NO145019B - Vandige blandinger for belegning av papir og papp - Google Patents

Abstract

Vandige blandinger for belegning av papir og papp.

Description

Porøs, selvbærende plate eller bane av polymermateriale.

Denne oppfinnelse vedrører porøst, selvbærende plate- eller baneformet ma-

teriale omfattende en flerhet av filamentelementer av polymermateriale.

Materialbaner av ovennevnte art kan

f. eks. brukes til fremstilling av polsjiktet i tepper, gulvbelegg og lignende, men kan også benyttes til andre formål, avhengig av banens struktur og egenskaper.

Pol- eller lobærende artikler har man f.

eks. tidligere fremstilt ved påføring av ytterst korte polfibre på et underlag slik at hver fiber blir individuelt festet til under-

laget idet fiberens ene ende forble fri. Slike varer har liten spenstighet og i mange til-

felle også dårlig dekningsevne og slite-motstand.

Et teppe er en vare hvor garn vanligvis

er tuftet eller vevet inn i underlag for for-

ankring. Det finnes for tiden utmerkede tepper av syntetiske materialer, men slike tepper kan lide av forskjellige mangler.

Først skal nevnes at en vesentlig del av teppefibrene befinner seg innenfor under-

laget eller grunnvevet og bidrar lite eller ingenting til teppets bæreevne, behagelig mykhet osv. Slike tepper er i grunnen kost-

bare, fordi det er polgarnet som er den vik-

tigste faktor med hensyn til slitasjen.

Tilstrekkelig dempning eller spenstig-

het kan oppnås ved vanlige tepper ved bruk av stor mengde polgarn, men dette er kostbart. Det at poltråden skiller seg slik at underlaget blir synlig, henger sammen med dekkevnen og er uønsket. Dette skjer særlig på de steder hvor teppet legges i skarpe kanter, såsom i trapper og lignende.

Denne ulempe kan tildels avskaffes ved å

bruke større mengder kostbart polgarn.

Man har foreslått å fremstille tepper

hvor polen i det vesentlige i sin helhet be-

finner seg over underlaget. Dertil kreves at en mengde fiberender må klebes fast på

et underlag. Polen har dog lett for å skille seg samtidig som den har dårlig spenstig-

het. Slike tepper har heller ikke tiltalende utseende.

En hensikt med oppfinnelsen er derfor

å tilveiebringe et plate- eller baneformet polymermateriale med filamentaktig struk-

tur avpasset til å kunne brukes til mange forskjellige formål. En annen hensikt med oppfinnelsen er å skaffe slike materialer som kan tjene som gulvbelegg, kunstlær,

fløyel, peau de peche, kunstskinn, polster-

varer, tepper, skinn og lignende. En tredje hensikt med opfinnelsen er å skaffe bil-

lige teppevarer med gode egenskaper med hensyn til skilling av loen, utmerket spen-

stighet og tiltalende utseende.

Som nevnt vedrører oppfinnelsen et

porøst, selvbærende plate- eller baneformet materiale bestående av en stor mengde filamentelementer av polymermateriale, nærmere bestemt av den art hvor største-

parten av filamentelementene er orientert i stort sett samme retning på tvers av pla-

tens eller banens hovedflate slik at filamentelementenes ender danner banens to motsatt vendende sider, og hvor om ønske-

lig en eller begge sider er festet til et under-

lag.

Oppfinnelsen utmerker seg i det vesent-

lige ved at de enkelte filamentelementer

som har et gjennomgående tredimensjonalt kruset forløp, på flere steder av sin lengde er forbundet med hverandre i punkter som ligger forskjøvet i forhold til hverandre i banens eller platens tre dimensjoner.

Ifølge et trekk ved oppfinnelsen inneholder materialet i det minste 25 volumpst. luft. Filamentelementene består av en syn-tetisk, organisk, lineær polymerkomposisjon og er forbundet med hverandre fortrinnsvis ved sammensmeltning. Filamentelementenes krusningsforlengelse er på minst 10 pst. Ifølge et ytterligere trekk ved oppfinnelsen har filamentelementene seksjoner med S-spinnsno og Z-tvinnsno med et tilfeldig antall vindinger mellom snovendepunktene, en tilfeldig kontinuerlig varierende spinnsnovinkel langs sin lengde, et tilfeldig antall av spinnsnovendepunkter pr. cm, med minst fire S-vindinger og minst fire Z-vindinger med gjennomsnittstvinnsnovinkel på minst 5° for hver 10 cm.

For å forbinde ved siden av hverandre liggende filamentelementer for fremstilling av materialet ifølge oppfinnelsen kan en oppløselig bindemiddelkomposisjon benyttes og overskuddet av bindemiddelkomposisjonen kan fjernes etter at filamentene er festet til hverandre og materialet eventuelt er anbragt på et underlag.

Mere spesielt i forbindelse med gulvbelegg kan en ønsket anordning i rommet av filamentene fåes på flere forskjellige måter. Brukes f. eks. polyhexamethylendipamid-filamentgarn med et stort antall filamenter med Y-formet tverrsnitt og Z-sno, fåes en tekstilgjenstand med filamentelementer med1 stor deformeringsgrad og sterk overlapping. Krusningen kan være tilfeldig og ligger i flere plan. Filamentene i garnet ligger ikke på hverandre, men overlapper hverandre og berører hverandre på flere steder av sin lengde. Som følge av denne særlige anordning i rommet og da filamentene på flere steder er bundet til hverandre og så tett sammen at de kan samvirke når de utsettes for belastning for oppnåelse av en maksimal verdi for det sammenpresningsarbeide som trengs for en bestemt garnmengde, og som allikevel er i en avstand fra hverandre som er tilstrekkelig til å gi den ønskede lave tetthet (spesifikk vekt).

Når det benyttes filamenter med regel-messig tredimensjonal krølling, såsom sik-sakformet krusning eller skrueformet krøl-ling, må filamentene anordnes i rommet slik at de ikke kan legge seg inntil hverandre, men er dreid slik at krusnings-planene skjærer hverandre og skifter i lengderetningen slik at krusningen i et filament ikke er i fase med krusningen i de tilstøtende filamenter. Det er klart at antall skjæringer mellom planene samt veksling av krusningsfasen kan varieres i avhengighet av vedkommende krusnings-geometri til den oppnådde anordning i rommet av fibrene skaffer den nødvendige sam-virkning for oppnåelse av de fordelaktige egenskaper som ønskes i den ferdige teppe-gjenstand. Den nødvendige anordning i rommet under anvendelse av filamenter med plan krusning kan oppnåes enten ved at man starter med kardet forgarn eller lunte som under kardingen hadde det nød-vendige antall skjæringssteder samt for-skyvninger mellom tilstøtende fibre, eller denne anordning kan oppnåes under opp-rettingstrinnet før filamentene festes eller tildels ved å bruke kjente anordnings-operasjoner i forbindelse med tekstilfibre og tildels under selve prosessen i henhold til oppfinnelsen.

Anordning av de deformerte og innbyrdes overlappende filamentelementer i foretrukne utførelser av oppfinnelsen kan betraktes som et nettverk hvor elementene er i innbyrdes kontakt. En kontinuerlig bane eller linje kan trekkes i tre dimensjoner gjennom hele nettverket ved å bevege f. eks. en blyant eller lignende fra filament til filament over forbindelses- eller kontakt-stedene. Når det brukes vanlige syntetiske fibre av polymert tekstilmateriale, dvs. slike som har en tetthet under 1,5, er nett-verkets fibertetthet omtrent 400 kg/m<3>. Tettheten vil selvfølgelig bli større hvis tettere materiale brukes.

Den kombinasjon av deformasjon av overlapping av filamentene i produktet i henhold til oppfinnelsen kan måles bl. a. ved å måle det spesifikke volum av fila-mentnettverket, enten med eller uten bindemiddel. Det spesifikke volum uttrykkes i kubikkcentimeter pr. gram og måles vanligvis under en bestemt belastning, avhengig av formålet med produktet, dvs. hva det skal brukes til og også avhengig av produktets egenskaper. (For teppers vedkommende måles spesifikkvolum ved en belastning på ca. 0,22 kg/cm<2>). Det spesifikke volum henger sammen med produktets estetiske utseende og antyder når den ønskede voluminøsitet er nådd.

Spesifikt volum bestemmes ved å måle volumet av et parti av nettverket ved en bestemt belastning og dividere det med partiets vekt. Først bestemmes loens tykkelse i tommer idet det brukes Carpet Compression Test (som skal beskrives detaljert nedenfor) ved å trekke underlagets tykkelse fra den totale spesifiserte tykkelse, idet begge målinger utføres ved en annen sammenpresningssyklus med 0,22 kg/cm-. Volumet omregnes så i kubikktom-mer som produktet av loens tykkelse gange lengden gange bredden av prøven som brukes ifølge den nevnte Carpet Compression Test. Loens vekt i gram fåes ved å trekke fra vekten av det avskårne underlag fra den totale vekt av prøven. Spesifikkvolum i kubikkcentimeter pr. gram fåes ved å dele volumet med loens vekt og om-regne til metriske enheter. Gulvbelegg-produkter i henhold til oppfinnelsen vil vanligvis ha et spesifikt volum på minst 6,0 cmVg ved 0,22 kg/ cm2, mens tepper i foretrukket utførelse vil ha et spesifikkvolum på 7,5 cm:Vg ved samme belastning på 0,22 kg/cm2.

Man får en bra veiledning med hensyn til produktets voluminøsitet ved å undersøke de enkelte filamenters krusningsforlengelse. En slik filamemtkrusnings-forlengelse målt i pst. vil si hvor meget vedkommende filament er krøllet eller kruset. I de fleste produkter med krusede filamenter er utgangsmaterialets krusningsforlengelse minst 10 pst. For gulv-beleggprodukter i henhold til oppfinnelsen brukes filamenter med krusningsforlengelse på minst 20 pst. Ved foretrukne utførelser i henhold til oppfinnelsen er krusningsforlengelsen minst 30 pst. og krusningsfre-kvensen er minst fire krusninger pr. cm lengde.

Filamentenes krusningsforlengelse bestemmes på følgende måte. Man velger fem tilfeldige filamenter med omtrent 3 cm lengde blandt filamentene som har vært utsatt for varm avspenning slik at krusningen er stabilisert. Prøvene kondisjoneres ved ca. 54° ± 6° C i luft i bevegelse i minst to timer og deretter ved 21 ° C og 65 pst. relativ fuktighet i minst 16 timer. Hver av filamentene undersøkes individuelt og dataene utregnes som gjennomsnitt for de fem filamenter. Filamentets ene ende er satt inn i en klemme som henger ned fra vektkroken på en Roller-Smith torsjonsvekt med passende skala. Filamentets annen ende settes inn i klemmen som er festet til en stang som strekker seg fra et katetometers transportmekanisme med klemmens kant i en avstand på 2 cm under kanten av den øvre klemme. Fibrene utsettes for strekkpåkjenning 10 mg/denier ved at klemmen som er festet til kateto-meteret beveges. Avstanden mellom klemmene er filamentets strukkede lengde. Strekket på prøvene reduseres imidlertid deretter til 1/30 av den opprinnelige belastning ved bevegelse av katetometer-klemmen. Avstanden mellom klemmene er lengden i avspent tilstand. Differansen mellom lengden i strukket og i avspent tilstand dividert med lengden i avspent tilstand og multiplisert med 100 gir som resultat filamentets krusningsforlengelse i pst.

Filamentets krusningsfrekvens bestemmes ved å telle under forstørrelsesglass an-tallet krusninger mellom klemmene mens filamentet holdes avspent. Krusningsfre-kvensen regnes som antall krusninger pr. cm.

Produktet har form av porøst, selvbærende, fortrinnsvis ark- eller plate-lignende materiale. Materialet har luftvolum på minst 25 pst. som inneholder minst 4,8 kg/nv<1> av filamentmaterialet. I det minste materialets eller gjenstandenes ene flate er bestemt ved en ende av minst 50 vektpst. av filamentelementene. Hvis gjenstandens begge sider er bestemt ved endene av minst 65 pst. av elementene, dvs. hvor minst 65 vektpst. av de krusede filamentelementer strekker seg fra side til side av gjenstanden, fåes et produkt med meget fordelaktige egenskaper. Lengden av minst 65 pst. av filamentantallet i et slikt produkt skal ikke være større enn omtrent to ganger 25 pst-lengden. Minst 65 pst. av filamentelementenes antall ligger i det vesentlige orientert i nærheten mellom 20 og 90° på ihvertfall en av de to flater, men fortrinnsvis i samme retning.

Ettersom filamentelementene i det vesentlige skal ligge i samme retning, kan man tenke seg at rundt hvert filament er lagt en tenkt sylinder som tangerer filamentet på noen steder. Filamentets retning skal da stort sett svare til retningen av sylinderens akse. Brukbare produkter fåes i form av platemateriale når de om-skrevne sylindrers akser ihvertfall i et riss skjærer hverandre i vinkler mindre enn 30°. I et slikt tilfelle sies at sylindrene stort sett ligger i samme retning. Det foretrekkes imidlertid at skjæringsvinkelen er mindre enn 20°. Avvikelsen vil vanligvis ikke bli større enn 0,3—0,4 cm pr. cm filament-lengde.

Filamentelementene er festet tilstrekkelig til å danne en selvbærende plate. Dette oppnåes vanligvis ved at i det minste en overveiende del, fortrinnsvis alle, av filamentelementene på en hensiktsmessig måte i de tre dimensjoner festes til nabo-filamentelementene. Ved en foretrukket utførelse av oppfinnelsen bindes filamentelementene til hveandre ved i det minste 0,5 vektspst. (av fibrenes vekt i platen) bindekomposisjon som er jevnt fordelt over platen.

Forutsatt at bindemidlet er tilstede i ønsket mengde kan det være jevnt eller ujevnt fordelt i hele gjenstanden.

Platematerialet som har tykkelser mindre enn f. eks. 2,5 cm (fra 0,2—2,5 cm), kan vikles rundt en sylinder eller kjerne med 15 cm diameter eller mindre uten at disse revner. Slike materialer egner seg derfor særlig til bruk som tynne klednings-stoffer, mellomformateriale og lignende. Materialet kan lett rulles sammen i en slik grad at det lett kan behandles i ruller, valser, føringer og lignende uten at det revner eller mister fibre. Et foretrukket plastmateriale kan ha en minste strekkstyrke på omkring 0,225 g/cm/g/m<2>.

En hensiktsmessig fremgangsmåte å fremstille porøst selvbærende platemateriale i henhold til oppfinnelsen på går ut på at et legeme av et antall filamentelementer anordnes slik at en overveiende del av filamentenes vekt er i det vesentlige orientert i samme retning innenfor legemet, hvor de i samme retning orienterte elementer overlappes av naboelementene og hai- en kruset struktur mellom endene. I det minste en større del av elementene er da forbundet med de tilstøtende filamentelementer over hele legemet slik at det er dannet en selvbærende artikkel. Ved en foretrukket utførelse er filamentelementene festet til hverandre på en rekke steder langs sine lengder ved hjelp av et bindemiddel. Det er av stor betydning at i det minste en overveiende del av de krusede eller deformerte filamentelementer er i det vesentlige orientert i samme retning når den selvbærende gjenstand formes. Deretter skjæres gjenstanden i vinkel på tvers av filamentelementenes retning for dannelse av et selvbærende platemateriale.

Et slikt platemateriale kan festes til et underlag. Dette kan gjøres ved at klebestoff påføres platens klippeflate hvorpå den side som er forsynt med klebestoff presses mot underlaget som kan være i form av lerret, plastfilm eller lignende. Til slutt tørkes eller herdes klebestoffet. Ifølge en annen fremgangsmåte kan klebestoffet påføres bare underlaget eller både underlaget og skjæreflaten. Om ønskelig kan klebestof f et selv utgjøre underlaget.

Underlaget kan også festes til gjenstanden først så gjenstanden kan skjæres etterpå. Klebestof f laget kan være ugjennomtrengelig for vann og luft om det måtte ønskes. Hvis man fremstiller materialet med underlag, men uten forbindelse mellom de enkelte filamenter i loen, foretrekkes det å bruke et kontinuerlig lag klebestoff inn i hvilket filamentenes ene ende er innleiret.

Ifølge en mere spesiell fremgangsmåte fremstilles filamentelementene i et antall grupper med elementer som overlapper hverandre og er festet til hverandre og kruset som før, og gruppene samordnes til et legeme. Alle filamentelementer forbin-des med hverandre ved hjelp av et bindemiddel, f. eks. ved at legemet impregneres med minst 0,5 vektpst. bindekomposisjon som vil binde filamentene til hverandre på en rekke steder langs filamentelementenes ender. Deretter tørker eller herder bindemidlet slik at det blir fast og tørt og gjenstanden kan klippes og behandles som ovenfor nevnt.

Oppfinnelsen kan også bringes til ut-førelse ved at man begynner fremstillingen med rette filamenter som deformeres før eller etterat de er festet til de andre til-støtende filamenter eller etter at det er fremstilt et selvbærende lag av filamentelementene.

En særlig hensiktsmessig fremgangsmåte i henhold til oppfinnelsen går ut på at man karder krusede stabelfibre til en fiberbane eller et forgarn med fibre orientert i samme retning og slik at de over-overlappende hverandre innbyrdes, hvilken bane eller hvilket forgarn legges i en stabel eller haug i en perforert form med passende størrelse idet alle fibre holdes orientert i samme retning og slik at de overlapper hverandre, hvoretter fiberlegemet impregneres med latex eller en annen passende oppløsning av vedkommende bindemiddel, hvorpå den overskytende del av bindemidlet fjernes fortrinnsvis ved sug-ning, og varm luft tvinges til å strømme gjennom fiberlegemet for tørking eller herding av bindematerialet. Deretter tas fiberlegemet ut av formen og man skjærer tynne skiver eller ark eller plater av fiber - materialet ved å skjære på tvers av legemet i det vesentlige loddrett på fibrene. Filamentenes vinkel i forhold til ytter-flaten kan varieres ved forandring av skjæringsvinkelen eller ved at fibrene legges på skrå i formen, men skjæres parallelt med fiberlegemets endeflate som er be - stemt av formen, og på tvers av fiberele-mentene. De fremstilte ark eller plater kan om nødvendig limes sammen avhengig av

hva de skal brukes til. Denne fremgangsmåte kan også utføres kontinuerlig.

