NO145547B - Rullegardin. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører et rullegardin, mer særskilt et rullegardin som kan dimensjontilpasses et vindu i opprullet tilstand, uten at det er nødvendig å bruke skjæreverktøy.

Det foreligger så godt som et ubegrenset antall størrelser av vindusåpninger hvor det er aktuelt å tilpasse rullegardiner. Kår en kunde således kjøper et gardin er det vanlig å velge et gardin som er for stort og tilpasse dets lengde til den aktuelle vindusåpning hvor rullegardinet skal monteres.

En kjent rullegardintype har en massiv rullestokk av tre eller en rullestokk som er av metall og er hul,

idet det i den ene enden av rullestokken er anordnet en fjærmotor som virker mellom rullestokken- og en stang 'som fastholdes mot rotasjon i et brakettspor. Rullestokkens andre ende har et deksel med en styretapp som er beregnet for dreibar opplagring i en brakett. Tilpassing av rullegardiner av denne type skjer i butikkene. Tilskjæringen av rullegardinet på slike steder er mildest talt krevende og forstyrrende. Har rullegardinet en rullestokk av tre, så må man først ta av pappen og dekslet på enden av rullestokken, skjære gjennom gardinmaterialet, vikle av den nå avskårne del av gardinmaterialet, sage gjennom rullen, kante den avskårne rullestokkende og deretter sette dekslet og pappen på plass. For å gjøre det hele enklere brukes ofte en maskin som kan utføre samtlige av de nevnte, arbeidsoperasjoner. Selv ved bruk av en slik maskin betrakter man avkappingen av rullegardiner som uønsket og tidskrevende. Fordi avkappingen og tilpassingen tross alt krever en viss teknikk er det ikke vanlig at kunden selv foretar tilpassingen i sitt hjem.

De rullegardiner som er beskrevet og vist i US-patentskriftene nr. 3.203.468, 3.299.944 og 3.580.323 byr alle på fordeler sammenliknet med de tidligere kjente rullegardiner og metoder for tilpassing av disse-. De i US-patentskriftene be-skrevne rullegardiner har to rullestokkdeler, idet den ene kan forskyves i den andre. Tilpassingen av gardinet krever da bare en gjennomskjæring av gardinmaterialet og av listen i gardinets underkant, avtak av det avskårne materialet fra rullestokken og teleskopisk forskyvning av rullestokken. Rullegardiner av denne type har eliminert mange av de ulemper som er heftet ved de tidligere rullegardiner med hensyn til tilpassingen av disse.

Selv om disse sistnevnte rullegardiner byr på be-tydelige fordeler sammenliknet med åen innledningsvis nevnte teknikkens stand, fordi tilpassingen av gardinet forenkles vesentlig, kreves det likevel skjæremaskiner eller verktøy for dimensjonstilpassingen. Slike tilskjæringer er tidskrevende og man må også arbeide med en viss grad av nøyaktighet for å få en skikkelig dimensjonstilpassing.Selv om det har vært gjort forsøk på å tilveiebringe rullegardiner hvor gardinmaterialet er utformet for manuell tilskjæring, så krever de tidligere kjente forslag likevel et stort antall arbeidsoperasjoner for å få en skikkelig dimensjonstilpassing av rullegardinet, og ingen av de tidligere kjente forslag har derfor vært helt ut tilfredsstill-ende .

Med oppfinnelsen tilveiebringes det en

rullegardin som kan tilpasses vindusåpninger av ulike størrelser uten at det er nødvendig å bruke skjæreverktøy. Med oppfinnelsen overvinner man et stort antall problemer som hittil har vært forbundet med dimensjonstilpassing av rullegardiner, som nevnt foran. I samsvar med oppfinnelsen er det således tilveie-brakt et rullegardin hvor gardinet er festet til en rullestokk. Gardinet har ved en eller begge sidekanter flere avstandsplasserte rivelinjer som strekker seg fra topp til bunn av gardinet, hovedsakelig parallelt med gardinets sidekanter. Rivelinjene muliggjør en manuell avriving av mindre forutbestemte bredder av gardinmaterialet, mens gardinet er opprullet på rullestokken og uten at det er nødvendig å skjære i gardinmaterialet. Ifølge oppfinnelsen er rullestokken også forsynt med flere avstandsplasserte og omløpende rivelinjer som i hovedsaken stemmer overens med linjene i gardinmaterialet, slik at man derved også kan rive

