NO167472B - Anordning til rydding av snoe fra en flate. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en anordning til rydding av snø fra en flate slik det fremgår av ingressen til det etterfølgende selvstendige krav.

Det vanligste utstyr for å fjerne snø er en skaper som er montert på en kraftig lastebil, traktor eller annet kjøretøy. Skraperen løfter snøen opp fra veien og den er skråttstilt slik at den skyver snøen til en side, der den bygger opp en brøytekant som er sammenhengende langs veien. Denne brøytekant kan skape mange problemer. Den hindrer trafikken og dekker kjøretøyer som er parkert i veikanten, slik at disse må skuffes ut. Under vind vil snøen drive over brøytekanten og danne snødriver som, når de ryddes, vil bygge opp brøytekanten ytterligere.

Slike skrapere er meget effektive og ved jevn snø kan de kjøres med hastigheter opptil 80 km/timen hvis veien og forholdene forøvrig tillater dette. Snøen blir da kastet utover veikanten og danner ingen brøytekant, men slike forhold er meget sjeldne. Dårlige værforhold, snøfall og dårlig sikt samt mørke og svinger i veien, trafikk og parkerte kjøretøyer, autovern og andre hindringer begrenser hastigheten og dermed er brøytekanten en uunngålig resultat.

Annet kjent utstyr til fjernelse av snø er en snøfreser. Den innbefatter ikke skraper, men skruer eller skovler som fører snøen inn mot midten av kjørebanen der snøen kommer inn i en sentrifugalvifte som direkte driver snøen opp og blåser den ut i en retning over veikanten. Snøfresere benyttes hovedsaklig til å fjerne brøytekanter som skrapere har etterlatt seg. Utstyret er imidlertid lite effektivt, siden det beveger seg langsomt og hastigheten kan være så lav som 1 til 3 km/time og en snøfreser av normal størrelse forflytter 10 - 18 tonn pr. minutt.

En tredje type utstyr til fjernelse av snø, er snøplogen som stort sett er en plogformet skraper som deler snøen til begge sider og benyttes hovedsaklig i snødriver der en skråttstilt skraper ikke er istand til å trenge igjennom. En plog er meget tyngre utstyr enn den skråttstilte skraper og er bygget for større påkjenninger. Av den grunn krever den et tungt og kraftig kjøretøy til fremdrift. Med tilstrekkelig hastighet kan plogen kaste snø over veikanten og det dannes ingen brøytekant, men dette er under helt ideelle betingelser.

Eksempler på tidligere kjent snøryddingsutstyr er beskrevet i US-PS 2 222 437 og US-PS 3 911 601, samt tysk utleg-ningsskrift 2 640 629.

De kjente former for snøryddingsutstyr tjener forsåvidt sine formål, idet plogen forflytter snødriver, men er unødig tung og stor for annet arbeid. Snøfresere blåser brøytekanter og snødriver vekk, men er langsomme og lite effektive for annet arbeid. Snøskrapere er mest egnet til jevn snø, men de virker bare tilfredsstillende ved full hastighet når det ikke er noen hindringer, idet de ellers vil etterlate seg brøytekanter. Bulldozere kan forsåvidt forflytte hva som helst og de benyttes i en viss utstrekning for å rydde vekk brøytekanter og snødriver det kan være vanskelig å bli kvitt maskinelt på annen måte. Veihøvler som benyttes til alle årstider kan nok skyve brøytekanter noe til side og utvide den frie veibane, men er ellers bare langsomt bevegelige skrapere.

Formålet med foreliggende oppfinnelse er derfor i første rekke å tilfredsstille et behov for utstyr til fjernelse av snø og som kan arbeide effektivt ved høy hastighet der forholdene tillater det og kan fjerne snø på en tilfredsstillende måte ved lav hastighet når forholdene krever dette. Dessuten er det behov for snøryddingsutstyr som kan kjøre klar av forskjellige hindringer ved veikanten for eksempel biler som har kjørt seg fast i snøen og som er blitt etterlatt, trafikkskilt, trær og andre ting som ellers ville bli dekket og skjult av snø.

