NO143882B - Undervannstenner til en av et slepetau trukket sprenggriper - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en undervannstenner av den art som er beskrevet i innledningen til krav 1, for en sprenggriper trukket av et slepetau. De kjente tennere av denne art har den felles ulempe at de, selv om de er utført som undervannstennere, kan detonere allerede over vannet eller også tett under vannoverflaten, hvor det ikke finnes noen ankerkjetting for en sjø-mine, så snart det utøves et bestemt trykk på det element som utløser tenningen. Dette trykk kan på land oppstå ved at tenneren faller uheldig eller oppstå nær vannoverflaten på grunn av drivtømmer eller lignende gjenstander, hvorved det utløses en utilsiktet sprengning som kan ha katastrofale følger.

En ytterligere ulempe ved kjente tennere er, at tenneren, når den når en passende vanndybde, kan bli skarp eller avsikret på grunn av trykk fra en fremmed gjenstand, men ikke detonere som følge av en tenningssvikt, hvoretter den - da skarpstillingen stadig består - ved innhaling av slepetauet kan detonere ved et anslag mot skipssiden.

Den foreliggende oppfinnelse har til formål å skaffe en tenner av den nevnte art, som ikke har disse ulemper, og som dessuten er funksjonssikker og gir høy sprengeffekt, samt gir maksimal sikkerhet.

Dette oppnås ifølge oppfinnelsen, ved at undervanns-tenneren er utformet som angitt i den karakteriserende del av krav 1.

Ved denne utforming har man sikkerhet for, at tenneren kun kan bli skarp, når sikringene fristilles i riktig rekke-følge .

Ved utforming av tenneren som angitt i krav 2, opp-når man at en utstansing bare kan skje ved en bestemt minste trykkraft.

Ved utforming av tenneren som angitt i krav 3, opp-når man ytterligere sikkerhet for at en utløsning bare kan skje når de forskjellige sikringer påvirkes i riktig rekke-følge.

Ved utforming av tenneren som angitt i krav 4, får man ytterligere sikkerhet for at sperringen av tennålen bare kan oppheves under de riktige omstendigheter.

Ved utforming av tenneren som angitt i krav 5, opp-når man en enkel og sikker vanntrykksikring.

Ved utforming av tenneren som angitt i krav 6, får man en sikker frigivelse eller sperring av tennålen.

Ved utforming av tenneren som angitt i krav 7, får man en sikker opphevelse av rotorsperren.

Ved utforming av tenneren som angitt i krav 8, opp-når man at stiften holdes fast ved en utilsiktet utløsning av overskjæringskraft-sikringen før vanntrykksikringen.

Oppfinnelsen forklares nedenfor nærmere under hen-visning til tegningen, hvor

fig.l viser en utførelsesform for tenneren til sprenggriperen sett ovenfra,

fig.2 viser et snitt etter linjen 11-11 i fig.l,

fig.3 viser et snitt etter linjen 111-111 i fig.2,

fig.4 viser et snitt etter linjen IV-IV i fig.l,

fig.5 viser et snitt etter linjen V-V i fig.2,

fig.6-9 viser en^anntrykksikring som er innebygget i tenneren i forskjellige arbeidsstillinger, mens

fig.10 viser en detalj av vanntrykksikringen med stempel og sperreskyver i perspektiv.

Tenneren, som er en bestanddel av en ikke vist sprenggriper, er anbragt i et tennerhus 11, som er låsbart forbundet med et griperlegeme 1 ved hjelp av en overskjærings-stift 10 og en svingtapp 9. Denne sikring 9 og 10 sørger for at tenneren skilles fra og faller ned på-havbunnen når det oppstår en meget stor kraft, som ved en tenningssvikt utøves ved hjelp av en ankerkjetting eller ståltrosse på en utløseplate 15 som er opp-lagret foran tennerhuset 11.

En gripermunning 14, som er begrenset innad av utløs-e-platen 15, er utformet slik at ankerkjetting kan løpe inn i munningen. Mellom tennerhuset 11 og utløseplaten 15 finnes en avstandsholder 23 som fjernes når tenneren gjøres klar.

Utløseplaten 15 sitter på en støtstang 16 som er opp-lagret forskyvbart i en boring i huset og som er forsynt med en kombinert sliss-utsparing 17,18 med en sliss 19 og ved enden har en tynnere tapp 20.

Når griperen fanger en ankerkjetting som trykker med en bestemt kraft på utløseplaten 15, blir en bunnskive 21 i tennerhuset 11 gjennomstanset av tappen 20 på enden av støt-stangen, hvorved utløseplaten 15 med støts.tangen 16 trykkes lenger inni tennerhuset 11. Derved sørger en stift 22, som fra siden griper inn i slissen, for en forskyvning av støtstangen 16 uten dreiing.

