NO145457B - Fremgangsmaate til haarfarging. - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte til farging av menneskehår, omfattende frembringelse av stadig dypere farging ved suksessive behandlinger for oppnåelse av den ønskede fargenyanse og opprettholdelse av denne ved videre behandlinger med passende mellomrom.

Farging av menneskehår har vært utført ved påføring av vann-oppløselige tungmetallforbindelser, f.eks. Ni- eller Pb-forbindelser, sammen med egnede reagenser, f.eks. pyragallol eller svovelforbindelser, som gir et mørkfarget ikke-vannoppløselig metallderivat med metallforbindelsen.

En mer allsidig fargemetode, som den foreliggende oppfinnelse angår, omfatter påføring av oksyderbare primære aromatiske aminer (særlig diaminer) og substituerte produkter av disse, vanligvis sammen med aminofenoler, i blanding med et oksydasjonsmiddel, særlig ^ 2^ 2 eller dets derivater, f.eks. ureaperoksyd, perborater, perkarbonater, persulfater, perfosfater, perjodater eller lignende, hvorved såkalte oksydasjonsfargestoffer eller -farger dannes in situ i håret (se US patentskrift 3 649 159). Skjønt andre oksydasjonsmidler såsom FeCl^f jodater,permanganater eller bikromatér kan anvendes,

er H2C>2 og dets derivater mere alminnelig anvendt. I den fargedannende reaksjon blir de aromatiske primære aminogrupper og fenolhydroksylgrupper oksydert in situ slik at de danner iminogrupper og CO-grupper, og kobling finner sted slik at der dannes polyiminoforbindelser hvor den aromatiske kjerne antar en kinonaktiqform, f.eks.

Det er også vanlig i fargestoffblandingen å innlemme kob-lingsforbindelser såsom et flerverdig fenol, f.eks. resorsinol eller pyrogallol. Vanligvis kan der anvendes minst en molekvivalent eller mer av oksydasjonsmiddelet i forhold til det oksyderbare diamin eller aminofenol, skjønt noe mindre mengder av oksydasjonsmiddel kan anvendes. Atmosfærisk oksygen alene kan utgjøre det eneste oksydasjonsmiddel ved hårfarging, men bruken av H_0_ eller dets derivater blir i alminnelighet foretrukket, da reaksjonen er hurtigere ved bruk av de sistnevnte oksydasjonsmidler og dessuten er lettere å beherske. Sammensetninger som gir oksydasjonsfarger, blir normalt kombinert med overflateaktive midler (vaskemidler, fuktemidler) og fortykningsmidler av den art som vanligvis brukes i sjampoer, for å lette fjerning av overskytende reagenser ved skylling. Amin- eller aminofenol-fargeblandingen og oksydasjonsmidler kan påføres håret etter tur i en to-trinnsprosess, eller de kan blandes på forhånd før påføring på håret.

Kvinner foretrekker i alminnelighet en fargeprosess hvorved den ønskede farge oppnås ved en enkelt behandling, som vanligvis omfatter påføring av fargestoffblanding og oksydasjonsmiddel i et forhold som tilsvarer den ønskede farge, hvoretter utviklingsreaksjonen tillates å foregå i f.eks. 15-60 min og overskytende midler vaskes ut. Menn har imidlertid en motvilje mot å farge håret på en slik måte at hele fargeforandringen skjer ved en enkelt behandling, idet de finner dette pinlig. For menn er der blitt markedsført en rekke preparater som forandrer eller mørkner fargen gradvis ved gjentatte påføringer av fargestoffpreparatet med valgte mellomrom, og opprettholdelse av den endelige farge bevirkes ved videre påføringer med lengre mellomrom. I slike farge-stoffpreparater benyttes der vanligvis en tungmetallforbin-delse og en reagens som gir et mørkfarget sulfid av metallet. Sammenlignet med oksydasjonsfargestoffene mangler imidlertid disse preparater allsidighet mht. nyansen av de tilgjengelige farger.