Oppfinnelsen er kjennetegnet ved de i kravene gjengitte trekk og vil i det følgende bli forklart nærmere under henvisning til tegningen, der: Figur 1 i perspektiv viser den forreste del av en utførel-sesform for snøryddingsutstyr ifølge oppfinnelsen,

figur 2 viser skraperen for snøryddingsutstyret sett ovenfra,

figur 3 viser et snitt gjennom midten av skraperen,

figur 4 viser et snitt gjennom en ytterligere utførelsesform for skraper,

figur 5 viser skraperen på figuren 4 sett ovenfra og

figurene 6 og 7 viser to typer skraper med kurver som representerer motstanden foran skraperen, den sammenpakkede snø og den ryddede bane, samt snødriver. Figur 1 viser skraperen 1 forbundet med luftkanalen 2 fra viften 3 på kjøretøyet 4 som er utstyrt med et standard oppheng for skraperen. Skraperen 1 har utblåsningsåpninger 5 med lukkespjeld 6 og er utstyrt med forlengelsesspjeld 7 på oversiden og spjeld 8 ved endene. Skraperen 1 kan stilles skjevt om aksen 15 og kan rydde og blåse til høyre og til venstre. Figur 2 viser skraperen 1 sett ovenfra med regulerbare forlengelsesspjeld 7 og lukkespjeld 13. Luftkanalen 9 ligger i innstillingsaksen 15 ved siden av opphenget 16 på kjøretøyet. Et øre 12 er beregnet til skjevstilling. Figur 3 viser skraperen sett fra siden i et langsgående snitt. Spjeldet 7 og klaffene 11 er forbundet med skraperen 1 og kan reguleres ved hjelp av en sylinder 10. Luftkanalen 9 åpnes gjennom åpningene 5 og luftstrømmen med retningen 14 treffer snøen 17 som flyter opp fra skraperen 1. Figur 4 viser skraperen 1 med spjeldene 7 og klaffene 11, samt instillingsaksen 15 og opphenget 16, der luftkanalen 2 ligger på baksiden av skraperen 1 og der snøen 17 flyter gjennom tunnelen 19 fra skraperbladet og inn til luftkanalen 2. Denne type er vist ovenfra på figur 5, der henvis-ningstallet 18 viser til utblåsningsstrålen av luft og snø. Når snø blandes med luften, reduseres hastigheten og volumet øker og derfor må luftkanalens tverrsnitt økes proporsjonalt.

Figur 6 viser skraperen 1 med spjeldene 7 og klaffene 11, der luftkanalen 2 er på baksiden av skraperbladet og skraperbladet 1, spjeldene 7 og klaffene 11 danner luftkanalen eller avgrenser denne utad. Figur 7 viser denne type sett ovenfra. Skraperen 1 og spjeldene 7 danner luftkanalen 2 og former utblåsningsstrålen 18. Snøen 17 flyter opp langs skraperbladet 1 og havner i luftkanalen 2. Utblåsningshastigheten 18 blir omtrent 1/9 av hastigheten av den ublandede luft i luftkanalen 2 for nyfallen snø og samme volum av snø og luft. Utblåsningen blir sterkere hvis skraperen skjevstilles og på den måte kan skraperen rydde til og med is selv om den ikke blandes med blåseluften.

Hvis skraperen står stille, blandes det ingen snø i luften i luftkanalen 2 på baksiden eller foran skraperen og hastigheten på utblåsningsluften reduseres til det halve hvis ikke luftkanalen innsnevres ved hjelp av spjeldene 7. Denne hastighet er tilstrekkelig til å blåse lett snø fra hindringer i veikanten. På den annen side er lufthastigheten ikke tilstrekkelig til å blåse fast snø. Den må løsnes først. På veibanen er det skraperens rolle, men der den ikke rekker til , ér blåsingen sterkest fra åpningen 5 på skraperbladet 1 på figur 1. På den annen side kan blåserens største trykk utnyttes i en adskilt blåsedyse som kun har til oppgave å blåse vekk hindringer.

Figur 7 viser ovenfra den samme skraper som er gjengitt på figur 6. Skraperene på figurene 5 og 7 er fortrinnsvis skråstilt eller skrått stillbare. Med skrå skraper blir en del av den kinetiske energi i snøen utnyttet til utblåsning og utblåsningshastigheten vokser, men den ryddede bredde av veibanen blir mindre.

