NO145429B - Apparat for fremstilling av plateglass ved flytemetoden - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører et apparat

for fremstilling av plateglass av den type hvor man med ut-gangspunkt i en smelteovn fordeler det smeltede glasset på

et bad av smeltet metall som har en densitet som er større enn glassets, slik at man får et glasslag som man kan føre frem langs badet og samtidig avkjøle det for endelig å trek-

ke det ut i enden av badet i form av et størknet bånd som har en definert bredde og tykkelse.

Uavhengig av forsøk som uten hell er gjort for å trekke fra det varme metallbadet et glassbånd som allerede er formet i sine endelige dimensjoner, fremstiller man idag kontinuerlige glassbånd ifølge de generelle prinsipper som er nevnt foran.

Ifølge fransk patent nr. 1.206.044 som represen-terer grunnlaget for Float-prosessen og som er den eneste aktuelle industrielle prosess, heller man det smeltede glasset på en slik måte at det kan falle fritt i det smeltede metallbadet. Under den faktiske utførelse av denne fremgangsmåte brer det smeltede glasset seg såvel i oppstrømsretning som mot sidene og i nedstrømsretning, slik at den oppstrøms-rettede strømmen deretter vendes mot sidekantene. Denne fremgangsmåte har den fordel at den systematisk eliminerer glasset som befinner seg i kontakt med uttømmings- eller over-før ingselementet i ildfast materiale og som kan bli konta-minert ved denne kontakten siden denne delen av glasset fordeler seg oppstrøms i de marginale deler av sluttproduktet,

og således lett kan utskilles. Prosessen gjør det mulig å fremstille glassbånd med en tykkelse på ca. 6 mm som er en likevektstykkelse avhengig av overflatespenningen, og hvor disse bånd har en god optisk kvalitet på grunn av kjemisk og fysisk homogenitet og en tilfredsstillende overflatekvali-

tet for de fleste kommersielle anvendelser.

Men markedet forbruker også økende mengder av glass med mindre tykkelse, spesielt for motorkjøretøyer, eller med større tykkelser for bygninger. F.eks. ved fremstilling av frontruter vil tykkelsen være i området fra ca. 1,5 - ca. 3,8 mm og fortrinnsvis på ca. 2,3 mm. På grunn av forskjellige innretninger og forbedringer kan grunnprosessen bli anvendt for fremstilling av tynt glass og tykt glass og for dette formål utfører man en gradvis økende trekking fra badover-flaten for å redusere tykkelsen og på den annen side holder man tilbake kantene på glassflaten for å få et tykkere glass, men ettersom man fjerner seg fra likevektstykkelsen, kan man legge merke til at glass produsert ved Float-prosessen spesielt med tykkelser som er noe mindre enn 3,8 mm, har vesentlige optiske feil og at man får vesentlige vanskeligheter med å fremstille et slikt tynt glass, samtidig som man beholder tilstrekkelige optiske egenskaper for å tilfredsstille de betingelser som spesielt stilles for frontruter for motor-kjøretøyer. Denne vanskelighet synes i høy grad å kunne hen-føres til den stor blanding av glasset som fordelingsmetoden frembr inger.

Man kjenner også en fremgangsmåte hvor man i mot-setning til dette raskt forsøker å fordele glasslaget på metallbadet i den endelige tykkelse og bredde, og man trek-ker raskt i bredderetningen ved hjelp av sidestilte innretninger med kontinuerlig styring. Denne fremgangsmåten hvor det andre og det tredje tillegg 86.222 og 86.817 til fransk patent nr. 1.378.839 beskriver forskjellige varianter, gjør det mulig å anvende bad med mindre lengde og har den fordel at man får en høy grad av fleksibilitet ved fremstillingen. Men selv om det synes å være mulig på denne måte uten vanskelighet å fremstille et glassbånd med en tykkelse som er forskjellig fra likevektstykkelsen, er det alltid vanskelig å

få en utmerket optisk kvalitet og dette på grunn av nokså tilsvarende årsaker.

Det er likeledes foreslått å fremstille glasslaget ved et enkelt overløp av smeltet glass over forskjellige tersk-ler med stor bredde og som eventuelt kan være plassert på

skrå og som strekker seg ned i tinnbadet og som utgjør en slags vegg oppstrøms fIotasjonsovnen, men på grunn av den lille fallhøyden_som er anvendbar frigjør ikke de foreslåtte løsninger en fra nødvendigheten å trekke glasslaget fra bad-overflaten når tykkelsen er mindre enn likevektstykkelsen og

fremgangsmåtene har videre den ulempe at der lett oppstår feil såsom bobler i det indre av glasset.

