NO144177B - Armlaas for sidearmer til markiser. - Google Patents

Description

Snøfj erningsapparat.

Foreliggende oppfinnelse angår apparater for fjerning av snø og liknende fra bakken, og mer spesielt slike apparater som lett og hurtig fjerner snø og liknende ved hj elp av en strøm av gasser som drives med høy hastighet ved hjelp av ekshaustut-strømningen fra en turbojetmotor.

Snø, is, slaps og liknende materialer, for letthets skyld benevnt «snø» i beskri-velsen og påstandene, kan bevirke store vanskeligheter på jernbanespor, flyplassenes rullebaner, veier og andre trafikkårer for kjøretøyer som beveger seg over bakken. Jernbanedriften kan hemmes alvorlig av snøfall i åpent lende, eller av relativt små snømengder hvis de fryser pensene eller deres bevegelsesmekanismer i skiftebane-gårder eller rangerstasjoner. Jernbanesel-skapene gjør store anstrengelser for å fjerne snø så hurtig som mulig for å opp-rettholde eller gjenoppta driften da av-brudd i driften er kostbare for jernbanene og medfører ubehageligheter og utgifter for

avsendere, mottakere og passasjerer. Hittil har ikke 'fjerning av snø fra jernbanelegemer og skiftebanestasj oner kunnet foretas så hurtig og effektivt som ønskelig. De rote-rende snøploger som vanlig anvendes i åpent lende beveger seg relativt langsomt da deres hastighet bestemmes av den for-holdsvis begrensede kapasitet for de rote-rende snøplogblader til å fjerne og kaste snøen vekk. Midler som motordrevne børs-ter og skrapere eller oppvarmningsinnret-ninger som vanlig anvendes for fjerning av snøen fra banelegemer eller penser i skifte-

banegårder er vanligvis ganske langsomme i drift, ofte er de ikke så effektive som ønskelig, og de medfører ofte høye drifts-omkostninger.

Det er også viktig, og meget vanskelig, å fjerne snø fra flyplassenes rullebaner effektivt og hurtig. Med utviklingen av fly som trenger høye start- og landingshastig-heter kan selv relativt små snømengder på flyplassenes rullebaner medføre stor risiko veid start og landing på grunn av skliing eller iandre faktorer som vil medføre tap av kontrollen over flyet. Videre vil slaps eller liknende materiale som kastes opp av hjul-ene på flyet ha en tendens til å fryse på vingene og andre av flyets deler på en slik måte og på slike steder at det på en uheldig måte påvirker løfteevnen. Følgelig gjøres det store anstrengelser for å fjerne for store snømengder fra rullebanene så hurtig som mulig. De eneste praktiske midler som i dag er i bruk for snøfjerning medfører imidlertid bruken av kraftdrevne skrapere og børster, og kapasiteten er så liten at det må anvendes et stort antall av dem for å rense rullebanene i løpet av en rimelig tid og dette er meget kostbart. Skrapere og børster etterlater videre ikke rullebanene så rene og tørre som det er ønskelig. Pro-blemet med å fjerne snø fra flyplassrulle-banene med ønsket hastighet, effektivitet og økonomi har hittil ikke vært tilfredsstillende løst.

De problemer man møter under snø-fjerning på veiene er alvorlige og vel kjente. Mens avviklingen av trafikken på sterkt trafikkerte veier gjeme vil holde dem rene vil svære snøfall eller ising ofte medføre alvorlige trafikkhindringer som nødvendig-gjør anvendelse av betraktelig arbeide og utgifter for å rense veiene og få trafikken igang igjen. Vanligvis anvendes det motordrevne skrapere og børster som ikke er så effektive i fjerningen av snøen som ønskelig og er karakterisert ved store utgifter og senhet i drift.

US patentskrift nr. 2 802 286 viser et apparat hvor man utnytter utblåsingsgas-sene fra en jetmotor til snørydding, men apparatet er forøvrig annerledes konstru-ert og arbeider også på en helt annen måte, enn apparatet ifølge oppfinnelsen.

Ved apparatet ifølge US patentskrift nr. 2 802 286 strømmer blesten ut gjennom åpninger anordnet ved forkanten av en formplate som strekker seg på tvers av jernbanesporet i form av en snøskuffe. Gassene strømmer ut gjennom disse åpnin-gene forover parallelt med marken, slik at de underskjærer snølaget umiddelbart foran formbordet og gjennomtrenger snøen med jetgassene samtidig som det framryk-kende formbordet kommer i inngrep med snøen og løfter den oppover. Under løft-ingen tvinges snøen til å passere over andre åpninger i formplaten hvorigjennom det strømmer gasser med stor hastighet og temperatur, slik at snøen delvis kastes til den ene eller den andre siden av jernbane-linjen.

Hovedformålet for oppfinnelsen er å skaffe et apparat for hurtig fjernelse av snø fra veilegemer, særlig flyplasser og liknende og som ikke besitter ulempene ved kjente apparater av denne typen.

