NO145017B - Bipolar elektrodeanordning for bruk ved vertikale elektrolyseceller - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en bipolar elektrodeanordping for bruk ved vertikale elektrolyseceller.

Anvendelse av aktivt klor eller alkalimetallhypokloritter for sterilisering av drikkevann er blitt mer og mer vanlig. Slike forbindelser er også blitt brukt for å hindre vekst av bakterier og for behandling av biologiske utslipp, for å hindre en akkumulering av alger og for å oksydere organiske forbindelser i svømmebassenger og i industrielt kjølevann. For disse formål har konsentrasjonen av fritt klor vært av størrel-sesorden på fra 1-2 mg pr. liter, og man har kommersielt brukt klor på gassflasker. Bruken av klor reiser imidlertid visse tekniske problemer med hensyn til nøyaktig dosering og skaper dessuten forskjellige farer på grunn av den høye giftig-heten som man har hos gassformet klor, noe som gjør transport og lagring av klor uønsket, og dette har gjort at mange myndig-heter har meget strenge regler for transport av klor gjennom sterkt bebyggede områder.

For å unngå de problemer som forårsakes av flytende eller gassformet klor, har man brukt alkalimetallhypokloritter

i konsentrasjoner på fra 100 - 180 g pr. liter aktivt klor, men også et slikt materiale har lagringsproblemer, transportproble-mer og doseringsproblemer. Bruken av alkalimetallhypokloritter krever en transport og lagring av store mengder væske som har en tendens til å miste sitt aktive klor, da spesielt om somme-ren hvor det er stor nødvendighet for å sterilisere vann, og dette gjør det vanskelig å utføre en nøyaktig dosering. Videre har det også vist seg at den alkalinitet som man får med hypo-klorittoppløsningen skaper problemer i forbindelse med videre anvendelse av det behandlede vann.

En tidligere kjent vertikal elektrolysecelle for fremstilling av aktivt klor fra saltlake er beskrevet i US patent nr. 3766044 (fig. 5), og nevnte celle er utformet for fremstilling av klorat hvor nevnte anoder og katoder er sveiset til de plater som adskiller de individuelle enheter. De individuelle enheter må imidlertid boltes sammen, noe som øker kon-struksjonsomkostningene ogøker sammenstillingsproblemene, idet anodene og katodene ikke er understøttet i hver ende. Videre er strømgjennomgangen i apparatet dårlig, bruken av resirkuler-ingsrom omkring cellen og katode-anodeplaten hindrer at man effektivt kan bruke den gassløftende effekt man har i en slik celle for å fjerne reaksjonsprodukter og utfelte stoffer fra apparatet, og man får derfor tilbake i cellen både elektrolytt og biprodukter ved elektrolysen på grunn av nevnte resirkuler-ingsrom.

I US patent nr. 3849281 er det videre beskrevet en vertikal bipolar elektrolysecelleanordning, hvor anodene og katodene danner horisontale skillevegger i cellen og derved forhindrer en rett oppoverrettet strøm av elektrolytt gjennom cellen. Elektrolytten i US patent nr. 3849281 retarderes av en siksakbane, og hydrogengass samles i lommer under hver iso-lasjonsskillevegg og har derfor en tendens til å danne store bobler. Disse bobler vil retardere strømmen av elektrolytt og vil indusere en pulserende strøm av elektrolytt som blir mer alvorlig i de øvre celleenheter. Strømfordelingen langs elek-trodegapet vil være ubalansert på grunn av konstruksjonen av den U-formede katode med strømtettheten størst i bunnen av katoden og tilnærmet null ved den åpne ende.

Videre vil de nøytrale kamre ved toppen og bunnen i US patent nr. 384 9281 ikke tjene som turbulensreduserende rom, da turbulensen i elektrolytten induseres hver gang i det øye-blikk hvor elektrolytten forandrer retning, og dette opptrer ved hver gjennomgang av elektrolytten gjennom cellene i isola-sjonsskilleveggene og også i hver celleehhét.