Hvert utgangsmateriale kan foldes til i samme retning anordnede rekker eller

rader før materialet impregneres med bindemidlet, f. eks. ved at materialet foldes

eller brettes og stues sammen i en form eller ved at foldingen foregår direkte i en form. Endepartiene kan skjæres av før eller etter impregneringstrinnet slik at der dannes et legeme med orienterte fiberelementer av hvilket kontinuerlige porøse ark kan klippes.

Et arkformet legeme i henhold til oppfinnelsen kan også fremstilles ved å forme en roterende bane eller sylindrisk mantel av sammenbundne fiberlengder som strekker seg radialt gjennom mantelen og som er forbehandlet i henhold til oppfinnelsen, og hvor lange lengder av mantelen skjæres ved hjelp av en båndkniv eller lignende.

Enkelte ark av materialet i henhold til oppfinnelsen kan fremstilles ved å for-berede en kardet bane eller et forgarn av utrettede fibre, idet fibrene legges på tvers av og så loddrett som mulig på et transport-beltes bevegelsesretning, hvorpå der tilsettes tilstrekkelig bindemiddel for å binde banen. Banen slisses opp med en kniv på tvers av fibrene i en bredde som svarer til det ønskede arks tykkelse, hvoretter et antall av disse strimler legges sammen ved at hver strimmel føres gjennom en tvinne-føring som dreier hver strimmel slik at fibrene er i det vesentlige loddrett på banens opprinnelige plan, og hvor ytterligere bindemiddel tilsettes for dannelse av et kontinuerlig ark eller bane som kan behandles ytterligere eller rulles sammen for videreforsendelse.

Legemet av orienterte- delvis overlappende filamentelementer av hvilke fiber-blokkene skal fremstilles, kan føres til en klippeinnretning før eller etter impregneringen med bindemidlet og kan også føres horisontalt eller vertikalt i en horisontal eller vertikal form. Den sistnevnte bidrar til eliminering av variasjoner i sideretningen i bindemidlets jevnhet og fibertettheten!

Former til fremstilling av blokker med tverrgående strimler av fiberelementer kan ha en hvilken som helst passende form som kan være sirkelformet, firkantet, kvadrat-formet, trekantformet osv. Formen kan også bestå av kontinuerlig bevegelige belter. Ved kontinuerlig fremstilling kan formen med en passende utførelse ved sin ene eller ved flere sider være utstyrt med bevegelige belter som kontinuerlig fører fiberblokken gjennom formen. Formen er fortrinnsvis perforert slik at overskytende bindemiddel og/eller tørkefluidum kan passere formen.

Enda en annen fremgangsmåte kan brukes ved fremstilling av materialet i hen-

hold til oppfinnelsen. En bunt med i det vesentlige utrettede filamentelementer, kruset eller ikke kruset, impregneres med et bindemiddel, f. eks. ved føring gjennom væske. Bindemidlet gis anledning til å tør-ke mens orienteringen opprettholdes. Vesentlig krusning kan oppnåes i visse tilfelle ved dampbehandling før tørkingen eller på et annet tidspunkt i prosessen etter tilset-ningen av bindekomposisjonen. Den tørke-de gjenstand slisses opp på tvers av filamentene for dannelse av ark eller plater. Både ved stykkevis fremstilling og ved kontinuerlige prosesser kan det brukes forskjellige utgangsmaterialer enten et forgarn av orienterte stapelfibre eller fiberlegemet tilberedes av vesentlig filament-formede elementer av krøllet eller kruset garn, hvor krusningen kan være utført på en hvilken som helst kjent måte. Garnet kan være dampteksturert, krøllet mekanisk, bestå av flere garn osv.

Som materiale kan brukes flere forskjellige polymere. Det kan således brukes fibre av filamenter som er fremstilt av po-iyamider, såsom polyhexamethylenadipamid, polymetafenylen-isoftalamid, poly-hexamethylensebacamid, polycaproamid, sampolyamider og polyamider som har vært utsatt for stråling (irradiation grafted polyamides), polyestere og sampolyestere såsom kondensasjonsprodukter av ethylenglykol med tereftalsyre, ethylenglykol med 90/10 blanding av tereftal-isoftalsyre, ethylenglykol med 98/2 blanding av tereftal/5-natriumsulfoisoftalsyrer, og trans-p-hexahydroxylenglykol med tereftalsyre, «self-elongating» ethylentereftalat-polymer-polyakrylnitril, sampolymere av acrylnitril med andre monomere såsom vinyl-acetat, vinylklorid, methylakrylat, vinylpy-ridin, m=natriumstyrensulfonat, terpoly-mere av akrylnitril/methylakrylat/natriumstyrensulfonat fremstilt i samsvar med U.S. patent 2 837 501, vinyl og vinyliden-polymere og sampolymere, polycarbonater, polyacetaler, polyethere, polyurethaner såsom segmenterte polymere beskrevet i U.S. patenter 2 957 852 og 2 929 804, polyester-amider, polysulfonamider, polyethylener, polypropylener, fluorinerte og/eller klorer-te ethylenpolymere og sampolymere (f. eks. polytetrafluorethylen, polytrifluorklorethy-lener), cellulosederivater, såsom celluloseacetat, cellulosetriacetat, sammensatte filamenter, selvkrusede sammensatte filamenter såsom to akrylnitrilpolymere med forskjellig ioniserbart gruppeinnhold, av regenerert cellulose, bomull, ull, glass, metall, keramisk materiale og lignende. Blandinger av to eller flere syntetiske eller na-turlige fibre kan brukes og syntetiske fibre kan blandes med naturfibre. Andre fibre såsom silke, animalske fibre, mohair, an-gora, vicuna og lignende kan også brukes.

Til fremstilling av fibrer eller filamentelementer kan brukes alle slags monofila-menter, multifilamenter, lunter, forgarn, tau, vanlig eller ekspandert, spunnet garn, filt og andre ikke vevede baner og lignende. Fibre og filamenter som brukes som råma-teriale kan enten være kruset eller ukruset, ekspandert eller ikke ekspandert, strukket eller ikke strukket, tvunnet eller ikke tvunnet. Filamentenes denier er uten betydning og kan variere fra 0,5 til omtrent 50 denier eller mere.

Bindemidler som brukes i den selvbærende bane i henhold til oppfinnelsen, kan enten være oppløselig eller uoppløselige og kan være termoplastiske eller termoherd-bare som kan reagere med en herder avhengig av hva de skal brukes til. Dessuten kan et hvilket som helst ytterligere materiale brukes som egner seg til å feste filamentene til hverandre. Hvis det er ønskelig å fjerne bindemidlet, vil det anvendes et oppløselig bindemiddel som enten kan være oppløselig i et organisk middel eller i vann. Passende bindemidler som er opp-løselige i organisk materiale er naturgum-mi eller syntetiske elastomere, f. eks. klor-opren, butadienstyrensampolymere, buta-dienacrylnitrilsampolymere, som kan brukes i form av en latexdispersjon eller emul-sjon eller i form av en oppløsning, vinyl - acetatpolymere og sampolymere, acryliske polymere og sampolymere, såsom ethylacrylat, methylacrylat, butylacrylat, me-thylmethacrylat, acrylsyre/acryl og me-thacrylestersampolymere, cellulosenitrat, celluloseacetat, cellulosetriacetat, polyesterharpikser, såsom ethylentereftalat/ ethylenisoftalatsampolymere, polyuretaner, såsom polymer av piperazin og ethylen-bis kloroformat, polyamidpolymere og sampolymere, methoxymethylpolyamider, vinyl-kloridpolymere og sampolymere, såsom vinylklorid/vinylidenkloridsampolymer. I alkohol oppløselige polyamidharpikser er og-så brukbare organiske bindemidler. Passende vannoppløselige bindemidler omfatter polyvinylalkohol, natriumalginat, acryl-syrepolymere og sampolymere, såsom poly-acrylsyre, carboxymethylcellulose, hydroxy-ethylcellulose, dextriner, animalsk lim, soyabønnelim og natriumsilikat. Passende bindemidler som er uoppløselige i organiske oppløsningsmidler omfatter polytetrafluorethylen og ureaformaldehydharpikser.

Ytterligere passende bindekomposisjo-ner omfatter klorsulfonert polyethylen; butylgummi, såsom isobutylen/isoprensam-polymere; polyhydrocarboner, såsom polyethylen, polypropylen og lignende og sampolymere derav; polyethylenglycoler med stor molekylvekt såsom «Polyox»; epoxyd-harpikser, såsom diepoxyd av difenoler og glycoler; polystyren; alkydharpikser, såsom polyestere av glycerol med ftal- eller male-insyre; polyesterharpikser, såsom av pro-pylenglycolmaleinanhydridstyren; f enol-formaldehydharpikser; resorcinolformalde-hydharpikser; polyvinylacetaler, såsom po-lyvinylbutyral og polyvinylformal; polyvi-nyletere, såsom polyvinylisobutyleter; stiv-else, zein, kasein, gelatin, methylcellulose, ethylcellulose, polyvinylfluorid, naturgum-mi, polyisobutylen, shellac, terpenharpik-ser og naturharpikssåper. Segmenterte polymere, såsom spandexpolymere, polyeter-amider, polyeterurethaner (som f. eks. iføl-ge U.S. patent 2 929 800) og polyester/ure-thaner er også anvendelige.

Hvis et oppløselig bindemiddel anvendes, kan dette fjernes etter at laget av innbyrdes forbundne fibre er fremstilt slik at bare orienterte, innbyrdes overlappende fibre blir igjen. Dette gjøres imidlertid normalt først etterat fiberlagets ene flate er klebet fast på et passende underlag under anvendelse av et inert klebemiddel, idet det opprinnelige bindemiddel deretter fjernes ved oppløsning. Det blir igjen et fiberlag hvis vesentlig alle nedre ender er festet til et underlag, mens fibrenes øvre ender som er frie, er bøyd i en hvilken som helst retning og simulerer virkningen av fibre i loen. Slike produkter er særlig anvendelige for fløyel-, skinn- (fleeces), tep-pematerialer og lignende.

En annen fremgangsmåte under anvendelse av et oppløselig bindemiddel er å fjerne bindemidlet ved hjelp av et oppløs-ningsmiddel uten anvendelse av et underlagsmateriale. I dette tilfelle desintegreres fiberlaget slik at bare lofibre blir igjen. Denne fremgangsmåte er nyttig for fremstilling av loen med nøyaktig og jevn stør-relse.

Hvis et uoppløselig bindemiddel anvendes, kan det selvbærende fiberlag brukes som det er eller kan festes til et stivt eller bøyelig underlag i form av folie eller tekstilvare (vevstoff, strikket stoff, film og lignende). Slike varer er særlig anvendelige som spenstige og slitefaste gulvbelegg, semsket skinnimitas joner, overtrekksstoffer for bord, bagasje, håndverktøy og lignende.

Ifølge en foretrukket utførelse av oppfinnelsen anvendes et uoppløselig bindemiddel for å tilveiebringe et nytt uavbrutt selvbærende fiberlag uten nødvendigheten av å fjerne bindemidlet som tilfelle ofte har vært hittil. Riktig valg av bindemidlets sammensetning og mengde har til følge at materialet gjøres selvbærende uten behov for underlag.

Ved en annen foretrukket utførelse av oppfinnelsen velges fibrene og bindemidlet fra samme kjemiske materialklasser (f. eks. hvor både bindemidlet og fibrene har samme funksjonelle grupper), hvilket gjør det mulig at et selvbærende fiberlag kan fremstilles som kan f arves jevnt med bare et eneste farvemiddel. Fibrene kan f. eks. bestå av polyhexamethylenadipamid og bindemidlet av N-methoxymethylpolyhexame-thylenadipamidharpiks, eller bindemidlet kan også bestå av en i alkohol oppløselig terpolyamidharpiks fremstilt ved felles ut-kondensering av caprolactam, hexamethylendiamin, adipidsyre og sebacinsyre, slik at der er like mengder av polycaproamid, polyhexamethylenadipamid og polyhexa-methylensebacamid i terpolymeret.

Uten hensyn til om et oppløselig eller uoppløselig bindemiddel anvendes kan bindemidlet beholdes i produktet, eller det kan fjernes helt eller delvis, avhengig av hva produktet skal brukes til.

De klebemidler som kan brukes når underlag anvendes, kan være forskjellige. Med «klebemiddel» eller «lim» menes det materiale som brukes for å feste filament-eller fiberlaget til underlaget, eller det materiale som brukes til å danne underlaget. Som passende klebemidler kan nevnes: Kloroprengummi, skum- og svampmaterialer av elastomere, butadienstyrengummi, polyvinylkloridharpiks (disse f. eks. i kombinasjon med enten et polymerisk plasti-seringsmiddel eller et monomerisk plasti-seringsmiddel som herdner etter klebestof-fets påføring), polyvinylacetatharpiks, po-lyamidsampolymer av hexamethylendiamin og adipid- og sebacinsyrer, og epoxy-harpikser, såsom diepoxyd av 2,2-bis (pa-rahydroxyfenyl)propan. Som underlagsma-terialer kan nevnes vevstoffer som burlap, kanvas og nylonstoffer, strikkestoffer, såsom nylontrikot, ikke vevede tekstiler, såsom baner av polyethylen- eller polypro-pylenfibre, baner av ved hjelp av harpiks forbundne fibre av polyethylenterefthalat, papir av cellulose- og/eller syntetiske fibre, papirfilter, såsom asfaltimpregnert cellulose, skum- og svampmaterialer av elastomere plastfilmer, såsom fremstilt av polyethylentereftalat, polypropylen og poly-vinylkloridpolymere, metallfolier og stive folier, såsom med glassfibre armerte polyesterharpikser, metallkeramiske materialer og tre, elastiske, strekkbare eller krympbare tekstiler og filmer og lignende.

På tegningene:

Fig. 1 viser et prosesskjema for kontinuerlig fremstilling av et fiberlag i henhold til oppfinnelsen, fig. 2 viser et fiberlag fremstilt i henhold til oppfinnelsen, fig. 3 en form til fremstilling av en blokk bestående av orienterte innbyrdes overlappende filamentelementer i henhold til oppfinnelsen, fig. 4 viser formen ifølge fig. 3 i fylt tilstand, og fig. 5 og 6 viser lo- eller polbærende tekstilvarer, hvor filamentelementene i loen enten er forbundet med hverandre (fig. 5) eller bare er i berøring med hverandre (fig. 6).

Det lagformede materiale ifølge oppfinnelsen kan fremstilles ved å danne en bane av orienterte stapelfibre 1 som fra forråds- og matningsinnretninger 2 og 2' føres gjennom garnettmaskiner 3 og 3' på et transportbånd 4 som drives av drivrul-ler 5 og 5'. Bindemiddelkomposisjonen sprøytes på banen fra sprøytedyser 6 og 6'. Deretter tørkes banen ved hjelp av infra-røde lamper 7 og føres vertikalt nedover til en frem og tilbake bevegelig kniv 8. De avskårne fiberseksjoner presses av et resiproserende stempel 9 inn i et forme-kammer 10, hvor fibrene impregneres med en latexkomposisjon som tilføres gjennom innløp 11 og 11'. Den impregnerte blokk fø-res gjennom et vakuumkammer 12 for fjernelse av overskytende latex og deretter føres mellom dielektriske varmeplater 13 og 13' for tørring av blokken og fullførelse av sammenbindingen. Blokken føres gjennom formekammeret ved hjelp av transportbånd 14 og 14' som drives fra ruller 15, 16, 17, 18, 19, 20, 21 og 22, og blokkens overflate trimmes plan ved hjelp av horisontale kniver 23 og 23'. Av den fremstilte blokk skjæres tynne skiver eller baner 28 ved hjelp av horisontale kniver 24, 24' samt ytterligere kniver som ikke er vist. De selvbærende baner 28 kan rulles opp på ruller 26, 26' for videreforsendelse, eller som vist lengst til høyre på fig. 1, et underlagsmateriale som tilføres fra tilførselsruller 29 og 29' og som er påført et klebestoff fra på-føringsruller 30 og 30' kan fastklebes på fiberlagets eller fiberblokkens renskårne flater, hvorpå blokken slisses opp ved hjelp av horisontale kniver 25 og 25' og ytterligere kniver som ikke er vist, slik at der fremstilles produkter 31 som er forsynt med underlag. Dette produkt vikles opp på ruller 27, 27' og ytterligere ruller som ikke er vist.

På fig. 2 er vist en blokk av fiberma-teriale med sider 35 og 36, hvor fiberele-mentene 33 alle er orientert i det vesentlige i en og samme retning, nemlig mot over-og underflaten 34 og 34'. Det fremgår også tydelig av figuren at naboelementene overlapper hverandre i vesentlig grad. Fibrenes krusning mellom endepartiene fremgår også av figuren. Ved å følge de enkelte filamenter kan man se at de fleste av dem strekker seg fra flate til flate av materialet.

Ifølge fig. 3 er formen 41 utført med innløps- og utløpsrør 37 og 38 samt med perforeringer 39 for tilføring av binde-middelkomposisj onen.

Ifølge fig. 4 er formen ifølge fig. 3 fylt med en masse av orienterte filamentelementer 40 før bindemiddelkomposisjonen er innført.

Ifølge fig. 5 og 6 er filamentelementenes 53 endepartier innleiret i et klebestoff-skikt 51 på et underlag 50. Med 52 er på fig. 5 antydet uttørket bindemiddel som forbinder noen av elementene. På fig. 6 er filamentelementene i kontakt med hverandre, men uten bindemiddel. Denne utfø-relse finnes vanligvis i gulvteppematerialer og lignende.