På figurene 8, 9, 10 og 11 er det gjengitt grafiske frem-stillinger av motstanden foran skraperen i spalte II og tverrsnitt av den ryddede bane og snørydningsfonnene i kolonne IV. I kolonne I vises skrapertypene og kolonne II hvorledes snøen fra veibanedelene a, b og c føres langs skraperen, mens kolonne III viser snøen sammenpresset og kolonne IV viser tverrsnitt av den ryddede bane og snøryd-ningsfonnene. I kolonne V vises den mengde av snø som utblåsningen har forflyttet til rengjøring av banekanten utenfor banen. Figur 8 viser en vanlig skraper der den samme snømengde havner inntil fire ganger på skraperbladet, idet dette kaster snøen frem hver gang med den dobbelte kjørehastighet og som regel har den 2,5 dobbelt snødybde foran seg. For dette trenges det stor kraft fra kjøretøyet. Figur 10 viser den type der det blåses på baksiden av skraperbladet. Skraperen skyver ingen snømengde foran seg, men løfter snøen opp fra banen i hele snødybden og deretter er det blåsingens oppgave å fjerne snøen. Snøen kastes ikke fremover og derfor behøves det nesten ingen kraft fra kjøretøyet. Av den grunn kan disse skrapere være tilsvarende bredere. Figur 9 viser skraperen fra figurene 1, 2 og 3. Den skyver foran seg omtrent den halve mengde av hva den vanlige skraper på figur 8 gjør, og trenger derfor bare den halve drivkraft og har stor blåsekraft til siden ut fra veibanen fordi dysen er i nærheten av kanten av banen og gir stor lufthastighet. På den annen side er snøen sammentrykket ved utblåsnings-åpningen og begynner å danne klumper og blandes derfor ikke med luften så godt som i den utførelse av redskapet som er vist på figur 10, der man nesten ikke har noen sammenpres-ning.

Redskapet ifølge figurene 6 og 7 vises ikke på disse sammen-ligningsfremstillinger, men skyver snøen foran seg en omgang og deretter blåses den vekk.

På denne måte omfatter oppfinnelsen tre nye metoder som kommer i tillegg til den almindelige skrapermetode. Hver metode for seg har sin karakter, behøver sin drivkraft og bearbeider snøen på sin egen måte, kan rydde sin bredde, har sitt omfang, men alle har det til felles at de ikke danner rydningsfonner og er virksomme ved en hvilken som helst hastighet og stiller små krav til kjøretøyet der de almindelige skrapere stiller store krav. Deres kjøretøyer er de største lastebiler med full last for å gi vekt og oppnå friksjon i snøen og deres motorer kjøres hurtig. Almindelig er 20 tonn med største tillatte hastighet som er 80 km/timen. Redskaper ifølge oppfinnelsen kan drives frem med de minste lastebiler eller små varevogner som bare er belastet med viften og dens motor og veier tilsammen omtrent 4 tonn. Rydningsomkostningene svarer til kjøretøyets og bensinmoto-rens omkostninger og blir knapt halvdelen av hva det var før. Det kan nevnes at en passende motor til viften er en almindelig lastebilmotor og viftene er billige redskaper. Halvering av omkostningene er en stor forbedring. Figur 11 viser en skraper ifølge oppfinnelsen i rett stil-ling. Figur 12 viser snørydningsredskap ifølge oppfinnelsen som i tillegg til rydding brukes til å løfte snøen opp på en transportvogn, for eksempel en stor vogn, for å transportere snøen vekk. Denne type er fordelaktig i byer og bebyggelse der snøen skal fjernes. Vanligvis er dette blitt gjort ved først å rydde opp i fonner og deretter løftes snøen opp ved hjelp av skuffer eller snøfresere på en transportvogn. Ved hjelp av redskapet Ifølge oppfinnelsen kan dette gjøres i en operasjon, idet det renses ved å skrape og snøen løftes direkte opp på en vogn.

Luftkanalen på baksiden av skraperen har i ethvert punkt et tverrsnitt som er proporsjonalt med den gjennomgående mengde og hastighet. Det samme gjelder skraperen når det blåses langs denne på forsiden.

Det kan også dras nytte av oppfinnelsen når det gjelder snøploger som skal brøyte seg gjennom store snøfonner. I det tilfelle er det åpning for utblåsning i midten og det blåses til den ene eller annen side. Foran åpningen står det en skjerm som hindrer at snøen kan trykke seg inn i åpningen. Åpningen ligger temmelig høyt oppe og utblåsningsretningen nesten vannrett langs bladet.

