NO145375B - Hurtigkoblingsanordning for automatisk sammenkobling av et av en lastemaskin eller annen redskapsbaerer baaret redskapsfeste med et arbeidsredskap - Google Patents

Description

Antiradar-skibsskrog.

Oppfinnelsen vedrbrer et skibsskrog, hvor tilnærmet vertikale flater, som på grunn av radar-tilbakestråling er lett å lokalisere, er konkavt utformet og heller mot idealvertikal-planet.

Fra optikken er det kjent speil, som gjengir et riktig speil-billede. Slike speil består av to speil som er anordnet i innbyrdes rett vinkel. Betrakterens billedrefleks oppstår indirek-te via begge speilflater. Jo bredere de to speilflater er, desto mer uavhengig blir dette fenomen av den vinkel fra hvilken betrakteren ser inn i et slikt speil.

Samme virkning, hvor en innfallende stråle via to innbyrdes rettvinklet stående, reflekterende flater reflekteres i innfallsretning, er i lokaliseringsteknikken, kjent under navnet "hjb'rne-ef f ekt"..„•'■'

Da det er bnskelig å beskytte visse objekter, spesielt skibsskrog, mot lokalisering, sbkes hjorneeffekten pm mulig undgåttc Den opptrer f.eks. der hvor overbygninger, f.eks. dekkshus, reiser seg i rett vinkel fra dekket. Hjbrnet dannes av dekket og overbygningens vegg..

Til å begynne med nbyde man seg med å undgå slike hjbrner, idet overbygninger ble utstyrt med vegger, som ikke forlbp i rett vinkel mot dekket. Man har også forsbkt å undgå hjorneeffekten ved å utforme tilnærmet vertikale vegger konkave.

Ved alle disse forholdsregler gikk man imidlertid ut fra at radar-peilestrålene folger den geometriske optikke lover.

Så er imidlertid ikke tilfelle. Radar-peilestrålene forholder seg til en viss grad avvikende fra den geometriske opptikks lover. Ved de kjente utformninger av skibsskrog, hvor hjbrne-effekten sbkes undgått ved at man undgår flater som stbter sammen i rett vinkel og ved at enkelte flater gis konkav ut-formning, foreligger dog alltid en viss fare for at tilstrekkelige deler av den innfallende bblge. skal reflekteres, om ikke i innfallsretningen, så dog i.en felles retning, noe som mulig-gjbr lokalisering fra en mottager som er anordnet annetsteds enn peilestasjonens sender.

Ifblge den geometriske opptikks lover, skal f.eks. kanten på

en kile, dvs. en gjenstand bestående av to skråstilte flater, ikke reflekteres. På grunnlag av de bblge<p>ptiske lover har det imidlertid vist seg at en slik kant kan gi betydelig refleks-virkning, og at det derved kan, opptre sterke interferenser på grunn av overlagring av strålinger som. går ut fra sidekantene._ Dette er blitt bekreftet av målinger. Slike interferenser opptrer i hby grad også i de tilfelle, hvor to flater motes i rett

vinkel» De foranstaltninger som man hittil har benyttet seg av, antas av disse grunner ikke å være egnet til å sikre tilstrekke-lig spredning av energien. Til tross for disse foranstaltninger reflekteres alltid en betydelig brbkdel av den innfallende energi til en felles retning og ofte til og med til innfallsretningen.

Til grunn for foreliggende oppfinnelse ligger den oppgave effektivt å redusere tilbakestrålingen til alle rommets vinkel-områder og spesielt til en peilestasjons innfallsretning.

Dette oppnås ifolge oppfinnelsen ved at de reflekterte stråler fra strålinger som faller inn med en vinkel på 0 til ± 10° mot horisontalen, rettes mot en spredningsflate i området for fokuspunktet hhv. fokuslinjens område. Dette trekk sikrer optimal spredning av den innfallende energi og sikrer derved skibsskroget i langt hbyere grad mot lokalisering ved radarstråling, enn det har vært mulig med de hittil kjente foranstaltninger.

Den flate som står i fare for å bli lokalisert og/eller den spredende flate kan fortrinsvis bæres av en konstruksjonsdel, som består av et absorberende materiale eller er belagt med et slikt materiale. Dette trekk bidrar ytterligere'til sikring mot radarstråle-lokaliseringo Ifolge et fordelaktig trekk ved oppfinnelsen kan de reflekterende stråler videre være rettet mot den vannflate som forstyrres véd skibets bevegelse. Ved dette trekk vil de reflekterte stråler spres vilkårlig i skiftende retninger, slik at man fra eventuelt mottatte tilbakestrålte stråler ikke kan slutte seg til et således beskaffet skibs-skrogs posisjon.

Den spredende flate kan imidlertid også anordnes på selve skroget. Eksempler på slike-spredende flater er konvekst avrund-ede kanter, f.eks» på relingen eller ved overgangen mellom dekk og skrogets yttervegg.