Under fremstillingen reguleres fibrenes tetthet ved innstilling av forholdet mellom fiberelementenes matningshastighet til formen og produktets oppviklingshastighet. Uavhengig av om banen fremstilles kontinuerlig eller porsjonsvis, reguleres fibrenes tetthet også ved sammenpakningstryk-ket, enten innvendig eller utvendig, enten for hånd eller ved hjelp av et frem og tilbake gående stempel eller lignende.

Med uttrykket «lagmateriale», «bane-materiale» som brukes i beskrivelsen menes et produkt med større lengde og bredde enn tykkelse.

Banens overflater behøver ikke å være plane, idet en eller begge kan være krum-me eller ha en hvilken som helst passende geometrisk form. Overflatenes form kan være forskjellig.

Banens over- og underflate utgjøres i det vesentlige av fiberendene, men en mindre mengde bindemiddel eller fyllemiddel eller andre komponenter kan også være tilstede. Det er imidlertid en av fordelene ved utførelsen i henhold til oppfinnelsen at ikke noe som helst bindemiddel trenges i overflatene.

Filamentelementene kan være forbundet med hverandre på flere steder enten ved hjelp av bindemiddel eller ved sammensmeltning av polymermaterialet som følge av den tilførte varme eller oppløs-ningsmidlet. Bindemidlet kan også danne

(broformede partier mellom filamentelementenes forbindelsespunkter.

Med «25 pst. lengde» forkortet til «P23» menes den fiberlengde som i gjennomsnitt er den lengste for 25 pst. av fibrene i vedkommende materiale.

Som nevnt ovenfor kan produktets filamentelementer bindes til hverandre ved hjelp av en hvilken som helst tidligere kjent fremgangsmåte. Foruten behandlingen med et bindemiddel, kan f. eks. elementene festes til hverandre ved oppvarming som bevirker at disse mykgjøres tilstrekkelig slik at de vil klebes til hverandre på forskjellige steder av sin lengde. Denne fremgangsmåte er særlig hensiktsmessig i forbindelse med polyamider, polyethylenterefthalat, polyhydrocarboner, såsom polyethylen, polypropylen og lignende, og cel-luloseestere, såsom acetat og triacetat. For noen filamenters vedkommende kan et oppløsningsmiddel eller et annet medium brukes enten til sammenbinding eller til

deformering av strukturen. En ytterligere

fordel ved denne fremgangsmåte er at samtidig sammenbinding og krusning eller deformering kan oppnåes. Aceton eller en sinkklorid/metanoloppløsning kan f. eks. brukes til samtidig sammenbinding og knusning av fibre av celluloseacetat henholdsvis nylon. Andre fremgangsmåter omfatter dielektrisk oppvarmning ved hjelp

av en stråle av høyt ladede partikler under

anvendelse av et bindemiddel som herdner ved å utsettes for en ioniserende stråling (f. eks. ultrafiolett lys).

Fibrene holdes fortrinnsvis frie slik at de kan ekspandere mens de festes til hverandre i gjenstanden, men en viss begrens-ningskraft kan om nødvendig brukes for å opprettholde fibrenes orientering.

Mens det som er nevnt ovenfor er av særlig betydning ved fremstilling av alle

slags lobærende varer, har det vist seg at gulvbeleeg krever et særlig kritisk valg av materialer. Ull og andre naturfibre er lite egnet til oppnåelse av den ønskede kombinasjon av fordelaktige egenskaper. Disse fibre gir nemlig ikke den motstand overfor sammentrykning, og heller ikke har de det utseende som kan oppnåes ved syntetiske organiske fibre. Fibrenes fysikalske struktur og den måte på hvilken fibrene innleires i underlagets eller bærelagets klebestoff antas å være årsaken til at tepper fremstilt i henhold til oppfinnelsen er av fremra-gende kvalitet. Derved menes at den overveiende del av lofibrene som er festet i klebestoffet er i det vesentlige orientert slik at de er opprettstående, og, hvis et bindemiddel anvendes, har et overtrekk av bin-

demiddelkomposisjonen på sine langsgå-ende partier av fibertoppene uten at fiber-toppenes tverrgående flater er dekket. Dette skyldes det forhold at bindemidlet er påført fibrene før oppklipningen og således finnes på fibrene før underlaget er limt fast til fibrenes avskårne ender. Motstan-den overfor slitasje kan måles med den mengde av lifobre som en teppeprøve vil miste under et slitasjeforsøk som skal for-klares nærmere nedenfor.

For mange gulvbeleggs vedkommende er et fibertap under loingsforsøket på under 10 vektpst. betraktet som tilfredsstil-lende. Et teppe som er fremstilt i henhold til oppfinnelsen vil ha et fibertap på mindre enn 5 vektpst. En av fordelene ved gulvbelegg i henhold til oppfinnelsen er imidlertid det forhold at de små fibre som løsner opptrer jevnt over produktets hele overflate slik at de vil virke mindre sje-nerende.

Forsøk for å bestemme et teppes motstand overfor avloing (slitasje).

Forsøksapparatet består av et rota-sjonsbord med 45,8 cm diameter utført av 19 mm tykk kryssfiner anordnet horisontalt på vertikalakselen av en drivveksler. Drivvekslerens inntaksaksel er forbundet med en variator som igjen er tilkoblet en elektrisk motor. Over det sirkelformede ro-tasjonsbord er anordnet et elektrisk drevet roterende børsteutstyr for en støvsuger hvor børsten over en slange er forbundet med vedkommende støvsuger. Den dreibare børsteinnretning er anordnet slik at bør-sten som har en bredde på 22,9 cm ligger på linje med rotasjonsbordets senter, men slik at børstens senter (11,4 cm fra den ene side) er forskjøvet 25,4 mm fra rotasjons-brodets senter. Børsten er innstilt i stilling nr. 1 som er avmerket på innretningen.

Børsteforsøkene ble utført med teppe-prøver med polhøyde fra 6,4—12,7 mm. Det undersøkte teppe ble kondisjonert i 24 timer ved 21°C og 50 pst. relativ fuktighet og skåret til et sirkelformet stykke med 45,8 cm diameter. Prøven ble festet plant på rotas jonsbor det med polen opp ved hjelp av dobbeltklebende bånd. Børsteinnretnin-gen ble plassert slik at de bakre hjul befant seg akkurat over teppets polfibre når børste- eller feiehodet befant seg i løftet stilling. En støvpose ble kondisjonert ved 21°C og 50 pst. relativ fuktighet og ble deretter veiet og anbragt i støvsugerens hus. Rotasjonsbordet roterte med 5 omdreinin-ger pr. min. i retning mot urviseren. Feieinnretningen ble satt igang og feiehodet ble senket fra sin faste øverste stilling slik at det hvilte på teppet. Feiehodets vekt som var 1,7 kg utgjorde den eneste trykk-belastning på teppet. Feieinnretningen og ro tas jonsbordet ble stanset med bestemte mellomrom og støvposen som inneholdt lofibrene ble veid. De avslitte fibres, dvs. loens, vekt ble bestemt ved differansen mellom den totale vekt og posens vekt. Forsø-ket varte i 30 min. og vekttapene ble bestemt for 1, 5, 10, 15 og 30 min. Det området som ble dekket av feieinnretningen, var et sirkelformet område med diameter 28 cm.

Fibertapet i prosent ble regnet ut ved dividering av de avloede fibres vekt med vekten av fibrene som ble utsatt for feiehodets virkning. Denne vekt er den effektive vekt av polen slik den er bestemt i sammenpresningsforsøket og multiplisert med arealet som ble dekket av feiehodet uttrykt i m2.

Sammenpresningsforsøk.

Vanlige tepper har normalt en pol-høyde på 6.4—12,7 mm og inneholder i al-minnelighet fra 610—915 kg/m<2> effektive nolfibre som skal sikre teppet den ønskede dempningsvirkning. Dempningskarakteri-stikken som er et mål for hvor behagelig eller bekvemt teppet er i bruk skyldes pol-strukturens virkning, nemlig det absor-berende arbeide som utføres for sammenpresning av polen. En av måtene å måle dempningen på er å benytte seg av et sammenpresningsforsøk som skal beskrives nedenfor, hvor en maskin måler det arbeide som kreves for å sammenpresse en enhet av teppearealet, og arbeidet måles i kg/cm<2>. Forsøket kan utføres med gulvbelegg såsom tepper og myke løpere (soft tiles) som har et underlag og ikke inneholder noe klebemiddel i pollaget ovenfor sammenklebningsflaten.

Man har fremstilt prøvestykker 10,2 x 10,2 cm av teppet som skulle undersøkes. Normalt tas to prøvestykker fra hver prøve og de data som settes opp er gjennomsnittet fra begge to prøvestykker. Prøvestykkene kondisjoneres i to kondisjoneringstrinn i samsvar med vanlig fremgangsmåte ved undersøkelse av tekstilvarer, hvor en for-kondisjonering foregår ved 54,5°C + 5,6°C i luft i bevegelse i minst to timer hvorpå følger en endelig kondisjonering ved 65 pst. relativ fuktighet og 21°C i luft i bevegelse i minst 16 timer. De kondisjonerte prøve-stykker veies med nøyaktighet på 0,01 g og måles med en nøyaktighet på 0,5 mm idet det tas gjennomsnittet av tre målingsre-sultater i lengde og bredde.

Hvert prøvestykke som er festet på sammentrykningscellen utsettes for sammentrykning med loen rettet oppover ved en hastighet 5,1 cm/min. i et «Instron»-forsøksapparat utstyrt med følgende hjel-pedeler:

1. Sammenpresningscelle CD.

2. Sirkelformet pressefot med 64,5 cm<2 >areal.

3. Bevegelig tverrhodeadaptor.

4. Forlengelseskorde for sammenpres-ningscellen.

5. Integrator.

6. Styring for belastningssyklusen.

7. Stivt belastningsbord.

Styreinnretningen for belastningssyklusen innstilles slik at den tvinger tverrhodet tii å gå tilbake til sin opprinnelige stilling når prøven er blitt utsatt for trykk på 0,7 kg/cm<2>. Når trykket er gått tilbake til null, stanser tverrhodet. Trykkspenningen under operasjonen registreres og an-vises og opptrer på diagrammet som en linje hvis koordinater er trykkspenningen i kg og avstanden mellom sammenpres-ningscellen og sammenpresningsfoten i cm. Av denne grafiske fremstilling kan spesielle verdier avleses. Under den første sammenpresningssyklus er en slik spesiell verdi avstanden mellom pressecellen og sammenpresningsfoten når trykket er 0,007 kg/cm<2>. Denne avstand brukes senere som den totale tykkelse av prøvestykket. En annen sammenpresningssyklus utføres på samme måte som den første, men med to min. mellomrom. Fra opptaket for den annen belastningssyklus avleses andelen av belastningen under denne syklus. Etter den annen sammenpresningssyklus og avlast-ningen fjernes prøvestykket fra forsøksap-paratet og polen klippes av så jevnt og rent som mulig fra underlaget, idet det brukes en barbermaskin med klippehode nr. 000. Deretter veies det klippede underlag med nøyaktighet til nærmeste 0,01 g. Underlaget underkastes sammenpres-ningsforsøk på samme måte som ovenfor nevnt bortsett fra at krysshodets hastighet er 2,54 cm/min. Underlagets tykkelse er målt ved 0,007 kg/cm<2>.

Teppets effektive polhøyde er høyden av de fibre som kan klippes av ovenfor sammenklebningsflaten. Den effektive pol-høyde fåes ved å trekke underlagets tykkelse fra den totale tykkelse, begge målt ved 0,007 kg/cm<2> som nevnt ovenfor.

Den effektive polvekt i g/m<2> fåes ved at man trekker vekten av det beklippede underlag fra prøvens totale vekt i kondisjonert tilstand og dividerer nettovekten med prøvens areal i m<2>.

Polfibertettheten i kg/m<3> er tettheten av fiberpolen i prøvestykket med underlaget, hvor klebestof f laget er fjernet eller med andre ord er tettheten av de fibre som kan klippes av ovenfor klebestofflaten. Denne tetthet bestemmes ved å dividere fibrenes effektive polvekt med det volum som fibrene opptar når prøven er utsatt for trykk 0,007 kg/cm<2>. Volumet fåes ved mul-tiplisering av prøvens areal med den effektive polhøyde.

Arbeidet som er utført for å sammenpresse prøvestykket ved trykk 0,7 kg/cm<2 >fåes som produkt av integratorverdien gange full belastning i kg/cm<2> gange krysshodets hastighet i m/min. Produktet divideres med maskinens integratorkonstant og presenteres i kgm/cm<2>. Sammenpresningsarbeidet kan også begrenses ved å måle arealet under spenning-deformeringskur-ven for den annen belastningssyklus og multiplisere dette med antall kgm pr. prø-vestykkes flateenhet. Denne verdi divideres

med sammenpresningsfotens areal i cm<2>

slik at man får sammenpresningsarbeidet i kgm/cm<2>.

Helt uventet har man funnet at man ved å følge fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen kan fremstille tepper med vesentlig høyere verdier for sammenpres-ningsarbeid for den samme vekt av effektive polfibre eller med en vesentlig mindre vekt av effektive polfibre for oppnåelse av samme sammenpresningsarbeide, sammenlignet med det som hittil har vært mulig. Man er virkelig kommet frem til at tepper i henhold til oppfinnelsen når fremstilt av fibre med fibertetthet i polen på omtrent 16 kg/m<3>—96 kg/m<3> og effektiv polhøyde i området fra 6—12 mm under anvendesle av de foretrukne utgangsmaterialer vil trenge et sammenpresningsarbeide på minst 0,1 + 0,025 gange den effektive polvekt uttrykt i g/m<2>. Vanlige tepper fremstilt av samme utgangsmateriale og med effektiv polhøyde og vekt i samme område som nevnt vil trenge et mindre sammenpresningsarbeide. Virkningen av de nevnte forbedringer er at man oppnår en besparelse i den fibermengde som kreves for et teppe med en bestemt kvalitet. Selvom utmerkede resultater er opp-nådd med polfibertettheten i området fra 16—96 kg/m<3> med effektiv polhøyde fra 1,6—25,4 mm for gulvbeleggs vedkommende, fåes de best dempende egenskaper ved tepper i henhold til foretrukken utførelse med en polfibertetthet fra 32—72,1 kg/m<3 >og i de foretrukne myke forleggere (tiles) ved en polfibertetthet fra 40—96 kg/m<:i>. Myke forleggere (tiles) har fortrinnsvis en effektiv polfiberhøyde fra 3—6 mm og inneholder ikke noe bindemiddel i pollaget. Harde forleggere har en polfibertetthet på 48—192 kg/m<;i>, en effektiv polhøyde fra 1,6—6,3 mm og har et permanent bindemiddel i det porøse polfiberlag. For gulvbelegg foretrekkes vanligvis filamenter med denier i området fra 6 til omkring 35.

Selvom de ovenfor spesifiserte kvali-tetsegenskaper er av særlig betydning i forbindelse med tepper, er den økede motstand overfor avloing eller slitasje samt de andre egenskaper også meget vesentlige ved andre polbærende artikler.

En annen viktig egenskap ved polbærende tekstilvarer i henhold til oppfinnelsen er den uregelmessige avstand mellom polfibrene ved klebestofflaten. Dermed menes at der ikke finnes noen bestemte lin-jer eller rader etter at polen er klippet ned til klebestofflaten. Dette er meget viktig i slike polbærende varer fordi man unn-går den ulempe som skyldes at polen skiller seg (underlaget blir synlig), hvilket igjen betyr at man med samme mengde polfibre oppnår en bedre og jevnere dek-ning av underlaget. Dekkjevnheten kan måles ved hjelp av en maskin som inneholder en fotocelle som kan føres over prøvestykket. Ved oppdagelse av refleksjonsevnen langs avsøkningslinjen og etter-følgende matematisk utregning kan fåes en verdi for gjennomsnittsvariasjon i refleksjonsevnen, hvilket igjen er nær knyttet til dekkevnens jevnhet. Dette vil si at man ved et produkt fremstilt ifølge oppfinnelsen vil oppnå en stort sett samme gjennomsnittsvariasjon for refleksjonsevne uansett i hvilken retning avsøkningen av det nedklippe-de materiale foretas.

Et hvilket som helst passende måleap-parat som avsøker et passende område av det fremstilte materiale, kan brukes til bestemmelse av refleksjonsverdien. Apparatet er fortrinnsvis innstilt på en standard re-fleksjonsflate slik at avlesningene som foretas kan uttrykkes i prosent av standard refleksjonsverdien. Prøvestykkene nedklip-pes så sterkt som mulig for å vise fiber-anordningen på klebestofflagets overflate. Ved en slik optisk undersøkelse kan fastslåes at polbærende materialer ifølge oppfinnelsen ikke bare oppviser mindre variasjon i refleksjonsevnen, men også er i besiddelse av større dekningsevne enn de fleste av tidligere kjente polbærende materialer.

Strukturen av produktet ifølge oppfinnelsen eliminerer i det vesentlige det util-

talende utseende som kunne forekomme som resultat av ujevn farvning som igjen forårsakes av variasjoner i filamentenes forberedelse. Således kan et enkelt filament i garn i tuftede eller vevede varer gå gjennom hele lengden eller bredden av vedkommende vare. Filamentene som ligger nær hverandre eller også grupper av filamenter vil da til en viss grad ha forskjellig opp-rinnelse idet det ikke finnes to filamenter eller grupper av filamenter som er fremstilt på identisk måte. Temperaturen under formningen, kjemiske egenskaper, strekk-forhold og lignende vil bestemme et fila-ments egenskaper. Variasjoner i fremstillingen vil frembringe variasjoner i farvbar-heten. Derfor vil filamentene som ligger nær hverandre eller grupper av slike filamenter som strekker seg langs varens hele bredde eller lengde bevirke at der oppstår en stripevirkning selvom filamentene er farvet under samme forhold. Ved produktet i henhold til oppfinnelsen er polstrukturen sammensatt av mange forskjellige filamenter eller filamentgrupper som i det vesentlige er orientert som forklart ovenfor som hver for seg som følge av sin «fortid» og den relative anordning vil ha forskjellige egenskaper med hensyn til opptagelsen av farvestoff. Hvis ønskelig kan filamentene imidlertid anordnes i mønster uten at produktet mister sine fordelaktige fysikalske egenskaper. Farvningen kan derfor resul-tere i et farvemønster som er så uordnet at det som helhet opptrer helt jevnt og regel-messig og fullstendig uten antydning til striper eller lignende. Dette resultat kan enten fastslåes ved besiktigelse eller måles ved hjelp av hensiktsmessige optiske ap-parater.