Apparatet ifølge oppfinnelsen karak-teriseres ved at jetmotoren er anordnet på kjøretøyet slik at gassutstrømningen rettes i kjøretøyets bevegelsesretning, og at apparatet omfatter en langstrakt føringskanal med en innløps- og en utløpsende og som er montert på kjøretøyet med innløpsenden inntil utløpsrøret på jetmotoren, og at det innvendige tverrsnittsareal av førings-kanalen er større enn det innvendige tverrsnittsareal av motorens utløpsrør, slik at omgivende luft rives med inn i førings-kanalen ved hjelp av gassutstrømningen fra motoren, hvorved det oppnås en vesentlig økning av massestrømmen som strøm-mer ut fra føringskanalen i forhold til massestrømmen i jetmotorens utløpsrør.

Apparatet ifølge oppfinnelsen arbeider derfor tørst og fremst ved hjelp av masse-krefter samtidig som snøen krymper sammen som følge av varmen, slik at luftmot-standen minsker, men det bemerkelsesver-dige er at det praktisk talt ikke finner sted noen smelting av snøen. Når forannevnte tverrsnittsarealer er riktig avpasset, vil blesten 'avkjøles tilstrekkelig av innsug-ningsluften samtidig som snøen ikke smeltes i det hele tatt av gassene, et trekk som er en avgjort fordel, idet eventuell smelting frambringer flak eller en hinne av vann som har en tilbøyelighet til å fryse på nytt og kan da lett forårsake ennå større vanskeligheter enn den snøen man vil fjerne. Videre senkes lufthastigheten i tilstrekkelig grad, slik at man unngår at snøen bare fjernes fra et lite avgrenset område. Det er også viktig at gasshastighetene ikke er så store at stykker av snø eller is blåses av sted med farlige hastigheter. Til slutt må blesten ikke ha så høy temperatur at den er farlig for personell eller personer som befinner seg i det område som skal ryddes.

Andre formål for oppfinnelsen vil framgå av den følgende beskrivelse av flere utførelsesformer for oppfinnelsen i forbindelse med de medfølgende tegninger hvori: Fig. 1 er et sideoppriss av en foretruk-ket utførelsesform tilpasset for å bevege seg langs et jernbanespor for å fjerne snø fra banelegemet og det nærliggende område. Fig. 2 er et grunnriss av apparatet i

fig. 1.

Fig. 3 er et sideoppriss i forstørret målestokk av frontdelen av apparatet i fig. 1 og 2 og viser den vinkelmessige innstill-bare føringskanalen med variabel lengde ved utløpsenden av jetmotoren.

Fig. 4 er et grunnriss av apparatet i

fig. 3.

Fig. 5 er et tverrsnitt langs linjen 5-5 i

fig. 3.

Fig. 6 er et langsgående tverrsnittsopp-riss langs linjen 6-6 i fig. 4, men i forstør-ret målestokk, og viser enden av utløpsled-ningen på jetmotoren og innløpsenden av føringskanalen og hvorledes omgivende luft rives med av utblåsningsluften. Fig. 7 er et tverrsnitt tatt langs linjen

7-7 i fig. 6.

Fig. 8 er et sideoppriss av en annen apparattype ifølge oppfinnelsen, hvilket apparat er særlig fordelaktig for fjerning av snø fra flyplassenes rullebaner. Fig. 9 er et grunnriss av apparatet i

fig. 8.

Fig. 10 er et grunnriss av frontdelen av snefjerningsapparatet i likhet med fig. 8 og 9 og omfatter en annen føringskanal. Fig. 11 er et sideoppriss av apparatet i fig. 10; og Fig. 12 er et baksideoppriss av apparatet i fig. 10.

Apparatet i fig. 1 til 7 omfatter en vogn 1 med hjul og som bærer en jetmotor 2 som løper ut i en vinkelmessig bevegelig før-ingskanal 3 med variabel lengde, og et maskinrom 4 som inneholder midler 5 og 6 for regulering av driften av jetmotoren og føringskanalen. Kjøretøyet 1, som er en skinnegående vogn, er koplet til en tank-vogn 7 hvorfra motoren 2 får sitt drivstoff gjennom den fleksible rørledningen 8. Under snefjerningen skyves apparatet og tankvognen i retning som angitt ved pilene nederst på fig. 1 og 2, av et lokomotiv (ikke vist) som er koplet til tankvognen. Fortrinnsvis leveres elektrisk kraft for starting av jetmotoren og for andre formål fra loko-motivet gjennom ledningskabler 9.

