NO144696B - T anordning ved beholder for vaeske med en roerformet helletu - Google Patents

Description

Slipeartikkel.

Den foreliggende oppfinnelse angår slipeartikler. Mer spesielt angår oppfinnelsen bøyelige, ettergivende, ikke-vevede slipeartikler for anvendelse ved polering og pussing av metall, tre, plast, lær og lignende.

Belagte slipeartikler, en teknisk beteg-nelse for sandpapir og lignende produkter, har vært i handelen i mange år. Disse produkter består i alminnelighet av et bære-ark av papir eller tøy belagt med et skikt av egnet klebemiddel og med et skikt av slipekorn påført det klebemiddelbelagte ark. Etter at det første skikt av klebemiddel er tørket, er det vanlig å påføre et ytterligere limskikt over slipekornene, slik at disse festes bedre til bærematerialet.

Som det kunne ventes, ofres der ved mange av de svakere slipe- eller avspo-ningsoperasjoner og ved alle polerings- og pusseoperasjoner betydelig omtanke på å få den ferdige overflate jevn, dvs. fri for riper forårsaket av egginskj æringer, overlapping, oppkloring eller grove fordypninger i overflaten på grunn av den innretning eller det materiale som anvendes ved slipe- eller poleringsoperasj onen.

Ved bruk av belagte slipeartikler til slipning, polering og pussing av metall, tre, lær og andre materialer har der vært en markert tendens i retning av en metode som anvender belagte slipeartikler i form av en sliperem med anlegg og løsskiver. Ved utførelsen av denne metode består vanlig-

vis remanlegget av en anleggsskive montert på en poleringsbenk istedenfor spenn-C144696} 1 blad tesrnintrfir.

skiven. Den belagte sliperem føres over anleggsskiven ved hjelp av én eller flere løs-skiver som er montert på baksiden av ma-skinen. Materialet som anleggsskiven er laget av, kan variere avhengig av arten av den operasjon som skal utføres. Da fjæring i anleggsskiven er en faktor som har inn-flytelse på skjærevirkningen av den belagte sliperem, er der sørget for forskjellige gra-der av bøyelighet.

Ved polering av metall, plast, lær og tre hvor det er viktig å fjerne lite materiale, foreligger der begrensninger for anvendel-sen av fremgangsmåten med belagte sliperemmer som løper over anleggs- og løsski-ver. F. eks. ved profilpolering og pussing av metallgjenstander med komplisert form er det ofte meget vanskelig å oppnå et avba-lansert og jevnt ripemønster, og årsaken til dette er at belagte sliperemmer, når de anvendes i forbindelse med vanlige anleggsskiver, rett og slett er for stive og ikke kan føye seg etter konturene av arbeids-stykket.

Man har også funnet at levetiden for den belagte sliperem kan bli betydelig be-grenset på grunn av de sterkt varierende trykk som utøves på overflaten av remmen. Dette er særlig tilfellet ved operasjoner hvor der anvendes myke anleggsskiver fremstillet av skumgummi.

Videre oppstår der lignende vanskelig-heter ved polering av tre og plast, og her vanskeliggjøres driften ytterligere ved at der på overflaten av anleggsskivene stuver seg opp varme, som gjennom remmen blir overført til overflaten av de materialer som slipes. De krav som stilles til overflateglatt-het av forskjellige artikler, nødvendiggjør dessuten bruken av en meget fin slipeover-flate, som hurtig blir fylt med partikler fra det materiale som slipes, og i betydelig grad begrenser brukstiden for en belagt sliperem.

Det er derfor en hensikt med den foreliggende oppfinnelse å skaffe en slipeartikkel som er anvendelig ved polering og avpussing av forskjellige materialer, har en stor fjæringsevne som gir en fremragende overflate av de artikler som poleres, og videre eliminerer visse ulemper ved kjente belagte slipeartikler.

Det er videre en hensikt å skaffe et poleringsmiddel som sterkt reduserer den tid som er nødvendig for å gi et bestemt arbeidsstykke en tilfredsstillende overflate.

Fra U.S. patentskrift nr. 2.958.593 er der også kjent en slipeartikkel bestående av en bane av ikke-vevede fibre som på steder hvor de krysser og berører hverandre, er forbundet ved hjelp av et bindemiddel, samtidig som et slipemateriale er bundet til bindemiddelet og dermed til fibrene. Denne slipeartikkel, som er angitt å kunne forbindes med et bærelag, er tenkt anvendt til rengjøring (f. eks. skrubbing av gulv) istedenfor stålull. Bindemiddelet kan bestå av materialer som kan sies å være fjærende og relativt myke, og som bør ha et hårdhetstall etter Knoop på minst 10 og gjerne ca. 45. Hårdhetstallet kan imidlertid gå helt ned i 6—8, men da med en tilsvarende reduksjon i effektiviteten av slipeartikkelen.