av mindre lengder av rullestokken, i samsvar med reduksjonen av gardinets bredde. Med oppfinnelsen eliminerer man således behovet for skjæring av gardinet og man trenger derfor heller ikke de tidligere benyttede skjæremaskiner. Med oppfinnelsen kan et rullegardin på en enkel og hensiktsmessig måte tilpasses vindusbredden i kjøperens hjem, d.v.s. på stedet. Rullegardinet kan tilpasses vinduets bredde uten at det er nødvendig å trekke gardinet av rullestokken, og det bredde-tilpassede rullegardin har glatte og rette sidekanter og vil henge i vinduet uten rynker eller folder.

Ifølge oppfinnelsen kan fordelaktig gardinets bunnkant forsynes med flere med hånden gripbare fliker, fortrinnsvis utformet av en enkelt tykkelse av selve gardinmaterialet, idet disse flikenes kanter i hovedsaken flukter med rivelinjene i materialet. Flikene strekker seg mellom bunn-kantlinjen og gardinets frie ende og er beregnet til å tas tak i for separering av de overlappende deler av gardinet. Deretter kan gardinet på en enkel måte avrives en mindre bredde uten at det er nødvendig å vikle gardinmaterialet av rullestokken.

Rullestokken, som gardinmaterialet er montert på, kan ha forskjellige utførelser. Rullestokken kan f.eks. være utført som en materiallengde, f.eks. i form av et rør av papir eller plast. Et slikt rullestokkrør kan ha fjærmotor-og tappendeanordninger beregnet for montering på rullestokkens ender. Rullestokken kan også ha teleskopiske deler, idet da den ene eller begge teleskopdelene kan ha avrivbare endepar-tier. Teleskoputførelsen er også forsynt med et rør hvorpå gardinmaterialet festes. Slike og andre utførelsesformer vil bli beskrevet mer i detalj nedenfor.

Rullegardinet kan eksempelvis ha en rullestokk som består av en første rørformet rullestokkdel, en andre del hvis ende kan teleskopforskyves i den første del, og et rør som omgir den aksialt utragende del av den andre del og ligger an mot enden til den første del for derved å gi en glatt ytre rullestokkflate. Gardinmaterialet er festet til den større

rullestokkdel og til røret, hovedsakelig langs hele bred-

den. Ved at gardinet festes både til den større rullestokkdel og til røret fikseres røret mot rotasjonsbevegelser i forhold til den større rullestokkdel.Fastgjøringen for-styrrer imidlertid ikke teleskopsamvirke mellom rullestokkdelene. Det faste rør med gardinmaterialet festet dertil hindrer gardinmaterialet i å folde seg langs den side som henger ned i fra den mindre rullestokkdel. Ifølge oppfin-røret

nelsen kan fordelaktig<Y>ved sin ende ha de avstandsplasserte og omløpende avrivningslinjer som i hovedsaken stemmer overens med avrivningslinjene i gardinet, slik at ved en dimensjonstilpassing av gardinet kan en tilsvarende lengde av røret fjernes etter at overskudd av gardinmaterialet er revet av. Den mindre rullestokkdel skyves så inn i den større rullestokkdel.

Ved en annen foretrukken utførelsesform av oppfinnelsen hvor det foreligger rivefliker, er de overlappende deler av gardinet sammenfestet til de avstandsplasserte punkter mellom avrivningslinjene, og disse punkter fortsetter tvers over hele gardinet med samme avstand. Mellom sømlinjen og gardinets frie ende er det utformet fliker hvis kanter i hovedsaken stemmer overens med avrivningslinjene. Flikene består av en enkelt tykkelse av gardinmaterialet som egner seg til å gripes med hånden. For å korte av gardinet griper man helt enkelt bak i fliken, mens gardinet er rullet opp på rullestokken, og man trekker i fliken slik at man adskiller de overlappende gardindeler ved sømlinjeforbindelsen. Den ønskede bredde av gardinmaterialet rives av ved at man vikler gardinmaterialet fra rullestokken langs en valgt avrivnings-lin je, og deretter fjerner man en tilsvarende lengde av rulle-stokkmaterialet. Dette gir en lett og grei måte for manuell tilpassing av rullegardinet til vindusdimensjonen. Flikene kan også profileres mellom avrivningslinjene, slik at de er lettere å gripe tak i.