Fra det britiske patent nr. 1136869 er det videre kjent en bipolar elektrolyseenhet med hydraulisk adskilte celleenheter, hvorved strømmen av elektrolytt foregår i sepa-rate strømmer. Det er således der tale om en annen cellekon-struksjon med vertikaltstående oppdelingselementer. Dessuten er cellene adskilte celler uten gjennomstrømning. Elektrodene er også prinsipielt to-metall-elektroder som er sammenloddet. Elektrodene er ikke jevnt fordelt over tverrsnittet.

Det er en hensikt med foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en bipolar elektrodeanordning for vertikale elektrolyseceller som opptar et minimum av rom og som harøket effektivitet fordi man anvender en gassløftende effekt som opptrer i elektrolytten under elektrolysen for å fjerne elektro-lyseproduktet og bunnfall fra apparatet, slik at man hindrer en tilstopping av dette.

Videre er det en hensikt ved oppfinnelsen å tilveiebringe en bipolar elektrodeanordning som kan brukes i vertikale elektrolyseceller som har en rekke enheter.

Disse hensikter oppnås ved en bipolar elektrodeanordning som er kjennetegnet ved det som fremgår av kravene.

Ved den vertikale elektrolysecelle, som er beskrevet i det ovenfor nevnte US patent nr. 3766044, er det benyttet en oppdelingsplate med strømningspassasjer og med bipolare anoder og katoder som utstrekker seg til hver side. Det er imidlertid en vesentlig forskjell til foreliggende oppfinnelse, idet celleenhetene i US patentet er adskilt av oppdelingsplaten som er elektrisk ledende, og som tjener som en innretning for føring av strøm fra anodene i en celleenhet til katodene i den neste celleenhet. I motsetning hertil er den bipolare elektrodeanordning 1 henhold til oppfinnelsen ikke ledende og inert relativt elektrolytten. Dermed unngås nødvendigheten av å anbringe en isolasjon, slik det er nødvendig i US patentet.

I US patentet er dessuten oppdelingsplaten større enn størrel-sen til elektrolysecelleanordningen og oppdeler anordningens cellevegger og krever bolter og flenser for å forbinde celleenheten med den mellomliggende oppdelingsplate. I motsetning hertil blir oppdelingsskiven ved oppfinnelsen anbragt i selve elektrolysecelleanordningen og utstrekker seg ikke gjennom sideveggene, noe som betyr at flere celleenheter kan utformes vertikalt i en elektrolysecelleanordning med et enhetlig hus, slik at man unngår såvel flenser som bolter og derved oppnår en betydelig enklere og mer økonomisk konstruksjon.

En elektrolysecelle hvor det benyttes en bipolar elektrodeanordning ifølge foreliggende oppfinnelse innbefatter et vertikalt hus utstyrt med en nedre elektrolyttilførselsan-ordning, en øvre elektrolyttutløpsanordning, en rekke ikke-ledende oppdelende elementer med et tverrsnitt som i alt vesentlig tilsvarer det man finner i nevnte hus, slik at det dannes en rekke celleenheter, en rekke bipolare elektroder som går gjennom nevnte oppdelende elementer eller skiver, og som er slik plassert over tverrsnittet at anodedelen og katodedelen går ut i samme avstand fra de oppdelende elementer. De oppdelende elementer har åpninger som tillater en passasje av elektrolytt fra en celleenhet til neste høyere celleenhet samt anordninger for å sette cellen under elektrisk spenning. De oppdelende elementer er fortrinnsvis utstyrt med utsparinger, såsom blindspalter eller groper, for festing av katode- og anodedelene over og under nevnte oppdelende element.

De bipolare elektroder kan være fremstilt av forskjellige materialer alt avhengig av den spesifikke elektrolytt samt de elektrolyseprodukter som dannes. Elektrodene er fremstilt av et enkelt resistent metall, såsom titan eller tantal eller et platinagruppemetall, og kan være bimetallisk med anodedelen fremstilt av metall, såsom stål, rustfritt stål, kobber, sølv etc, som er egnet for de tilstander som hersker omkring katoden. Anode- og katodedelene kan være i direkte kontakt med hverandre eller kan være forbundet ved hjelp av et mellomliggende metall.