I motsetning til dette er det ifølge den foreliggende oppfinnelse funnet at der ved fremstilling av en slipeartikkel med en bærebane med fordel kan anvendes betydelig mykere bindemidler. Ifølge oppfinnelsen skal således bindemiddelet ha en hårdhets-grad etter Knoop på 6 eller mindre, fortrinnsvis på 1—2.

Derved fås der en slipeartikkel som har stor evne til f jæring og kan anvendes ved polering og overflatebehandling av sterkt uregelmessige overflater eller overflater med svake konturer. Videre vil den ferdige slipeartikkel, hvis der anvendes sli-ke bindemidler, få høy strekkstyrke og bli uvedvanlig godt fjærende, slik at slipeartikkelen ifølge oppfinnelsen kan følge usedvanlig skarpe konturer og gi en meget jevn og effektiv polerings- og avpusnings-virkning. Denne store fjæringsevne tillater de enkelte slipepartikler å. bevege seg fritt i alle retninger, så slipeartikkelen ifølge oppfinnelsen kan utsettes for lokal tøy-

ning eller sammentrykning uten brudd og

med en minimal grad av opprivning av produktet. Det er imidlertid også bragt på det rene at det, når der anvendes et binde-I middel som beskrevet, er nødvendig å for-isyne slipeartikkelen med en bærebane. IHvis der ikke finnes noen bærebane, kan der fås utilfredsstillende resultater som

følge av for sterk tøyning og forvridning, noe som fører til en betydelig forkortet levetid for slipeartikkelen.

Oppfinnelsen vil bedre kunne forstås fra den etterfølgende beskrivelse med teg-ning.

Fig. 1 er et perspektivriss av et poleringsmiddel fremstillet i overensstemmelse

med den foreliggende oppfinnelse.

Fig. 2 er en del av et snitt gjennom slipeartikkelen på fig. 1. Fig. 3 er et perspektivriss av en kon-tinuerlig rem fremstillet i overensstem-meise med oppfinnelsen.

På fig. 1 er der i perspektiv vist en poleringsartikkel med stor fjæringsevne og

strekkstyrke. Bærelaget 10 utgjøres av et lag av et tekstilstoff hvortil der ved hjelp av et klebemiddel 12 er festet et skikt av en ikke-vevet luftig bane 11 av flberholdig materiale av ønsket tykkelse. De fibre 13 som kan anvendes i banen 11 ifølge den foreliggende oppfinnelse, omfatter syntet-iske fibre som nylon og «Dacron» samt vanlige typer av dyrehår som kan fås i

handelen, som f. eks. hundehår, hestehår og kveghår. Ypperlige resultater er blitt oppnådd ved anvendelse av nylon av for-skjellig diameter.

Av fig. 1 og 2 vil det fremgå at fibrene 13 er tilfeldig anordnet i banen 11 og er

innbyrdes fast forbundet i punkter hvor

de ligger i kryssende berøring med hverandre, ved hjelp av et bøyelig,, relativt mykt, gummi-lignende bindemiddel 14 med et hårdhetstall etter Knoop på 6 eller mindre. Slipematerialet 15 er bundet til fibrene ved hjelp av bindemiddelet 14.

Et tekstilstoff som er funnet meget tilfredsstillende for anvendelse som bærebane ved produktet ifølge oppfinnelsen, er en hovedsakelig ikke-laminert fiberbane bestående av fibermembraner av kardet bomull sammenholdt og. fortettet ved hjelp av egnede klebende bindemidler av fjærende type som f. eks. et bindemiddel på lateksbasis. Andre papir- eller tøystoffer, i enten vevede, kardede eller filtede og sam-Imensatt av forskjellige spundne tekstilfib-;re eller papirfibre kan imidlertid også anvendes som bærebane ved fremstilling av produkter i overensstemmelse med den foreliggende oppfinnelse. De* anvendte bærebane bør fortrinnsvis ikke i vesentlig grad redusere de egenskaper med hensyn til f jæring og tøyelighet som oppnås med den ikke-vevede fiberbane 11.

En rekke klebemidler kan anvendes til å binde den ikke-vevede bane til bærebanen. Et bøyelig lim med betegnelsen «Bostik 7070» (et to bestanddelers polyuretan-lim fremstillet av B.B. Chemical Company) har vært anvendt med stort hell. Videre har et kombinasjonslim på acryl-epoksy-harpiks-basis vært anvendt med meget gunstige resultater.