Med oppfinnelsen overvinner man de ulemper som hefter ved

de, tidligere kjente utførelser av rullegardiner og opp-.finnelsen gjør det mulig å dimens jonsti-lpasse rullegardiner " med- enkle og- få arbeidstrinri samtidig, som man unngår ned-héngninger, rynker, -f older >i etc . i- gardinmaterialet. c Oppfinnelsen skal forklares nærmere under henvisning til tegningene, hvor

• ... Fig.. 1 viser et oppriss, -delvis "gjennom- 1 skåret, av, et utf ørelseseksempel • av oppfinnelsen, ; ;;0 fig..2-4 viser forskjellige trinn "ved dim-'i-;-ens jonstilpassingen: av; et gardin-if ølge.foreliggendé^ opp-"<1>^"'-finnelse, - - - •' r.-;. j'..".... - •: ■ u sa Mori :; - fig. 5 viser ét: snitt" gjennom en': utførelse''-!0-'' av. oppfinnelsen, hvor; en\ rørformet rullestokkdel" s"trékkér seg; over . hele lengden: til 'rullestokken , - - •-

fig. 6 viser et riss-av én annen utførelse, med delene fjernet fra. hverandre, r/..-

r/ :- fig..7 visertet riss av nok en utførelse' av oppfinnelsen, • >: i ' ., : :...' r: -<:v>„- ., ... <r>'.<:>

: fig..8^ visere et riss av enda en utførelse av oppfinnelsen, og .... , _-. • ., .fig. ,9 ,viser et perspektivriss.av enden til en ytterligere utf øreIsesform,av-oppfinnelsen../: I fig. 1 er vist et rullegardin med en-rullestokk 10. som består av, en. første, rørformet rullestokkdel 12, en andre del 14, hvis:ene ende er teleskopisk innskjøveti den første del 12, og t et. rør.,16.: som omgir, den aksialt utragende idel av den andre del. 1.4 . Røret.. 16.. har samme.; innvendige og utvendige diameter . som den., første . del -12, og.den innvendige.diameter er, litt. større enn diameteren., til. den andre del 14, -. slik -at den andre del 14 fritt kan bevege seg inn og;ut av-den første 'del 12. Røret. 14 ligger, med,den ene enden; an.mot..innerenden .20,

til den første del 12, slik at det dannes en glatt ytre rullestokkflate som strekker seg fra ende til ende av rullestokken 10. En rullestokk av den type som vist i fig. 1 er vist og beskrevet i US-patentskrift 3.203.468.

Et gardin 22 er festet til rullestokken 10 langs en endekant 23. Hvordan fastgjøringen skjer er ikke vesentlig. Eksempelvis kan man benytte en bindemiddelstrimmel som vist i US-patentskrift nr. 2.599.410. Gardinet kan imidlertid også festes på andre kjente måter.

Rullestokkens 10 venstre ende i fig. 1 er beregnet for opptak av en fjærmotor 24 som innbefatter en dreiemomentstang 26. Denne dreiemomentstang er tilknyttet den ene enden av en fjær 28. Dreiemomentstangen 26 er festet til en tapp 30 som rager ut fra rullestokkens 10 venstre ende og er beregnet innsatt i et spor i en brakett hvormed rullegardinet holdes på plass i vindusåpningen. Et deksel 32 dekker over en kopling og andre mekanismer (ikke vist) hvormed fjæren og dreiemomentstangen er tilknyttet rullestokken slik at de kan bevirke en dreiebevegelse av rullestokken for oppvikling av gardinet 22 på rullestokken 10. Ved gardinets høyre ende er rullestokken 10 utformet for samvirke med en tappendeplugg eller et deksel 34. Fra dekselet 34 rager det ut en styretapp 36. Denne styretappen er sylindrisk og er beregnet for dreibar opplagring i den andre vindusbraketten som holder rullegardinet på plass i vindusåpningen. Fortrinnsvis har dekselet 34 samme eller litt mindre diameter enn den andre del 14 slik at rørdelen som rives av under dimensjonstilpassingen kan tas av rullen uten å hindres av dekselet.