Anodedelen av den bipolare elektrode er fortrinnsvis fremstilt av et metall med et elektroledende, elektrokatalytisk belegg på yttersiden som er istand til å lede elektrisiteten fra elektrolytten i lange tidsrom uten å bli passivisert, og katodedelene kan være fremstilt av samme metall uten et elektrokatalytisk belegg.

Eksempler på egnet anodebelegg er platinagruppeme-taller, såsom platina, palladium, iridium, ruthenium, osmium eller rhodium eller legeringer av disse: gull, sølv, jern nik-kel, krom, kobber, bly og mangan, samt oksyder, nitrider, sul-fider og karbider av disse metaller samt blandinger av dem. Mest egnet er beleggene av et metalloksyd og en ikke-filmdann-ende leder, slik det er beskrevet i US petent nr. 3632498.

Hvis den bipolare elektrode er bimetallisk, så er det i visse tilfeller vanskeligheter med å sveise de to metaller sammen, og dette kan unngås ved å tilveiebringe et tredje metall mellom anode- og katodedelene som lettere lar seg sveise eller feste til de to første metaller. Hvis f. eks. anodedelen er fremstilt av titan og katodedelen er fremstilt av stål, vil man méd fordel kunne innsette en kobberdel, som lett lar seg feste i den ene ende til stålet og i den andre ende til nevnte titan.

Det mellomliggende metall i en bimetallisk elektrode av denne type kan også funksjonere som hinder for hydrogenatomer som ellers kunne vandre over katoden til anoden. Vandrende hydrogenatomer som diffunderer til anoden kan forårsake blære-dannelse og oppsvelling av det bærende metall som destruerer eller ødelegger det elektrokatalytiske belegg. Når kobber brukes mellom titan og stål, virker kobberet som en barriere for diffusjon av hydrogenioner til anoden.

På grunn av elektrolysecellens vertikale konstruksjon vil elektrolysestrømmen i alt vesentlig være rett, og man unngår turbulens i cellen. Denne rette strøm av elektrolytt gjennom rommet mellom tilstøtende anoder og katoder som danner elektrolysegapet reduserer akkumuleringen av uoopløselige partikler som ellers måtte bli utfelt i cellene, noe som er et spesielt problem når man bruker sjøvann som elektrolytt.

De faste stoffer føres ut av cellen ved hjelp av denne elektrolyttstrøm, og hastigheten på elektrolytten øker fra inntaket til uttaket ved å bruke den gassløftende effekt på de gasser som dannes under elektrolysen.

De hydrogenbobler som dannes under elektrolysen vil ikke ha muligheter til å stagnere i celleenhetene og danne

gasslommer på grunn av elektrolyttens rettlinjede strøm. Iste-den for vil hydrogenboblene bli jevnt dispergert i elektrolytten og øke i konsentrasjon, idet elektrolytten stiger opp gjennom den vertikale celle, hvorved man øker elektrolytthastighe-ten i den øvre del av elektrolysecellen. Man anvender således den løftende effekt man får av de gasser som dannes, og dette resulterer i en økning av elektrolyttens hastighet etterhvert som elektrolytten stiger gjennom de forskjellige celleenheter. Den jevne strøm over hele elektrolysecellens tverrsnitt, den progressiveøkning av hastigheten av elektrolyttgassdispersjo-nen som stiger opp gjennom elektrolysecellen samt fraværet av

turbulensinduserte indre resirkulasjonsstrømmer eller stagner-ende soner hindrer en sedimentasjon av faste partikler, såsom utfelninger av kalsium og magnesium, organiske stoffer etc,

inne i elektrolysecellen. Disse faste partikler holdes i sus-pensjon og blir effektivt ført vekk av strømmen av elektrolytt og gass.

