NO810425L - Anordning ved stol - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en anordning ved

stol utstyrt med et rammeverk bestående av to innbyrdes paral-

lelle, stort sett U-formete bøyledeler og to eller

flere tversløpende avstivningsdeler, hvor U-formens stegparti, iallfall ved ytterendene, danner støtte mot underlaget, mens U-formens ben .danner feste for henholdsvis stolsetedel og ryggstødel i avstand fra hverandre.

Ved nåtidens utforming av stoler og andre sitteredskaper

legges det stor vekt på å legge forholdene til rette for å opp-

nå en korrekt sittestilling. Man tilstreber korrekt støtte i brukerens korsryggparti og seteparti og dessuten mulighet for bevegelse av benpartier, lårpartier^ og hoftepartier. Særlig har man innsett betydningen av å kunne tillate bevegeligheten i brukerens hofteparti. i

i Slik stolene hittil har blitt utformet har de særlig vært innrettet til å gi en "statisk" støtte til brukeren, det vil si i en sittestilling får man minimalt grunnlag for bevegelse av setepartiet og hoftepartiet. Resultatet er at selv om stolen kan gi en anatomisk og fysiologisk riktig støtte for brukeren -

kan stolen for brukeren allikevel virke slitsom og ubehagelig å sitte i over en lengre brukstid. Praktisk erfaring har vist at brukeren av en stol har behov for en viss bevegelsesmulighet i rygg-, sete- og lårpartiene innbefattet kontinuerlige små-bevegelser for endring av sittestilling og for endring av trykkpunkter, særlig ved bruk av stolen over et lengre tidsrom.

Med den foreliggende oppfinnelse tar man sikte på en stol

som på en bedre måte enn ved hittil kjente stoler gir mulighet for brukeren til å kunne tilpasse og endre sittestillingen etter ønske og behov under bruk av stolen. På samme tid tar man sikte på å gi brukeren en tilsiktet effektiv støtte i kors-

rygg og seteparti i de forskjellige bruksstillinger ved auto-matisk tilpasning av brukerens kroppsdeler til stolens støtte-deler.

Ifølge oppfinnelsen er det foreslått en anordning ved

stol som er kjennetegnet ved at bøyledelene har stort sett triangeldannende U-form, idet U-formens ben konvergerer mot hverandre fra hver sin ende av U-formens stegparti, at- det er avgrenset en forholdsvis stor fritt liggende åpning mellom stolsete og ryggstø, fortrinnsvis både vertikalt og horisontalt,

og at stolsetets utstrekning i dets lengderetning er forholds-

vis kort og iallfall ikke vesentlig større enn åpningen mellom stolsete og ryggstø.

Ved ifølge oppfinnelsen å utforme bøyledelens U-form

stort sett triangeldannende med U-formens ben konvergerende

mot hverandre fra hver sin ende av U-formens midtparti, oppnår man for det første et utpreget vidtrekkende støtteanlegg mot underlaget, samtidig som man oppnår et belastningsmessig sett gunstig forløp på U-formens ben. Herved kan man kombinere et

effektivt støtteanlegg mot underlaget med en forholdsvis stabil støtte for stolsetet og ryggstøet. Ved at U-formens ben rager frittendende oppad i forhold til hverandre har man allikevel oppnådd en betydelig grad av horisontal bevegelighet mellom stolsete og ryggstø, slik at disse kan innstilles på en elas-

tisk ettergivende måte i forskjellige horisontale avstander

fra hverandre alt etter bruksforholdene og tillate opptakelse

av forskjellig store kroppsdeler.

Ved videre ifølge oppfinnelsen å sørge for at det avgren-

ses en forholdsvis stor frittliggende åpning mellom ryggstø og stolsete - fortrinnsvis både vertikalt og horisontalt - kan brukeren tilpasse sine kroppsdeler i nevnte åpning, mens stolsetet og ryggstøet forskyves horisontalt i forhold til hver-

andre på elastisk ettergivende måte og avpasset etter den en-

kelte brukers tyngde og kroppsdimensjoner samt grad av kraft-utøving i sittestillingen.