Ved fremstilling av tepper er valget av materialer særlig viktig. Filamentene må ikke bare være deformert og anordnet i polen slik som tilfelle i de fleste tepper, men polen må også ha en tilstrekkelig voluminø-sitet eller spenstighet når denne måles under en bestemt belastning.

Filamenter som foretrekkes ved fremstilling av tepper i henhold til oppfinnelsen danner en voluminøs struktur av syntetiske organiske polymerfilamenter med fullstendig tilfeldig varig tredimensjonal kurveaktig krusning langs sin lengde, f. eks. som beskrevet i fransk patent nr. 1 215 344. Mere spesielt er filamentene i besiddelse av alternerende seksjoner med S-sno og Z-sno med et tilfeldig antall vindinger mellom stedene hvor snoen skifter rét-ning, fullstendig tilfeldig kontinuerlig varierende snovinkel, og et tilfeldig antall av snovariasjoner pr. lengdeenhet, f. eks. i det minste fire S-tvinninger og fire Z-tvinninger pr. 10 cm lengde med en gjennom-snittlig snovinkel på minst 5°, og filamentene kan enten være i besiddelse eller være helt fri for kronoidale løkker.

Eksempler på andre foretrukne volu-minøse filamentstrukturer med krøllefor-lengelse på minst 30 pst. skal gis nedenfor med krusningsforlengelsen i prosent etter hvert produkt: «Spunized» 80 pst.; «Cumu-loft» 55 pst.; «Saaba» 65 pst.; «Superloft» 100 pst.; «Banlon» 35 pst.; og «Agilon» 59 pst. Andre hensiktsmessige ekspanderte garn som kan brukes er kjent under nav-nene «Flulon»; «Taslan»; «Venturia»; «Mylast»; «Leferon»; «Tycora»; «Kashmir-lon»; «Helanca»; «Dynaloft»; «Duclee»; «Crimplene»; «Australene» C; og «Astra-lon» C. Disse filamenter og garn er beskrevet i Man-Made Textile Encyclopedia utgitt av J. J. Press, Textile Book Pub-lishers, Inc., 1959. Selvom lineære polyamider, såsom polyhexamethylenadipamid og polycaproamid foretrekkes mest som filamentmateriale, kan også andre polymere som har de ovenfor nevnte egenskaper brukes. Slike materialer tilhører poly-acrylnitril, polypropylen og andre syntetiske lineære kondensasjons- og addi-sjonspolymere. Dessuten kan det brukes blandinger av slike fibre eller filamenter med mindre andeler av fibre eller filamenter som ikke er i besiddelse av de her for-langte strukturelle egenskaper. Det skal imidlertid fremheves at fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan brukes med alle slags filamenter, men valget av materiale for fremstilling av tepper må foretas under hensyntagen til det som er nevnt ovenfor.

Mange av de ønskede egenskaper ved polbærende produkter ifølge oppfinnelsen som ikke inneholder klebestoff eller annet bindemiddel innenfor polen, er forårsaket ved det forhold at en overveiende mengde av filamentelementene i polen berører hverandre i polelementenes alle tre dimensjoner. Følgen er at polen består av et tredimensjonalt nettverk med imaginære kun-tepunkter som utgjøres av de steder hvor filamentene berører hverandre uten å være forbundet med hverandre.

Nedenfor skal gis noen eksempler på utførelser i henhold til oppfinnelsen. An-delsmengder er angitt i vekt hvis ikke noe annet er opplyst. Bøyestivheten av prøve-platene er målt ifølge «Cantilever Test» etter ASTM metoden D 1388-55T for måling av stivheten i tekstilvarer («Stiffness of Fabrics»). Resultatene er uttrykt i gram-centimeter. Strekkstyrken er målt ifølge ASTM test D 117-57 seksjon 6 for under-søkelse av ikke vevede tekstiler bortsett fra at forlengelseshastigheten er 7,6 cm/ min. istedenfor 30,4 cm/min. Resultatene er uttrykt i g/cm/g/m<2>.

I noen av eksemplene er fibertettheten og klebestofftettheten angitt for de forskjellige blokker, plater eller andre selvbærende porøse artikler. Denne fibertetthet må ikke forveksles med polfibertettheten som er angitt i noen eksempler hvor polbærende tekstiler eller andre materialer forsynt med underlag er omtalt og hvor tettheten refererer seg til tettheten av de fibre som kan klippes av ovenfor klebestofflaget. Fibertettheten og bindemiddeltettheten i porøse, bundne, selvbærende produkter er bestemt ved måling av pro-duktenes volum, bestemmelse av fibrenes henholdsvis bindemidlets vekt med etter-følgende utregning av tettheten i kg/m<3>.

Ifølge de fleste av eksemplene er deformering og overlapping av filamentelementene utført før påførelsen av bindemidlet for økning av voluminøsiteten. I eksemplene som omfatter bruken av i damp krusede filamenter har filamentene på for-hånd en tilfeldig forløpende krusning og overlappes innbyrdes på en rekke steder langs sin lengde. Der hvor stapelfibre brukes, tvinges fibrene til overlapning ved kar-demaskinenens virkning. Denne maskin åpner bunter av over hverandre anbragte fibre og omordner dem slik at de enkelte fibre kommer i avstand fra hverandre, overlappes innbyrdes og berøres innbyrdes.

Eksempel 1.

En varpbane med 120 lengder kontinuerlige filamentgarn av polyhexamethylenadipamid (hvert garn 1020 denier, 68 filamenter 1/2 Z tvinnsno og med Y-tverrsnitt) krølles ved å føres med en hastighet på 59,4 m/min. gjennom en slisseformet dyse, idet der anvendes vanndamp ved 205°C og 1,7 kg/cm<2> trykk som det turbulente fluidum.

Dysen har en innløpssliss (102 mm bred, 2,4 mm høy, 140 mm lang), to damp-slisser (102 mm bred, 0,762 mm høy) som går inn i innløpsslissens utløp (en fra hver side) ved en vinkel på omkring 9°, og en utløpssliss. Den siste er kileformet, idet den konvergerer mot den sone hvor innløpet og dampslissene skjærer hverandre. Kile-vinkelen er 20° og slissens maksimale høy-de er 6 mm som går ned til 4,8 mm, mens bredden er 102 mm. Halsseksjonen er for-minsket i høyde ved tre vel avgrensede trinn på begge sider av slissen, hvor høyde-reduksjonen begynner 25,4 mm fra innløps-slissens ende. Hvert trinn er 6,3 mm langt og 0,254 mm høyt, slik at det reduserer høy-den med minst 3,2 mm over en avstand på 44,5 mm fra innløpsslissens ende. Denne sliss er deretter traktaktig utvidet til en høyde på 9,5 mm over de følgende 6,3 mm slik at der er dannet et dyseutløp. Garnet føres gjennom slissedysen og oppsamles på en endeløs vandreduk som en bane av varpgarn med garnene med tilfeldig forløpende kurveaktig krusning med filamenttvinnsno som opptrer tilfeldig og i begge retninger. Filamentene i banen orienteres i det vesentlige i banens lengderetning.

Filamentseksjoner (25,4 cm brede og 38,1 cm lange) skjæres av banen i tverr-retningen, dvs. i 90° vinkel til filamentenes retning. Femti av slike seksjoner sam-menstues for hånd i en stålform med åpen sidevegg som er 30,5 cm dyp, 25,4 cm bred og 25,4 cm lang, idet en seksjon legges oppå den annen, slik at de avskårne ender er rettet mot formens bunn, hvilket vil si at filamentene strekker seg fra formens topp mot formens bunn. Ettersom de enkelte seksjoner plasseres i formen, presses dé svakt mot de andre seksjoner i retning loddrett på filamentenes forløpsretning og deretter frigjøres for trykket. Dette bidrar til sammenblanding og sammenfiltring av de forskjellige seksjoners filamenter. En veesntlig overlapning eller sammenfiltring av filamentenes kan observeres.

Den avtagbare sidevegg anbringes på plass og fremstikkende filamentender klippes av slik at formen inneholder omkring 715 g filamentmateriale. To perforerte me-tallduker legges over formens topp, og bunn og dekkplater som er utstyrt med innløps-og utløpsrør eller rørstusser, er festet til formens bunn og topp over metalldukene. I forbindelsene brukes lufttette tetninger.

Bindemidlet som brukes i dette tilfelle er et alkoholoppløselig terpolymer fremstilt ved sammenkondensering av caprolactam, hexamethylendiamin, adipinsyre og seba-sinsyre, slik at terpolymeret inneholder i det vesentlige like store deler av polycaproamid, polyhexamethylenadipamid og poly-hexamethylensebacamid. En oppløsning på 4 vektpst. terpolymer i 80/20 alkohol/vannblanding (volumforholdet) trekkes inn i formen gjennom røret i bunnen opp mot røret i toppen ved hjelp av undertrykk som tilføres gjennom topprøret og tillates å for-late formen gjennom bunnrøret som følge av sin tyngde, slik at berøringstiden mellom bindemidlet og fibrene er omtrent fem minutter. Opphetet, tørr komprimert luft (149°C) føres gjennom formen fra toppen mot bunnen til alle flyktige bestanddeler er fjernet fra formens indre. Deretter demonteres formen ved at alle deler skrues fra hverandre, slik at der blir igjen en tørr, porøs blokk som består av fibre, bindepoly-meret og luft. Blokken er sammensatt av voluminøse fibre som alle i det vesentlige strekker seg fra bunnen mot toppen, hvor fibertettheten er ca. 40 kg/m<3> og bindemiddeltettheten ca. 1,3 kg/m<3>. Blokken føres gjennom en horisontal båndkniv slik at knivbladet passerer vertikalt på fibrenes retning. Kniven skjærer plater med en tykkelse på 11,1, 9,5 og 6,4 mm av blokken, og platenes isdeflater er i det vesentlige bestemt ved fibrenes ender. Hver plate er helt tørr, bøyelig, porøs, selvbærende, utmerker seg ved god kohesjon, den revner ikke og mister heller ikke fibre når den vikles rundt en sylinder med diameter på henholdsvis 51 og 25,4 mm. Plater med en tykkelse på 6,4 mm er ytterligere karakterisert ved de i tabell I angitte egenskaper.

En av 6,4 mm platene ble limet fast til et avstivet underlagsmateriale (f. eks. gummiimpregnert celluloseplate med 0,762 mm tykkelse) idet det ble brukt et klebestoff på neoprenbasis. Terpolymerbinde-midlet ble deretter fjernet ved at hele mon-teringen ble dyppet ned i 80/20 alkohol/ vannblanding i flere minutter, hvoretter det hele ble skylt ved kokepunktet. Det frembragte materiale er særlig egnet som teppemateriale, som følge av polens mykhet, ettergivenhet, spenstighet og store dekningsevne.

Et teppe fremstilt av en plate med en tykkelse på 7,9 mm krevet et sammenpresningsarbeide på 0,069 kgcm/cm<2>, hadde en fibertetthet i polen på 45,1 kg/m<3> og en effektiv polvekt på 203,4 g/m<2>.

Eksempel II.

En form med dimensjoner 25,4 x 25,4 x 30,5 cm ble fylt med omtrent 25 lag av dampkrøllede filamenter (garn) som forklart i eksempel I. En betydelig overlapping av filamentene kunne iakttas. Etterat fremstikkende fiberender var klippet bort, ble formens topp og bunnplater satt på plass. Fiberblokken ble oppbløtt på samme måte som i eksempel I med 4,5 pst. oppløsning av samme polyamidterpolymer som i eksempel I. oppløst i 80/20 volumprosentblanding av ethanol og vann. Etter at den overskytende bindemiddeloppløsning var fjernet, ble varm luft ved 149° C blåst gjennom formen for å fjerne flyktige bestanddeler. Formen demonteres slik at det ble igjen en blokk av voluminøse fibre som strakk seg fra toppen til bunnen. Blokkens fibertetthet var 20,8 kg/m<3> og bindemiddeltettheten var 2,56 kg/m<3>. Luftinnholdet var 97,9 pst. volum.

Blokken ble skåret opp loddrett på fib-brenes forløpsretning i plater med tykkelse 19,1, 9,5, 6,4 og 4,8 mm, hvor fiberendene i det vesentlige utgjorde platenes endeflater. Platene var tørre, porøse, selvbærende, revnet ikke og mistet heller ikke fibre når de ble viklet rundt kjerner henholdsvis med 51, 25, 9,5 og 6,3 mm diameter. Fordelingen av fibrene og bindemidlet tvers gjennom platene var helt jevn.

En av platene med tykkelse 6,4 mm inneholdt 9,3 pst. bindemiddel basert på fibrenes vekt og hadde en strekkstyrke på 1,91 g/cm/g/m-, forlengelse på 35 pst. og bøye-stivhet på 1,5 gem. Platens fibertetthet var 20,8 kg/m<3>, bindetettheten 1,9 kg/m<3> og luftvolum 97,7 pst. Platen ble fastlimt på et underlag, vasket i blanding av ethanol og vann (80/20) for fjernelse av bindemidlet og deretter farvet med surt farvestoff for fremstilling av et mykt, spenstig, rødfarvet polbærende gulvbelegg.

Eksempel III.

En blokk med vanndampkrusede fibre som ifølge eksempel I ble fremstilt på samme måte som ifølge eksempel II bortsett fra at det ble brukt en mindre mengde fibre. Denne blokk hadde etter tørkingen en fibertetthet på 15,1 kg/m<3>, bindemiddeltetthet på 3,2 kg/m<3> og inneholdt 98,4 volumpst. luft. En plate med 12,7 mm tykkelse ble skåret fra blokken på tvers av fibrenes retning ved hjelp av en bevegelig båndkniv. Denne meget porøse selvbærende plate inneholdt 15,1 pst. bindemiddel basert på fibrenes vekt, hadde en strekkstyrke på 0,0795 g/cm/g/m<2>, forlengelse på 34 pst. og bøye-stivhet på 0,6 gem. Platen kunne vikles rundt en kjerne med 25,4 mm diameter uten at den revnet eller mistet fibre. Platens fibertetthet var 15,1 kg/m<3>, bindemiddeltetthet 2,24 kg/ m<3> og luftvolum 98,3 pst.

En plate av det nevnte materiale med 25,4 mm tykkelse ble fastlimt på et under-

lag ved hjelp av et klebestoff på neoprenbasis og bindemidlet ble fjernet ved gjentatt skylling i ethanol/vann (80/20). Produktet ble deretter farvet med surt farvemiddel og var meget mykt ved berøring omtrent som ull eller pels og inneholdt 393 g polfibre pr. m<2> teppe.

Eksempel IV

Et lag av garn bestående av en tilfeldig sammenblanding av 80 lengder av kontinuerlig polyhexamethylenadipamid (1020 denier, 68 filamenter, 1/2 «Z» tvinnsno, filamenter med «Y»-formet tverrsnitt) og 40 lengder med samme filamentsammenset-ning (1020 denier, 68 filamenter, 1/2 «Z» tvinnsno, men med filamenter med rundt tverrsnitt) ble behandlet i en dampdyse under samme forhold som ifølge eksempel I. Dette krusede garn ble deretter brukt til fremstilling av en fiberblokk med dimensjoner 25,4 x 25,4 x 30,5 cm hvor fibrene ble bundet til hverandre med polyamidterpolymer som ifølge eksempel I, idet det ble brukt en 4 pst. oppløsning av polyamidterpolymer i en blanding av ethanol og vann

(80/20). Blokken hadde en fibertetthet på 48 kg/m3, bindemiddeltetthet på 0,96 kg/m<3 >og inneholdt 95,6 pst. luft.

Av blokken ble skåret plater med tykkelse 6,3—12,7 mm. Til skjæring ble brukt en roterende båndkniv som arbeidet i et plan 90° på fibrenes retning. En plate med II, 1 mm tykkelse hadde 2,6 pst. bindemiddel basert på fibervekten og kunne vikles rundt en kjerne med ca. 50 mm diameter og tase av igjen uten at den revnet eller mistet fibre. Platen var porøs, tilstrekkelig bøyelig og sterk til å kunne behandles uten at den gikk istykker, hadde en strekkstyrke på 0,064 g/m/g/m<2>, forlengelse på 21 pst. og en bøyestivhet på 7,0 gem. Fibertettheten var 48 kg/m<3>, bindemiddeltettheten 1,25

kg/m<3> og luftvolumet 95,7 pst.

En plate av det fremstilte fibermateri-ale med tykkelse 11,1 mm ble fastlimt på et bøyelig gummiimpregnert celluloseunderlag ved hjelp av et klebemiddel på neoprenbasis, skylt med ethanol for å fjerne bindemidlet og deretter farvet med et surt farvemiddel. Teppepolen var myk, spenstig og hadde en teksturert overflate, hvilket skyldtes de forskjellige garntyper som ble brukt. Polfibrenes arhesjon til underlaget var meget god og teppet loet helt ubetydelig både under sliteprøven og avrullingsprø-ven hvor prøvestykket ble kastet rundt i ti timer med treklosser i en vasketrommel som var foret med gummi.

En prøveflate med 11,1 mm tykkelse ble fastlimt på et underlag som ovenfor og deretter farvet ved kokepunktet med et surt farvemiddel uten at bindemidlet ble fjernet. Prøven viste seg å være spenstig og ettergivende og var bare ubetydelig stivere enn prøven hvor bindemidlet ble fjernet med alkohol.