Vognen 1 omfatter et underlag eller en gulvkonstruksjon 11 som bæres på vanlig måte på konvensjonelle j ernbanevogn-understell av dreibar type 12 som har hjul 13 tilpasset til å løpe på skinnene 14. Gulvkonstruksj onen 11 bærer et stivt understell 15 som bærer jetmotoren 2. Understellet omfatter to atskilte, parallelle langsgående underlagsbj eiker 16 som holdes opp og er forbundet med gul vkonstruksj onen ved hjelp av ettergivende innretninger 17 som kan være vanlige gummiunderlagt utvalgt for tilfredsstillende dempning av vibrasjo-nene som forekommer under bevegelsen av vognen i frekvensområder som kan være skadelige for motoren. Understellet 15 omfatter oppoverstående deler 18, 19 hvortil det er forbundet de vanlige monterings-deler for motoren for å skaffe en trepunkts-opphengning av denne.

Selv om forskjellige typer jetmotorer kan anvendes er fortrinnsvis den som er illustrert og vist ved henvisningstallet 2 en flymotor av turbojet-typen, som f.eks. en modell J-47-19 turbojetmotor med aksial gjennomstrømning som den fremstilles av General Electric Company og som er kon-struert for en skyvkraft av 5200 pounds/ 5200 h.p. (2360 kg/5200 HK) ved 8000 o/min. ved havoverflaten. Den illustrerte motor omfatter en innløpsledning 21 hvori omgivende luft trekkes inn under drift, og en utløpsledning 22 med en åpning 23 (se fig.

6 og 7) hvorigjennom de varme gasser i ut-strømningen som fremstilt av motoren tømmes ut med høye hastigheter. Motorens hoveddel, omfattende dens innløpsledning 21, er anbrakt i en husdel 24 festet til gulvkonstruksjonen 11 og til forsiden av rom-

met 4; utløpsledningen 22 står ut fra forsiden av denne husdelen. Husdelen har sidedører 25 som gir adkomst til motoren, og åpninger 26, fortrinnsvis forsynt med gitter eller netting, gjennom hvilke luft kan passere til innløpsledningen 21 på motoren, som vist ved de delvis opptrukne piler i fig. 2. Motoren 2 forsynes med drivstoff gjennom ledningen 27 og elektrisk kraft og kontrollsignalene overføres ved hjelp av ledningsinnretningene 28. Motoren kontrolleres ved hjelp av innretningen 5. Da disse innretninger for drivstofftilfør-sel, elektrisk kraft, og kontrollinnretning-ene kan være av vanlige anvendte typer trenger de ingen videre beskrivelse.

Som det best fremgår av fig. 3—6 omfatter apparatets føringskanal 3 en langstrakt ytre kanaldel 31 hvori en indre kanaldel 32 er montert i teleskopforhold.

Den illustrerte ytre kanaldelen 31 er sylindrisk over en større del av lengden og er montert med sin innløpsåpning 33 ved siden av utløpsåpningen 23 på jetmotoren for å motta den totale utstrømning av gasser som tømmes ut fra motoren. Fortrinnsvis har innløpsåpningen av den ytre kanaldelen en ringformet utfallsflens 30 vist i fig. 1, 3 og 6, som hjelper til ved medrivnin-gen av og til å frembringe strømlinj et gj en-nomstrømning av omgivelsenes luft inn i kanaldelen, idet mengden av medrevet luft kan økes med så meget som 15 pst. ved anvendelse av en 45° utfallsflens som vist. Den ytre kanaldelen 31 er montert for en stor — selv om den er begrenset, vinkelmessig bevegelse i en hver retning i forhold til aksen av jetmotoren, som vist i fig. 1, 2 og 4. Konstruksjonen for å gjøre dette omfatter en generelt horisontal T-formet ramme 34 (vist best i fig. 4) dannet av kryssdelen 35 som er stivt forbundet til den langsgående fotdelen 36. Rammen 34 er dreibart forbundet med gulvkonstruksjonen 11 på vognen ved opplagringsdelen 37 i midten av kryssdelen, og styres for bevegelse rundt dreinings- eller opplagringsdelen 37 ved hjelp av bueformete styrings-deler 38, 39 og 40 som er festet til gulv-konsitruksjonen. Stivt fastgjort til kryssdelen 35 i rammen 34 er adskilte opprettstående deler 42 som er avstivet ved skrått-stående deler 43 festet til de opprettstående deler og til den langsgående fotdelen 36. Den ytre kanaldelen 31 er dreibart montert ved forbindelser 44 på de øvre deler av delene 42.

Kanaldelen 31 kan beveges vinkelmessig i vertikalretningen rundt dreieforbin-delsene 44 ved hjelp av to hydrauliske sylindere 45 som er dreibart forbundet i sine nedre ender til T-rammen 34 og som har stempelstenger 46 hvis øvre ender er dreibart forbundet til sidene av kanaldelen 31 ved omdreiningspunkter 47 i avstand fra omdreiningspunktene 44. Kanaldelen 31 er også vinkelmessig bevegelig i et horisontalt plan ved hjelp av en hydraulisk sylinder 48 som er dreibart forbundet ved en ende til gulvkonstruksj onen 11 og som har en stempelstang 49 dreibart forbundet til kryssdelen 35 på T-rammen 34 ved et omdreiningspunkt 50 i avstand fra omdrei-ningsforbindelsen 37.