Hvordan den teleskopiske andre del 14 er opplagret i den første del 12 er ikke kritisk. Er f.eks. den første del utformet som et rør av metall, mens den andre del dannes av et treelement eller en plastsylinder, så kan dette elementet holdes fast i rullestokken f.eks. ved hjelp av de viste inntrykninger 38 som er presset inn i overflaten på metallrullestokken tilstrekkelig til å skjære inn i materialet i den andre del. Disse inntrykninger hindrer både en aksial bevegelse og en rotasjonsbevegelse av den andre del i forhold til den første del. Er rullestokken helt fremstilt av metall, så kan man f.eks. benytte en monteringsutførelse som er vist og beskrevet i US-patentskrift nr. 3.203.468, se særlig fig. 10, hvor den mindre rullestokkdel, som er utformet av et platemetall, er skjøtet slik at det dannes et langsgående spor nær skjøten, i hvilket spor skjøten til den større rullestokkdel får føring. Samvirket mellom skjøten og sporet hindrer en relativ dreiebevegelse av de to rullestokkdeler.

I utførelsen i fig. 1 er røret 16 ikke festet til den andre del 14. Bindemiddelsammenholdningen av gardinet 22 og den første rulledel 12 samt røret 16 vil holde røret 16 i riktig stilling i forhold til den første rullestokkdel 12 slik at røret 16 i virkeligheten utgjør en forlengelse av den første del 12. Bindemidlet hindrer papirrøret i å dreie seg i forhold til den første del, og røret hindrer nedhengning av gardinmaterialet..

Gardinet 22 har ved sin ene sidekant 40 flere avstandsplasserte avrivningslinjer 42. Disse strekker seg fra gardinets bunnkant og til gardinets øvre kant, d.v.s. den kant som er festet til rullestokken 10. Linjene 42 forløper i hovedsaken parallelt med sidekanten 40 til gardinet og har bestemte bredder slik at man ved avrivning kan redusere gardinets bredde etter behov. Eksempelvis kan gardinet ha 24 avrivningslinjer med en innbyrdes avstand på 10 mm, slik at man derved kan foreta en bredderedusering av gardinet i fra 10 mm og opp til 240 mm. Ved bunnkanten 44 til gardinet 22 er det en løpegang 46 med en inn-lagt list 48. Løpegangen 46 dannes ved at overlappende deler 22a og 22b av gardinet forbindes med hverandre i punktene 50, mellom avrivningslinjene 42 og også videre over gardinets bredde. Listen 48 har også flere avstandsplasserte linjer 52 f.eks. i form av perforeringer, serrateringer eller liknende, slik at det dannes svekningslinjer, fortrinnsvis i flukt med avrivningslinjene i gardinet, slik at man derved på en enkel måte kan bryte av listen og tilpasse den til gardinets 9 bredde. Listen kan også

ha teleskoputførelse.

Hvordan man utformer avrivningslinjene i gardinet 22 er ikke kritisk. Således kan man benytte en hvilket som helst egnet metode for svekking av materialet langs en linje slik at det muliggjøres en manuell avrivning av materialet langs linjen med en rett avrivningskant. Er gardinet av f.eks. et vevet materiale, så kan avrivningslinjene utformes under vevingen med dertil egnet fiberorientering, eller man kan foreta en perforering eller serratering av gardinmaterialet langs en linje etter vevingen. Er gardinet f.eks. av et plastmateriale så kan avrivningslinjen utformes ved å svekke materialet langs en linje. Dette kan skje på mange måter, f.eks. ved hjelp av mekaniske svekninger i form av perforeringer eller serrateringer, eller man kan sørge for at gardinmaterialets tykkelse reduseres langs linjer som danner avrivningslinjer. Selv om man kan benytte mange forskjellige metoder når man har med et glatt materiale å gjøre, så er det ønskelig at linjene skal være usynlige, slik at gardinet beholder sin estetiske appell. Har gardinmaterialet en mønstring eller preging så kan linjen eventuelt utformes som en del av mønstringen og selv om de da er synlige så vil de da som oftest ikke påvirke gardinets utseende i negativ retning.

I utførelsen i fig. 1 har gardinet 22 utformet av et plastmateriale og de overliggende deler 22a, 22b ved gardinets underkant 44 er forbundet med hverandre ved hjelp av varme-forsegling i punktene 50, mellom avrivningslinjene 42, slik at det dannes en sømkant eller løpekant 46.