En teppeprøve med 7,9 mm tykkelse, skåret fra en blokk med 56,8 kg/m<3> fibertetthet av garn av den ovenfor nevnte art ble fremstilt på samme måte som nettopp nevnt og det viste seg at dette krevet et sammenpresningsarbeide på 0,089 kgcm/ cm2.

Eksempel V.

Filamenter av polyhexamethylenadipamid ble kruset som beskrevet i U.S. patent 2 311 174 for fremstilling av en plan siksak-formet krusning av den art som fåes i stu-kekrøllere. De runde krusede filamenter ble skåret til stapelfibre 15 dpf (denier pr. filament) med 140 mm lengde og forarbeidet til en lunte eller et forgarn med vekt ca. 15,9 g/m. Lunten ble pakket for hånd i en form som ifølge eksempel I med dimensjoner 25,4 x 25,4 x 30,5 cm, slik at fibrene stort sett forløp i retning fra toppen mot bunnen og overlappet hverandre. Som ifølge eksempel I ble fibrene bløtet opp med 5 pst. oppløs-ning av polyamidterpolymer og oppløst i ethanol/vann-blanding (80/20). Overskytende bindemiddeloppløsning ble fjernet og blokken tørket med varm luft ved 100° C til alle flyktige bestanddeler var fjernet. Det ble fremstilt en blokk av godt sammenbundne fibre som stort sett strekker seg i samme retning og overlapper hverandre, og fibertettheten var 97,7 kg/m<3>, bindemiddeltetthet 1,6 kg/m<3> og 91,3 pst. i volum luft.

Tynne, selvbærende, tørre, porøse plater av sammenbundne fibre ble fremstilt ved hjelp av en båndkniv som skar blokken på fibrenes retning. En plate med 6,4 mm tykkelse inneholdt 0,5 pst. bindemiddel basert på fibrenes vekt, hvor fibertettheten var 97,7 kg/m<3>, bindemiddeltettheten 0,48 kg/m<3> og luftvolumet 91,4 pst. Platens strekkstyrke var 0,18 g/m/g/m<2>, forlengelse 12 pst. og bøyestivhet 11,7 gem. Slike tynne plater kunne vikles på og av en sylinder med diameter 19,1 mm uten at de revnet eller mistet fibre.

En prøve på 1 g tatt tilfeldig ut av en fiberplate av den nettopp forklarte art med 6,4 mm tykkelse ble anbragt i 500 ml av en ethanol/vann-blanding (80/20) i ti minutter for oppløsning av bindemidlet. De løse fibre ble filtrert ut på et stykke sort fløyels-stoff og tørket i luft. 135 separate krusede fibre ble ved hjelp av en pinsett plukket ut blant fibrene på filteret og anbragt se-parat på en glassplate som nettopp var blitt overtrukket med gummisement. En 1" skala (25,4 mm) ble også plassert på glass-platen og en annen glassplate ble anbragt i en avstand av 1,58 mm over den første plate, idet det ble brukt mellomlag av papir. Fibrene og skalaen ble deretter forstørret fire ganger og fotografert. Deretter ble lengden av hver enkelt fiber som var fotografert målt mellom endene ved hjelp av en skala som var avpasset etter skalaen på fotografiet. Fiberlengdenes fordeling fremgår av den følgende tabell:

Gjennomsnittsflberlengde = 6,045 mm 1,2 x gjennomsnittsflberlengde = 7,264 mm 0,8 x gjennomsnittsflberlengde = 4,851 mm

Av disse data fremgår at gjennomsnittsfiberlengden var 6,045 mm. Ingen fibre var lengre enn 1,2 x gjennomsnittsfiberlengden og 3 pst. av fibrene var kortere enn 0,8 x gjennomsnittsfiberlengden. (97 pst. av fibrenes lengde var mindre enn 20 pst. forskjellig fra gjennomsnittsfiberlengden).

Eksempel VI.

Samme stapelfibre som ifølge eksempel V ble kardet til en lunte med vekt 1,062 g/m og pakket i en form med dimensjoner 25,4 x 25,4 x 30,5 cm hvor fibrene forløp i det vesentlige fra formens topp til bunn. Fibrene overlappet hverandre i vesentlig grad. Fibrene ble impregnert med 4,5 vektpst. oppløsning av polyamidterpolymeret ifølge eksempel I i en ethanol/vann-blanding (80/20 volumpst.) som i eksempel V. Etterat overskytende bindemiddel ble tappet av og blokken tørket med varm luft for å fjerne flyktige bestanddeler av bindemidlet, ble det fremstilt en blokk av fibre med en fibertetthet på 256,3 kg/m<3>, bindemiddeltetthet på 7,37 kg/m<3> og luftinnhold 77 volumpst. Blokken ble skåret opp ved hjelp av en båndkniv i plater med 6,4 mm tykkelse slik at fiberendene utgjorde platens sideflater. Disse plater var tørre, porøse, selvbærende, bøyelige og kunne vikles av og på en kjerne med 101,6 mm diameter uten revning.

En plate med 6,4 mm tykkelse inneholdt 3,9 vektpst. bindemiddel og hadde en strekkstyrke på 0,0848 g/cm/g/m<2>, en forlengelse på 7 pst. og en bøyestivhet på 21,7 gem. Platens fibertetthet var 256,3 kg/ m<3>, bindemiddeltetthet 10,1 kg/m<3> og luftvolumet 76,8 pst. Platen ble klebet fast på en gummiimpregnert celluloseplate og vasket i en blanding av ethanol og vann (80/ 20) for å fjerne bindemidlet og det ble fremstilt en vare med meget tett pol.

Eksempel VII.

En lunte av polyhexamethylenadip-amidmonofilamenter 15 denier pr. filament (hvor luntens denier var 120 000) ble anbragt i en form som ifølge eksempel VI og impregnert med 4,5 pst. oppløsning av polyamidterpolymeret ifølge eksempel I i ethanol/vann-blanding (80/20). Etter at overskytende bindemiddel var blitt fjernet, ble fiberblokken tørket med varm luft som forklart ovenfor. Blokken hadde en fibertetthet på 499,2 kg/m<3>, inneholdt 45 pst. luftvolum og bindemiddeltetthet på 12.7 kg/m<3>.

Blokken ble skåret opp med en horisontal båndkniv med sagkant slik at det ble dannet fem tykke plater med en tykkelse på 9,5 mm og hadde en strekkstyrke på 0,225 g/cm/m<2> og en bruddforlengelse på 5 pst. En plate av dette materiale med en tykkelse på 12,7 mm ble viklet av og på en kjerne med 30,5 cm diameter uten revning eller tap av fibre.

For oppbløting av bindemidlet ble en blanding av ethanol/vann (80/20) ført gjennom platen. Deretter ble platen sam-menpresset hvorved filamentene ble betydelig kruset.

Eksempel VIII.

Krusede stapelfibre 15 dpf av poly-amidmaterialet (som ifølge eksempel V, men 76,2 mm lange) ble kardet til en lunte med vekt 7,1 g/m, hvor stapelfibrene strakk seg i det vesentlige i luntens lengderetning. Lunten ble pakket for hånd i en form med dimensjoner 25,4 x 25,4 x 30,5 cm av metall og fibrene strakk seg også i det vesentlige fra formens topp til bunn og overlappet hverandre i vesentlig grad. Fiberendene som stakk ut av formen ble kap-pet av og perforerte metallplater ble satt inn i formen over fiberendene. Formens topp og bunn som var forsynt med pak-ninger, ble plassert som ifølge eksempel I, Deretter ble fibrene bløtet opp i en vandig oppløsning av kloroprenlatex (50 pst. faste bestanddeler) hvortil det ble tilsatt 5 pst. sinkoxyd og 2 pst. (av f. eks. gummiens vekt) av et standard gummiantioxyderingsmiddel, ved at latexen ved romtempe-ratur ble suget opp i formen gjennom bunninnløpet og gjennom fibrene ved at formen gjennom en åpning i toppen ble utsatt for undertrykk. Etterat formen var fylt helt, ble latexen tappet av og den overskytende del ble fjernet helt ved at un-dertrykket ble påsatt ved formens bunn. Deretter ble varm komprimert luft ved

100°C ført fra bunnen gjennom formen

til alle flyktige bestanddeler var fjernet. Formen ble demontert og blokken med de sammenfiltrede krøllede fibre fjernet. Fibrenes tetthet i blokken var 80 kg/m<3>, bindemiddeltettheten 75,3 kg/m<3> og luftvolumet 86 pst. Man kunne merke meget jevn fordeling av bindemidlet og fibrene i blokken.

Tynne skiver eller plater med 1,6 mm tykkelse og også tykkere ble skåret av blokken ved hjelp av en horisontal båndkniv som beveget seg loddrett på fibrenes retning, og platenes sider besto i det vesentlige av fiberendene. Platene var tørre, myke, porøse, selvbærende og meget bøye-lige slik at de kunne vikles av og på en sylinder med 4,8 mm diameter uten revning. En plate med 3,2 mm tykkelse hadde en strekkstyrke på 0,88 g/cm/g/m<2>, en bruddforlengelse på 42 pst. og en bøyestivhet på 3.6 g/cm og den kunne vikles av og på en kjerne med 6,3 mm diameter uten revning eller tap av fibre.

En plate med 3,2 mm tykkelse av samme materiale ble limt fast på en gummiimpregnert plate av cellulosemateriale, idet det ble brukt et tynt lag klebestoff på neoprenbasis. Fibrenes hefting til underlags-materialet var utmerket. Prøven ble deretter farvet med surt farvemiddel som brukes ved farving av polyamider og hadde en jevn tone. Produktets pol var myl og ettergivende og meget anvendelig som gulvbelegg. Materialet kunne lett mønsterpreges for tilveiebringelse av et skarpt og permanent mønster ved at overflaten ble presset med en mønsterplate ved 149°C i løpet av 60 sekunder. Sliteprøven utført med Ta-bers slitehjul viste at prøvene var meget motstandsdyktige overfor slitasje.

Eksempel IX.

Krusede stapelfibre av polyamidmateriale (som ifølge eksempel V, men med 3 dpf og lengde 38 mm) ble kardet til en lunte med vekt 7,1 g/m. Lunten ble pakket i en form som ifølge eksempel VIII. Deretter ble fibrene bundet som ovenfor ved hjelp av vandig kloroprenlatex. Den tørre blokk hadde en fibertetthet på 121,7 kg/m<3>, bindemiddeltetthet på 57,7 kg/m<3> og luftvolum 85 pst. Blokken kunne lett skjæres i tynne fiberplater på samme måte som ovenfor. Platene hvis tykkelse var 2,4 og 1,6 mm var selvbærende og kunne vikles av og på sylindere med 6,4 og 4,8 mm diameter uten revning eller tap av fibre. En plate med tykkelse 0,5 mm var tørr, porøs og bøyelig og hadde en bøyestivhet på 8,9 gem.

En plate med 1,5 mm tykkelse ble limt fast på et plant vevstoff av polyamidmateriale (64,4 g/m<2>) ved hjelp av et lag neoprenklebestoff som ble påført platens ene side og underlaget. Fibrene festet meget godt til underlaget og produktet føltes som semsket skinn og var meget bøyelig og sterkt. Overflaten var meget motstands-dyktig mot gnidning under sliteprøven og produktets overflate kunne lett forsynes med skarpt begrensede og permanente mønstre ved hjelp av en mønsterplate som i 30 sekunder ble presset mot produktets overflate ved en temperatur på 177°C.

Eksempel X.

Det ble fremstilt en blokk av orienterte fibre på samme måte som ifølge eksempel VIII, idet det ble brukt et forgarn med 15,9 g/m stabelfibre av polyamid (15 dpf, 140 mm lengde) og et bindemiddel bestående av kloroprenlatex med 50 pst. faste bestanddeler forbundet med 7,5 pst. sinkoxyd, 3 pst. gummiantioxydasjonsmiddel og 11 pst. methylen-bis(4-fenylisocyanat) blokkert med to mol fenol pr. mol isocya-nat. Disse reagensers mengder ble basert på vekten av de faste gummibestanddeler i latexmateriale. Etter at den overskytende latex hadde rent av blokken, ble blokken tørket ved 80°C med tørr luft. På denne måte ble fremstilt en godt sammenbuntet blokk av fibre med fibertetthet 116,9 kg/ m<3>, bindemiddeltetthet 28,8 kg/m<3> og luftvolum på 87,5 pst. Selvbærende, tørre, po-røse og bøyelige fiberplater med tykkelser fra 3,2—25,5 mm ble fremstilt ved at blokken ble ført gjennom en horisontal båndkniv slik at skjæreplanet forløp loddrett på fibrenes retning. Platens endeflater var

bestemt ved fibrenes ender. En plate med

3,2 mm tykkelse hadde en bøyestivhet på

10,2 gem og viste ingen tegn på revning eller fibertap når den ble viklet av og på en sylinder emd 6,4 mm diameter.

Denne plate ble deretter oppvarmet ved 140°C i 30 minutter i en ovn, hvilket resul-terte i aktivering av diisocyanatkomponen-ten i bindemidlet med den følge at det ble skaffet en stivere plate av mere utherdet materiale. Denne plate ble limt fast til en underlagsplate av cellulosemateriale som var impregnert med gummi, idet det ble brukt et klebestoff på neoprenbasis. Det således fremstilte beleggmateriale hadde god motstandsevne overfor abrasjon og var meget nyttig som støtdempende materiale.

En plate med 6,4 mm tykkelse ble her-det i 30 minutter ved 140°C og deretter impregnert med 20 pst. oppløsning av kloroprengummi i toluen i en ovn. Etter at overskytende oppløsning hadde rent av, ble platen tørket i en ovn for å fjerne oppløs-ningsmidlet. Det ble fremstilt en porøs, meget sterk og bøyelig plate med gode styr-keegenskaper med fibertetthet 116,9 kg/m<3>,

29,7 pst. bindemiddel basert på fibrenes

vekt og 61,3 pst. luftvolum. Platen hadde egenskaper som gjorde at den egnet seg godt som en slitefast plate for skosåler eller hæler.

Eksempel XI.

En blokk med dimensjoner 25,4 x 25,4 x 30,5 cm av krusede fibre fremstilt som ifølge eksempel I av kardet forgarn, bestående av krusede stapelfibre (av terpolymer av 94 pst. acrylnitril, 5,6 pst. methylacrylat og 0,4 pst. natriumstyrensulfonat) med 1 dpf og 63,5 mm lengde og 5 pst. opp-løsning (ved vekt) av polyamidterpolymer-bindemiddel ifølge eksempel I oppløst i en blanding av ethanol og vann (80/20 volumpst.). Fibrene ble orientert langs forgarnets lengde. Blokken hadde en fibertetthet på 70,4 kg/m<3>, bindemiddelinnhold på 39 vektpst. og luftinnholdet var 91 volumpst. Det ble skåret plater med 12,7 til 25,4 mm tykkelse ved. hjelp av en båndkniv med skjæreplan loddrett på fibrenes retning. En plate med 12,7 mm tykkelse var selvbærende og hadde tilstrekkelig kohesjon og styrke til å kunne dekkes med et lag neoprenklebestoff og festes på en trikotvare av polyamidgarn. Etter at bindemidlet ble fjernet ved skylling i flere minutter i ethanol og skrubbing i varm 0,5 pst. såpeopp-løsning, ble der etter tørkingen fremstilt en bløt, bøyelig, draperbar, polbærende vare passende f. eks. som frakkefor. Polfibrenes klebeevne til underlaget var helt tilfreds-stillende.

Eksempel XII.

Det ble fremstilt en blokk 15 x 15 x 15 cm av fibre ifølge eksempel XI, idet der ble brukt samme krusede stapelfibre av polyamidmateriale (3 dpf — 38,1 mm lengde) som i eksempel IX. Fibrene ble kardet til et forgarn med vekt 71 g/m. Det ble brukt 5 pst. oppløsning av ployamidterpolymeret ifølge eksempel I i blanding av ethanol og vann (80/20). Den fremstilte fiberblokk hadde en fibertetthet på 78,5 kg/m<3> og en bindemiddeltetthet på 2,4 kg/m<3> og luftvolum 93 pst. Det ble skåret tynne skiver av fibermaterialet ved hjelp av en horisontal båndkniv. En skive eller plate 6,4 mm tykk som var porøs, tørr og selvbærende hadde en strekkstyrke på 2,1 g/cm/g/m<2 >og en bruddforlengelse på 12 pst. Platen revnet ikke og mistet heller ikke fibre når den ble viklet på og av en sylinder med 76 mm diameter. Plater med 12,7 og 3,2 mm tykkelse onpførte seg på samme måte når de ble viklet av og på sylindere med henholdsvis 12,7 mm eller 25,4 mm diameter.

En prøveplate med 6,4 mm tykkelse ble limt med neoprenklebestoff på en trikotvare av polyamidmateriale. Bindemidlet ble fiernet ved skylling i 5 minutter i ethanol og deretter ble prøven vasket med 0,5 pst. vandig såpeoppløsning og tørket. Prøven føltes myk som ull og hadde tilstrekkelig styrke og bøyelighet til å kunne brukes f. eks. til drapering.

Eksempel XIII.

En lett bane av orienterte fibre ble fremstilt ved karding av en blanding av de samme 3 dpf nolyamidstapelfibre som iføl-ge eksempel IX, og blandingen besto av 65 pst. stapelfibre med 12,7 mm lengde og 35 nst. stapelfibre med 38,1 mm lengde. Denne bane ble skåret i stykker med omtrentlige dimensjoner 8,9 cm x 22,9 cm og omtrent 300 slike stykker ble støpt inn i en perforert metallisk form med dimensjoner 8,9 cm bredde, 15,2 cm høyde og 18,1 cm lengde, slik at i det vesentlige alle fibre ble orientert i retning fra formens topp mot bunnen. Etter at topplokket ble lagt på plass, ble de overskytende fibre som stakk ut fra formens ender kuttet bort. Formen med fibrene ble nedsenket i en 5 pst. vandig oppløs-ning av partielt hydrolysert polyvinylace-tat og oppholdstiden var omkring 10 minutter. Etter at formen var tatt ut av badet, ble overskytende bindemiddel fjernet ved at formens ene ende ble utsatt for sug samtidig som oppvarmet luft ble ført gjennom formen til formblokken ble tørr. Deretter ble formen fjernet og man fikk en porøs sammenhengende blokk av orienterte sammenfiltrede fibre med fiberinnhold 78,5 kg/ m<3>, bindemiddeltetthet 15,7 kg/ m<3> og luftvolum 92 pst.