Ved ytterligere ifølge oppfinnelsen å la stolsetets utstrekning i stolsetets lengderetning være forholdsvis kort og iallfall ikke vesentlig større enn åpningen mellom ryggstø og stolsete, oppnår man den fordel at stolsetet ikke behøver å

rage vesentlig fremfor stolens bøyledeler og stolen derved

får en stabil bruksstilling. Et annet særlig betydelig forhold består i at et slikt forholdsvis kort stolsete gir en begrenset støtteflate for brukerens seteparti. I utgangspunktet kan dette synes ugunstig rent belastningsmessig sett, idet belastningen på brukerens seteparti begrenses til et mindre trykkom-

råde, men i praksis har det vist seg at musklene i brukerens seteparti har tendens til å presses til side, mens brukeren følgelig kan bli sittende på selve sitteknutene i setepartiet og derved kan overføre belastningen til stolsetet på gunstig måte. En største fordel med det korte sete er imidlertid at man kan oppnå en fordelaktig vippestilling for brukerens seteparti i sittestillingen. Denne vippestilling kan særlig ut-

nyttes for forskjellig tilpasning av brukerens kroppsdeler i mellomrommet mellom stolsetet og ryggstøet i sittestillingen.

Med andre ord kan brukeren, mens han sitter, på lettvint måte

ved mindre vippebevegelse eller annen mindre bevegelse på det avgrensete sitteområde foreta betydelige endringer i sittestillingen ved bevegelse av hoftepartiet (hofteleddet), uten derved å endre støtten fra stolsetet og fra ryggstøet i særlig grad. Brukeren kan herved fordele trykkbelastningen etter ønske og

behov mellom korsryggparti og seteparti ved en enkel bevegelse av brukerens benpartier og/eller ryggparti. Praktiske forsøk har vist at så vel forholdsvis lave og spinkle som store, høye og tunge personer med letthet kan avpasse sin sittestilling etter behov ved sammentrekking henholdsvis utretting av ben og lårparti henholdsvis ved tilsvarende foroverbøyning og bakover-lening av brukerens ryggparti.

Stolen ifølge oppfinnelsen har vist seg velegnet som bruksstol og sitteredskap, så vel på kontoret, i fabrikker, i forsamlingslokaler som i hjemmene og velegnet både for forholdsvis stillesittende aktiviteter og for mer "bevegelige" aktiviteter i forbindelse med forskjellige arbeidssituasjoner m.m.

En særlig fordel ved løsningen ifølge oppfinnelsen er

at stolen kan utformes på en enkel og robust måte med stabile bruksegenskaper, men allikevel med en estetisk tiltalende form.

Ifølge oppfinnelsen foretrekkes det at stolsetedelens midtakse er anbrakt like over og iallfall ikke vesentlig frem-

for det fremre støttepunkt på U-formens stegparti. Herved oppnår ..man en særlig gunstig vektfordelirig fra brukeren mot under-

laget så vel i normale sittestillinger som i mer tilbakelente henholdsvis foroverbøyete sittestillinger. Også i tilfeller hvor brukeren fremkaller en kontrollert omvipping av stolen i retning forover men vanskeliggjør omvipping i retning bakover,

er nevnte plassering av stolsetedelens midtakse av stor betydning.

En særlig gunstig formgivning og en særlig gunstig støtte-effekt for stolsetet oppnår man ved ifølge oppfinnelsen å gi U-formens setebærende ben sammen med U-formens stegparti et S-formet forløp. Herved kan man få innbygget en betydelig elastisitet i de avrundete overgangspartier, og det nedre overgangs-

parti kan tillate den nevnte kontrollerte omvipping av stolen i retning forover. Et tilsvarende S-formet forløp kan man selv-

sagt også, på i og for seg kjent måte, benytte ved stolens ryggstøttebærende ben.

Selv om stolen ifølge oppfinnelsen i stor utstrekning

under bruk kan -innstilles med forskjellige avstander mellom stolsete og ryggstø, alt etter i hvilken grad delene presses fra hverandre av brukeren enten ved kraftpåvirkning eller ved tyngde-påvirkning, og selv om stolen ifølge oppfinnelsen kan kompensere for betydelige avvikelser i brukerens kroppsdimensjoner, er det tilfeller hvor en ytterligere forhåndsregulering kan være aktuell.

I denne anledning sørger man ifølge oppfinnelsen for at stolsetedelen er horisontalt regulerbar i forhold til ryggstødelen,

og at ryggstødelen er vertikalt regulerbar i forhold til.stolsetedelen. Det foretrekkes i denne anledning at ryggstødelen og stolsetedelen er demonterbart festet til bøyledelene og er fastspennbare mellom bøyledelen.e ved hjelp av lett demonterbare festedeler, såsom skruer, som forbinder bøylenes avstivnings-

deler til bøyledelene.

