjonen som kan utføres av maskinen ifølge oppfinnelsen, har snekken 8, som vist på fig. 8, frihet til å gli aksialt en-kort strekning langs understøttelsesrøret 51 mellom en nedre.skulder 57 i huset 5 og en øvre skulder 58 i huset 5. En passende kort strekning er halvparten av produktet av hastighetsreduksjons-forholdet til tannhjulsettet 52, 53, 55, 8a og gjengestignin-gen av snekken, eller tilnærmet dette produkt.

Når rotasjonsretningen av akselen 50 blir reversert på grunn av den tidligere beskrevne endring av inngrepet til clutchdelene 19 og 23, vil endringen i retningen av innvirk-ningen av snekkehjulet 9 på snekken 8 bevirke at snekken 8 beveges aksialt langs akselen 50 i rommet mellom den nedre skulder 57 og den øvre skulder 58. Den endelige posisjon av snekken 8 vil være slik at snekken ligger an mot den ene eller den andre av skuldrene 57 eller 58 og derved overføre til snekkehjulet 9 og den tilfestede dyse 10 en startposisjon ved reversering av retningen av vinkelbebevegelsesmengden som ikke fal-ler sammen med deres posisjoner før reversering av retningen av vinkelbevegelsesmengden på grunn av tapt bevegelsesmengde i tannhjulsettet 52, 53, 55, 8a, 8, 9, som angitt ovenfor, og lik omkring halvparten av den effektive gjenstigningen av gir-settet. Den ikke sammenfallende posisjon av dysen 10 ved hver reversering er fordelaktig ved at dette forminsker en hvilken som helst tendens til at strålen av vaskevannet som forlater dysen skal danne vaskemønstre i tanken som i det vesentlige repeteres, og derved forbedres ytterligere grundigheten av vaskingen som kan bli utført ved maskinen ifølge oppfinnelsen. Det vil være tydelig for fagmannen at snekken 8 i utførelsen på fig. 1-6 også kan bli anordnet for begrenset aksial bevegelse i forhold til huset 5 i den samme hensikt.

På fig. 9 er strømningsåpningene 60 vist ved enden av dysen 10 inne i huset 5 som vannet strømmer gjennom fra områdene 61 i huset 5 til dysen 10. Vaskevannet blir tilført områdene 61 fra tilførselsrøret for vaskevann 4, som vist på fig. 8, via åpningene 6 2 ved den nedre ende av røret 4 inne i det roterbare hus 5, og fra dette føres det inn i rommene 63 i huset 5, som via åpninger (ikke vist) er i forbindelse med områdene 61. Selv om den måten som vaskevannet eller annen vaskevæske blir ført til dysen lo på er blitt spesielt beskrevet med henvisning til fig. 8 og 9, vil det være tydelig for fagmannen at den samme eller en lignende ordning kan bli benyttet i andre utførelser av oppfinnelsen.

Claims (3)

1. Anordning ved en tankvaskemaskin (1) som er egnet for rengjøring av tanker i oljeskip, omfattende et tilførsels-rør (4) for vaskevæske, hvilket rør står i forbindelse med et dysehus (5) som er roterbart om sin lengdeakse, en dyse (10) festet til dysehuset (5), hvilken dyse (10) er roterbar om en akse i en vinkel til sin egen lengdeakse og i en vinkel til rotasjonsaksen for huset (5), en turbin (11) av propelltypen med vridbare blad (46) drevet av strømmen av vaskevæske, et reduksjonsgir (14, 15, 20, 21, 25, 26), ved hjelp av hvilket rotasjonen til turbinen (11). påvirker rotasjonen til dysehuset (5) og rotasjonen til dysen (10), et clutchelement (18) som ved forflytning forandrer rotasjonsretningen for dysen, karakterisert ved at den omfatter en kam (40) og en kamfølger (41), idet formen til kammen'(40) er valgt for å gi den ønskede rotasjonshastighet for turbinen, og at bevegelsen til. kamfølgeren (41) aktiverer en bladvinkelinn-stillingsinnretning (13, 45, 47, 48, 49), ved hjelp av hvilken, mens turbinen (11) roterer, den relative vinkel mellom turbinbladene (46) og strømmen av vaskevæske som treffer turbinbladene (46) kan varieres.

2. Maskin ifølge krav 1, karakterisert ved at bladvinkelinnstillingsinnretningen (13) for variasjon av vinkelen som turbinbladene (46) danner med strømmen av vaskevæske omfatter en glidbar stang (13) som er koaksial med turbinens akse, og spaker (4 7) som danner en leddforbindelse mellom denne stang (13) og turbinbladene (46) , slik at glidning av stangen (13) bevirker en variasjon i vinkelen for turbinbladene (46).

3. Maskin ifølge krav 2, karakterisert ved at den glidbare stang (13) er leddforbundet til en dreibar spak (41), hvis andre ende beveges av en roterbar kam (40).