Foreliggende oppfinnelse har til formål å tilveiebringe et forbedret apparat som gjør det mulig med stor fleksibilitet å tilveiebringe glassbånd med varierende tykkelse med en god kjemisk og fysisk homogenitet og følgelig med en god optisk kvalitet ved å begrense til et strengt minimum såvel blandingen av glasset under fordelingen på badet som trekkingen av båndet under stabilisering og av-kjøling på metalloverflaten.

I henhold til dette angår foreliggende oppfinnelse et apparat for fremstilling av et bånd av plateglass omfat-ende en smelteovn for å danne en smeltet glasstrøm, en kanal i forlengelse av denne ovn for fremføring og termisk påvirkning av strømmen av smeltet glass med en bredde som stort sett tilsvarer bredden på det ferdige glassbånd, et bad av smeltet metall med en densitet som er større enn glassets og hvis oppstrømssone er plassert i et lavere nivå enn ned-strømsdelen av kanalen, en innretning for styring av glass-strømmen og som bringes i kontakt med kantene etter at glasset er nådd frem til det smeltede metallbad, innretninger for oppvarming og avkjøling av glasset, anbragt over og i metallbadet samt innretninger for å trekke glassbåndet kontinuerlig av fra metallbadet, og dette apparat karakteriseres ved en ved utløpet av kanalen anordnet fordeler i form av et skråplan som er skråttstilt nedover i strømningsretningen for glassbåndet for avlevering av glasset i fritt fall til et i strømningsretningen frem og tilbake regulerbart ledestykke med minst like stor bredde som fordeleren og som stikker opp av metallbadet under nedstrømskanten av fordeleren og som har en medstrøms- og en motstrømsvendt overflate som er skråttstilt henholdsvis mot badet og bakover.

I apparatet ifølge oppfinnelsen styrer man glasslaget langs kantene så snart det er dannet på overflaten av badet og minst langs hele oppstrømsdelen av banen på dette slik at sidekantene stort sett holdes i en konstant avstand fra ledestykket til det punktet hvor glassbåndet forlater badet. Glasslaget har således fra det punkt hvor det kommer i kontakt med metallbadet, kvasi definerte dimensjoner. Det er bare når det gjelder fremstilling av ekstra tynne glass med en tykkelse som f.eks. kan være under 1 mm at det er nødven-dig å ha en spesiell trekking fra overflaten av badet og denne trekking er mindre enn den som er nødvendig ved tid-ligere fremgangsmåter.

Ifølge et annet karakteristisk trekk ved oppfinnelsen reguleres temperaturen i glasset på langs og på tvers under hele strømningen langs terskelen og like til kontakten med metallbadet hvor temperaturen reguleres på kjent måte for å regulere glasslaget og dets avkjøling med hensyn på trekkingen av båndet ved enden av badet ved trekkeinnret-ningen, trekkingen og transporten gjennom utglødningsovnen. Man kan således justere strømningshastigheten på glasset langs hele innretningens bredde.

Ifølge oppfinnelsen kan man justere sidestilling-en på ledestykket i forhold til åpningen på fordeler innretningen, enten dirigere glasstrømmen nedstrøms i det smeltede glassbadet eller å dirigere overliggende sjikt nedstrøms,

men trekke de underliggende sjikt for å fjerne dem oppstrøms. Dette er fordelaktig ved fremstilling av glass med meget høy optisk kvalitet eller meget tynne glass, fremstillinger hvor glassets homogenitet er spesielt viktig siden dette gjør det mulig å eliminere glassjikt som er tilført etter relativt lang kontakt med ildfast materiale, på den annen side ved fremstilling av tynt glass, vil reduksjonen av den opprinne-lige tykkelse på glasslaget i badet gjøre det mulig å redusere trekkingen fra overflaten av dette.