Den indre kanaldelen 32 med teleskop-føringen er av sylindrisk form over den større del av lengden og den har en slik lengde at den når den er trukket tilbake ligger dens bakre eller innløpsåpning 51 i hovedsaken det samme plan som innløps-åpningen på kanaldelen 31 og dens utløps-del 52 strekker seg forbi enden av kanaldelen 31 på den motsatte side av dens inn-løpsende. Utløpsdelen 52 er fortrinnsvis formet som vist med innover avsmalnende topp og bunnvegger 53 og utoverfallende sidevegger 54 slik at det avgrenses en rektangulær utløpsåpning med i hovedsaken det samme tverrsnittsareal som den sylindriske delen av kanaldelen 32 og som slipper gassene ut i en i sin alminnelighet vifteformet strøm som letter snefjerningsvirk-ningen.

Nær sin innløpsende har den ytre overflaten av den indre kanaldelen en omkringgående kant 55 mens den ytre kanaldelen 31 har en omkringgående kant 56 på sin indre overflate nær enden som ligger motsatt innløpsenden. Disse kantene, som kan være formet ved påsveising av en passende krummet stang eller bjelke, lukker praktisk talt rommet mellom den indre flaten av den ytre kanaldelen 31 og den ytre flaten av den indre kanaldelen 32 mot passasje av utblåsningsgasser.

Den indre kanaldelen er nøyaktig glidbart understøttet fra den ytre kanaldelen ved flere styrestenger 57, idet 4 er vist, hvis forreste ender er stivt forbundet til et likt antall ører 58 som er stivt forbundet til den indre kanaldelen 32 nær dens ut-løpsåpning. De andre ender av stengene 57 er glidbart montert i sylindriske styrings-deler festet, f. eks. ved sveising, til det ytre av den ytre kanaldelen 31, som vist i fig. 3, 4 og 5. Delen 32 beveges i lengderetningen inne i kanaldelen 31 ved hjelp av en hydraulisk sylinder 61 og som har en stempelstang 62 forbundet til den ytre overflaten av utløpsendedelen av den indre kanaldelen 32.

Ledninger 63, 64 og 65 for hydraulisk væske står i forbindelse med endene av de hydrauliske sylindere 45, 48 og 61 og med den hydrauliske pumpen 66 som drives av motoren 67. Væskestrømmen gjennom disse ledninger kontrolleres av ventilinnretnin-ger 6 som beveges ved hjelp av kontroll-hevarmer 68, 69 for bevegelse av førings-kanalen 3 til en hvilken som helst vinkelmessig stilling innenfor grensene for dens bevegelse, og for regulering av dens lengde i en hver grad innenfor dens grenser for sammentrekning og forlengelse. Stilling-ene for de dreibare opplagringsdelene 37 og 44 er slik i forhold til hverandre at føringskanalen 3 beveger seg vinkelmessig omkring et omdreiningspunkt på aksen av utløpsledningen 22 fra motoren, som vanligvis er selve hovedaksen for motoren, og hvilket punkt også ligger i hovedsaken i planet for utløpsåpningen 23 i denne ledningen.

I fig. 7, er tverrsnittsarealet av den minste åpningen gjennom føringskanalen 3, tilsvarende tverrsnittsarealet av innløps-åpningen 51 av den indre kanaldelen 32, større enn det innvendige tverrsnittsareal av utløpsenden av utløpsledningen 22 fra jetmotoren, som i den illustrerte utførel-sesform er tverrsnittsarealet av utløpsåp-ningene 23 i denne ledningen. Dette innvendige tverrsnittsareal av føringskanalen 3 skal være fra 1,5 til 2,5 ganger det innvendige tverrsnittsareal av utløpsåpnin-gen; dette forholdet er av kritisk betyd-ning for å sikre at omgivelsesluften trekkes inn i føringskanalen 3 av motorens ut-blåsningsluft i den riktige mengde og fart for å blande seg med og avkjøle utblåsningsluften kraftig fra dens opprinnelige farlig høye temperaturer, for å nedsette hastigheten av 'Utstrømningen fra de ytterst høye hastigheter til brukbare høye hastigheter, og for i meget stor grad å øke massestrømmen av gassene som kommer ut fra føringskanalen, slik at gass-strøm-men fjerner sneen fullstendig ved hjelp av de krefter denne strømmen utøver, uten at sneen smelter. Når de angitte arealer er innenfor dette kritiske forholdsområde av-kjøles utblåsningen tilstrekkelig til at sneen ikke smeltes av gassene som kommer ut fra føringskanalen, hvilket er fordelaktig da smelting ville dispergere en dusj av væske som ville fryse på nytt og bevirke endog større vanskeligheter enn den opprinnelige sneen; og hastigheten av utblåsningen senkes tilstrekkelig ved hjelp av luften som rives med til å forhindre kanaldannelser eller fjerning av sne fra bare et lite lokalt areal, og for å forhindre farlig høye hastigheter på gassene eller av stykker av is eller sne som 'drives av gassene.