Det er tidligere kjent å frembringe en gradvis mørkning av hår ved gjentatte påføringer av en oksydasjonsfargeblanding med passende mellomrom, idet man stoler på oksydasjon ved atmosfærisk oksygen for utvikling av fargen (se US patentskrift 3 920 384). Det er også kjent å modifisere dybden av fargetonen ved å variere fargestoffets konsentrasjon (se US patentskrifter 305 057, 1 019 576, 2 185 467, 3 128 232

og GB patentskrift 12 902/99) ikke bare med oksydasjonsfarge-blandinger, men også pyrogallol/Ni-saltblandinger og direkte fargestoffer. Fargetonens dybde har også vært regulert ved økning av behandlingens varighet ved anvendelse av ftalaldehyd kombinert med et alkylolamin som fargestoffblanding (se US

patentskrift 3 871 818). Det er kjent å øke dybden av den frembragte fargetone ved å øke oksydasjonsmiddelkonsentra-sjonen ved bruk av treverdig fenol som fargestoff sammen med et jodat, perjodat eller persulfat som oksydasjonsmiddel for fargestoffet, idet oksydasjonsmiddelet og fargestoffet da anvendes i den samme eller i forskjellige oppløsninger ( se US patentskrift 2 975 101) .

Ved dehittil kjente prosesser med bruk av aromatiske primære aminer og aminofenoler som oksydasjonsfargestoffer for hår, antydes det ikke å forandre andelen eller konsentrasjonen av oksydasjonsmiddelet som et middel til å regulere dybden av fargetonen. Det er således kjent å tilsette like volummengder av 1%<1>s og 5%<1>s oppløsninger av et perfosfat til lignende volumer av en oksydasjonsfargestoffblanding (se US patentskrift 3 64 9 159), hvorved imidlertid samme fargetone ble oppnådd. Utviklingstiden var 20 min ved anvendelse av det mer konsentrerte oksydasjonsmiddel og 40-60 min ved anvendelse av det mere fortynnede oksydasjonsmiddel. Ingen endring ble observert i fargenyansen eller utviklingshastig-heten når 2% ^ 2°2 eller 5% NaBO^I^O ble innlemmet sammen med perfosfatet. US patentskrift 3 666 812 angir at økte mengder av ^ 2^ 2 °^ NH3 me<^ °ksydas jonsf argestof fer avfarger håret og gir en ønsket fargetone, men antyder ikke at dypere farger kan oppnås ved økning av mengden av oksydasjonsmiddel. I en fremgangsmåte som anvender diaminonitrobenzen som fargestoff, ga like volumer av 1%'s og 9%'s H2^2 ^ar9etoner som var like eller i noen tilfeller lysere når håret ble farget under anvendelse av den høye konsentrasjon av oksydasjonsmiddelet (se US patentskrift 3 907 494). I "The Chemistry of Synthetic Dyes", bind V Academic Press, New York og London 1971, pp 486-488 er det angitt at kraftig oksydering av p-fenylendiamin (PPD) gir benzokinon - en relativt lysfarget forbindelse - mens svak oksydasjon gir iminpolymerer som kan danne basis for oksydasjonsfarger. Det antydes således at økende mengder oksydasjonsmiddel (kraftigere oksydasjon) vil gi lysere farger enn mindre mengder oksydasjonsmiddel (mildere oksydasjon) .

Det er en hensikt med oppfinnelsen å skaffe en fremgangsmåte til farging av hår med oksydasjonsfarger hvor suksessive påføringer med valgte mellomrom først produserer en forutbestemt lys farge og deretter forutbestemte dypere nyanser inn-til den tilsiktede eller ønskede farge frembringes, hvoretter denne kan opprettholdes ved videre påføringer av det sist anvendte preparat med lengre mellomrom. Hver behandling skal være relativt" kortvarig, nærmere bestemt av størrelsesorden fem (5) minutter.

For oppnåelse av denne hensikt går oppfinnelsen ut på en fremgangsmåte som angitt i krav 1.