Oppfinnelsen er i det følgende nærmere forklart ved hjelp av utførelseseksempler som er fremstilt på tegningen, som viser: fig. 1 et partielt vertikalt snitt gjennom en vertikal elektrolysecelle med platelignende bipolare elektroder ifølge foreliggende oppfinnelse,

fig. 2 et delvis vertikalt snitt av fig. 1 langs linjen II - II,

fig. 3 et horisontalt snitt av en elektrolysecelle som vist på fig. 1 langs linjen III - III,

fig. 4 et forstørret vertikalt snitt gjennom et oppdelende element samt plasseringen av bipolare elektroder fremstilt av et enkelt metall,

fig. 5 et horisontalt snitt på fig. 4 langs linjen

V - V,

fig. 6 et forstørret loddrett snitt gjennom en annen form for oppdelende element samt plassering av bimetallisk bipolare elektroder,

fig. 7 et horisontalt snitt på fig. 6 langs linjen

VII - VII,

fig. 8 et loddrett snitt gjennom en utførelse av en vertikal elektrolysecelle med stavformede bipolare elektroder og et sirkulært tverrsnitt,

fig. 9 et forstørret delsnitt av to oppdelende elementer og bipolare staver fra elektrolysecellen på fig. 8,

fig. 10 et horisontalt delsnitt gjennom de oppdelende elementer på fig. 9 langs linjen X - X,

fig. 11 og 12 forstørret vertikale og loddrette delsnitt av et oppdelende element med bimetallisk bipolare elektroder ,

fig. 13 en skjematisk fremstilling av et elektroly-sesystem som kan brukes for fremstilling av natriumklorat fra en natriumkloridoppløsning.

Som vist på fig. 1-3 består den viste elektrolysecelle av et hus 1 som er utstyrt med innløpskammer 2 og utløps-kammer 3. Elektrolytten føres inn i innløpskammeret 2 ved hjelp av et rør 4 og fjernes fra elektrolysecellen ved hjelp av røret 5, som kan være forbundet med et gass-væskeseparasjonskar hvis dette er ønskelig. Fig. 1 viser en elektrolysecelle med bare to fullstendige elektrolysekamre samt deler av andre kamre. Det er underforstått at man i nevnte hus kan tilveiebringe ethvert ønskelig antall elektrolysekamre og at nevnte hus 1 kan forlenges, slik at man kan plassere så mange elektrolysekamre eller celler som er ønskelig. Elektrolyseenheten eller céllen er utstyrt med en positiv plate 6 forbundet med en egnet pol på en elektrisk tilførselskilde (ikke vist) ved hjelp av terminalen 7 og staven 8 og er videre utstyrt med en negativ terminal plate 9 forbundet med terminalene 10 og tilførselsstaven 11 til nevnte energikilde. Platene 6 og 9 danner sammen med den isolerende sylinder 15 væsketette forseglinger i hver ende, slik at det hindres lekkasje av elektrolytt.

Den anodiske del på de bipolare elektroder i den laveste celle er i kontakt med den positive terminale plate 6, og katodedelen på elektrodene i den øverste celleenhet er i kontakt med den negative terminale plate 9. Ethvert ønskelig antall celleenheter kan være plassert mellom den terminale positive endeenhet til toppen eller vice versa. Det skjer ingen elektrolyse i innløps- og utløpsdelene 2 og 3, ettersom det bare er en elektrodetype tilstede i disse avdelinger.