På en hensiktsmessig måte bør glasset tas ut som beskrevet i fransk patent nr. 1.378.831 og i fremstillingen fra fransk patentpublikasjon nr. 2.254.525. Man gjentar kort dette: Man tar ut en glasstrøm fra et smeltebad i en kon-dis joner ingssone i smelteovnen hvor bredden minst tilsvarer og fortrinnsvis er større enn bredden på båndet man vil fremstille. I uttagningssonen- har glasset en temperatur på mellom 1150 og 1200°C for et industrielt natriumkalsiumglass og fortrinnsvis tar man ut selektivt midt fra glassbadet en strøm som er kjemisk og termisk homogen ved hjelp av et avløpsrør i ildfast materiale. Denne uttagningen er isokinetisk, dvs. at glasstrømmen har alle de karakteristiske trekk som glasset hadde inne i ovnen. Videre vil føringen av glasset i et slikt avløpsrør lette den termiske utjevning samtidig som klaringen av glasset avsluttes. Overføringen av glasstrøm-men til formingssonen finner sted i en kanal som.tillater termisk styring av strømmen ifølge kjente fremgangsmåter. Bredden på kanalen tilsvarer bredden på det endelige glassbånd.

I enden av kanalen reguleres utløpet av glasset ved hjelp av et regulerbart spjeld som er plassert i den øvre delen og som på i og for seg kjent måte etter sin stilling lar passere en glasstrøm av større eller mindre tykkelse. Etter dette spjeldet strømmer og uttynnes glasstrømmen gradvis i den forannevnte fordeler som består av et skråplan i forlengelsen av nedstrømsterskeien i kanalen.

Glasset ankommer i nedstrømsdelen av fordeleren med en temperatur på mellom 1050 og 1150°C, og etter et kort fritt fall overføres glasset til metallbadet ved hjelp av ledestykket som stikker frem fra badet.

Etter at glasstrømmen er kommet til metallbadet styres den på kjent måte fortrinnsvis ved hjelp av en myk tråd som innføres i den øvre del av hver av sidedelene av glassbåndet for å få en konstant og effektiv styring av glasstrømmen når den beveger seg i badet. Denne tråd er fortrinnsvis av rustfritt stål. Når det dreier seg om et glassbånd som har en tykkelse som er større enn likevektstykkelsen av et fritt lag, har disse tråder en ytterligere hensikt å motstå en utflytning til sidene og derved en reduksjon av tykkelsen i den sone hvor viskositeten er tilstrekkelig liten. I det motsatte tilfelle motvirker når glasstrømmen har en tykkelse som er mindre enn likevektstykkelsen, trådene trekke-virkninger og tendensen hos glasset til å innta likevektstykkelsen ved å redusere bredden.

Man kan holde disse trådene i en gitt avstand ved hjelp av fingre som går på tvers av glasslaget, eller la stålskiver virke mot kantene på båndet ifølge kjente teknik-ker. Disse skivene kan være i kontakt med glasset ved hvér kant og i det indre mot styretrådene. Disse trådene kan led-sage glasstrømmen som.ved avkjøling stivner når glassbåndet kommer ut fra enden av det smeltede metallbadet. Trådene trekkes nå ut av randsonene i båndet som avspennes etter kjente fremgangsmåter.

Disse trådene kan også trekkes ut av randsonene

når glasset har fått en viskositet på fra 10 - 10 poises, en viskositet som er tilstrekkelig til at båndet beholder sine geometriske dimensjoner samtidig som man får en lett adskillelse med en minimal nedbrytning av kantene.

Hvis man ønsker å fremstille et glass med likevektstykkelse, er ikke innførelsen av tråder i randsonene av båndet absolutt nødvendig, siden glasstrømmen i det smeltede metallbadet vil beholde sin tykkelse.

Men nærvær av disse trådene gjør det mulig med en effektiv styring av båndet og en spesiell lett igangsettelse av installasjonen.

Hvis man vil fremstille glass som er ekstra., tynt, er det nødvendig å underkaste glasslaget en ekstra lengde-strekning i badet og i dette tilfelle virker ledestykket som forankringspunkt. Det er da heldig at ledestykkets ned-strømsoverflate som er skråttstilt, har en konkav kurve slik at man for det første favoriserer den mekaniske binding av glasset på denne overflaten, og for det annet frembringer en oppdemmingsvulst som er nødvendig for de klassiske fremgangsmåter for å trekke glass av denne typen.

Ledestykket har likeledes en oppstrøms overflate som er skråttstilt og som skjærer nedstrømsoverflaten langs en kant som fortrinnsvis er rettlinjet og horisontal og parallell med fordelerens nedstromskant. Ledestykket som er fremstilt i ildfast materiale, strekker seg langs hele bredden av fordeleren og kan med hell være fremstilt av flere sidestilte elementer som er varmebehandlet og hvor temperaturene

kan reguleres uavhengig av hverandre.