Det første trinn ved fremstillingen av slipeartikkelen ifølge oppfinnelsen omfatter dannelsen av den ikke-vevede åpne bane i et skikt av ønsket tykkelse. Denne operasjon kan utføres mekanisk enten på en Curlator Rand-O-Webber» (forhandlet av the Curlator Corp.) eller på en garnett-maskin. Når der anvendes en garnett-maskin, foretrekkes det å anvende en «Lapper» (fremstillet av Procter & Schwartz) i forbindelse med garnettma-skinen for å skaffe en bedre tilfeldig orien-tering av fibrene i den ikke-vevede bane. Med slikt utstyr bør lengden av de anvendte fibre i alminnelighet være fra ca. 12— 100 mm, og fibre på 35—50 mm foretrekkes. Fibrene bør fortrinnsvis være krummet tredimensjonalt ved en krølle- eller kruseprosess. En slik krølling eller krus-ning kan utføres med mekaniske midler eller ved hjelp av de nylig utviklede kje-miske krølleprosesser. Krøllingen eller krusningen av fibrene med mekaniske midler eller på kjemisk vei gir en slik kruset eller krummet form av fibrene at en tilfeldig fordeling av fibrene på en plan overflate gir en masse i form av et tilnærmet tredimensjonalt nettverk og det ferdige produkt får den nødvendige luftighet eller åpenhet i strukturen.

Etter at fiberbanen er dannet, belegges den over det hele med et fjærende, relativt mykt bindemiddel. Som tidligere nevnt bør bindemiddelet ha et hårdhetstall etter Knoop på ca. 6 eller mindre og fortrinnsvis på 1—2. Det foretrekkes videre å anvende en vanlig dispersjon av en vulkaniserbar elastomer eller bindemiddel. Den elasto-mere kan enten være en naturgummi eller lateks, en syntetisk elastomer lateks eller en dispersjon av regenerert gummi. Spesielle eksempler på bindemidler som kan anvendes, er naturgummi, butadien/sty-ren-dispersjoner, neopren/gummi-disper-sjoner, polyvinylklorid, vinyllateks etc.

De slipemidler som kan anvendes i produktet ifølge den foreliggende oppfinnelse, omfatter alle velkjente slipemateri-aler som f. eks. siliciumkarbid, aluminiumoksyd, granat, flint, smergel og pimpsten av varierende kornstørrelse. Da produktet ifølge oppfinnelsen særlig er egnet til polering og overflate-sluttbehandling, foretrekkes det å anvende fine kornstørrelser.

Bindemiddelet og slipekornene kan på-føres fiberbanen på en rekke måter. Der kan dannes en bindemiddeloppslemning hvori slipekornene er dispergert. Den korn-holdige oppslemning kan deretter påføres fiberbanen enten ved sprøyting, dypping eller rulling. Ifølge en annen fremgangsmåte kan kornene og bindemiddelet påfø-res i separate operasjoner, idet bindemiddelet først påføres ved rulling, dypping eller sprøyting, hvoretter kornene påføres i en annen operasjon ved tyngdekraftvirk-ning, innrulling eller elektrostatisk avsetning. Hvis det ønskes, kan der til ytterligere forsterkning påføres enda et belegg av bindemiddel, og dette kan også gjøres ved sprøyting, rulling eller dypping. Deretter tørkes og herdes bindemiddelet oe den med slipemiddel belagte fiberbane ved passende temperatur, avhengig av arten av det anvendte bindemiddel.

En ytterligere fremgangsmåte som kan anvendes, er å klebe den ikke-vevede fiberbane til bærebanen ved hjelp av et egnet bøyelig lim, hvoretter der på fiberba-nesiden påføres et bindemiddel enten ved rulling eller sprøyting. Deretter påføres slipematerialet enten ved hjelp av tyngde-kraft eller ved elektrostatisk avsetning. Tilslutt blir der påført et toppskikt av bin-demateriale ved sprøyting eller rulline nå samme måte som vanlig ved fremstilling av belagte slipeartikler.

Etter at den ikke-vevede fiberbane er belagt med bindemiddel og slipemateriale. blir den underkastet en prosess hvor bindemiddelet som skal binde fibrene sammen, blir herdet. De temperaturer som anvendes i denne herdeprosess, ligger i området fra ca. 120 til 165° C, og herdingen kan vare i opptil 10 minutter, avhengig av det anvendte bindemiddel.

Etter herdingen av den med bindemiddel belagte fiberbane blir denne ved hi ein av et egnet lim klebet til stoffbanen 10. Det er funnet at sammenklebningen av fiberbanen og bærebanen med fordel kan utføres på maskiner som er vanliee ved fremstilling av belagte slipeartikler.

Oppfinnelsen skal ytterligere illustre-res ved følgende eksempler:

Eksempel I.