De bipolare elektroder 12 i elektrolyseanordningen, som er vist på fig. 1, er på midten skilt ved hjelp av en rekke oppdelende elementer 13 fremstilt av et isolerende materiale, såsom polyvinylklorid, plexiglass, ebonitt, gummi, keramisk materiale og lignende, som kan være utstyrt med pakningen 6 mellom de oppdelende elementer og elektrodene. De oppdelende elementer 13 og elektrodene 12 virker som horisontale vegger som avdeler de individuelle celleenheter. De bipolare elektro der på fig. 1 er vist som metalliske plater, og de oppdelende elementer over og under de bipolare elektroder er utstyrt med gropene eller falsene 14 for endene av elektroden og gir enkel, automatisk avdeling og mekanisk stivhet på elektrodene i en celleenhet. Noen av elektrodene går tvers gjennom det oppdelende element 13, som vist på fig. 4, mens noen av elektrodene avsluttes og holdes på plass i spaltene 14. Den indre del av cellehuset 1 er utstyrt med indre isolerende hus 15 for å iso-lere elektrolyseenhetene fra selve huset. De oppdelende elementer 13 er utstyrt med spalter 16a (fig. 5) som muliggjør en jevn strøm av elektrolytt opp gjennom elektrolyseenheten.

Elektrolysestrømmen føres fra den positive plate 6 til de positive ender på de bipolare elektroder 12 og så gjennom de oppdelende elementer 13 til de negative ender på de bipolare elektroder i den første celleenhet, gjennom den elektrolytt som forefinnes her og til den positive ende på neste sett av bipolare elektroder og så opp gjennom overliggende celle på samme måte inntil strømmen når den negative plate 9.

Som vist på fig. 1 vil lederne fra bunnplaten 6 være forbundet med elektrodene som går gjennom det nedre oppdelende element 13 og går inn i falsene eller gropene 14 på bunnsiden av neste høyere oppdelende element 13a. Elektrodene 12 som hviler i falsene eller gropene 14 på toppdelen av det nedre oppdelende element 13 går gjennom hull i neste høyere oppdelende element 13a og inn i neste høyere celleenhet etc., og slik fortsetter man opp gjennom hele cellehøyden inntil man når toppenheten. I denne enhet vil elektrodene gå gjennom det oppdelende element og er forbundet med topplaten 9, slik at man får fullstendig bipolare forbindelser gjennom hele cellen uan-sett antall celleenheter i cellen.

Den natriumkloridoppløsning som føres gjennom celleenhetene som altså er forbundet i serie, blir elektrolysert etter følgende reaksjoner:

Katodereaksjon: 2H20 ->■ H2 + 20H~ + 2e~

med diffusjon av OH ioner mot anoden

Anodereaksj oner: 2C1 + Cl2+ + 2e

Cl2+ 20H~ -+ Cl" + CIO" + H20

Netto reaksjon

ved anoden: Cl + 20H ■* CIO + H20 + 2e

De hydrogenbobler som utvikles ved katoden.og eventuelle andre frie gasser blir ført oppover ved hjelp av elektrolytten og gjør at denne øker i hastighet etterhvert som den passerer gjennom hver høyere celleenhet etterhvert som mengden av hydrogen øker fra enhet til enhet. Tettheten på elektrolytten avtar etterhvert som hydrogenboblekonsentrasjonen øker, og dette reduserer dannelsen av uønskede avsetninger foruten at disse lett føres vekk.

De metalliske bipolare elektroder kan være i form av metallplater, ekspandert metall, metallnett etc., eller stri-per av metall eller i form av staver. Elektrodene kan være la-get av metaller, såsom titan, tantal, zirkon, niob, molybden, wolfram etc, eller legeringer av disse eller av en silicium-jernlegering.

Den anodiske del er belagt med et elektroledende,

elektrokatalytisk belegg.

I den utførelse som er vist på fig. 6 og 7 er de bipolare elektroder 12 bimetalliske hvor anodedelen 18 er fremstilt av et egnet metall med et belegg av et elektroledende, elektrokatalytisk materiale, mens katodedelen 19 er fremstilt av et annet metallisk materiale som er egnet for katodiske be-tingelser, såsom stål, kobber, sølv, rustfritt stål etc. For

å unngå problemer med sveisingen, er det innsatt et mellom-stykke 20 av et egnet tredje materiale, såsom kobber, som så kan sveises til enden av anodedelen 18 og katodedelen 19. De-len 20 hindrer også hydrogenvandring fra katodedelen 19 til anodedelen 18. Pakninger 16 er tilveiebragt i denne utførelse, slik at man tetter området omkring stykkene 20 for å hindre en korrosjon av disse på grunn av elektrolytten og eventuelle elektrolyseprodukter. I utførelsen på fig. 6 og 7 er det opp-

delende element 13 utstyrt med sirkulære hull 21 istedet for spalter for en oppadstigende passasje av elektrolytt.