Av den fremstilte blokk kunne man lett skjære tynne fiberplater som var selvbærende og som lett kunne behandles uten at de gikk i stykker. En plate med 12,7 mm tykkelse ble limt på en bane som besto av 100 pst. polyhexamethylenadipamid med vekt 50,8 g/m<2>, hvor neoprenklebestoff ble brukt. Prøven ble vasket i vann for å fjerne bindemidlet. Den fremstilte fiberpol ble kjemmet og børstet for å fjerne de korteste fibre som ikke ble limt fast til underlaget og det ble fremstilt et mykt, pelslignende produkt med lange og korte fibre i likhet med naturlig pelsverk.

En plate med tykkelse 12,7 mm tykkelse ble fremstilt ved at blokken ble skåret gjennom med 45° vinkel til fibrenes retning og limt på et underlag som ovenfor forklart. Etter at bindemidlet var fjernet ved vasking og tørking, ble platen kjemmet og bør-stet for fjernelse av løse fibre. Det fremstilte myke, pelslignende produkt hadde en pol hvor fibrene la seg lettere ned i den ene retning enn i den annen på samme måte som hår i naturlig pelsverk.

Eksempel XIV.

Stapelfibre av polyhexamethylenadipamid som ble kruset i et stukekrusekammer, av tyDen 15 dpf og 38,1 mm lengde ble forarbeidet til en kardet bane med 68,6 cm bredde med vekt omkring 15,6 g/m, idet det ble brukt et maksimalt antall arbeidsruller i kardemaskinen for å oppnå så stor fiber-orienteringsgrad som mulig. Denne bane med fibrene forløpende i banens retning ble kontinuerlig oversprøytet med 15 vektpst. o<p>pløsning av polyamidterpolymeret ifølge eksempel I i blanding av ethanol og vann

(80/20 volumpst.) slik at man fikk omkring

3 vektpst. tørt bindemiddel i forhold til fibrenes vekt. En annen lignende kardet bane av orienterte fibre ble lagt på toppen av den første bane og oversprøytet ovenfra på samme måte som nettopp nevnt. Denne sammensatte bane ble deretter tørket for fjernelse av bindemidlet. Tre slike baner ble lagt opp på hverandre og ført vertikalt ned til en kuttemaskin. Banene ble skåret i 90° vinkel til sin iengderetning i seksjoner på 305 mm, idet den sammensatte bane ble in-termitterende ført foran en frem- og tilba-kegående horisontal båndkniv. Den avklip-pede seksjon ble skjøvet inn i enden av et stukekammer ved hjelp av et stempel. Deretter ble stemplet trukket tilbake og neste baneseksjon med 305 mm lengde ble ført inn i kammeret og operasjonen ble gjentatt. På denne måte har man lagt sammen flere baneseksjoner i stukekammeret med en hastighet på omkring 60 stk. pr. minutt, slik at fibrene lå i det vesentlige loddrett på stukekammer ets bunn.

Fibertettheten i den således fremstilte fiberblokk var 48,1 kg/m<3>. Fibrene ble kontinuerlig ført bort fra stukekammeret ved hjelp av transportbånd med en hastighet på 15,3 cm/min. Deretter ble blokken ført under sprøytedyser og besprøytet med 5 vektpst. oppløsning av polyamidterpolymeret ifølge eksempel I oppløst i thanol/vannblanding (80/20 volumpst.). Overskytende bindemiddel ble fjernet gjennom transport-båndets perforerte bunn ved hjelp av tyng-dekraften og luft ble ført gjennom blokken fra toppen eig nedover. Blokken ble ført kontinuerlig gjennom en ovn hvor varm luft ved 121—149° C ble blåst gjennom blokken fra toppen mot bunnen.

Den tørre fiberblokk ble deretter ført gjennom en anordning med flere horisontale båndkniver som skar gjennom blokken i 90° vinkel på tvers av fibrenes retning, slik at det ble fremstilt 12,7 mm tykke selvbærende, porøse, sammenhengende fiberplater. Disse plater ble rullet i kontinuerlige lengder på bommer med 30,5 cm diameter til ruller med 1,5 m tykkelse, hvilket synes å være hensiktsmessig for lagring og transport. Disse fiberplater inneholdt 48,1 kg fibrer pr. m<3> og omkring 5 vektpst. bindemiddel. Fiberplatene kunne rulles av og på og kontinuerlig klebes fast på et underlagsmateriale. Etter at bindemidlet var fjernet ved skylling i alkohol, hadde man fremstilt et mykt, ettergivende, polbærende gulvbelegg.

Eksempel XV.

Dampkruset kontinuerlig filamentgarn av polyhexamethylenadipamid som beskrevet i eksempel I ble spolet til varpbaner med orientert garn med omtrent 76 cm bredde, 76 mm tykkelse og 490 cm lengde. Disse varpbaner ble lagt i en metallform med 76 cm langde, 76 cm bredde og 30,5 cm dybde med åpen topp og bunn på en slik måte at foldestedene stakk utenfor formen på toppen og bunnen og fibrene lå i det vesentlige i retning fra formens topp til bunn. Garn som stakk ut av formen ved toppen og bunnen ble kuttet av slik at omtrent 9,3 kg fibre ble igjen i formen. To perforerte metallplater ble lagt på toppen og bunnen av formen og dessuten dekkplater med innløps- og utløpsrør.

Fibrene ble bløtet opp på samme måte som i eksempel I med en 4,5 vektpst. oppløs-ning av terpolymeret ifølge eksempel I opp-løst i ethanol/vann-blanding (80/20 volumpst.). Etter avdrypping ble den overskytende bindemiddeloppløsning fjernet fra formen ved at varm luft ved 149° C ble blåst gjennom blokken til alt bindemiddel var fjernet. Formen ble demontert og den fremstilte blokk hadde en fibertetthet på 52,9 kg/m<3 >og bindemiddeltetthet på 13,3 kg/m<3>.

Blokken ble skåret på tvers av fibrenes retning i 90° vinkel for fremstilling av sammenhengende fiberplater med omkring 187 cm<2> flate og 11,1 mm tykkelse, hvor fibrene i det vesentlige forløp loddrett på platens endeflater. Denne myke, porøse, selvbærende plate ble forarbeidet til en myk, ettergivende teppeprøve ved at platen ble limt med et gummiklebestoff på et gummiimpregnert underlag av jute eller lignende. Bindemidlet ble fjernet ved vasking i blanding av ethanol og vann (80/20 volumpst.), hvoretter produktet ble farvet med et farvestoff av dispergeringstypen. Platen ble

viklet på og av en kjerne med 51 mm tyk-keise uten at den revnet eller mistet fibre.

Fibrenes fordeling med hensyn til lengde i en plate med 11,1 mm tykkelse som beskrevet ovenfor ble bestemt i samsvar med fremgangsmåten ifølge eksempel V og fremgår av den nedenstående tabell. Gjennomsnittsflberlengde = 9,45 mm 1,2 x gjennomsnittsflberlengde = 11,20 mm 0,8 x gjennomsnittsflberlengde = 7,38 mm

Av disse data har man regnet ut at gjennomsnittsfiberlengden var 9,45 mm, 83,5 pst. av fibrene lå innenfor området av gjennomsnittsfiberlengden ± 20 pst., mens 6,9 pst. av fibrene var lengre enn 1,2 x gjennomsnittslengden og 9,6 pst. var kortere enn 0,8 x gjennomsnittslengden.

Eksempel XVI

Et tretrådet garn med ulltallet 1,05 (ca. 3200 m/kg) bestående av farvet, blandet teppeull med 2,2 vindinger pr. cm Z-sno i enkelttrådene og 0,8 vindinger pr. cm S-tvinn i garnet ble forarbeidet til hesper hvor ullfibrene forløp i det vesentlige i samme retning og overlappet hverandre i vesentlig grad. Disse hesper ble kuttet i bunter som ble brukt til å fylle en form ifølge eksempel I med dimensjoner 25,4 x 25,4 x 15,2 cm, slik at fibrene ble orientert i det vesentlige fra formens topp mot dens bunn. Fibrene ble impregnert med 6 pst. oppløs-ning av polyamidterpolymeret ifølge eksempel I i blanding av ethanol og vann (80/ 20). Etter tørking ved hjelp av luft ved 99° C som ble ført gjennom fibrene ble fiberblokken tatt ut av formen. Denne sammenhengende blokk ble skåret opp i 6,5 mm tykke skiver, idet den ble ført gjennom en knivanordriing med horisontale kniver, slik at kutteplanet lå 90° på fibrenes retning. En 6,4 mm tykk plate var selvbærende, hadde fibertetthet på 208,3 kg/m<3>, bindemiddeltetthet på 70,5 kg/m<3> og luftinnholdet var 77,2 volumpst.

En plate med 6,4 mm tykkelse ble limt fast på et jutelignende underlag, idet en flate av platen og underlaget ble smurt med

et lag av neoprenklebestoff, hvorpå de to

flater ble lagt mot hverandre. Etter tørkin-gen ble bindemidlet fjernet fra platen ved vasking i en blanding av alkohol og vann (80/20). Dette gulvbelegg hadde en myk, ettergivende pol med tiltalende utseende. Polens klebeevne til underlaget var meget god.

Eksempel XVII

Hesper med tretrådet bomullsgarn med bomullsnummer 2,3 og S-tvinnsno med 1,1 tvinninger pr. cm ble kuttet til garnbunter med fibrene i stort sett samme retning. Buntene ble brukt til å fylle en form med dimensjonene 25,4 x 25,4 x 30,5 cm som nevnt ovenfor. Deretter ble garnet bløtet opp med 6 pst. oppløsning av polyamidterpolymeret ifølge eksempel I og overskytende oppløsning fikk anledning til å renne av. Varm luft ved 99° C ble ført gjennom formen til alt oppløsningsmiddel var fjernet og den sammenhengende blokk av orienterte innbyrdes overlappende fibre ble fjernet fra formen. Blokken ble skåret opp i tynne skiver eller plater som ovenfor. En plate med 9,5 mm tykkelse var tørr, porøs, selvbærende, hadde en fibertetthet på 360,5 kg/m<3>, bindemiddeltetthet på 35,2 kg/ m<3> og luftinnhold på 72,4 volumpst.

En plate med 9,5 mm tykkelse ble limt på et teppeunderlag ved hjelp av neopren-gummiklebemiddel. Etter bindemidlets fjernelse fra fiberpolen ved vasking i ethanol, ble et polbærende produkt med avskårne fibre fremstilt som egnet seg gulvbelegg. Polfibrenes klebning til underlaget var meget god og produktet hadde en myk, ettergivende overflate.

Eksempel XVIII

Det ble brukt et tretrådet rayongarn (kjent under betegnelsen «Super L») med ullnummer 1,2. Garnet besto av fibre 15 dpf som var kruset i en stukekruser og hadde 1,6 vindinger pr. cm Z-spinnsno i enkelttrådene og 1,02 vindinger pr. cm S-tvinnsno i det tvunnede garn. Garnet ble forarbeidet til hesper slik at fibrene var orientert i hespenes lengderetning. En form 15,2 x 15,2 x 15,2 cm ble fylt med garnhespene og det ble fremstilt en fiberblokk som i eksempel XVI. Fiberblokken ble skåret opp på vanlig måte i 9,5 mm tykke, selvbærende plater som hadde en fibertetthet på 193,8 kg/m<3>, bindemiddeltetthet på 5,9 kg/m<3> og luftinnhold 86,7 volumpst. Platene ble limt på et underlag som forklart ovenfor og bindemidlet ble fjernet ved vasking i alkohol. Det fremstilte produkt hadde en pol med myk, ettergivende overflate og egnet seg godt som gulvbelegg.

Eksempel XIX

Det ble brukt stapelfibre 1,5 dpf 38,1 mm lange som besto av polyethylentereftalat og ethylen-5-sulfoisoftalat i forholdet 98/2. Fibrene ble kardet til en tynn fiberbane med fibre som forløp i banens lengderetning. Lag av denne bane ble anbragt i en form beskrevet i eksempel 1 med dimensjoner 25,4 x 25,4 x 30,5 cm slik at fibrene forløp ovenfra nedover. Som ifølge eksempel I ble fibrene gjennomtrukket med 4 pst. oppløsning av polyamidterpolymeret ifølge eksempel I oppløst i en blanding av ethanol og vann (80/20), og det overskytende bindemiddel fikk anledning til å renne av. Fiberblokken ble tørket med tørr luft ved 99° C til alle flyktige bestanddeler var fjernet hvorpå blokken ble tatt ut av formen. Blokken ble skåret opp i 6,4 mm tykke selvbærende plater med fibertetthet 39,9 kg/m<3>, bindemiddeltetthet 7,1 kg/m<3> og luftvolum 96 pst.

En annen 6,4 mm tykk plate ble limt på en lett nylon trikotvare idet det ble brukt et tynt lag neoprengummilim mellom platens og varens flate. Etter tørking ble bindemidlet fjernet fra platen ved vask i ethanol/vannblanding (80/20). Man fikk på denne måte fremstilt en tekstilvare med et overtrekk bestående av myke polfibre hvor varen var tilstrekkelig sterk og bøyelig til å kunne brukes som for for klesplagg.

Eksempel XX

En form med dimensjoner 25,4 x 25,4 x 30,5 cm ble fylt med dampkruset nylongarn ifølge eksempel I. Etter trimming av fibrene ble bunn og topp påsatt formen. Fiberblokken ble gjennomtrukket som i eksempel I med vandig latexoppløsning med 30 pst. faste stoffer, bestående av terpolymer av methylacrylat, ethylacrylat og methacryl-syre som inneholdt 5 pst. (av acrylpolyme-rets vekt) «Carbowax» 600 (polyethylen-glykol med gjennomsnittsmolekylvekt 600). Etter at overskytende bindemiddeloppløs-ning hadde rent av, ble varm luft ved 100° C blåst gjennom formen for å fjerne vannet fra latexsubstansen. Formen ble demontert og blokken tatt ut. Fibertettheten var 44,1 kg/m<3>, bindemiddeltettheten 22,4 kg/m<3> og luftinnholdet 93,9 volumpst. Fiberblokken ble skåret opp i et antall 6,4 mm tykke plater slik at kutteplanene dannet vinkler på 20°, 30°', 45°, 60° og 90° med fibrenes retning. Platene var porøse, tørre og selvbærende og kunne behandles lett uten revning eller tap av fibre. Platene ble limt på stykker av en underlags-vare ved at neoprengummiklebestoff ble påført vedkommende flater og flatene ble presset mot hverandre. Bindemidlet ble fjernet ved skylling i varm vandig oppløs-ning av natriumcarbonat. Den fremstilte vare hadde en pol med myke fibre og god dekningsevne. Polfibrene hadde i hver prø-ve en jevn høyde uten noen ekstra lange fibre. En av platene som ble skåret ved 60° vinkel hadde en fibertetthet på 52 kg/m<3>, bindemiddeltetthet på 11,4 kg/m<3> og luftvolum 94,2 pst. Platene som ble skåret ved 20°, 30° og 45° vinkel med fibrenes retning hadde loen slik at fibrene la seg ned fortrinnsvis i en retning.

Det ble fremstilt en teppeprøve av en plate med 7,9 mm tykkelse skåret ved 90° vinkel. Sammenpresningsarbeidet var i dette tilfelle 0,075 kgcm/cm<2>, den effektive polvekt var 227,1 g/m<2> og fibertettheten i polen var 61,7 kg/m<3>.

Ved fremstilling av porøse plater og polbærende varer ifølge eksempel XX kan også en annen fremgangsmåte brukes. Etter at den impregnerte fiberblokk ble fri-gjort for overskytende oppløsning av acrylbindemidlet, kunne en alkalingass, såsom ammoniakk, føres gjennom blokken for å oppløse de resterende partikler av acrylbindemidlet i det vann som enda henger ved fibrene. Den alkaliske gass frembrin-ger også en meget viskøs oppløsning på de steder hvor bindemiddelpartiklene først ble avleiret. Denne store viskositet hindrer no-en vesentlig inntrengning av bindemiddelpartiklene, hvilket bestemt er en fordel og bevirker en bedre sammenbinding av fibrene i blokken. Så snart hele blokken er fullstendig mettet med den alkaliske gass, tørkes blokken som ifølge eksempel XX ved blåsing av varm luft gjennom formen for å fjerne både vann og den overskytende ammoniakk fra acrylbindemidlet.

Eksempel XXI

En plate med 7,9 mm tykkelse fremstilt av blokken ifølge eksempel XIV hadde føl-gende bindemiddelinnhold i fem forskjellige områder (midten og fire hjørner). Prø-vene ble gjort på 2 og 3 g prøvestykker og ble gjentatt to ganger. 5 pst., 4,5 pst., 4,6 pst., 4,8 pst., 4,8 pst.