Røret 16 har også flere avrivningslinjer 54 med innbyrdes avstand langs røret og forløpende rundt omkretsen til røret slik at mindre lengder av røret kan rives av i samsvar med reduksjonen av gardinets bredde. Disse avrivningslinjer er i hovedsaken anordnet slik at de flukter med avrivningslinjene 42 i gardinet, når gardinet er festet til rullestokken 10. Avrivningslinjene 54 kan tilveiebringes ved hjelp av perforeringer, serrateringer eller andre svekninger av røret. Er f.eks. røret tilformet av et papirmateriale som kan skjæres med kniv, så kan man fordelaktig benytte serratering eller perforering. Rør fremstilt av et plastmateriale eller av metall kan svekkes mekanisk langs omløpende linjer, slik at man f.eks. kan vri løs en ønsket rørlengde.

For å foreta en dimensjonstilpassing av gardinet er det bare nødvendig med få enkle håndgrep. Den ønskede gardinbredde bestemmes ved at man måler vindusåpningen eller plasserer gardinet mot vindusåpningen, slik at man finner hvilken avrivningslinje 42 som skal benyttes. Listen 48 tas aksialt ut av løpegangen 46 tilstrekkelig til at overskytende gardinmateriale kan rives av. Med gardinet i opprullet tilstand tar man så tak i materialet ved underkanten 44 av gardinet og river langs den valgte avrivningslinje. Som vist i fig. 2 begynner avrivningen ved underkanten 44 og går videre.idet man samtidig foretar en avrivning av gardinmaterialet. Avrivningen skjer da langs avrivningslinjen 42 helt til man når røret 16. Denne ojperasjon kan skje meget raskt. Når man når røret 16 rives materialet løst slik at man frigjør den lengde av røret 16 som skal fjernes (fig. 3). Den overskytende del av rørlengden fjernes ved at man f.eks. vrir av rørenden eller, dersom røret er fremstilt av papir, ved at man skjærer av langs den aktuelle avrivningslinje ved hjelp av en kniv. Da røret 16 har en innvendig diameter som er litt større enn diameteren til den ytre del 14 kan overskytende rørlengde lett skyves over ende av den andre del og dekslet 34. Det siste arbeidstrinn som er nødven-dig er vist i fig. 4 og består i at man bare skyver den andre del 14 inn i den hule.første del 12. Den kraft som er. nødvendig for å skyve den andre del 14 inn i den første del er så liten at man lett kan gjøre dette med hånden. Listen i løpegangen settes på plass igjen og den overskytende lengde brytes av ved den nærmeste svekningslinje.

Fig. 5 viser en annen utførelse av oppfinnelsen. Rullestokkrøret 16 er byttet ut med et liknende rør 56 som strekkér seg over hele lengden til rullestokken 10. Røret 56

har en innvendig diameter som er litt større enn diameteren til den første rullestokkdel 12, slik at røret kan skyves over den første del 12. Et bindemiddel er påført mellom røret 56 og den første del 12 for å feste røret til den første del og å hindre en relativ dreiebevegelse mellom disse to elementer. De to rullestokkdelene 12 og 14 er identiske med de som er beskrevet i forbindelse med utførelsen i fig. 1.

Røret 56 strekker seg i fra motordekslet 32 og over den aksialt utragende del av den andre del 14, frem til dekslet 34, slik at det fremkommer en glatt ytre rullestokkflate. Gardinet er festet til røret 56 langs hele lengden av dette. Røret 56 er tilformet av et slikt materiale og med en slik tykkelse at det gir den nødvendige bæring for gardinet som festes til røret, slik at man unngår nedhengning i fra den andre del. Som beskrevet i forbindelse med fig. 1, er en ende 58 av røret 56 forsynt med flere avstandsplasserte, omløpende avrivningslinjer 60 som i hovedsaken flukter med avrivningslinjene 42 i gardinet 22, slik at man kan fjerne mindre lengder av røret etter at gardinmaterialet er avrevet som beskrevet foran i forbindelse med fig. 2 og 3. Deretter skyves den andre del 14 inn i den første del, slik det er beskrevet foran i forbindelse med fig. 4.