I den utførelse som er vist på fig. 8 - 10 er elektrolysecellen i form av et sirkulært rør med bipolare elektroder i form av metalliske staver. Elektrolysecellen består av et hus 22 utstyrt med innløpsdyse 23 som fører til et innløps-kammer 24 samt en utløpsdyse 2 5 som står i forbindelse med et nøytralt utløpskammer 26. Huset kan være fremstilt av ethvert egnet materiale, såsom polyvinylklorid, og kan være utstyrt med et inert isolerende materiale i form av en hylse 27.

Den nedre ende av huset 22 er lukket ved hjelp av en plate 28 gjennom hvilken det er ført en positiv terminal 29 for forbindelse med en energikilde. Platen 28 er fortrinnsvis sveiset til huset, men kan også være festet på enhver annen egnet måte, f. eks. ved hjelp av bolter. Terminalen 29 er forbundet med endeplaten 30 som danner en væsketett pakning med hylsen 27. For å sikre god elektrisk kontakt mellom basispla-ten 30 og de bipolare elektroder 31 når elektrolysecellen settes sammen, kan det være boret hull i endeplaten 30, og stavene 31 i den sammensatte celle settes inn i disse hull og sveises til disse, hvoretter platen 30 sveises til terminalen 29.

Den øvre ende av huset 22 er lukket ved platen 32, som fortrinnsvis er festet slik at den kan fjernes fra huset 22 for å få tilsyn med cellen for vedlikehold. Terminalen 33 går gjennom platen 32 og er elektrisk forbundet til endeplaten 34 som sammen med hylsen 27 danner en væsketett toppakning, og de bipolare elektroder 31 er festet til platen 34 på samme måte som i forbindelse med platen 30.

Utførelsen på fig. 8 - 10 og utførelsen på fig. 1 - 6 kan ha ethvert ønsket antall aktive elektrolysekamre, og skjønt bare to aktive elektrolysekamre eller celler er vist på fig. 8, så er det underforstått at ethvertønskelig antall elektrolysekamre eller celler kan plasseres i samme elektro-lysehus.

Elektrolyseenheten på fig. 8 - 10 er kjennetegnet ved et elektrisk nøytralt bunnkammer 24 og et elektrisk nøy-tralt toppkammer 26 som bidrar til en jevn strømfordeling av elektrolytt gjennom hele elektrolyseenheten. Elektrolytt fø-res inn i det nedre kammer 24 og føres over i det umiddelbart overliggende kammer gjennom hull eller spalter i det oppdelen-' de element som deler elektrolyseenheten i en rekke elektrolyse-celleenheter. Elektrolyttstrømmen er derfor langsgående pa-rallell med elektrodene og de hydrogenbobler som dannes har ingen mulighet til å stoppe opp og danne gasslommer. Det er ingen resirkulasjonsrom i de individuelle celleenhéter. Istedet for blir hydrogenboblene dispergert i elektrolytten og strømmer sammen med denne oppover, slik at man får en løftende effekt som øker hastigheten på elektrolytten fra celleenhet til celleenhet, noe som gir progressivt høyere strømningshastighe-ter i cellene nær toppen. Elektrolyseenheten på fig. 8-10 er som på fig. 1 oppdelt ved hjelp av en rekke oppdelende elementer 35 som er nøye tilpasset hylsen 27, slik at det dannes en rekke celleenheter som kan holdes på plass ved hjelp av skruer, hvis dette er nødvendig.