Hvis tverrsnittsarealet av føringskana-len er mindre enn det som trenges ifølge den nedre grense for det overfor angitte kritiske område vil mengden av meddrevet luft være for liten for å senke tempe-raturen i utblåsningen fra jetmotoren og hastigheten av gassene som slipper ut fra føringskanalen i tilstrekkelig grad til å eliminere de ovennevnte vanskeligheter, og vil ikke være stor nok til å øke massestrøm-men av gassene som slipper ut fra førings-kanalen tilstrekkelig til å bevirke effektiv snefjerning. På den annen side, hvis tverrsnittsarealet av kanalen er større enn det som tillates av den øvre grense for det kritiske område vil mengden av meddrevet luft være for stor, og hastigheten av gass-strømmen som kommer ut fra føringska-nalen vil være så sterkt redusert at masse-strømmen av gass-strømmen i realiteten vil minskes i stedet for å økes, og strøm-men av gassene vil være ueffektiv for å fjerne sne. Særlig vil de krefter som ut-øves av gass-strømmen være for små til å fjerne is fra fordypninger eller kroker, som i penseapparater. Det er funnet at snefjerning og andre ønskete resultater er størst mulig når tverrsnittsarealet av fø-ringskanalåpningen er omtrent dobbelt så stor som tverrsnittsarealet av utløpsåp-ningen på jetmotoren.

I den illustrerte utførelsesform, som er den foretrukne, er føringskanalen 3 vinkelmessig bevegelig i alle retninger innen grensene ca. 15° over og under horisontalen som vist i fig. 1 og ca. 30° på hver side av aksen som vist i fig. 2 og 4. Når føringska-nalen står med horisontal akse og parallell vognakse, og er sammentrukket til sin kort-este lengde, står dens utløpsende ut forbi den fremste eller forenden av vognen 1 slik at den utløpende gass-strøm ikke for-hindres. Den maksimale forlengede lengde av føringskanalen 3, som er omtrent dobbelt så lang som dens minste lengde i det illustrerte apparat, er stor nok til å anbringe utløpsenden av føringskanalen godt utenfor vognenden og tett ved bakken når føringskanalen rettes nedover, som vist i fig. 1. Dette holder gass-strømmen godt samlet til den nærmer seg bakken, hvor-etter utløpsdelen 52 sprer gassene i en effektiv vifteformet strøm. Denne gass-strømmén kan således rettes inn og for-deles for effektiv snefjerning.

Fortrinnsvis, som det er vist i fig. 4 er det en strømfordelingsinnretning anbrakt nær innløpet til føringskanalen 3 for å sikre at utstrømningen fra jetmotoren for-deles mest mulig jevnt tvers over det innvendige tverrsnitt av føringskanalen. Denne strømningsfordeler er en delevegg 70 som strekker seg diametralt tvers over og langsetter utløpsdelen av utløpsledningen 22 på jetmotoren i nærheten av innløpet til føringskanalen 3. Denne deleveggen er vertikal, idet den står anbrakt på tvers av den vifteformete utløpsdelen av før-ingskanalen slik at den får blandingen av ekshaustgasser og medrevet luft til å fylle tverrsnittet av førinsgkanalen i dennes hele lengde, inkludert tverrsnittet av den forlengete utløpsåpning i føringskanalen. Hvis ikke føringskanalen var fylt med gasser på denne måten ville det oppstå perifere soner med redusert trykk som luft kunne trekkes inn i gjennom utløpet av førings-kanalen, med derav følgende betraktelig turbulens og tap av hastighet for gassene i strømmen. Ved å forhindre dette øker strømningsfordeleren effektiviteten av luft-medrivningen, hastighet og strømlinjefor-met strøm for gassen, og effektiviteten av snefjerningsarbeidet. Deleveggen har fortrinnsvis dråpeformet tverrsnitt med den tynne enden anbrakt mot gass-strømmen, som vist i fig. 4, da dette frem-mer ikke-turbulent gass-strøm ut mot de perifere deler av føringskanalen og de andre fordeler som nevnt ovenfor.

Under drift av apparatet i fig. 1 til 7 skyves vognen i retning av pilene mens føringskanalen 3 i dens forlengete, nedover-bøyde stilling beveges vinkelmessig fra side til side for å fjerne sne fra et spor av ønsket bredde hvori selve skinnene befinner seg. Som et mer spesielt eksempel, i et apparat av den type og de forhold som illustrert hvori tverrsnittsarealet av utløpsledningen 22 på jetmotoren var 0,19 m<2> og tverrsnittsarealet av åpningen gjennom føringskana-len 3 var 0,365 m<2> sendte jetmotoren ut en gass-strøm med en temperatur av 690° C med en hastighet av 552 m/sek. og med et trykk av 1,75 kg/cm<2>. Omgivende luft med en temperatur av ca. 20,4 °C ble revet med inn i føringskanalen av utstrømnin-gen, og den resulterende blanding av gasser som strømmet ut av føringskanalen hadde en utløpshastighet på 99 m/sek. og en temperatur av 160,3° C. Det ble utøvet et resulterende dynamisk trykk på 4040 kg/m<2 >mot sneen som fjernet den effektivt uten smelting. Mens sneen ble fjernet primært ved hjelp av trykket og blåse virkningen av de utstrømmende gasser ble også en stor andel fjernet ved sublimering. Selv om gassene som strømmet ut ved utløpet av før-ingskanalen hadde den ovenfor angitte høye temperatur forhindret den avkjølende virkning av den omgivende luft og den meget kortvarige kontakt av gassene med sneen, før den ble blåst vekk eller subli-merte, at det foregikk skadelig smelting av sneen.