Utførelsen i fig. 6 er slik at man kan foreta dimensjonstilpassingen under bibehold av en symmetri i gardinets mønstring. I utførelseseksemplet er det benyttet en teleskopisk rullestokk som beskrevet og vist i US-patentskrift nr. 3.580.323. Rullestokken 62 innbefatter en første rørformet rullestokkdel 64 med en motorende 66, en andre rullestokkdel 68 som er teleskopisk forskyvbar i den første rullestokkdel 64 og har en tappende 70, et første rør 72 som omgir den aksialt utragende del av den andre rullestokkdel 68 og ligger an mot enden 7 4 av den første del 6 4 ved enden 76, og et andre rør 78 som strekker seg over hele lengden av rullestokkdelene,

rundt både den første rullestokkdel 64 og røret 72. Rullestokkdelene 64 og 68 kan være av den type som er beskrevet foran i forbindelse med fig. 1, idet enden 70 og den andre del 78

bærer en vanlig styretapp 80 og enden 66 av den første del har en vanlig flatetapp 82, med hvilke tapper rullegardinet monteres i brakettene på veggen.

Det andre rør 78 er festet til den første rullestokkdel 64 slik at det hindres en relativ rotasjonsbevegelse mellom disse to elementer. Festingen skjer ved hjelp av flere avstandsplasserte gummibånd 84 som er lagt inn mellom elementene. Gummibåndene 84 har friksjonskontakt med begge rør og hindrer derved rotasjonsbevegelse. Imidlertid vil gummibåndene tillate en aksialbevegelse av det andre rør 78 i forhold til den første rullestokkdel 64. Gardinet 86 er festet langs sin ene endekant til det andre rør 78, f.eks. ved hjelp av en klebestrimmel. Røret 78 sørger enten alene eller i kombinasjon med det andre rør 72 for at man ikke får nedhengning i gardinet 86.

Som videre vist i fig. 6 er gardinet 86 ved sidekantene 88 forsynt med avstandsplasserte håndavrivningslinjer 90 som strekker seg fra topp til bunn, hovedsakelig parallelt med sidekantene 88. Det andre- rør 7 8 er i begge ender forsynt med flere avstandsplasserte og omløpende avrivningslinjer 92 som i hovedsaken flukter med avrivningslinjene 90 i gardinet når gardinet er festet på rullestokken. Det første rør 72 er også forsynt med liknende avrivningslinjer 94 i sin ene ende. Anord-ningen av avrivningslinjer langs begge sidekanter av gardinet 86 og ved endene til rullestokken 9 2 muliggjør bruk av oppfinnel-

sen i forbindelse med et rullegardin med symmetrisk mønstring, så *som f.eks. den profilerte underkant som er vist i fig. 6,

idet dimensjonstilpassingen kan foretas med bibehold av symmetrien. Hvis dimensjonstilpassingen ved slike utførelser bare foretas fra en sidekant vil symmetrien nemlig ødelegges. Ved at man kan fjerne like gardinbredder fra begge sidekanter, bibehold-es symmetrien.

Ved dimensjonstilpassing av denne gardintype fjernes overskytende gardinmateriale ved at man først måler ut gardinet mot vindusåpningen og bestemmer hvor mye av gardinmaterialet som må fjernes fra begge sidekanter. Deretter fjerner man den eventuelle bunnlist og man tar så tak i gardinet ved underkanten ved den ønskede avrivningslinje og vikler så av gardinet langs denne avrivningslinje. Dette foretar man i begge ender av gardinet. Når trimmingen av begge sidekanter er foretatt, vil endene til det forannevnte andre rør være frilagt og man kan ta vekk overskytende rørlengder i begge ender langs en egnet avrivningslinje og skyve de overskytende rørender ut over endene til rullestokkdelene. Dermed frigjør man den overskytende rør-lengde ved enden av det første rør, og dette overskudd kan man fjerne på samme måte. Den teleskoperende andre del skyves så inn i den første del 64 og det andre rør 78 justeres aksialt på den første del 64, slik at gardinet strekker seg over hele lengden til rullestokken 62.

Utførelsen i fig. 6 muliggjør således fjerningen av like mengder av gardinmateriale fra de to sidekantene, slik at man kan bibeholde symmetrien i mønstringen. Hvis man ikke trenger å ta hensyn til symmetrien i mønstringen kan man naturligvis foreta dimensjonstilpassingen ved å rive løs materiale bare fra en ende. Bruk av det nevnte første rør 72 er for så vidt valgfritt og man kan også benytte andre elementer enn de nevnte gummibånd 84 så lengde de elementer man benytter muliggjør en relativ langsgående forskyvningsbevegelse av den første rulledel 64 i forhold til det andre rør 78, samtidig som en relativ dreiebevegelse mellom disse to elementer hindres.