Når kjøretøyet er en lastebil, er det hensiktsmessig å drive viften ved hjelp av egen motor på et felles understell som kan løftes opp på lasteplanet og derpå kobles luftkanalen til blåseren og skrapen. Luftkanalen skal alltid være bøyet slik at skraperen kan løftes og skråstilles.

Når kjøretøyet er en traktor, er det passende å drive viften ved hjelp av dens kardangaksel og montere viften på trekkjø-retøyet. En motorkoblet vifte kan monteres på en ramme på hjul og slepes av en hvilken som helst bil og forbindes med skraperen til dennes ramme eller støtfangeroppheng. Skraperen ble bare utsatt for et lite trykk fra snøen fordi den bare skraper snøteppet løst fra banen og ikke skyver snøen sammen som tidligere. En liten motordrevet vifte kan monteres på en ramme på hjul og drives fremover og styres med håndkraft på samme måte som en gressklipper. Årsaken til dette er det lille trykket fra snøen. Dette kan ikke gjøres med den gamle skyvemetode fordi man må ha vekt og drivkraft for å bygge opp et slikt trykk at snøen skyves ut til siden av veibanen. Ifølge oppfinnelsen er det viften og dens luftstrøm som har denne oppgave. Et redskap ifølge oppfinnelsen kan monteres på en almindelig veihøvel og også der kan det konstrueres et spesielt redskap til spesielt bruk.

For gravemaskiner, maskinskuffer og lignende redskaper på hjul, er det fordelaktig å drive viften med egen motor og montere vifte og motor på hovedrammen. Egen motor er alltid en fordel fordi kjøretøy og vifte kjører med forskjellig hastighet og det er ofte vanskelig å få til kardangaksel og remdrev.

I byer og bebyggelse skal snøen ikke bare ryddes til side, men også fjernes. Ifølge oppfinnelsen gjøres dette ved hjelp av et blåserør på samme måte som på vanlige snøfresere. Røret er rettet oppad og fører snøen opp på en transportvogn ved siden av kjøretøyet eller bak. Det kjøres langsomt, ytelsen er liten og redskapene tilsvarende.

Claims (7)

1. Anordning til rydding av snø fra en flate, omfattende et kjøretøy (4) med en skraper (1) som strekker seg på tvers av kjøretøyet for skraping av snø opp fra den nevnte flate når kjøretøyet (4) beveger skraperen (1) langs denne, en luftvifte (3) som sitter på kjøretøyet, og en luftkanal (2) som er forbundet med trykksiden av viften (3) slik at en luftstrøm drives langs luftkanalen (2) som på sin side er utført slik at snø som er skrapet opp av skraperen (1) føres bort fra den nevnte flate av luft som tilføres gjennom luftkanalen (2), karakterisert ved at skraperen (1) danner en passasje med avrundet tverrsnitt for å gi den innførte snø en sirkulær bevegelse, idet snø kommer inn i passasjen gjennom en frontåpning som strekker seg langs passasjen og begrenses av en nedre skrapekant og en øvre forkant, mens luftkanalen (2) overfører luft fra viften (3) til passasjen så godt som uten tap av kinetisk energi, idet luften kommer inn i passasjen direkte fra luftkanalen (2) i en retning med en komponent langs skraperen (1) mot en ende av denne, mens passasjen på nedstrømsiden av luftinnløpet danner en fortsettelse av luftkanalen (2), slik at luften fører snøen på tvers bort fra den nevnte flate fra en ende av skraperen (1).

2. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at den har en lukkbar dør (6) anbragt nær ved en åpning (5) igjenmom skraperen (1) og ved at luftkanalen (2) er tilsluttet skraperen (1) ved denne åpning (5).

3, Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at luftkanalen (2) er rettet inn ved en ende av passasjen.

4. Anordning som angitt i et hvilket som. helst av de foregående krav, karakterisert ved at det øvre frontparti av skraperen (1) omfatter et hengslet forlen-gelsesblad (7) som er stillbart, fortrinnsvis fra føre-plassen.

5. Anordning som angitt i krav 4, karakterisert ved en elastisk klaff (11) som stikker ut fra forlen-gelsesbladet (7).

6. Anordning som angitt i et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at skraperbladet (1) er montert foran på et kjøretøy.

7. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at skraperen (1) er svingbar om en vertikal sentral akse (15) og at luftkanalen (2) er forbundet med passasjen ved åpninger (5) gjennom skraperen (1) på motstå-ende sider av svingeaksen (15), mens åpningene (5) etter valg kan lukkes med dører (6).