Selv om bevegelseshastigheten for vognen delvis avhenger av mengden og arten av det frosne materiale som fjernes, er farten og effektiviteten av snefjerningen med det ovenfor beskrevne apparat slik at for gitte sneforhold kan vognen bevege seg betraktelig fortere enn tidligere kjente typer snefjerningsapparater som ble brukt inntil nå. Den fjerner sneen effektivt og omkostningene til snefjerningen pr. areal-enhet er vesentlig lavere enn tidligere mulig for jernbanelegemer.

Fig. 8 og 9 avbilder en annen form for apparatet som utgjør oppfinnelsen, som er nyttig ved snefjerning fra flyplass-rullebaner eller liknende områder. Dette apparat omfatter en vogn 71 som bærer en turbojetmotor 72 som slipper utstrømningen ut gjennom en føringskanal 73. Dette apparatet er tilpasset til å forbindes til og skyves av frontenden av et motordrevet kjøretøy, som f. eks. en tankbil (ikke vist), som også kan forsyne jetmotoren med drivstoff. Be-vegelsesretningen under drift er antydet med pilene nederst på fig. 8 og 9.

For å lette skyvingen og innrettingen av apparatet i den riktige retning er det montert to trinsehjul 74 i roterbart forhold på undersiden av gulvkonstruksjonen 75 på kjøretøyet. I sin bakre ende omfatter apparatet også innretninger 76 for tilkop-ling ved hjelp av hvilke de kan forbindes til frontstøtfangeren på det skyvende kjøretøyet.

Jetmotoren 72, som kan være en turbojetmotor av den samme typen som den i den foregående utførelsesform, er under-støttet i tre punkter fra kjøretøyets gulvkonstruksjon 75. Et stivt understell 77 ligger an mot sidene av jetmotoren, og en separat bæredel 78 ligger an mot bunnen av jetmotoren ved dens vanlige monter - ingsknekter. Understellet 77 og bæredelen 78 ligger an mot gulvkonstruksjonen 75 ved hjelp av ettergivende forbindelsesde-ler 79 og 80 av vanlige typer utvalgt for å dempe tilfredsstillende de vibrasjoner som forekommer under kjøretøyets bevegelse i frekvensområder som er skadelige for motoren. Enden av motoren som har luftinn-taket 82 er beliggende i et tilgitret lukke 83 av sikkerhetshensyn. Hoveddelen av motoren er også innelukket i en husdel 84 som har topphengslete dører 85 som kan beveges for adkomst til motoren. Motoren har en utløpsledning 86 med utløpsåpning 87. Brensel tilføres ved hjelp av lednings-innretninger 88 og elektrisk kraft for start og andre formål tilføres ved de ledende innretninger 89. Andre ledningsinnretnin-ger 91 er forbundet til et bærbart kontroll-panel i førerhuset på den skyvende lastebilen eller en annen passende plass, for å kontrollere driften av motoren.

Den illustrerte føringskanalen 73 har ikke teleskopkonstruksjon, men den er el-lers liknende føringskanalen 3 i den tidligere utførelsesform ved at den har en bakoverrettet utfallsflens 92 ved sin inn-løpsende for å hjelpe til ved medrivning av den omgivende luft og bevirke strøm-linjet gass-strøm gjennom føringskanalen, en utløpsdel 93 i sin andre ende med inn-overfallende topp- og bunnflenser eller vegger og utfallsflensformede sidevegger for å slippe gassen ut i en vifteformet strøm, og en mellomliggende del 94 med sylindrisk konfigurasjon, og ved at tverrsnittsarealene av føringskanalen 73 og ut-løpsledningen 86 har det kritiske forhold som ovenfor beskrevet. Føringskanalen 73 er montert slik at den kan beveges vinkelmessig omkring et omdreiningspunkt som ligger praktisk talt på aksen for utløpsled-ningen for jetmotoren og i planet for dens utløpsåpning 87. Innretningene for således å montere og bevege føringskanalen er liknende dem for den tidligere utførelsesform og omfatter en ramme 95 montert på gulvkonstruksjonen 75 for dreiende bevegelse fra side til side om en vertikal akse hvorom rammen beveges ved hjelp av den hydrauliske sylinderen 96. Andre hydrauliske sylindere 97, forbundet med rammen og før-ingskanalen, beveger føringskanalen vinkelmessig om en horisontal akse hvorom den er dreibart understøttet på rammen 95. De hydrauliske sylindere er operert og kon-trollert fra førerhuset på den skyvende lastebilen, ved hjelp av passende vanlig utstyr som ikke er vist.