Det er en fordel hvis ledestykket er regulerbart

i lengderetningen på en slik måte at man kan justere stillingen av den øvre kanten i forhold til nedstrømsenden av fordeleren. Fortrinnsvis foregår denne regulering langs et skråplan som stort sett er loddrett på fordeleren.

Den nevnte øvre kant kan likeledes plasseres tilstrekkelig langt oppstrøms i forhold til fordelerens ned-strømskant slik at hele glasstrømmen strømmer langs ned-strømsflaten på ledestykket. Men det er også mulig ved å føre ledestykket nedstrøms å plassere den øvre kanten under enden av fordeleren på en slik måte at denne kanten virker som en kniv og fjerner de underste sjikt av glasstrømmen og dermed fører glass som kan ha blitt forurenset ved kontakt . med fordeleren i oppstrømsretning. Glass som fjernes på denne måte kan tas opp igjen og omdannes ved omsmelting. mens det glass som fortsetter nedstrøms har en homogenitet som gir det endelige produkt en meget god optisk kvalitet.

Den øvre kant av ledestykket ifølge oppfinnelsen er fortrinnsvis plassert i en avstand mellom 20 og 60 mm under den nedstrøms enden av fordeleren mens den sistnevnte befinner seg i en høyde av mellom 40 og 100 mm over metallbadet.

Fordeleren og ledestykket er fortrinnsvis likeledes utstyrt med innretninger for oppvarming, noe som gjør det mulig å opprettholde de gitte middeltemperaturer, og ved siden avdisse temperaturer uavhengig å justere temperaturen i den sentrale sonen og i sidesonene i glasstrømmen slik at man kan homogenisere strømningen.

Det kan være en fordel å innføre styrings- og stabiliseringsinnretninger i glasstrømmen langs sidekantene i en høyde som bestemmes ved hjelp av ledestykket.

F.eks. kan disse styrings- og stabiliseringsinnretninger for glasstrømmen bestå av en tråd av ildfast materiale innført i hver av kantene av glasstrømmen når den når ledestykket, idet disse følger strømmen når den beveger seg nedstrøms i badet.

I hver ende av ledestykket er det plassert fortrinnsvis oppvarmede lister som virker på nedstrømsflaten av ledestykket og hvis stilling i tverrgående retning er regulerbar. Disse listene har flere roller: fremfor alt gjør de det mulig nøyaktig å definere bredden på glasstrømmen, deretter kan de ved oppvarming forandre forskjeller i strøm-ningsevnen og derved strømningen mellom kantene og endelig kan de motta styretrådene og gjøre det mulig lett å innføre disse trådene når det er tale om det.

En utførelse av innretningen ifølge oppfinnelsen er beskrevet i det foreliggende under henvisning til de vedlagte tegninger. Fig. 1 er et sidesnitt av innretningen fra fordeleren og nedstrøms i badet. Fig. 2 er innretningen sett ovenfra i delvis snitt langs linje II-II i fig. 1.

Fig. 3 er en perspektivskisse av et ledestykke

med lister og styreelementer.

Fig. 4 er et element som utgjør ledestykket sett ovenfra.

Fig. 5 er et snitt langs linjen V-V i fig. 4.

Fig. 6 er fig. 4 sett fra siden i pilen f's retning.

Fig. 7 er elementet fra fig. 4 sett nedenfra.

Fig. 8 er et snitt av fig. 4 i pilen fs retning. Fig. 9 er et snitt av fordeleren og nedstrøms-delen av badet med en innretning for å føre inn langsgå-

ende tråder.

Smelteovnen beskrives ikke da den er av kjent type.

Fig. 1 og 2 viser bare utløpsåpningen 1 plassert i nedstrømsdelen av ovnen og kanalen 2 av ildfast materiale utstyrt med tilhørende ikke viste behandlingsinnretninger.

I nedstrømsdelen av kanalen 2 er der montert et spjeld 3 som kan gli i vertikalplanet under påvirkning av ikke viste motorer.