Ved den foreliggende oppfinnelse anvendes der en blanding av oksydasjonsfarger, herunder f.eks. p-fenylendiamin, p-tolylendiamin, p-aminofenol, 2,4-diaminoanisol og p-metylaminofenol (vanligvis med en kobling som f.eks. resorsinol) i forbindelse med en vandig bærer som i oppløsning inneholder overflateaktive midler som normalt anvendes i sjampoer, f.eks. natriumlauryl-sulfat, natriumlauryl-polyetenglykoletersulfat, N-lauroyl-dietanolamin og etylendiamintetra-eddiksyre-natriumsalt og alkaliske reagenser såsom boraks, morfolin og natriumsulfitt som regulerer preparatets pH-verdi. En parfyme kan også innlemmes. Konsentrasjonen av fargestoffblanding (innbefattet en kobling som f.eks. resorsinol) ligger fortrinnsvis på 0,5-8 vektprosent. pH-verdien justeres fortrinnsvis til 8-10. Til bruk sammen med en slik fargestoffoppløsning benyttes der en oksydasjonsmiddeloppløsning - særlig 6%'s H«O ? eller likeverdige oppløsninger av H^O^-derivater, f.eks. ureaperoksyd, perborat eller perkarbonat, persulfat eller perjodat.

For farging av håret - først til en forutbestemt lys nyanse og så til suksessivt dypere forutbestemte nyanser ved suksessive behandlinger - blir altså en i alt vesentlig konstant mengde fargestoffoppløsning (egnet til å fukte håret jevnt) blandet med et kvantum oksydasjonsmiddeloppløsning som økes for hver etterfølgende behandling (f.eks. 3 behandlinger i alt) , idet den endelige behandling gir den tilsiktede "eller ønskede nyanse. Etter påføringen av fargestoffblandingen og oksydasjonsmiddelet på håret tillates fargeutviklingen hver gang å skje i et nærmere angitt tidsrom som er det samme for hver behandling (f.eks. 5, 10 eller 15 minutter). Preparatet skylles så bort fra håret med vann. Etter at den tilsiktede nyanse er oppnådd, opprettholdes den ved gjentatt anvendelse av den blanding som ble brukt ved den siste behandling i mørknings-serien, med slike mellomrom at ny hårvekst farges til den tilsiktede nyanse.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er enkel å bruke uten faglig hjelp, idet brukeren for hver behandling bare trenger å måle ut en nærmere angitt konstant mengde fargestoffoppløsning, blande den med en på samme måte utmålt mengde oksydasjonsmiddeloppløsning - de mengder som brukes ved behandlinger som følger etter den første, er med fordel enkle multipler av den mengde som brukes ved den første behandling - påføre den resulterende blanding av fargestoff og oksydasjonsmiddel på håret, vente et nærmere angitt tidsrom, f.eks. 5 min., og skylle den resterende blanding bort fra håret.

De følgende eksempler, hvor deler og prosenter er vektdeler og vektprosenter, belyser fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen.

Eksempel 1

En vandig bærer inneholdende overflateaktive midler som normalt anvendes i sjampoer, samt pH-regulerende stoffer ble fremstilt med følgende sammensetning:

To fargestoffoppløsninger fremstilles med følgende sammensetninger - den første (A) gir til slutt en lysebrun farge og den andre

(B) gir til slutt en mellombrun farge:

De resulterende fargestoffoppløsninger har en pH-verdi på 9,5, hvilket fremmer nedbrytning av H-2°2 °^ ^ets peroksydderivater.

Som oksydasjonsmiddel til bruk med den ovennevnte fargestoff-oppløsning anvendes 6%'s (dvs. 20-volum) ^ 2°2' Eventuelt kan en vandi-9 oppløsning av en tilsvarende mengde ureaperoksyd, natriumperborat eller natriumperkarbonat brukes, idet en del av vannet om ønskelig kan er-stattes med propylenglykol for å lette oppløsningen.

Ved bruk blandes 30 cm 3 fargestoffoppløsning A for førstegangs-behandling med 2,5 cm^ oksydasjonsmiddeloppløsning. Blandingen påføres håret og tillates å utvikle seg (fremkalles) i 5 min., en meget kort tid i forhold til vanlig fargepraksis. Håret blir så skyllet. Behand-lingen bevirker en såvidt synlig brunaktig farging. Etter en ønsket tid bestemt av brukeren (f.eks. en uke), blir behandling nr. to ut-ført, idet der her brukes 5 cm 3 oksydasjonsmiddeloppløsning sammen med 30 cm 3 fargestoffoppløsning. Etter en fremkalling på o 5 min. skylles håret, og en lysebrun mellomnyanse fremkommer. Etter nok et ønsket opphold på en uke eller så foretas en tredje påføring med 3 3

10 cm oksydasjonsmiddeloppløsning og 30 cm fargestoffoppløsning.