Fortrinnsvis, som vist i fig. 8 og 9, omfatter dette apparatet også en strømfor-delingsinnretning ved innløpet til førings-kanalen, i form av en delevegg 98 med dråpeformet terrsnitt beliggende med sin tynne ende mot gass-strømmen; Deleveggen strekker seg diametralt tvers over og i en vesentlig lengde av utløpsledningen 86 i jetmotoren og er vertikal slik at den strekker seg i en retning på tvers av den vifteformete utløpsendedel 93 på førings-kanalen. Denne strømfordelingsinnretning, i likhet med innretningen i den tidligere utførelsesform, virker til å sikre at det totale tverrsnittsareal av føringskanalen fylles med gassene gjennom hele lengden av føringskanalen for å øke gass-strømmen, minske turbulensen og øke snefjerningseffektiviteten.

Selv om dette apparatet ikke beveger seg på skinner og ikke har noen teleskop-ført føringskanal er dets virkemåte i hovedsaken lik den tidligere utførelsesform og trenger følgelig ikke noen ytterligere beskrivelse. Den sikrer de samme fordeler og hurtig effektiv og økonomisk snefjerning fra lufthavner og liknende områder.

Fig. 10, 11 og 12 viser den forreste enden eller den snefjernende del av apparatet i likhet med fig. 8 og 9, men viser en mo-difisert føringskanal. I disse fig. , som i fig. 8 og 9, hærer gulvkonstruksjonen 75 på vognen 71 en turbojetmotor 72 med en ut-løpsledning 86. Gulvkonstruksjonen bærer også, for dreiende bevegelse om en vertikal akse, en føringskanal 101 som skiller seg noe fra føringskanalen 73 i fig. 8 og 9.

Føringskanalen 101 som fortrinnsvis er formet av metallplater, har en innløpsdel 102 med en rund innløpsåpning 103 angitt av en ringformet utfallsdel 104 som skaffer den samme fordelaktige luftmedrivning som beskrevet tidligere. Innløpsåpningen faller jevnt sammen med resten av før-ingskanalen slik at det fremkommer en ut-løpsdel 105 med en rektangulær, bred, grunn, horisontalt forløpende utløpsåpning 106.

Sideveggene 107 av føringskanalen er avskrådd utover fra innløpsdelen 102 til utløpsdelen 105 av føringskanalen, som vist i fig. 10 og 12, for å avgrense de vidt adskilte sider av utløpsåpningen 106; og topp- og bunnveggene 108, 109 av førings-kanalen er avskrådd innover, og begge hel-lende nedover mot utløpsdelen av førings-kanalen som vist i fig. 11 og 12, for å avgrense de nær hverandre liggende topp- og bunnvegger i utløpsåpningen 106 og for å anbringe åpningen i relativ nærhet av overflaten hvorfra sneen skal fjernes. Fortrinnsvis er åpningen gjennom førings-kanalen formet slik at i et hvert punkt langs lengden er dens tverrsnittsareal på tvers av gass-strømmen gjennom førings-ikanalen minst like stort som tverrsnittsarealet av innløpsåpningen 103. Mellom dens topp- og bunnvegg har føringskanalen fortrinnsvis avstivende delevegger 111 som strekker seg innover i en vesentlig del av føringskanalens lengde og er anbrakt og adskilt slik at tverrsnittsarealene mellom deleveggene er like store.

Føringskanalen 101 omfatter også en strømningsfordeler 112 med et generelt dråpeformet tverrsnitt anbrakt med sin tynne ende mot gass-strømmen. Denne deleveggen er festet på innersiden av inn-løpsendedelen av føringskanalen og strekker seg mellom topp- og bunnveggen av føringskanalen i vertikalretningen, slik at den befinner seg på tvers av utløpsåpnin-gen. Strømningsfordeleren virker til, på samme måte som strømningsfordelerne ifølge de tidligere utførelsesformer, å rette gassene mot sideveggene i føringskanalen for å sikre at det totale tverrsnittsareal av åpningen gjennom føringskanalen fylles langs hele lengden av denne og for å forhindre perifere deler med lavere trykk som kunne bevirke luftens tilbakestrømning inn i føringskanalen fra dens utløpsende med resulterende turbulens, tap av hastighet og nedsettelse av snefjerningseffektiviteten.

Føringskanalen 101 understøttes av gulvkonstruksjonen 75 ved innretninger i likhet med dem som bærer føringskanalen 73 i utførelsesformen i fig. 8 og 9. Slike understøttende innretninger omfatter en ramme 95 montert på gulvkonstruksjonen 75 slik at den dreibart kan beveges fra side til side om en vertikal akse ved hjelp av en hydraulisk sylinder 96. Rammen 95 omfatter opprettstående deler 113, 114 som stivt understøtter føringskanalen 101.