Eksempel XXII

En blokk av orienterte, innbyrdes overlappende fibre ble fremstilt på samme måte som i eksempel X, idet det ble brukt samme art polyamidfibre og bindemiddel. Av blokken ble fremstilt selvbærende, porøse og bøyelige sammenfiltrede fiberplater med 12,7 mm tykkelse ved at blokken ble ført gjennom en skjæreinnretning med båndkniver som skar loddrett på fibrenes lengderetning. En av platene ble varmet i 10 minutter ved 140°C i en ovn, hvor aktivering av diisocyanatbestanddelen i bindemidlet for tilveiebringelse av en stivere plate med mere herdnet materiale. Denne plate ble deretter impregnert med kloroprenlatex som inneholdt 20 pst. faste bestanddeler sammensatt med 7,5 pst. sinkoxyd og 3 pst. gummiantioxyderingsmiddel hvor prosentandelen var basert på innhol-det av fast gummi i latexen. Etter herdning i en ovn ved 120°C hadde platen til-fredsstillende styrke i alle retninger og platens fibertetthet ved 92 kg/m<3>, bindemiddeltetthet 168,9 kg/m<3> (184 pst. bindemiddel i forhold til fibrenes vekt) og luftvolumet var 77,9 pst. Platen hadde slike egenskaper at den egnet seg til fremstilling av motorfester.

Eksempel XXIII.

En plate med 4,8 mm tykkelse (fibertetthet 56,1 kg/m<3>) ble fremstilt som i eksempel XII, idet det ble brukt hule stapelfibre av 3 dpf av polyhexamethylenadipamid, som var krøllet i en stukekrøller. Platens ene side ble oversprøytet svakt med en substans bestående av 100 deler terpolymer av polyvinylklorid/polyvinylacetat/malein-syre i forholdet 90/8/2, 60 deler dioctylftalat, 20 deler methylenbis(4-fenylisocya-nat) og 400 deler methylethylketon. Etter tørking i luft en time ble den påsprøytede flate lagt mot en 0,31 mm tykk plate av plastisert polyvinylklorid og flatene ble forbundet med hverandre ved at de ble oppvarmet til 177 °C og holdt under svakt trykk i 3 minutter. Deretter ble bindemidlet fjernet fra fiberplaten og der ble fremstilt en plastfolie med myk fiberpol egnet til bruk som polstringsmateriale.

Lignende artikler ble også fremstilt ved bruk av filmer av polyethylentereftalat og polyethylen istedenfor polyvinylklorid. | De fremstilte produkter hadde meget til-fredsstillende egenskaper.

En side av en lignende plate av sammenhengende fibre ble overtrukket med den nevnte substans og lagt i et 0,76 mm tykt lag polyvinylkloridplastisol og varmet i fem minutter ved 170°C. Etterat bindemidlet var fjernet fra fiberplaten, fikk man en plastfolie med en myk fiberpolflate.

Eksempel XXIV.

Det ble brukt fremgangsmåten som ifølge eksempel I bortsett fra at separate garnlengder (1020 denier, 68 filamenter, 1/2 Z tvinnsno og Y-formet tverrsnitt) ble kruset med damp etter fremgangsmåten ifølge eksempel I og det ble dannet en plate med varpgarn bestående av 120 lengder kruset garn. Platemateriale utmerker seg ved ypperlig voluminøsitet og dekningsevne.

Eksempel XXV.

Det ble fremstilt en plate med varpgarn bestående av 40 garnlengder med tretrådet garn med S-tvinnsno med 0,8 vindinger pr. cm, bestående av kontinuerlige filamenter av polyhexamethylenadipamid

(idet hver tråd hadde deniertallet 1020, besto av 68 filamenter og var Z-spunnet med 0,2 vindinger pr. cm, og hvert filament hadde trearmet tverrsnitt og var fremstilt som ifølge eksempel V i U.S. patent nr. 2 939 201) og platens fibre ble kruset med damp som ifølge eksempel I. Garnet ble omdannet til en sammenhengende, porøs plate som forklart i eksempel I. En 12,7 mm tykk plate av sammenhengende fibre ble limt på den ene side av et underlagsmateriale, såsom jute eller lignende, hvorpå bindemidlet ble fjernet. Det ble fremstilt et polbærende produkt egnet til bruk som teppe eller lignende. Overflaten lignet overflaten på tuftede tepper. Teppet hadde en fibertetthet i polen på 59,3 kg/m<3>, og sammenpresningsarbeidet var 0,125 kgcm/cm<2>.

Eksempel XXVI.

Et tau med 45 000 denier av i varme krusbare filamenter av polyethylentereftalat med filamentdenier 4 ble flettet under strekk tilstrekkelig til å gi i det vesentlige rette filamenter mellom plater som i et rom var holdt i en innbyrdes avstand av

5.1 cm. Rammen ble fylt med rette filamenter alle orientert i samme retning, slik at det ble dannet et legeme med dimensjoner 3.2 x 5,1 x 5,1 cm. Dette legeme ble impregnert med 10 pst. methylenkloridoppløsning

av polyurethanpolymer som var fremstilt ved reaksjon av piperazin med ethylen-bis-klorformat. Etter tørking i en ovn ved 60°C til all methylenklorid var fjernet, ble blokken av sammenhengende filamenter fjernet fra rammen og platene ble fjernet ved opp-slissing tvers over blokkens topp og bunn. Denne selvbærende blokk av sammenhengende fibre ble deretter slisset opp i retning loddrett på fibrenes forløpsretning til skiver eller plater med 12,7 mm tykkelse. En av disse plater som hadde en fibertetthet på 405,3 kg/m<3> og en bindemiddeltetthet på 120,1 kg/m<3> ble behandlet med methylenklorid for oppbløting av bindemidlet og deretter anbragt i en ovn ved 60°C for tør-king. Ved denne temperatur ble filamentene i platen kruset eller forvridd og overlappet hverandre i vesentlig grad og festet til hverandre på flere steder langs sin lengde. Platen utvidet seg i to retninger og platens tykkelse gikk ned til 9,5 mm. Denne selv-

bærende plate som besto av kurveaktig krusede innbyrdes overlappende fibre hadde en fibertetthet på 349,2 kg/m3 og en bindemiddeltetthet på 104,1 kg/m<3>.

Platematerialet ifølge oppfinnelsen kan fremstilles av kontinuerlige filamenter eller stapelfibre i en hvilken som helst form. Når platene fremstilles av stapelfibre er det et bestemt forhold mellom stapelfibre-nes lengde og platenes tykkelse. Mens nes-ten en hvilken som helst lengde kan brukes, blir prosessen mest økonomisk hvis det brukes stapelfibre med lengder som er minst tre til fire ganger så store som den ønskede platetykkelse, hvor lengre fibre er å foretrekke. Av den etterfølgende tabell A fremgår utregnede data for plater som svarer til de forskjellige lengder av stapelfibre. Fibrene i platene som har tjent som grunnlag for utretningen, var orientert loddrett på platenes flater.

Selvbærende fiberholdige plater kan ifølge oppfinnelsen fremstilles med forskjellig tykkelse avhengig av hva de skal brukes til. Mange nye og spesielle egenskaper vil kunne merkes ved produkter innen det tynnere plateområde fra 0,25 til 25,4 mm tykkelse og særlig de tynneste plater med stor fibertetthet. Når en selvbærende plate skal fremstilles, må fibertettheten, bindemiddelmengden og luftvolumet avpas-ses slik til vedkommende platetykkelse at produktet vil bli porøst og selvbærende. Po-røsiteten i platene vil fortrinnsvis skyldes innbyrdes forbundne luftrom, men der kan også forekomme porøsitet på grunn av luk-kede mellomrom eller en blanding av begge deler. Bindemiddelinnholdet i platen må være så stort at platen blir selvbærende og ikke faller fra hverandre hvis den ikke forsynes med underlag.

Uansett platetykkelsen vil platene vanligvis fremstilles ved oppskj æring av fiberlegemet i vinkel på tvers av fibrenes akser, og vinkelen kan være fra minst 20° og oppover, fortrinnsvis ca. 90°.

For å angi bredden av de endelige pro-dukters egenskaper og deres anvendelser er de forskjellige data angitt i den nedenstående tabell B, både uavhengig av anven-delsen samt for noen spesielle anvendelser. Produktene er fremstilt av 100 pst. polyamid (både bindemiddel og fibre). Hvis platene fremstilles av bindemidler og/eller fibre av andre komposisjoner enn polyamider, vil egenskapene måtte forandres tilsvarende, eventuelt unntatt luftvolumet.

Nedenstående eksempler illustrerer fremstillingen av noen av de foretrukne tepper ifølge oppfinnelsen.

Eksempel XXVII

En varpbane med 220 lengder dampteksturert kontinuerlig filament polyhexa-methylenadipamidgarn (hvert garn 3700 denier, 204 filamenter med 0,2 vindinger pr. cm, Z-spinnsno og Y-tverrsnitt, hvor garnet ble dampbehandlet som ifølge eksempel XXIV) ble kontinuerlig trukket fra en spole og ført gjennom en 20 pst. vandig oppløsning av «Acrysol A-I» polyacrylsyre-bindeharpiks med en hastighet på 1,83 m/ min ved hjelp av en impregneringsmaskin av foulard-typen, med 1,27 kg/cm<2> presse-trykk mellom presserullene. Hvert teksturert filament hadde en krusningsforlengelse på 61 pst. og en krusningstetthet på 5,4 krusninger/cm. Et forgarn av slike filamenter ble ført gjennom en traktaktig form med avsmalnende ende med utløp 5,1 x 5,1 cm. Forgarnet ble deretter begrenset fra alle fire sider ved hjelp av perforerte transportbånd av metall slik at tverrsnittsdi-mensjonene var 5,1 x 5,1 cm og ble ført kontinuerlig av båndene med en hastighet på 1,83 m/min. gjennom et 6,4 m langt tørke-kammer hvor varm luft med temperatur 77°C ble blåst på tvers av garnets retning. Det tørkede garn ble deretter kuttet opp i blokker med en lengde på 30,5 cm og et tverrsnitt på 5,1 x 5,1 cm.

Hundre slike blokker ble anbragt parallelt ved siden av hverandre slik at de fylte en form med dimensjonene 48,3 x 48,3 x 30,5 cm, hvor garnendene ble rettet mot formens topp og bunn. Fiberlegemet ble lukket inn i formen og behandlet i 45 minutter i mettet damp og deretter tørket med luft ved 71°C. Fiberlegemet som var helt sammenhengende ble så fjernet fra formen og hadde en fibertetthet på 44,9 kg/ m<3> og bindemiddelinnhold på over 10 pst. av fibrenes vekt. Fiberlegemet ble skåret opp med en horisontal båndkniv i et plan loddrett på fibrenes retning til et antall porøse, selvbærende plater med forskjellig tykkelse fra 6,35 mm til 12,7 mm.

Fiberendene i flaten av en av platene som var 9,53 mm tykk, ble innleiret i et 0,254 mm tykt lag av polyvinylkloridplastisol (60 deler polyvinylkloridharpiks, 20 deler dioctylftalat, 19 deler «Paraplex G-40» polymer, polymerpolyesterplasticizer og 1 del varm stabilisator) som var lagt utover et underlagstekstil, f. eks. jutestrie eller lignende. Produktet ble holdt sammen og oppvarmet ved hjelp av en plate under trykk 0,07 kg/cm<2> ved en temperatur på 190,5°C i 3 minutter for herdning av klebestoffet slik at det ble fremstilt et kontinuerlig for damp ugjennomtrengelig lag av polyvinylklorid med stort sett jevn tykkelse. Produktet ble deretter skylt i varmt vann for fjernelse av bindemidlet fra polfibrene og deretter tørket. På denne måte ble det fremstilt et mykt og spenstig teppe med utmerket dekningsevne og meget bra adhesjon mellom fibrene og underlaget. Etter farvingen var teppets sammenpresningsarbeide målt til 0,08 kgcm/cm<2>, og avslit-ningsforsøket viste at fibertapet ble lik null. Teppets effektive polhøyde var 6,1 mm, polens effektive vekt 373 g/m- og spesifikke volum ved 0,22 kg/cm<2> var 8,97 cm<:>yg.

En av de selvbærende plater med 6,35 mm tykkelse ble festet på samme måte med et 0,254 mm tykt lag av polyvinylkloridplastisol til en tynn polyethylen tereftalat-film med 0,099 mm tykkelse. Bindemidlet ble vasket ut av polfibrene og prøven ble farvet med et farvemiddel av dispergert art. Filmunderlaget ble dessuten ved hjelp av klebestoffet festet på et lag av papirfilt med 0,754 mm tykkelse. Det fremstilte produkt hadde myk pol og var brukbart som gulv- eller veggbelegg.

Eksempel XXVIII

Et forgarn med 1600 denier 100 filamenter av fibre av lineærpolypropylen (Hercules «Profax» polymer med smelte-indeks 11, smeltespunnet med trearmet tverrsnitt) ble behandlet med damp i en dyse som beskrevet i eksempel XXIV, hvor inngangshastigheten var 128 m/min og oppsamlingshastigheten 87 m/min, dukhas-tigheten 14,7 m/min. og damptrykket 3,5 kg/m<2>. Det krusede garns deniertall var 1638. Krusningsforlengelsen var 40 pst. og krusningstettheten var 4 krusninger pr. cm.

Garnet ble hespet og hespene ble skåret opp slik at man fikk garnlengder på 0,91 m. Garnet ble brukt til å fylle en metallform med dimensjoner 15,2 x 15,2 x 15,2 cm med åpen topp, bunn og avtagbare sider. Garnet ble plassert slik at alle garn forløp i det vesentlige parallelt med endene rettet mot formens topp og bunn. Sidene ble klemt fast på formen og fiberendene som stakk ut ved topp og bunn ble klippet av. Deretter ble formens topp og bunn som var forsynt med åpninger satt på. Formen ble så fylt med 5 pst. oppløsning av «Acrysol ASE-75» acrylatterpolymer i aceton. Deretter ble formen tømt for oppløsning og formen ble snudd opp ned. Formen ble så langsomt fylt med vann som bevirket ut-felling av «Acrysol» med den følge at fibrene ble bundet til hverandre på berørings-stedene samtidig som fibrene ble bundet til hverandre på andre steder hvor de ikke berørte hverandre ved broformede partier av acrylharpiksbindemiddel. Deretter ble vannet fjernet og fiberlegemet tatt ut av formen og tørket. Fiberlegemet hadde en fibertetthet på 47,3 kg/m<a> og inneholdt omkring 12 pst. bindemiddel.

Fiberlegemet ble deretter skåret opp med en horisontal båndkniv i et antall pa-rallelle plater loddrett på garnenes lengderetning, og platenes tykkelse var 6,35 mm og 9,53 mm. En av platene med 9,53 mm tykkelse ble med sin ene sideflate innleiret i et lag neoprenbindemiddel (339 g/m<2>) som var lagt på et tekstilunderlag for tilveiebringelse av et uavbrutt vanndamp-ugjennomtrengelig klebestof f sjikt. Etter tørking ble «Acrysol»-bindemidlet fjernet ved vasking i en varm 5 pst. vandig opp-løsning av natriumcarbonat med påfølg-ende tørking i luft.

Det fremstilte produkt var et gulv-teppemateriale med myk fiberpol med gode sammenpresningsegenskaper, sammenpresningsarbeide 0,09 gm/cm- og fibertettheten i polen var 56,9 kg/cm<3>.

Eksempel XXIX

Et forgarn bestående av acrylnitril-polymerfilamenter (1000 denier, 80 filamenter, 0,12 vindinger pr. cm, Z-spinnsno) ble dampbehandlet i en dyse som beskrevet i eksempel XXIV ved damptrykk 5,6 kg/cm<2>, temperatur 288° og ved 50 pst. overmat-ning. Det krusede garn ble forarbeidet til hesper og dampet i avspent tilstand i damp ved atmosfærisk trykk i 2—3 minutter. Hespene ble skåret opp på et sted og en form med dimensjoner 15,2 x 15,2 x 15.2 cm ble fylt med garnet som forklart i eksempel XXVIII. Fibrene ble limt sammen med en 6 pst. oppløsning av «Acrysol ASE-75» oppløsning i aceton som i eksempel XXVIII. Legemet av sammenhengende fibre ble tatt ut av formen og tørket i en ovn ved 60°C. Fibertettheten i legemet var 55.3 kg/m<3>. Fiberlegemet ble skåret opp som ovenfor nevnt til et antall selvbærende plater med 6,35, 9,53 og 12,7 mm tykkelse.

Fiberplatene ble limt på et underlag av et tekstillerret eller lignende som ble dekket med et sjikt med 0,33 mm tykkelse av polyvinylkloridplastisol slik at fiberendene på platens ene side ble innleiret i klebestoffet. Det sammensatte legeme ble satt under svakt press med underlaget mot en oppvarmet pressplate hvor temperaturen var 196°C og pressetiden 3 minutter, for herdning av plastisolen og tilveiebringelse av et kontinuerlig dampugjennomtrengelig klebestofflag. Deretter ble «Acrysolen» vasket ut av polfibrene i en varm 5 pst. vandig oppløsning av natriumkarbonat med på-følgende tørking. Det ble fremstilt et teppe-stykke med tiltalende utseende, myk og jevn polflate med polfibrene sterkt festet til underlaget.

Et teppeprøvestykke ble fremstilt av en plate med 9,53 mm tykkelse. Sammenpresningsarbeidet var 0,11 kgcm/cm<2> og fibertettheten i polen var 55,6 kg/m<3>.

Eksempel XXX.

Et kontinuerlig garn av polycaproamid-filamenter (1020 denier, 68 filamenter, 1/5 vinding pr. cm, Z-spinnsno, Y-formet tverrsnitt) ble dampbehandlet som i eksempel XXIV hvor dampens temperatur var 180°C og damptrykket var 5,6 kg/cm<2>. Garnets matningshastighet var 384 g/min. Av garnet ble fremstilt selvbærende, bøyelige, sammenhengende plater som ifølge eksempel I. En av platene med 9,53 mm tykkelse ble limt med neoprenklebestoff på et underlagtekstil. Bindemidlet ble fjernet fra fiberpolen ved hjelp av en blanding av alkohol og vann (80/20), hvoretter prøven ble tørket. Polens fibertetthet var 56 kg/m<3> og polen hadde en myk, ettergivende overflate med jevn polfordeling og utmerket dekkevne.

