NO145126B - Sitteanordning. - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en sitteanordning for frittstående gulvplassering eller for befestigelse til vertikale flater, slik som angitt i ingressen av etterfølgende patentkrav.

Ved en rekke anvendelser av sitteanordninger er det ofte upraktisk å anvende tradisjonelle stoler både av hensyn til renhold og av hensyn til hensiktsmessig sittestilling, f.eks. i en arbeids-situasjon. Det finnes en rekke sitteanordninger som er fast festet til gulvet, og slike sitteanordninger finnes særlig på skip, tog eller kjøretøy. Videre er det kjent fra slike frem-komstmidler å ha eksempelvis klappseter festet til en vegg.

Felles for disse kjente sitteanordninger er at de tar stor

plass og/eller er relativt kostbare.

Den foreliggende oppfinnelse tar derfor sikte på å løse problemer ved de kjente sitteanordninger, og de for oppfinnelsen kjenne-tegnende trekk vil fremgå av de etterfølgende patentkrav samt av den etterfølgende beskrivelse under henvisning til tegningene.

Fig. 1 viser en sitteanordning festet til en vertikal flate.

Fig. 2 viser i perspektiv sitteanordningene i fig. 1.

Fig. 3 viser sitteanordninger ifølge oppfinnelsen festet til en vertikal flate og hvor avstanden fra sete til foranstående leggpute er større enn hva som er vist i figurene 1 og 2.

Fig. 4 viser i persepektiv anordningene i fig. 3.

Fig. 5 viser sitteanordninger ifølge oppfinnelsen festet til et gulv.

Fig. 6 viser i perspektiv utførelsesformen i fig. 5.

Fig. 7 viser sitteanordninger festet til gulv hvor avstanden fra sete til foranstående leggpute er større enn i fig. 5 og 6. Fig. 8 viser i perspektiv anordningene som angitt i fig. 7. Fig. 9 viser sitteanordninger i form av sitteputer som rager ut fra en vertikal flate.

Fig. 10 viser i perspektiv utførelsesformen i fig. 9.

Fig. 11 er en modifikasjon av utførelsesformen i fig. 9 hvor sitteanordningen er anbragt i en ramme for fri plassering på gulv.

Fig. 12 viser utførelsesformen i fig. 11 i perspektiv.

Den foreliggende oppfinnelse kan finne særlig anvendelse for sitteplasser ved tribuneanlegg, offentlige befordringsmidler, forsamlingslokaler etc. En sitteanordning som vist i fig. 1-8 består av en leggpute 2 og et nedoverhellende sete 1 hvor disse danner en innbyrdes vinkel på 90° eller mer. Det sterkt for-overhellende setet gir overkroppen en naturlig balansestilling (tilnærmet stående) uten bruk av korsryggstøtte og med minimal bruk av muskelkraft. Stillingen hindrer utglidning i kors-ryggen og leggstøtten på den foranliggende sittebøylen stopper fremoverglidningen på setet og fordeler en del av kroppsvekten

fra setet over på leggstøtten. Med sitteanordning forstås her den i figurene 1-8 viste sittebøyle.

Ved å plassere den samme sittebøylen i rekke etter hverandre, oppnås ønsket sittestilling ved at leggputen på en sittebøyle benyttes sammen med setet på den bakenforliggende sittebøylen, se fig. 1, 3, 5 og 7. De viste utførelsesformer av oppfinnelsen gir således en tilnærmet stående sittestilling med åpne vinkler mellom henholdsvis overkropp/lår og mellom lår/legg. Som det fremgår av fig. 3, 4 og 7, 8 kan man ved å forflytte leggstøtten på hver sittebøyle bakover lett endre den innbyrdes avstand mellom sittebøylene. Sittebøyler festet eksempelvis på en vegg vil lette renholdet av gulvet sammenlignet med sitteredskaper som er avhengig av å stå på gulv. Ved å. plassere sittebøylen etter hverandre i rekke, slik at brukeren inntar en tilnærmet stående sittestilling, vil oppfinnelsen gi mulighet for vesentlig flere sittende mennesker pr. kvadratmeter enn hva eksisterende tradisjonelle sitteredskaper tillater på

de tidligere nevnte anvendelsesområder. På grunn av den til- fc nærmet stående sittestillingen med åpne vinkler mellom overkropp/ lår og mellom lår/legg, vil det kreves mindre muskelkraft for å sette og reise seg fra sittebøylene, enn sammenlignet med eksisterende sitteredskaper med lavere sittehøyde. En vesentlig fordel er også at adkomsten til sittebøylen er enkel. Ved tribuneanlegg vil slike sittebøyler kunne forhindre skredfare, dvs. at de bakre rekker av tilskuerne ved fall forover ikke forårsaker at de foranliggende rekker av tilskuere tas med i fallet. I fig. 9 - 12 er vist modifikasjoner av de i fig. 1-8 viste utførelsesformer. Her er sittebøylene hver erstattet av to-punkts understøttelser, eksempelvis i form av polstrete puter 3,4 av sylinderform eller annet hensiktsmessig tverrsnitt.

Som vist i fig. 9 vil disse støttepunkter kunne tjene samme funksjon som sittebøylene i fig. 1 - 8 og som vist til høyre

i fig. 9 kan også disse understøttelsespunkter alternativt danne sete- 4 og korsrygg- 3 understøttelse. Fig. 11 og 12 viser en modifikasjon av utførelsesformen i fig. 9 og 10, hvor de nevnte støttepunkter er anbragt på et understell 5 som kan plasseres fritt på et gulv. Disse støttepunkter kan selvsagt anbringes i forskjellig høyde fra gulvet og ifølge en foretrukket ut-førelsesform anbringes de i samme innbyrdes avstand i horisontal-planet. Som det vil fremgå av fig. 9 og 11 kan man sitte begge veier. Som vist i fig. 12 kan understellet for den øvre støtte-puten kobles sammen med understellet for den nedre støttepute. Ved en hensiktsmessig utformning av denne sammenkobling vil de vi<p>te sitteanordninger i fig. 11 og 12 være stabelbare.

De viste sitteanordninger er lette å komme inn og ut av, og

i realiteten kan man hva angår utførelsesf ormene i fig. 5 - 8 og 11 og 12 spasere rett gjennom sitteanordningen.

Claims (6)

1. Sitteanordning for frittstående eller fastmontert gulvplassering på et understell, eller for befestigelse til vertikale flater, karakterisert ved at anordningen utgjøres av en rekke av støtteflater bestående av minst to slike, hvor naboliggende støtteflater er anordnet i avstand fra hverandre og med fritt rom mellom disse, og enten at den ene av to nabostøtteflater kan tjene til seteunderstøttelse og den andre til leggunderstøttelse, eller at den ene tjener til ryggunder-støttelse og den andre til seteunderstøttelse.

2. Anordning som angitt i krav 1 til bruk for minst to personer plassert etter hverandre, karakterisert ved at et par støtteflater utgjøres av en integrert enhet således at den tjener som leggunderstøttelse for den ene personen og som seteunderstøttelse for personen foran.

3. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at understøttelsesflåtene utgjøres av polstrede puter.

4. Anordning som angitt i krav 1 og 3,karakterisert ved at de polstrede putene har enten sylinderform, ovalform eller rektangulærform.

5. Anordning som angitt i krav 3, karakterisert ved at to og to av de polstrede putene er mekanisk forbundet med hverandre.

6. Anordning som angitt i krav 2, karakterisert ved at enheten utgjøres av en fremoverhellende setepute og en leggpute som danner en innbyrdes vinkel av minst 90°.