Som klart vist i fig. 1, kan man ved å heve eller senke spjeldet 3 mer eller mindre regulere tykkelsen, dvs. utstrømningen av glasstrøm 4 som strømmer ut for å danne glassbåndet. Spjeldet 3 som likeledes er i ildfast materiale

og som har en bredde som tilsvarer bredden på kanalen 2,

kan med fordel bestå av flere sidestilte elementer som hver har en passende motor for regulering. F.eks. som illustrert i fig. 2 består sp jéIdet' av'tre' elementer hvor bare to, 3'

På denne-måte; er det mulig'å justere .tykkelsen på-glasstrømmen på forskjellig måte mellom sentrum og kantene , og-, dermed korrigere de små forskjeller- i ty-kkels.e som uansett forholdsregler'tilslutt kan påvises i det endelige produkt.

Hvert av disse elementer har innretninger for opp-* va r jn ing som vist skjematisk i 3a ,'; noe -som g jør,, det mulig.' méd en forskjellig temperaturregulering i spjeldet 3 mellom.de . sentrale elementer og sideelementerie .■ .: ■

Bunnen i kanalen 2 er forlenget i hedstrømsehden med 'en fordeler 5 som er skråttstilt i en .vinkel på .mellom- . 40"og 50° hvor bredden' tilsvarer -bredden på -kanalen 2. og. som derfor stort sett tilsvarer bredden på det ønskede, glassbånd,: Denne fordeler, i ildfast materiale såsom. "NLonof-fax"., élek-- ■•<->.'„■ trosméltet eller ildfast metall, er'regulerbar med hensyn" på skråstillin.g ved hjelp av et ove'rfør'ings;l'edd' ,6 y den'né..f'b.F.f-; deleren kan likeledes bestå av f léré sidestilte eiémenté.t-.'^ "" ■'., - •som hvert hår innretninger. f or oppvarming 5a som gjør det .. • mulig med en forskjellig regulering av■• temperaturen .i.-fordel—'/, eren og dermed av glasstrømmen i ,sentrum og i kantene.' " 0

i Glasstrømmen 4' som passerer gjennom spjeldet 3.

strømmer på grunn av tyngdekraften langs fordeleren 5'.og;. underkastes langs banen en dynamisk lagdeling avhengig av-helningen på fordeleren og dens temperatur, hvor denne lagdeling etter..et.fritt fall av liten høyde har som konsekvens

l at man får en tykkelse på glasstrømmen 4' som har en verdi

som ligger i nærheten av den endelige ønskede tykkelse.

Det smeltede metallbadet 7 befinner seg i et kar 8

som har et tak 9, et bunnstykke 10 og sidevegger 11. Inn-retningene for oppvarming som ikke er vist, er plas-

> sert i bunnen av karet og i sideveggene. Ved oppstrømsdel-

en av badet har bunnen et skrått plan 12 hvor det hviler et likeledes med et oppstrøms skråplan 14 utstyrt ledestykke 13

som strekker seg langs hele bredden av badet 7 og som delvis er nedsenket i dette. Dette ledestykket som er av ildfast materiale, har en nedstrøms konkav overflate 15 som er skråttstilt nedover i strømningsretningen mot badet og en overflate 16 som er skråttstilt bakover.

Overflatene 15 og 16 skjærer hverandre i en horisontal kant 17 som er rettlinjet og parallell med enden av fordeleren 5.

Fig. 2 viser at ledestykket 13 består av elementer 13' som er plassert ved siden av hverandre og hvor på armer 18 kan presses i sin fremre ende under påvirkning av et skrue-system 22. Armene 18 kan svinge rundt aksene .19 i et kne

20 festet til en bjelke 21.

Ved hjelp av skruesystemet 22 kan man regulere stillingen av elementene 13' som utgjør ledestykket 13 i forhold til nedstrømsenden av fordeleren 5 ved å la det gli fremover eller bakover langs skråplanet 12. Når ledestykket er i stilling, låses systemet 22 som presser armene 18 mot elementene 13<1>.

Fig. 3 viser i perspektiv og i detalj et ledestykke 13 som består av to elementer 13' plassert ved siden av hverandre og som hvert i endene har en list 23 som bæres av en arm 24. Disse listene 23 er regulerbare i tverretning og avstanden mellom dem tilsvarer bredden på fordeleren 5, som selv tilsvarer bredden på det endelige glassbånd 25. Listene 23 og armene 24 gjør det mulig i glassbåndet 25 å inn-fore styre- og stabiliseringselementer såsom tråder 26 som kommer fra sneller 27. Videre kan listene 23 benyttes til termisk regulering ved hjelp av indre elektriske motstander 26 som gjør det mulig å regulere temperaturen i kanten på glassbåndet 25.