En gunstig praktisk løsning oppnår man ved at ryggstødelen henholdsvis stolsetedelen er forbundet med bøyledelene ved hjelp av én eller flere tapper som rager endeveis utad fra ryggstø-

delen henholdsvis stolsetedelen og motsvarende boringer i bøyle-delens innvendige sidekant, idet bøyledelene fortrinnsvis er utstyrt med en rekke påfølgende boringer for regulerbar innstilling av ryggstøttedelen i høyderetningen og stolsetedelen i horisontal retning i forhold til ryggstøttedelen.

Ytterligere trekk ved løsningen ifølge oppfinnelsen vil

fremgå av den etterfølgende beskrivelse under henvisning til

de medfølgende tegninger, hvori: i

I

i i Fig. 1 og 2 viser en stol ifølge oppfinnelsen vist i perspektiv, sett henholdsvis bakfra og på skrå ovenfra og forfra og på skrå ovenfra.

Fig. 3 viser stolen ifølge fig. 1 i tverrsnitt langs

linjen 3-3 i fig. 1.

Fig. 4 viser en bøyledel i stolrammen skjematisk frem-

stilt i en ubelastet, i en delvis belastet og i en sterkt be-

lastet stilling, vist henholdsvis med fullt opptrukne, med strekete og med strek-prikkete linjer.

Fig. 5 viser samme som i fig. 4 i tre forskjellige stillinger, med antydning av brukeren i den ene, mest forovervip-

pete stilling.

Fig. 6 viser i perspektiv og delvis i snitt et utsnitt

av skjøten mellom et ryggstø og en bøyledel.

Stolen som vist i fig. 1 og 2 er oppbygget av et rammeverk

10 fremstilt av aluminiumprofiler og en setedel 11 med polstring

12 og yttertrekk 13 samt en ryggstødel 14 med polstring 15 og yttertrekk 16.

Rammeverket er oppbygget av to stort sett U-formete, innbyrdes parallelle bøyledeler 17, 18 som er innbyrdes forbundet ved hjelp av tre tversløpende avstivningsdeler 19, 20, 21. En første avstivningsdel 19 er festet mellom bøyledelene 17, 18

like oppunder setedelen 11, og en annen avstivningsdel 20 er festet mellom bøyledelene 17, 18 omtrent på midten av U-formens midtparti, mens en tredje avstivningsdel 21 er festet mellom bøyledelene 17, 18 like oppunder ryggstødelen 14. Hver avstivningsdel er fastgjort til hver sin bøyledel ved hjelp av en eneste festeskrue 22.

Bøyledelene 17, 18 er tilformet med tilnærmet triangeldannende U-form. Nærmere bestemt har U-formen et nedre steg-

parti 23 som løper stort sett parallelt med underlaget. Even-

tuelt kan bøyledelene danne støtteanlegg mot underlaget bare ved endene av partiet 23, idet partiet 23 mellom endene for eksem-

pel kan løpe i en oppadkrummet bue. Fra den ene ende av stegpartiet 23 løper U-formen med et første, fremre ben 24 skrått oppad og bakover mot et annet, bakre ben 2 5 som løper motsva-

rende fra den motsatte ende av stegpartiet 23 skrått oppad og fremover mot benet 24. Benet 25 er noe lengre enn benet 24 og rager et stykke over benets 24 øvre ende. Det er avgrenset en betydelig åpning 26 mellom benene 24 og 25, så vel i horisontal

som i vertikal retning. Det første, fremre ben 24 er øverst utstyrt med et horisontalt, fremad ragende setebærende parti 24a, mens det annet, bakre ben 25 øverst er utstyrt med et skrått oppad og bakover rettet ryggstøbærende parti 25a. Benet 24 danner sammen med stegpartiet 23 et S-formet fremre stolrammeparti, mens benet 25 sammen med stegpartiet 23 danner et motsvarende S-formet bakre stolrammeparti. Ved hjelp av de nedre, avrundete overgangspartier 24b, 25b og delvis ved hjelp av de øvre, avrundete overgangspartier 24c, 25c samt det buete midtre parti 23a av stegpartiet 23 kan man oppnå en tilsiktet elastisitet i bøyledelene 17, 18. I fig. 4 er det med fullt opptrukne, med strekete og med strek-prikkete linjer vist bøyledelen 17 i en ubelastet stilling, i en normalt belastet stilling og i en sterkt belastet stilling. Ved hjelp av de avrundete nedre, fremre overgangspartier 24b kan man oppnå en kontrollert omvipping til forskjellige stillinger, slik som vist med strekete henholdsvis strek-prikkete linjer i fig. 5.