Føringskanalen 101 kan således beveges vinkelmessig omkring en vertikal akse ved passende kontroll av den hydrauliske sylinderen 96 for å fjerne sne fra et område direkte foran og til hver side for kjøretøyet. Føringskanalen er ikke bevegelig om en horisontal akse da den nedover rettete form av føringskanalen overflødiggjør dette.

Apparater av den beskrevne type er ytterst effektive for snefjerning. F.eks. har apparater av typen som beskrevet i fig. 1 til 7 fjernet sne 13 fot dyp fra jernbanelegemer, med hastighet langs skinnene mer enn dobbelt så stor som med vanlig anvendte snef j erningsapparater.

Apparater av den type som vist i fig. 8 til 12 har effektivt fjernet 1 fot dyp sne fra

flyplassrullebaner med hastigheter mellom

56,4 og 64,7 km/time, som er tilnærmet det

dobbelte av den hastighet som er mulig med

skrapere og børster. Virkningen var videre

meget mer effektiv da den resulterte i

fjernelsen av stort sett all sneen uten det

uønskede lag som ligger igjen etter de vanlige apparater.

Det fremgår at mens mesteparten av

sneen fjernes ved trykk- og blåsevirknin-gen av gassblandingen som kommer ut fra

føringskanalen så fjernes en ganske vesentlig del av sneen, opptil 30 pst. eller mer, ved

sublimering av sneen direkte til damp.

Dette øker effektiviteten av snefjerningen

betraktelig.

Claims (10)

1. Snøf j emingsapparat av den art som

omfatter en vogn eller et kjøretøy tilpasset til å bevege seg langs bakken, på hvilken vogn det er anordnet en jetmotor, karakterisert ved at jetmotoren er anordnet på kjøretøyet slik at gassutstrømningen rettes i kjøretøyets bevegelsesretning, og at apparatet omfatter en langstrakt førings-kanal (3) med en innløps- og en utløps-ende og som er montert på kjøretøyet med innløpsenden inntil utløpsrøret (22) på jetmotoren, og at det innvendige tverrsnittsareal av føringskanalen (3) er større enn det innvendige tverrsnittsareal av motorens utløpsrør, slik at omgivende luft rives med inn i føringskanalen ved hjelp av gassut-strømningen fra motoren, hvorved det oppnås en vesentlig økning av massestrømmen som strømmer ut fra føringskanalen i forhold til massestrømmen i jetmotorens ut-løpsrør.

2. Apparat som angitt i påstand 1, karakterisert ved at det innvendige tverrsnittsareal av føringskanalen er tilnærmet 1,5 til 2,5 ganger så stort som det innvendige tverrsnittsareal av utløps-røret fra motoren.

3. Apparat som angitt i hvilken som helst av de foregående påstander, karakterisert ved at føringskanalen er inn- stillbart montert i forhold til motorens ut- løpsrør, slik at retningen av gass-strømmen fra føringskanalen kan endres etter behov.

4. Apparat som angitt i hvilken som helst av de foregående påstander, karakterisert ved at føringskanalens (3) lengde er innstillbar.

5. Apparat som angitt i hvilken som helst av de foregående påstander, karakterisert ved at føringskanalen (3) har et utoverrettet, tilnærmet konisk ut-formet flensparti (30) ved innløpsenden for å bevirke i hovedsaken strømlinjet luft-strøm inn i føringskanalen (3).

6. Apparat som angitt i hvilken som helst av de foregående påstander, karakterisert ved at føringskanalen (3) har en langstrakt bred lav utløpsåpning (52) ved utløpsenden for å slippe ut en vifteformet gass-strøm.

7. Apparat som angitt i hvilken som helst av de foregående påstander, karakterisert ved at det er anordnet en strømningsfordelende innretning (70) nær innløpet til føringskanalen for å få gassen som passerer gjennom føringskanalen til i det vesentlige å fylle det totale innvendige tverrsnitt av føringskanalen langs stort sett dens totale lengde.

8. Apparat som angitt i påstand 6, karakterisert ved at den strøm-ningsfordelende innretning omfatter en eller flere delevegger (70) beliggende nær innløpet til føringskanalen og som strekker seg på tvers av retningen i hvilken utløps-åpningen er langstrakt, for å oppnå at gassene som passerer gjennom føringskanalen i hovedsaken fyller hele tverrsnittet av ut-løpsåpningen.

9. Apparat som angitt i hvilken som helst av påstandene 7 eller 8, karakterisert ved at den strømningsforde-lende innretning er beliggende inne i før-ingskanalen inntil dens innløpsende.

10. Apparat som angitt i hvilken som helst av de foregående påstander, karakterisert ved at det innvendige tverrsnittsareal av føringskanalen er omtrent dobbelt så stort som det innvendige tverrsnittsareal av jetmotorens utløpsledning.