Fem minutters påføring fulgt av skylling gir den endelige lysebrune sluttnyanse. Denne kan opprettholdes ved gjentagelse av den tredje behandling ved slike mellomrom (f.eks. én gang hver 2. - 8. uke) at ny hårvekst farges i sluttnyansen.

Tilsvarende behandlinger ved bruk av oppløsning B gir først en lysebrun nyanse, så en mørkere brun mellomnyanse, og tilslutt en mellombrun sluttnyanse. Den endelige farge kan vedlikeholdes på samme måte som for fargestoffoppløsning A.

Ved fremstilling av de ovennevnte fargestoffoppløsninger blir vannet (1) varmet opp i en blandekjele til 80°C. Bestanddelene 2, 3, 4 og 5 tilsettes så etter tur, idet hver bestanddel er fullstendig oppløst før den neste tilsettes. Bestanddelene 6 og 7 tilsettes så ved den samme temperatur. Bestanddelene 8 og 9 tilsettes etter tur ved en temperatur på 70°C. Bestanddelene 10, 11, 12 og 13 (og 13 a i sammensetningen D) tilsettes og omrøringen fortsettes i ytterligere 15 min. Blandingen nedkjøles til 40°C hvorpå bestanddel 14 tilsettes.

Eksempel 3

To fargestoffoppløsninger fremstilles med følgende sammensetninger

- den første (F) gir som sluttnyanse en lysebrun farge - og den andre

(G) en middels mørkebrun nyanse:

Fargestoffoppløsningene F og G fremstilles i alt vesentlig på samme måte som angitt i eksempel 2.

Ved farging av hår påføres fargestoffoppløsningene i eksemplene

2 og 3 hovedsaklig på samme måte som angitt i eksempel 1.

Den mengde oksydasjonsmiddel som brukes ved førstegangs behandling som angitt i den foregående eksempler, bør utgjøre 0,5 - 2 ganger den mengde som trengs til å oksydere de aromatiske primære aminpgrupper og aminofenoler som bestanddelene av fargestoffoppløsningen inneholder. Mengden av oksydasjonsmiddel har fått betegnelsen "omtrent støkio-metrisk" for å dramatisere og karakterisere mengden som meget liten i motsetning til hva som er vanlig ved de hittil kjente metoder. Den mengde oksydasjonsmiddel som brukes i behandling nr. 2 i eksemplene,

bør gi 1,0 - 4 ganger den mengde oksygen som trengs for å oksydere de primære aromatiske aminogrupper og aminofenoler i fargestoffoppløs-ningen. I den tredje behandling og i etterfølgende vedlikeholdsbe-handlinger i eksemplene bør mengden av oksydasjonsmiddel gi 2 - 10 ganger den mengde oksygen som trengs for å oksydere de aromatiske primære aminogrupper og aminofenoler i den anvendte fargestoffoppløsning.

I de ovenfor angitte fargestoffoppløsninger ligger konsentrasjonen av overflateaktive midler fortrinnsvis på 10 - 25%, konsentrasjonen av pH-regulerende forbindelser på 2 - 10% og konsentrasjonen av primære aromatiske aminogruppeforbindelser og aminofenoler (med en eller flere koblinger) på 0,5 - 8%.

Som vist i eksemplene er de mengder oksydasjonsmiddel som be-yttes i de behandlinger som følger etter den første, enkle multipler av den mengde som-brukes i den første behandling, særlig multipler som utgjør en geometrisk rekke (1, 2, 4), eller enkle multipler (1, 2, 3, 4). En geometrisk rekke av multipler foretrekkes da den gir en hovedsakelig lineær mørkning av håret frem til oppnåelsen av den ønskede sluttnyanse. I hvert tilfelle er utviklingstiden for hver behandling i serien i alt vesentlig konstant, f.eks. 5, 10 eller 15 min.