Eksempel XXXI

En form med dimensjoner 25,4 x 25,4 x 30,5 cm ble fylt på samme måte og med samme art dampbehandlet garn av polyhexamethylenadipamid som ifølge eksempel I. Fiberlegemet ble impregnert med en opp-løsning av 0,85 pst. «Polyox WRS205» poly-ethyleneterglycol og 1,7 pst. sinkklorid oppløst i en blanding av ethanol og vann (33/67 volumpst.). Etter avtapping av overskytende oppløsning ble varm luft ved 149°C blåst gjennom legemet til det ble tørt. Fiberlegemet ble så tatt ut av formen og oppvarmet i 30 minutter ved 140°C i en ovn for ytterligere sammenklebning av fibrene ved sammensmeltning av fibrenes overflater som ble mykgjort ved oppløs-ningsmidlet. Legemets fibertetthet var 32,7 kg/m3.

Fiberlegemet ble skåret opp loddrett på fibrenes lengderetning til et antall selvbærende plater med 25,4 mm tykkelse. En plates ene side ble med neoprengummiklebestoff limt på et tekstilvev. Etter vasking hefter fibrene fremdeles til hverandre på sine berøringssteder. Fiberloen ble bør-stet med kraftdrevne børster for nedbryt-ning av flest mulige bindesteder mellom fibrene, slik at det ble fremstilt en fiberpol med myk overflate.

Eksempel XXXII

Et antall gulvteppeprøver med forskjellig fibertetthet i polen og forskjellig effektiv polhøyde ble fremstilt med samme type garn og på samme måte som i eksempel XXVIII. Teppeprøvenes egenskaper fremgår av den følgende tabell.

Eksempel XXXIII

Krusede stapelfibre av ethylenteref-talatpolymer med filamentdenier 4 og sta-pellengde 5,1 cm ble ført til en tynn kardet bane med 68,6 cm bredde med fibrene i det vesentlige orientert i banens retning. Hver fiber hadde tredimensjonal krusning, hvor krusningsforlengelsen var 100 pst. og krusningstettheten 4 krusninger pr. cm. Den kardede bane ble viklet med så lite strekk som mulig kontinuerlig på en trom-mel med 61 cm diameter til man fikk et lag med omtrent 25,4 cm tykkelse. Dette fiberlag ble skåret gjennom på tvers av fibrenes lengderetning og fjernet fra trommelen slik at det ble dannet en «blokk» av kardede fibre med bredde 69 cm, lengde 190 cm, tykkelse 25 cm, hvor fibrene lå i det vesentlige parallelt med blokkens lengderetning. Den siste ble deretter skåret loddrett på fibrenes lengderetning i seksjoner med 17,8 cm lengde, 25 cm tykkelse og trimmet til 61 cm bredde. Fiberseksjonene ble deretter for hånd lagt i en perforert metallform med 61 cm bredde, 91 cm lengde og 18 cm høyde. Formen var åpen ved toppen og formens sider var 61 cm lange, og alle fibre var lagt i samme retning med fiberendene mot formens topp og bunn. Ettersom seksjonene ble lagt i formen, ble de presset svakt mot hverandre, slik at fibrene blandet og filtret seg sammen. Derved oppnådde man et betydelig overlapping mellom fibrene i de forskjellige seksjoner. Fibrenes vekt i formen var 984 g. Formens topp ble satt på og bomullstråder ble ført inn i fiberlegemet ved hjelp av en lang nål som gikk fra den ene side gjennom den perforerte form og avstanden mellom trådene var ca. 15,2 cm i horisontalplanet. Bomullstrådene ble lagt i to plan omtrent 12,7 mm fra formens topp henholdsvis bunn og hensikten med innset-telsen av trådene var å holde fibrene i riktig stilling under impregneringen med bin-demiddeloppløsningen.

Den fylte form ble snudd, stilt vertikalt og ble i denne stilling langsomt nedsenket i en beholder med bindemiddeloppløsning som nettopp var fremstilt på følgende måte: 2920 g viskøst reaksjonsprodukt av 2,4-toluendiisocyanat og polytetramethy-leneterglycol (molekylvekt = 1000) i molar-forhold 1,6 : 1,0 ble oppløst med 895 g amerikansk olje (castor oil) i 123 1 perklor-ethylen. Til denne oppløsning ble tilsatt en oppløsning av 29,8 g 4,4'-methylen-bis-(2-kloranilin) oppløst i 425 ml methylenklorid. Formen ble langsomt tatt ut av bindemid-deloppløsningen og oppløsningen fikk anledning til å dryppe av i 20 minutter. Deretter ble formen snudd opp ned og oppvarmet i en ovn ved hjelp av luft ved 149°C som ble ført i to timer gjennom formen for herdning av bindemidlet. Fiberlegemet ble tatt ut av formen og besto da av innbyrdes over-lappede jevnt fordelte sammenhengende fibre. Fiberblokken ble deretter skåret opp med horisontal båndkniv loddrett på fibrenes lengderetning til plater med tykkelse fra 3,2 til 25,4 mm.

Platene var porøse, selvbærende og kunne vikles på og av et rør med 76 mm diameter uten at de revnet eller mistet fibre. Plater med 6,35 mm tykkelse var myke og tilstrekkelig sterke og foldbare til å kunne brukes som isolerende formateriale i klesplagg. En av platene med 6,35 mm tykkelse hadde en fibertetthet på 9,9 kg/m<3>, et bindemiddelinnhold på 6,5 pst. av fibrenes vekt og et spesifikt volum ved 0,0105 kg/cm2 på 107 cm3/g.

En plate med 6,35 mm tykkelse ble på den ene side oversprøytet med et klebemiddel. Klebemidlet var nettopp fremstilt av samme bestanddeler som i bindemiddel-oppløsningen unntatt amerikansk olje og bortsett fra at følgende mengder ble brukt:

Platens oversprøytede side ble deretter lagt mot et bomullsvev med liten vekt som for hånd var påført samme klebestoff. Produktet ble satt under svakt press og herdnet i 1% time ved 149°C slik at det ble dannet et kontinuerlig damgjennomtrenge-lig klebestofflag mellom platen og underlaget. Dette produkt hadde en myk, føyelig polflate som var tilstrekkelig sterk til å kunne brukes som frakkefor, hvor fiberpolen enten kunne vende mot vedkommende persons legeme eller utover. Fiberlagets spesifikke volum ved 0,01 kg/cm<2> trykk var 67 cmVg etter at bomullsunderlaget var skåret bort.

To plater med 4,8 mm tykkelse ble på den ene side påsprøytet med det samme klebestoff som ovenfor og lagt med de på-sprøytede overflater mot motsatt vendende sider av et bomullsosteklede som også var oelagt med klebestoff. Det sammensatte produkt ble oppvarmet under svakt trykk i 1% time ved 140°C for herdning av klebestoffet og frembringelse av et diskontinuer-lig dampgjennomtrengelig klebestofflag langs kontaktflatene mellom de tre lag. Etterat bomullslaget var fjernet, ble fiber-lagenes spesifikke volum målt ved 0,01 kg/ cm<2> trykk og var da 107 cm<3>/g. Dette ull-teppelignende produkts mykhet og hold-oarhet kunne forbedres ytterligere ved skylling i varm vandig rensemiddeloppløsning.

Fibrene som brukes ifølge oppfinnelsen kan være teksturert på en hvilken som helst måte, f. eks. ved krusning i et stukekammer, dampekspandering, krølling i varme, behandling ved oppløsningsmiddel, sammenpresning av fiberblokken før oppskj æring til plater, tvinning, fiksering og tilbaketvinnng av filamentene eller på en hvilken som helst annen måte.

En rekke fordeler .kan oppnåes ved bruken av deformerte filamenter. Hvis en fiberblokk f. eks. er fremstilt av stapelfibre, skal fibrene være deformert eller teksturert for hensiktsmessig og effektiv karding til baner, forgarn eller lunte. Disse fiberlege-mer er mere voluminøse enn slike som er fremstilt i det vesentlige av rettlinjede fibre og har større motstand overfor sammen-trykkende krefter. Når disse fibre følgelig anbringes i en form, fyller de formen rask-ere enn tilfelle ville være med samme vekt av i det vesentlige rette fibre. Som ønskelig får man også en blokk med større porøsitet som er lettere å impregnere og lettere å tørke.

Plateformet materiale i henhold til oppfinnelsen er mere porøst, fleksibelt og for en bestemt mengde bindemiddel har større styrke og vil vanskeligere kunne ødelegges under forarbeidelsen eller trans-porten enn tidligere kjente varer. Ved samme vektmengde av fibre får materialet større voluminøsitet, dekkevne, sammen-presningsstyrke og evne til å gjenvinne sin opprinnelige form enn materialer som er fremstilt i det vesentlige av rette fibre.

Plater hvor filamentene ligger i en retning som danner en vinkel som er mindre enn 90° med platens flater, er særlig hensiktsmessig ved fremstilling av polbærende varer hvor hårene i pollaget ligger i en retning, som f. eks. i syntetiske forstoffer eller tekstiler som brukes til dek-ning av transportbånd som beveger seg i vinkel med horisontalen.

Særlig nyttige produkter kan fremstilles av selvbærende platemateriale ifølge oppfinnelsen hvis ikke mere enn omtrent 50 pst. av polens fibre har en lengde som ikke varierer mere enn 20 pst. i forhold til fibrenes gjennomsnittslengde. Løpere, sen-geforleggere, gulvbelegg og lignende kan fremstilles av slike plater, slik at de vil få en meget jevn overflate og være lite utsatt for loing.

En av de største fordeler ved materialet ifølge oppfinnelsen er at det kan for-arbeides eller behandles enten med eller uten underlagsmateriale, hvor behandlingen kan omfatte slike operasjoner som farving, trykning, kalendrering, pregning, finishing og lignende. Ytterligere fordeler finnes i det forhold at produktet ikke bare er billigere å fremstille, behandle og trans-portere enn tidligere kjente produkter, men at det også kan fremstilles og modifiseres ved hjelp av kjent teknikk slik at mulig-heten for variasjon innen meget vide gren-ser er tilstede.

Ved å bruke en blanding av varme-krympbare fibre og ikke-krympbare fibre kan det oppnåes virkninger med høy og lav polhøyde i forbindelse med fremstilling av syntetiske forstoffer, gulvtepper eller andre produkter hvor slike virkninger er ønskelige. Ved fremstilling av pelslignende produkter med lange hår kan oppnåes lignende virkning ved bruk av en blanding av korte og lange fibre i fiberbanen.

Etter at bindemidlet er vasket ut av polsjiktet som er festet til et underlag, kan de korte fibre som ikke er bundet til underlaget børstes bort. Hvor et oppløselig bindemiddel anvendes, kan mønstervirkninger oppnåes ved at mønstret kan frembringes ved børster etter at bindemidlet er opp-løst. Videre kan blandingen av forskjellige fiberarter brukes slik at kombinerte farve-virkninger oppnåes. Dessuten kan tredi-mensjonale mønstre preges i produktene ved at mønstre presses ned i polen ved hjelp av trykk og varme slik at polen tvinges dypere ned i klebestof f sjiktet på underlaget. Slike effekter kan også oppnåes ved klipping. Pregede mønstre kan enten fremstilles med eller uten bindemiddel i polen ved at pollaget enten presses med oppvar-mede eller kalde mønsterplater.

Garnets spinnsno og tvinnsno kan varieres. Et nytt teppeprodukt kan f. eks. fremstilles av garn med forskjellig tvinn ved at man følger stort sett samme fremgangsmåte som ved fremstilling av tepper som omtalt i tabell C ved at det fremstilles en blokk med tilfeldig 50/50 blanding av (1) 3700 denier garn med 0,2 vinding pr. cm Z-spinnsno, og (2) garn fremstilt ved sammentvinning av tre 1300 denier en-keltgarn hvert med ca. 2 vindinger pr. cm Z-spinnsno og deretter sammentvinning av det tvunnede garn med 0,8 vinding pr. cm S-tvinnsno. Garnet fikseres i varme for stabilisering av tvinnsnoen før dette forar-beides til en garnblokk. Et teppe med tvinn-garn blandet i forholdet 50/50 ble fremstilt av en selvbærende fiberplate med tykkelse 9,5 mm og fibertetthet 77 kg/m<3>. Platen ble festet på et underlag av jute eller lignende ved hjelp av et klebestoff og teppet hadde følgende egenskaper: Effektiv polhøyde 6,9 mm, effektiv polvekt 645 g/m<2>, sammenpresningsarbeide 0,11 kgcm/cm<2> og spesifikt volum ved 0,22 kg/cm<2> på 8,8

cmVg.

Det nye selvbærende plateformede materiale tillater også større fibertetthet og større polhøyde enn i tilsvarende produkter fremstilt ved de hittil kjente metoder. Et ytterligere trekk ved produkter fremstilt ifølge oppfinnelsen er at hver av endene i hver av fibrene i en ferdig fremstilt plate er fri og selvbærende og derfor kan forandres med hensyn til struktur, fysikalsk eller kjemisk. Plater ifølge oppfinnelsen kan brukes som kjerner mellom to kontinuerlige sjikt bestående av film, tekstil eller lignende, kan brukes som bygningsmateriale, isolasj onsmateriale, dempningsmateriale, polstringsmateriale og lignende. Ved at bindemidlet vaskes ut av platen, kan denne omdannes til en børste. Platene kan brukes som de er uten underlag som isolerende for for klesplagg av peau de peche-materiale f. eks. og til mange andre formål.

Tettheten i en blokk eller plate av materialet ifølge oppfinnelsen kan forandres ved eventuell tilsetning, fortrinnsvis under fremstillingen av legemer av sammenhengende fibre, av slike stoffer som tykt lim, sagmel, salt, bomullsfrøagner, tre-mel, pigmenter, mattningsmidler, soda, di-atomasisk jord og andre fyllstoffer. Fiberlegemet kan farves på en hvilken som helst måte med forskjellige farver.

Produktet ifølge oppfinnelsen kan brukes til svamp, matteunderlag, soveposer, sengetepper, madrasser, koblingsplater, bremsebelegg, skoskaft, skomellomf6r, for-sterket plast, varme- og lydisolasjon, gass-og væskefiltere, friksjonsbelegg, motorfester, vinduskoblinger, renseputer, skurepu-ter, maleruller, puter for strykemaskiner, smøreputer, tetninger, avstandsstykker, tetningsmidler mellom flater, støtdemper-polstere, lågere, kunstskinn, gulvbelegg, tepper, løpere, fliser, børster, børsteruller, trykkfølsomme bånd og lgnende.

Tekstiler med sammenhengende pol ifølge oppfinnelse som har liten fibertetthet (f. eks. fra 4,8 til 48 kg/m<3>) egner seg utmerket til bruk som draperingsstoffer, samtidig som de er meget voluminøse og har stor motstand overfor slitasje slik at de kan brukes som stoffer for bekledning, mellom-f6r osv. Ettersom slike stoffer har liten fibertetthet og liten polhøyde, kan klebestoffet og/eller underlaget f arves i forskjellige farver og mønstre slik at disse farver og mønstre kan sees når man ser ovenfra mot nolen uten at fibrene selv behøver å farves. I flere slike tekstilstoffer er det ønskelig at underlaget og klebestof flaget er luftgjen-nomtrengelig, særlig hvis disse skal brukes som bekledningsstoffer eller sengetepper, mens det i andre tilfelle kan være ønskelig at underlaget og klebestof flaget er ugjennomtrengelig for luft.

Et av de mest vesentlige trekk ved oppfinnelsen er det forhold at prosessen skal brukes til fremstilling av meget porøse produkter. Under fremstillingen er det viktig å ha stor porøsitet under oppskj ærin-gen av de sammenhengende legemer. Den store porøsitet gjør det lettere å skjære opp et legeme av sammenhengende fibre og tillater en bedre forplantning av varme sammenlignet med skjæring av gjenstander med liten eller ingen porøsitet. En annen fordel med stor porøsitet i produktet er at bindemidlet ikke behøver å fjernes fra de selvbærende blokker eller plater før klebestoffet og underlaget er festet slik at det har vært vanlig ved de tidligere kjente fremgangsmåter. Fjernelse av bindemidlet forandrer anordningen og avstanden mellom fibrene ved overflaten av klebestofflaget og nedsetter også bindemidlets av-stivende virkning på fibrene ved deres ender slik at disse ikke innleires ordentlig i klebestofflaget. Dette er et viktig trekk ved oppfinnelsen når store plater skal limes på store underlag, til forskjell fra påliming av små fibergrupper på et underlag. Som resultat får man polbærende stoffer som har bedre dekkevne og bedre adhesjon mellom fibrene og underlaget enn ved lignende tidligere kjente produkter.

Claims (3)

1. Porøst, selvbærende, sterkt bøyelig eller foldbart plate- eller baneformet materiale med minst 25 pst. porevolum, fremstilt av filamenelementer av polymermateriale, hvorav størsteparten er orientert i vinkel fra 20°—90° med platens eller banens hovedflater (sideflater) slik at filamentelementenes ender danner banens to motsatt vendende sider, og hvor om ønskelig en eller begge sider er festet til et underlag, karakterisert ved at filamentelementene er gjennomgående tredimensjonalt kruset og har krusningsforlengelse på minst 10 pst. og er forbundet med hverandre i flere punkter som ligger innbyrdes forskjøvet langs filamentelementenes lengde.

2. Materiale ifølge påstand 1, karakterisert ved at filamentene på i og for seg kjent måte er forbundet med hverandre ved sammensmelting eller bindemidler.

3. Materiale ifølge påstand 1 eller 2, karakterisert ved at filamentelementene har seksjoner med S-spinnsno og Z-tvinnsno med et tilfeldig antall vindinger mellom snovendepunktene, en tilfeldig kontinuerlig varierende spinnsnovinkel langs sin lengde, et tilfeldig antall av spinnsnovendepunkter pr. cm, men minst fire S-vindinger og minst fire Z-vindinger med gjennomsnittstvinnsnovinkel på minst 5° for hver 10 cm.