Fig. 7 viser nok en utførelse. Denne utførelsen har en rørformet rullestokk 96 med en tappende 98 og en motorende 100. Endene 98 og 100 opptar henholdsvis en avtagbar tapp 99. og en motor 101 på en slik måte at begge disse elementene kan stakkes inn i endene til røret 96 og tas ut ved at man rett og slett griper tak i tappen og trekker delen ut. Hvorden tapp og motor monteres i rullestokken er ikke vesentlig for oppfinnelsen, men fordelaktig benyttes anordninger som muliggjør en fast-holding i aksialretningen samtidig som en dreining av elementene i røret hindres når elementene først er satt på plass ved rør-endene .

Et gardin 102 er festet til røret 96 og gardinet har flere avstandsplasserte avrivningslinjer 103 som strekker seg fra topp til bunn, hovedsakelig parallelt med gardinets sidekant 104. Røret 96 er i den ene enden forsynt med tilsvarende omløpende avrivningslinjer slik at små rørlengder kan fjernes i samsvar med dimensjonstilpassingen av gardinet.

Gardinet dimensjonstilpasses her på samme måte som ved de foranbeskrevne utførelseseksempler. D.v.s. at man griper tak i gardinet ved bunnkanten og river av overskytende gardinbredder langs den valgte avrivningslinje, slik at rullestokkrør-et 96 frigjøres. Deretter fjerner man den tilsvarende lengde av røret. Etter fjerningen av denne rørlengden skyves så tappen 99 inn i røret 96.

I utførelsen i fig. 7 foretas dimensjonstilpassingen bare i den ene enden av rullegardinet. Naturligvis kan man utføre rullegardinet slik at man også kan fjerne motorenden og foreta en dimensjonstilpassing i denne enden av gardinet. Ut-førelsen i fig. 7 egner seg særlig når man vil ha en mulighet for å bytte gardin uten nødvendigvis også å kjøpe rullestokk, motor og tapper. D.v.s. at man kan ta løs motoren og tappen i det eksisterende gardin og bringe disse deler på plass i et nytt rullegardin, hvor røret er avkortet -etter behov før man setter motor og tapp på plass.

Utførelsen i fig. 8 har en teleskoperende rullestokk 106 av samme type som i fig. 5. Gardinet 108 er festet til den større rullestokkdel 110, f.eks. ved hjelp av en klebemiddel-strimmel, og gardinet 108 rulles så opp to ganger, med mellomliggende bindemiddel, som antydet med de stiplede partier i fig. 8. Ved at gardinet rulles opp i to lag tilveiebringes det et rør som strekker seg over den mindre teleskoperende rullestokkdel 112 og holder gardinmaterialet på en sikker måte fast på rullen 106 uten fare for nedhengning, samtidig som den mindre del 112 fritt kan skyves inn og ut av den større del 110.

Fremgangsmåten ved dimensjonstilpassing av gardinet er som beskrevet foran, idet man river langs den ønskede avrivningslinje 114 fra bunnen av gardinet og oppover mot rullestokken, helt til man når det tilformede rør. En videre oppriv-ning vil bevirke avrivning av en rørende langs en tilsvarende avrivningslinje.

Fig. 9 viser en utførelse hvor det er utformet flere fliker 56 ved enden av det gardinavsnitt 22a som strekker seg mellom sømpunktene 50 og gardinets frie ende 44. Flikene er utført i ettt med gardinet 22a og består av en enkelt gardin-materialtykkelse. Flikene 56 kan ha mange forskjellige former, herunder den viste rett avskårne form, med avskrådde hjørner slik at det dannes innhakk 58, eller de kan være helt firkantet, med bare mellomliggende slisser. I alle tilfeller flukter flikenes kanter i hovedsaken med avrivningslinjene 42. Profileringen av flikene tjener til å vise at det er flere fliker og markerer også deres kanter, slik at avrivingen dermed lettes. Som vist i fig. 9 ender de V-formede utsparingene 58 i en respektiv avrivningslinje, slik at disse også markeres klart.