Ved hjelp av de trekk som foreslåes ifolge oppfinnelsen og som sorger for ekstra spredning av det resterende interferensområde sikres en maksimal statistisk fordeling av energien i alle rom-vinkelområder„

Det er derved likegyldig om den spredende flate er beliggende nbyaktig i fokuspunktet hhv. fokuslinjen eller noe utenfor. For det tilfelle at vannflaten danner den spredende flate kan fokuspunktet hhv. fokuslinjen f.eks. ligge ovenfor denne flate.

En ringe rest av horisontalrefleksjon er vanligvis uundgåelig, til tross for de trekk som er foreslått ifolge oppfinnelsen. Det er imidlertid om å gjore å holde slik horisontalrefleksjon innenfor så snevre grenser at lokalisering av skroget, blir umulig. Dette sikres ved .foreliggende oppfinnelse. Selv om absorbatorene, som danner den flate som står i fare for å bli lokalisert hhv. den spredende flate, kan være av valgfri, art,

er spesielle interferensabsorbatorer som beskrevet i andre patenter velegnet for dette formål.

Tegningene viser foretrukne utfbrelseseksempler av oppfinnelsen.

Fig» 1 viser et skjematisk lengdesnitt gjennom et skibsskrog

for å illustrere hjbrne-effekten.

Fig. 2 viser en del av et skjematisk tverrsnitt gjennom et skibsskrog, som illustrerer -strålenes baner.ved horisontalt innfallende stråler. Fig. 1 viser et lengdesnitt gjennom en del av et skibsskrog i skjematisk gjengivelse. Baugen 1 sammen med vannspeilet 2 og dekket 3 sammen med veggen. 4 danner hver sitt hjbrne, dvs..et hult hjbrne med plane flater som står i rett vinkel mot hverandre. En stråle 5 som faller inn på en av disse flater vil ved 6 reflekteres fra den ene av hjbrneflåtene på den andre og vil, ved 7 fra den annen hjbrneflate reflekteres i innfallsretning. Dette fenomen opptrer uavhengig av strålingens innfallsvinkel.. Ved å undgå slike plane flater som står i rett vinkel mot hverandre har man hittil forsbkt å undgå denne uheldige virkning, som faktisk fremmer lokalisering av.skibsskroget ved hjelp av radarbblger. Man har.således enten valgt vinkelen mellom de to flater 1, 2 hhv. 3, 4 avvikende fra en rett vinkel eller man har i det minste utfort.den ene flaten 1,4 konkavt. Disse kjente foranstaltninger er ikke tilstrekkelige for å sikre skibsskroget mot radarpeiling*

Ifolge oppfinnelsen (fig. 2) utfores tilnærmet vertikale flater 11, 14 konkavt på en slik måte at strålinger som faller inn horisontalt eller i et helningsvinkel-område mellom 0 og - 10° mot horisontalen av flatene 11, 14 (som vist ved 16) reflekteres mot en spredende flate 18 hhv. 19, som ligger i området for fokuspunktet hhv. fokuslinjen og reflekterer strålingen i forskjellige hhv. skiftende retninger ved 17»

Flatene 11 og 14 kan bestå av et absorberende materiale eller kan være belagt med et slikt materiale eller med absorbatorer. Det samme gjelder den spredende flate 18, som er anordnet ve,d en overgang mellom skibets yttervegg 11 og dekket 13» Vannflaten 12 ér i bevegelse i området for strålingens fokuspunkt ved 19, og den innfallende stråling reflekteres der ikke bare i forskjellige, men til og med i skiftende retninger. Dette

er desto mer bnskelig eftersom den der opptredende stråling på grunn av skibsveggens stbrre dimensjoner er sterkere der enn i området for den spredende flate 18, hvor det bare samles stråler som reflekteres fra en mindre flate for en overbygning. Skibsskrogets flate 11 velges fortrinsvis slik at flatens fokuslinje ligger i området for den forstyrrelse av vannover-flaten som skibet selv fremkaller„

Claims (4)

1. Skibsskrog, hvor de vertikale flater som står i fare for å bli lokalisert ved radarstråling er konkavt utformet og skråner mot det idealvertikale plan, karakterisert ved at skråningen er valgt slik at de reflekterte stråler fra en stråling som faller inn i et vinkelområde mellom 0 og - 10° mot horisontalen rettes mot en spredende flate i fokuspunkt-hhv. fokuslinjeområdet.

2. Skibsskrog som angitt i krav 1/karakterisert ved at den flate som står i fare for å bli lokalisert og/eller den spredende flate bæres av en konstruksjonsdel som består av et materiale som demper elektromagnetiske bblger eller er belagt med et slikt materiale.

3. Skibsskrog som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at de reflekterte stråler rettes mot den vannoverflate som forstyrres ved skibsskrogets bevegelse.

4. Skibsskrog som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at den spredende flate er anordnet på selve skibsskroget.