Som vist på fig. 8 og 10 er de bipolare elektroder 37 fremstilt av et enkelt metall, såsom titan, og anodedelen 37a er utstyrt med et elektrokatalytisk belegg, mens katodedelen 37b er ubelagt. Det oppdelende element 35 i denne utførel-se er utstyrt med en rekke hull 36 som er jevnt fordelt over hele overflaten og gjennom hvilke det er plassert bipolare elektrodestaver, samtidig som man lar det bli igjen et visst rom omkring hver stav hvor elektrolytten kan passere fra en celleenhet til neste enhet. Det oppdelende element 35 er også utstyrt med en rekke blindhull 36a på begge de horisontale si-der, som også er jevnt plassert over hele tverrsnittet for der å kunne plassere endene av elektrodene. 37 som fører gjennom hullene i det oppdelende element i celleenheten like under og like over det oppdelende element. Dette tilveiebringer en enkel anordning for å holde katode- og anodedelene av de bipolare elektrodestaver på plass, slik at det blir et jevnt elektro-lyttgap mellom hver anode og katode, og man får en bipolar led-ning fra celleenhet til celleenhet.

I den modifikasjon som er vist på fig. 11 og 12, er de bipolare stavelektroder 38 bimetalliske og fast plassert i det oppdelende element 39, og det er følgelig ikke nødvendig med skruer for å holde det oppdelende element 39 i stilling. Anodedelen 38a av stavelektroden 38 er fremstilt av et egnet materiale, såsom titan, med et belegg av et elektroledende, elektrokatalytisk belegg, mens katodedelen 38b er fremstilt av et egnet materiale, såsom jern eller stål. For å lette for-bindelsen mellom de to deler er en kobberstripe 40 sveiset på den ene ende av katodedelen 38b, mens den andre del av kobber-stripen er festet til anodeenden 38a. Hullene 41 gjennom det oppdelende element hvor de bipolare elektroder er plassert, er tettet for inntrengning av elektrolytt for å beskytte stripen 40 fra korrosjon, noe som ellers lett kunne opptre. Dette kan utføres ved hjelp av ethvert egnet materiale, f. eks. en har-piks.

Det oppdelende element 39 er utstyrt med en rekke blindhull 42 for plassering av endene på stavelektrodene 38, som nevnt ovenfor, og er videre utstyrt med en rekke hull 4 3 som gjør at man får en rett strøm av elektrolytt fra en celleenhet til neste.

i

Claims (4)

1. Bipolar elektrodeanordning for bruk ved vertikale elektrolyseceller, spesielt for fremstilling av oksyderte halo-genforbindelser,karakterisert vedelektrisk, ikke-ledende, mot elektrolytt inerte, horisontalt oppdelende skiver (13, 35, 39) med et tverrsnitt tilpasset til tverrsnittet for elektrolysecellene og med flere bipolare elektroder.

(12, 37, 38), som går gjennom en respektiv oppdelende skive

(13, 35, 39) og er jevnt fordelt over den oppdelende skives (13, 35, 39) tverrsnitt med en anodedel (18, 37a, 38a) og en katodedel (19, 37b, 38b) utgående like langt fra de horisontale flater av den oppdelende skive (13, 35, 39) og hvor de oppdelende skiver har i og for seg kjente åpninger (16a, 21, 36) for å gi en jevn elektrolyttstrøm opp gjennom skiven.

2. Bipolar elektrodeanordning ifølge krav 1,karakterisert vedat hver oppdelingsskive (13, 35, 39) på sin øvre og nedre horisontale flate er utstyrt med utsparinger (14, 36a, 42) for opptak av endene til de bipolare elektroder (12, 37, 38) som går gjennom de oppdelende skiver (13, 35) ovenfor og nedenfor nevnte skive (14, 36a, 42) for å tilveiebringe en jevn fordeling av elektrodene.

3. Bipolar elektrodeanordning ifølge krav 1,karakterisert vedat de bipolare elektroder har stavform.

4. Bipolar elektrodeanordning ifølge krav 3,karakterisert vedat stavene er fremstilt av et eneste metall og at anodedelen (37a) har et elektroledende, elektro-lytisk belegg i det minste på en del av anoden.