Ved en utførelse av den type som er vist i fig. 9 foregår dimensjonstilpassingen av gardinet ved hjelp av få og enkle håndgrep. Den ønskede gardinbredde bestemmes ved måling av vindusåpningen eller ved at man plasserer gardinet mot vindusåpningen og dermed finner frem til hvilken tapp 56 som man skal gripe tak i for å rive opp langs den avrivningslinje som skal benyttes. Listen 48 skyves aksialt ut av løpegangen tilstrekkelig til at man kan rive av overskytende gardinmateriale. Gardinet er i opprullet tilstand og man griper tak i fliken 56 og begynner å rive, idet man derved først atskiller de overlappende partier 22a, 22b ved sømmen 50. Deretter fortsetter avrivningen av gardinmaterialet langs avrivningslinjen 42, idet man fort-satt trekker i fliken 56. Som vist i fig. 9 begynner man avrivningen ved fliken og under avrivningen foretar man samtidig en avvikling av overskytende gardinmateriale langs avrivningslinjen 42, helt til man når frem til rullestokken. Denne avrivning av gardinmaterialet kan skje meget raskt og man kan foreta hele avrivningen med en enkelt bevegelse. Flikene i fig. 9 kan naturligvis benyttes i forbindelse med flere forskjellige utførelser av rullegardiner. Således kan flikene benyttes f.eks. med rullegardinet som er vist i fig. 1, eller i forbindelse med noen av de andre rullegardinutførelser som er vist og beskrevet foran.

Claims (3)

1. Rullegardin, innbefattende en rullestokk og et gardin som er festet til rullestokken, karakterisert ved at gardinet langs minst en sidekant har flere avstandsplasserte avrivningslinjer (42, 90, 103, 114) som strekker seg fra topp til bunn av gardinet, hovedsakelig parallelt med den nevnte sidekant, slik at man derved eventuelt kan rive av mindre bredder av gardinet langs avrivningslinjene, og ved at rullestokken innbefatter i det minste ved en av sine ender flere avstandsplasserte og omløpende avrivningslinjer (54, 60, 92) som i hovedsaken flukter med de nevnte avrivningslinjer i gardinet, for derved å mulig-gjøre en fjerning av mindre lengder av rullestokken.

2. Rullegardin ifølge krav 1, hvor rullestokken innbefatter en første rørformet rullestokkdel (64) , en andre del (68) hvis ene ende er teleskopisk anordnet i den nevnte første del (64), et rør (78) som omgir i det minste den delen av den andre del (68) som rager aksialt ut fra den første del (64), og en anordning (84) i forbindelse med røret (78) for hindring av en relativ dreiebevegelse mellom røret (78) og de nevnte rullestokkdeler (64, 68), idet røret (78)har en innvendig diameter som muliggjør en fri aksial forskyvningsbevegelse mellom de nevnte deler (6 4, 68) karakterisert ved at røret (78) innbefatter de nevnte avstandsplasserte og omløpende avrivningslinjer som i hovedsaken flukter med de nevnte avrivningslinjer i gardinet.

3. Rullegardin ifølge et av de foregående krav og hvor gardinet har en sømkant eller løpegang ved sin frie ende, karakterisert ved at flere fliker (44) er anordnet ved løpegangen, idet kantene til de nevnte fliker i hovedsaken flukter med avrivningslinjene i gardinet, hvilke fliker er beregnet til å kunne gripes med hånden og lette avrivningen av løpegangen og resten av gardinet langs avrivningslinjene.

,4. Rullegardin ifølge krav 3, hvor løpegangen er til-veiebragt ved hjelp av overlappende deler av gardinet, hvilke overlappende deler er forbundet med hverandre langs en linje i en avstand fra gardinets frie ende, karakteri-s '-'é' r?°t -'^"'-v -V-'d ~: -1 at'' de 'tfevnte fliker (44) er integrert med én -av' de nevnte" over lappende' deler og strekker seg mellom' déh; nevnte' 'linje 'og 'den nevnte frie ende. S- j •••' • '■ •■ Ru rie ga r din' 'ifølge krav 3 eller 4, k a r a k - rt ^'' r - iy:s [ é- r ' t;:' l Vté' d' fat de overlappende deler er forbundet "m'édj hverandre i<1> punkter (50) mellom de nevnte av-rivnings! ihjér;. '•'-•'•"''' vF : 6-. : i ^ - ' Rullegardin Ifølge krav 3 , 4 eller 5, k a-r-a</>k-Fe^r iJ s-é~'r l't,r>: v ed at flikene (44) er pro.-, filért'-' slik ■ at det''dahriés V-formede ' uttak (58) mellom dem, idet-futtakeries -Bunner i hovedsaken flukter med de nevnte avrivningslinder/-