Som vist i fig. 4-8 har hvert av elementene 13' som utgjør ledestykket 13, to systemer for oppvarming, mot-standene 29 og 30, som gjør det mulig henholdsvis å regulere temperaturene på overflatene 15 og 16.

Overflaten 16 som er skråttstilt bakover er be-grenset av flate partier 32 hvor armene 18 kan støte mot og har i den nederste delen en vertikal åpning 33 som munner ut nedover.

Elementet 13' som er plassert i enden av overførings-stykket 13 har på den ytre kanten en ytterligere motstand 31 som gjør det mulig uavhengig å regulere temperaturen i kantene på glassbåndet 25.

Ved drift vil glasstrømmen 4' som er styrt av spjeldet 3 (fig. 1), strømme langs fordeleren 5 og falle ned på den konkave overflate 15 av ledestykket 13 hvor der dannes en oppdemning 34 som glassbåndet 25 dannes fra. Dette underkastes en gradvis avkjøling når det beveger seg over badet 7 under påvirkning av trekkeinnretninger som er plassert ned-strøms badet.

På grunn av reguleringsmulighetene for fordeleren og stillingen av ledestykket 13 i forhold til nedstrømsenden av fordeleren 5, kan man korrigere formen og stillingen av oppdemningen 34 langs skråveggen i overflaten 15 og utløpet av glass som strømmer mot badet 7.

Siden ledestykket 13 er plassert noe oppstrøms for enden av fordeleren 5, vil glasstrømmen 4' strømme langs nedstrømsflaten av ledestykket og over i badet av smeltet •metall 7. Hvis derimot man plasserer ledestykket 13 like under, men litt nedstrøms enden av fordeleren 13, vil kanten 17 virke som en kniv og skille underliggende sjikt fra overliggende sjikt i glasstrømmen 4'. De underliggende sjiktene som kan være forurenset etter kontakt med bunnen av kanalen 2-og fordeleren 5, strømmer langs oppstrømsflaten 16 og fjernes gjennom åpningen 33 mens de ovenliggende sjikt strøm-mer langs nedstrømsflaten og over i badet 7.

I fig. 9 kan man se at det på grunn av ledestykket 13 er mulig å innføre langsgående tråder 35 fra valser 36

i oppdemningen 34 og derfor i båndet 25.

Claims (5)

1. Apparat for fremstilling av et bånd (25) av plateglass omfattende en smelteovn for å danne en smeltet glass-strøm, en kanal (2) i forlengelse av denne ovn for fremfør-ing og termisk påvirkning av strømmen av sme.lté-t-glass med en bredde som stort sett.tilsvarer -bredden på det ferdige glassbånd, et bad (7) av smeltet metall med en densitet som er større enn glassets og hvis oppstrømssone er plassert i et lavere nivå enn nedstrømsdelen av kanalen (2), en innretning (26) for styring av glasstrømmen•og som bringes i kontakt med kantene etter at glasset er nådd frem til det smeltede metallbad, innretninger for oppvarming og avkjøling av glasset, anbragt over og i metallbadet samt innretninger for å trekke glassbåndet kontinuerlig av fra metallbadet, karakterisert ved en ved utløpet av kanalen (2) anordnet fordeler (5) i form av et skråplan som er skråttstilt nedover i strømningsretningen for glassbåndet for le-vering av glasset i fritt fall til et i strømningsretningen frem og tilbake régulerbart ledestykke (13) med minst like stor bredde som fordeleren (5) og som stikker opp av metallbadet (7) under nedstrømskanten av fordeleren (5) og som har en medstrøms- og en motstrømsvendt overflate som er skråttstilt henholdsvis mot badet (7) og bakover.

2. Apparat ifølge krav l,kar-alcterisert ved at fordeleren (5) har regulerbar skråstilling.

3. Apparat ifølge krav 2, karakterisert ved at skråstillingen på fordeleren er mellom 40 og 50°.

4. Apparat ifølge krav 1, karakterisert ved at den øvre kant av ledestykket (13) befinner seg i en avstand av 20 - 60 mm under nedstrømsenden av fordeleren (5) .

5. Apparat ifølge krav 1, karakterisert ved at nedstrømsflaten (15) av ledestykket (13) har konkav form i tilstrekkelig grad til å danne en oppdemnings--vulst.