På en «Rand-O-Webber-maskin» ble der av kruset nylon (15 denier) dannet en ikke-vevet åpen bane med en vekt av ca. 100—122 g/m<2> og en tykkelse av ca. 6 mm. Den ene side av banen ble deretter sprøy-tet med ca. 50—68 g/m<2> av en bindemiddeloppslemning inneholdende slipekorn og med følgende sammensetning:

Det ble funnet at bindemiddelODpslem-ningen gjennomtrengte ca. 75—80 % av banen. Etter sprøytingen førte man baner gjennom en tørkeovn med tvungen luft-sirkulasjon og en temperatur av 120° C i ca. 30 sekunder for å fiksere bindemiddelet. Den delvis belagte bane ble deretter vendt og sprøytet på den motsatte siH<-med den samme oppslemning som an<g>itf ovenfor, i en mengde av 60—68 g/m<2>. Det belagte produkt ble deretter ført gjennom en herdeovn med en temperatur av 165° C i et tidsrom av ca. 6 minutter.

Det herdede bindemiddel som ble bp-nvttet ved dette utførelseseksempel. hadd<p >et hårdhetstall etter Knoop på ca. 1.

Etter herdingen ble et banematerial<p >av ikke vanntett tøy (X weieht) klebet til den herdede bane ved hielp av et bøyelig klebemiddel («Bostik 7070»).

En «Binks No. 42»-sprøytedyse ble anvendt til påsnrøyting av bindemiddelopn-slemningen. transporthastigheten var 4.9 m/min. og hastigheten gjennom herdeov-nen var 5,5 m/min.

Eksempel II.

Der ble fremstillet ytterligere produkter ved den i eksempel I beskrevne fremgangsmåte under anvendelse av pimn-sten. Siliciumkarbid No. 600. Siliciumkarbid No. 280. Siliciumkarbid No. 180. Siliciumkarbid No. 150 og aluminiumoksyd av kornstørrelse No. 280, 180 og 120.

Eksempel III.

I det følgende er der oppført en liste over ytterligere sammensetninger som er blitt fremstillet og anvendt som bindemiddel i overensstemmelse med den i eksempel I beskrevne fremgangsmåte:

Eksempel IV.

Sammenlignende forsøk ble utført under anvendelse av slipeartikler fremstillet etter den i eksempel I beskrevne frem-gan<g>småte og belagte sliperemmer.

Forsøkene ble utført etter en produk-sjonslinje for bilstøtfangere hvor støtfan-gerne poleres før fornikling og forkrom-ning.

Støtfangerne ble anbragt på en trans-nortør og ført forbi en rad av «Acme Auto-matic Belt»-maskiner (sliperemmaskiner fremstillet av Acme Machine Co., Detroit. Michi<g>an). Der ble brukt belagte slir>erem-mer med betegnelsene «No. 150 A/O X Cloth» og «No. 220 A/O X Cloth». Remfor-matet var 152 mm, 3,35 m med en anleggs-sklve av kanvas for slipningen. Remmene gikk med en hastighet av 1675 m/min. f5500 s.f.p.m.). Etter poleringsoperasionen fortsatte støtfangerne forbi poleringshoder av kanvas for sluttpolering og deretter videre til fornikling.

Prøver viste at den gjennomsnittli<g>e levetid for de belagte sliperemmer var ca 15 støtfangere.

En rem fremstillet i overensstemmelse med eksempel I ble montert på Acme-ma-skinene til erstatning for de belagte sliperemmer. Som slipekorn var anvendt Sili-ciumcarbid No. 150. Remhastigheten var 1065 m/min. (3500 s.f.p.m.).

Resultatet var at der ble oppnådd en meget finere overflate på støtfangerne og det var mulig fullstendig å sløyfe finpoler-ingen. Der ble oppnådd en høy grad av jevnhet (excellent blending). Der kunne ikek oppdages noen overlapping av ripe-mønsteret.

Det ble fastslått at den gjennomsnitt-lige levetid for remmene med fiberbane var ca. 500 støtfangere.

Skjønt oppfinnelsen i den foregående beskrivelse er beskrevet meget detaljert, vil det være klart for fagfolk at mange av de spesielle detaljer og utførelsesformer kan varieres i vid utstrekning uten at mar kommer utenfor den generelle oppfinnel-sestanke.

Claims (1)

1. Slipeartikkel for anvendelse ved polering og avpussing av forskjellige materialer, bestående av en bærebane hvortil der er festet en bane av ikke-vevede orga-niske fibre som på steder hvor de krysser og berører hverandre, er forbundet ved et fjærende, relativt mykt bindemiddel, samtidig som et slipemateriale er bundet til bindemiddelet og dermed til fibrene, karakterisert ved at bindemiddelet har et hårdhetstall etter Knoop på 6 eller mindre, fortrinnsvis på 1—2.