I det viste utførelseseksempel er bøyledelene 17, 18 fremstilt av ekstrudert aluminiumprofil med et båndformet, massivt tverrsnitt og med en bredde som for eksempel kan være omtrent 15-20 ganger større enn tykkelsen. Det kan også tenkes anvendt andre aluminiumprofiler, andre metallprofiler eller plastprofiler eller kombinasjoner av slike. Istedenfor bånd-profil kan det tenkes for eksempel rørprofil. Det er også mulig å benytte for eksempel to profiler anbrakt ved siden av hverandre. I det viste eksempel har profilen glatte ytterflater, men det kan også tenkes profiler med mønstrete ytter- og/eller innerflater, innbefattet langsgående fremspring og/eller inn-hule flater. Bøyledelenes utforming kan gi forskjellig stivhet henholdsvis elastisitet i bøyledelen og kan i tillegg gi forskjellige mønstringseffekter. Det kan også tenkes bøyledelen utformet i treverk og da særlig laminert treverk.

I fig. 6 er det vist et utførelseseksempel for festing av ryggstødelen 14 til bøyledelen 17 og for fastgjøring av avstiv-ningsdelen 21 til bøyledelen 17. Ryggstødelen 14 kan for eksempel være fremstilt av aluminium, tre eller annet stivt materiale. \ Ved motstående ender er ryggstødelen 14 utstyrt med to paral-leltløpende tapper 27, 28 som er opptatt i hver sin boring 29

i bøyledelens 17 innadvendende kantparti. Det er vist en rekke (for eksempel seks stykker) slike boringer 29 i bøyledelen , og

det er følgelig mulig å innstille ryggstødelen 14 i en rekke

forskjellige høydestillinger i forhold til underlaget og i forhold til stolsetet. Ryggstødelen 14 er sperret på plass i ønsket høydestilling i bøyledelen 17, 18 ved hjelp av hosliggende avstivningsdel 21 og dennes tilhørende festeskruer 22 (en ved

hver ende). I det viste utførelseseksempel er det innfestet to parallelt løpende tapper 30, 31 ved hver ende av avstivnings-

delen 21, og tappene er innrettet til å opptas i hver sin til-hørende boring 32 i bøyledelens 17 innadvendende side. Isteden-

for de viste tapper og boringer kan man eventuelt benytte andre kjente styre- og støtteorganer, og for eksempel kan avstiv-ningsdelens endekanter utformes motsatt avrundet til bøyle-

delens sidekantparti eller på annen selvsentrerende måte, slik at man hindrer utilsiktet bevegelse av avstivningsdel og bøyle-

del etter at festeskruen 22 er festet på plass.

Tilsvarende reguleringsmulighet og tilsvarende festemulig-

het som vist for ryggstødelen kan også anvendes for setedelen,

slik at setedelen kan innstilles i forskjellige horisontale avstander fra ryggstødelen, etter ønske og behov.

I det foreliggende tilfelle er det vist et ryggstø og et stolsete med et forholdsvis smalt avstivningsparti som omslut-

tes av en moderat polstring og tilhørende stramtsittende yttertrekk. Hovedhensikten med nevnte utforming er å oppnå en nøyak-

tig avgrenset lokalisering av setestøttepartiet og ryggstøtte-partiet i forhold til hverandre. Denne utforming er først og fremst bestemt av stolens bruksmessige egenskaper. Det er inn-lysende at man innenfor oppfinnelsens ramme kan forandre utfor-mingen av polstringen og yttertrekket, slik at man kan få noe endrete bruksmessige egenskaper og/eller endrete formmessige egenskaper.

Med stolen ifølge oppfinnelsen har man tatt sikte på å

kunne tillate en viss omvipping av stolen i retning forover og samtidig sørget for mindre mulighet til omvipping av stolen i retning bakover. Stolen er utformet slik at man ved normal sittestilling sitter i en forholdsvis stabil stilling med effek-

tiv støtte for setepartiet og samtidig støtte for brukerens korsryggparti. Stolen er imidlertid avbalansert slik at man ved en forskyvning av brukerens ben og samtidig foroverlening av brukerens kroppsoverdel kan foreta en kontrollert omvipping av stolen om stolunderdelens fremre støtteparti. Med andre ord kan