Oksyderbare aromatiske priraæraminer og aminofenoler som kan brukes i fargestoffoppløsningene enten i den form de foreligger, eller i form av sine vannoppløselige salter, f.eks. sulfater, hydroklorider eller acetater, kan velges blant følgende stoffer:

o-, p- og m-fenylendiamin

p-aminodifenylamin

p-aminodifenylaminsulfonsyre

2-amino-4-nitrofenol

4-amino-2-nitrofenol

p-aminofenol

m-aminofenol

o-aminofenol

o-, m- og p-metylaminofenol

2-aminofenol-4-sulfonsyre

4-aminofenol-2-sulfonsyre

o-anisidin

2.4- diaminoanisol

2.5- diaminoanisol

p,p' - diaminodifenylamin

p,p" - diaminodifenylaminsulfonsyre

p,p' - diaminodifenylmetan

1,8-diaminonaftalin

2,4-diaminofenol

2.4- diaminofenetol

2.5- diaminofenol-4-sulfonsyre

N,N' - dimetyl-p-fenylendiamin

4,6 - dinitro-2-aminofenol

N-(p-hydroksyfenyl)-glysin

N-(2-hydroksy-5-nitrofenyl)-glysin

p-metylamiofenol

4-nitro-o-fenylendiamin

m- og p-tolylendiamin

2,4,6 - trinitroanilin

Koplinger som kan brukes i fargestoffoppløsningen, er f.eks. flerverdige fenoler såsom resorsinol, klorresorsinoler, pyrokatekin, pyrogallol og hydrokinon.

Overflateaktive midler egnet til innlemmelse i fargestoffopp-løsningen eller den sammen med denne anvendte oksydasjonsmiddelopp-løsning, er f.eks. høyere fettsyresåper, høyere fettsyrealkoholers svovelestersalter av alkalimetaller, ammoniakk eller alifatiske aminer, høyere fettsyrealkylolamider, polyalkehglykoler, og salter av alkalimetaller eller ammoniakk med etylendiamin-tetraeddiksyre.

Forbindelser som er egnet til justering av pH-verdien, og som kan innlemmes i fargestoffoppløsningene i eksemplene, omfatter alkylol-aminer, f.eks. mono-di- og trietanolamin, vannoppløselige alicykliske aminer såsom morfolin, og alkalimetallsalter av svake uorganiske syrer f.eks. boraks, alkalimetallsulfitter og alkalimetallkarbonater.

De oksydasjonsmidler som brukes i oksydasjonsmiddeloppløsningen

i de angitte eksempler, kan være derivater av H^C^ f.eks. ureaperoksyd, og perborater, perkarbonater, perfosfater, persulfater eller perjodater av alkalimetaller, så vel som HjOj selv.

Claims (2)

1. Fremgangsmåte til farging av hår ved påføring av en blanding av fargestoffoppløsning av primære aromatiske aminer og aminofenoler og et oksydasjonsmiddel som inneholder HjOj eller et peroksydderivat, i et tidsrom som gir utvikling av farge, etterfulgt av skylling for fjerning av den resterende blanding, karakterisert ved(a) at blandingen av fargestoff og oksydasjonsmiddel benyttes i etter hverandre følgende påføringer for gradvis fjerning av den uønskede hårfarge, samtidig som (i) påføringstidsrommet er kort, av størrelsesorden 5-15 minutter, og er omtrent like langt for hver etterfølgende påføring, (ii) mengden av fargestoffoppløsning er egnet til å fukte hodehåret jevnt og er hovedsakelig den samme ved alle påføringer og (iii) mengden av oksydasjonsmiddel i blandingen ved den første påføring er 0,5-2 ganger den mengde som er nødvendig for å oksydere de primære aromatiske aminer og aminofenoler i fargestoffopp-løsningen og der ved etterfølgende påføringer anvendes økte mengder av oksydasjonsmiddel på opp-til 10 ganger den mengde som er nødvendig for den nevnte oksydasjon, (b) _ at hver blanding er istand til å gi vanlig menneskehår en oksydasjonsfarge, og (c) at hver slik farge har en dypere nyanse enn den ved den foregående påføring oppnådde farge, hvorved brukeren kan stanse fargingsprosessen når den ønskede farge er oppnådd og deretter opprettholde dette fargenivå ved å gjenta påføringen av den sist anvendte blanding av fargestoff og oksydasjonsmiddel.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at de mengder oksydasjonsmiddel som blandes med fargestoffoppløsningen ved hver etterfølgende behandling, er hele multipla av den mengde som anvendes ved den første behandling i rekken, og fortrinnsvis står i forhold til hverandre omtrent som tallene 1, 2 og 4.