man på forholdsvis lettvint måte og uten vesentlig kraftanstren-gelse foreta en kontrollert omvipping av stolen i retning forover fra vanlig bruksstilling, og tilbake igjen til vanlig bruksstilling. Under denne omvipping har man hele tiden beholdt den samme effektive støtte i brukerens seteparti og korsryggparti. Man har herved mulighet for å kunne anvende stolen som arbeidsstol i forskjellige bruksstillinger med brukerens kroppsoverdel plassert i forskjellige avstander fra et bestemt arbeids-område, for eksempel et arbeidsbord, samtidig som man oppnår korrekt støtte for brukerens korsrygg og seteparti i slike forskjellige arbeidsstillinger. Som følge av den tilsiktete balanse-stilling som oppnås ved den viste utførelse for stolen skal det betydelig større påvirkningskraft til for å omvippe stolen i retning bakover fra vanlig bruksstilling.

Som følge av den forholdsvis store avstand mellom stolens sete og ryggstø og øvrige dimensjoner og formgivning i stolen, er det mulig å tre stolen i en noe omvippet tilstand på plass

i en inaktiv stilling på en bordplate, med rygglenet plassert på toppen av bordplaten og med setet plassert på undersiden av

bordplaten, slik at man kan foreta lettvint rengjøring av gulv-plassen under og rundt bordet.

Claims (8)

1. Anordning ved stol utstyrt med et rammeverk (10) bestående av to innbyrdes parallelle, stort sett U-formete bøyledeler j I (17,18) og to eller flere tverslø pende avstivningsdeler (19, 20,21) hvor U-formens stegparti (23), iallfall ved ytterendene, danner støtte mot underlaget, mens U-formens ben (24,25) danner feste for henholdsvis stolsetedel (11) og ryggstødel (14) i avstand fra hverandre, karakterisert ved

at bøyledelene (17,18) har stort sett triangeldannende U-form, idet U-formens ben (24,25) konvergerer mot hverandre fra hver sin ende av U-formens stegparti (23), at det er avgrenset en forholdsvis stor fritt liggende åpning (26) mellom stolsete og ryggstø, fortrinnsvis både vertikalt og horisontalt, og at stolsetets utstrekning i dets lengderetning er forholdsvis kort.

2. Anordning i samsvar med krav 1, karakterisert ved at stolsetets utstrekning i dets lengderetning og ryggstøets utstrekning i dets høyderetning stort sett tilsvarer avstanden regnet skrått oppad og bakover mellom stolsete og ryggstø.

3. Anordning i samsvar med krav 1 eller 2, karakterisert ved at stolsetedelens (11) midtakse er anbrakt like over og iallfall ikke vesentlig fremfor det fremre stolstøtteparti (24b) på U-formens stegparti (23) .

4. Anordning i samsvar med krav 1, 2 eller 3, karakterisert ved at U-formens setebærende ben (24) sammen med U-formens stegparti har et S-formet forløp.

5. Anordning i samsvar med et av kravene 1-4, karakterisert ved at hovedaksen for U-formens setebærende ben (24) i stolens normale bruksstilling danner en vinkel på mellom 60 og 75°, fortrinnsvis omtrent 70°, med underlaget, mens hovedaksen for U-formens ryggstøttebærende ben (25) som er betydelig lengre enn det setebærende ben, danner en tilsvarende vinkel på mellom 60 og 75°, fortrinnsvis omtrent 70°.

6. Anordning i samsvar med et av kravene 1-5, karakterisert ved at stolsetedelen (11) er horisontalt regulerbar i forhold til ryggstødelen (14), og at ryggstødelen (14) er vertikalt regulerbar i forhold til stolsetedelen (11).

7. Anordning i samsvar med krav 6, karakterisert ved at ryggstødelen (14) og stolsetedelen (11) er demonterbart festet til bøyledelene (17,18) og er fastspennbare mellom bøyle-delene ved hjelp av lett demonterbare festedeler, såsom skruer (2-2) , som forbinder bø ylenes avstivningsdeler (19,20,21) til bøyledelene (17,18).

8. Anordning i samsvar med krav 7, karakterisert ved at ryggstødelen (14) henholdsvis stolsetedelen (11) er forbundet med bøyledelene (17,18) ved hjelp av én eller flere tapper som rager endeveis utad fra ryggstødelen henholdsvis stolsetedelen og motsvarende boringer (29) i bøyledelens (17, 18) innvendige sidekant, idet bøyledelene (17,18) fortrinnsvis er utstyrt med en rekke påfølgende boringer for regulerbar innstilling av ryggstøttedelen i høyderetningen og stolsetedelen i horisontal retning i forhold til ryggstøttedelen.