Overskjæringskraft-sikringen består således av buhn-skiven 21 som kan stanses ut av støttappen 20. I slissen 17 griper det inn fra den ene siden enden av en fjærpåvirket sikringsbolt 24,som deretter ved tilbaketrykket støtstang 16 kan gripe inn i støtstangens utsparing 18. Derved vil en skrå-flate på sikringsbolten 24, som ligger an med forspenning mot kappeflaten på en rotor 25, frigi denne rotor, se fig. 5.

Sikringsbolten 24 arbeider med en tversliggende, lang låsestift 26 og denne arbeider igjen sammen med en sperrebolt 27 som forløper parallelt med sikringsbolten 24, på en slik måte at den lange låsestiften 26 viker ut bak en brystning 24a på sikringsbolten 24 når sikringsbolten 24 griper inn i utsparingen 18 i støtstangen 16, og gir dermed plass for den fjær-påvirkede sperrebolten 27, som nå på sin side frigir en påtrykningsbolt 28. Forenden av påtrykningsbolten 28 ligger stadig utenfor midtplanet til en utfreset flate 25a på rotoren 25 og prøver etter frigjørelse å dreie rotoren 25 og dermed en detonator 31 som er innebygget i rotoren 25 90° over i skarpstilling, se fig 5.

Uavhengig av påtrykningsbolten 28 er rotoren 25 ved hjelp av en fjærvikling 25c,som omslynger dens aksel 25b,

gitt et innstillingsmoment. I fig. 4 står påtrykningsbolten 28 ennå i sperrestilling. Blir den frigitt forsvinner den med sin spiss i utsparingen i flaten 25a, slik at den korte låsestiften 29, som står vinkelrett på avsatsen 28a, bak avsatsen 28a faller inn på den tynne aksel og dermed frigir en tenn-nål 30 som likeens er fjærpåvirket. Tennålen 30 kan så, etter at alle sikringer er løst, fare frem og tenne en detonator 31 som på sin side tenner en overføringsladning 32 som atter står i forbindelse med en sprengladning 12.

I tillegg til de nevnte sikringer er det i tennerhuset 11 likeledes bygget inn en vanntrykksikring og en blindstillingsinnretning.

Noen kjente sikringer er forsynt med en støtstang som påvirkes av en vannsøyle, slik at tenneren for å bli skarp, i det minste må være nådd ned i vannet.

Tenneren ifølge oppfinnelsen utmerker seg ved, at den bare blir skarp i et bestemt vanndybdeområde, i hvilket ankerkjettinger eller ståltrosse som skal kappes, blir funnet. Videre sørger en blindstillingsinnretning for, at vanntrykksikringen ikke lenger kan frigjøres, når av-sikringen ikke er skjedd i riktig rekkefølge, dvs. når overskjæringskraft-sikringen utløses før vanntrykksikringen.

Vanntrykksikringen består av en silkasse 33 med en innlagt silskive 34, som er festet til tennerhuset 11. Mellom silkassen 33 og tennerhuset 11 finnes det en gummimembran 35, som innenfra står i anlegg med et stempel 36 som er påvirket av en skruefjær 37. Stempelet har en kraftig stempelstang 38 som på en avflatet side bærer en sperreskyver39. Denne består av en plate som er festet ensidig til stempelstangen 38 og har en av-skåret forkant, som forløper parallelt med stempelstangens akse og når omtrent hen til omkretsen av stempelet 36. Ved hjelp av en midterste utsparing 40 i forkanten er det dannet to tenner, av hvilke en forholdsvis tykk tann 41 bare tjener som føring, mens en forholdsvis tynn sperretann 42 har en viktig funksjon, som er beskrevet nedenfor. Fra sperreskyveren 39 rager det ut en stift 43, fig. 10.

Gummimembranen 35 danner en ensidig tildekning av et pneumatisk utligningskammer -5;4, som strekker seg inn i tennerhuset 11 og som under stempelet 36 gjennom en boring 45 fortsetter i et stort utligningskammer 44 som er lukket luft-tett ved hjelp av en lukkemutter 46.

Stempelet 36 med sperreglideren 39 arbeider sammen med tennålen 30, mens stiften 43 arbeider sammen med rotoren 25.

Dette samarbeide fremgår tydelig av fig. 6-9. Fig. 6 og fig. 7 viser vanntrykksikringen i upåvirket tilstand, dvs.

sprenggriperen befinner seg ennå på land eller umiddelbart under vannoverflaten. Først når tenneren befinner seg minst tre meter under vannoverflaten, oppstår et vanntrykk som ovenfra over silkassen 33, silskiven 34 og gummimembranen 35 virker således på stempelet 36, at såvel skruefjæren 37 som også luften i utligningskammeret 44, blir sammentrykket så mye at stempelet 36 er nådd ned til sin nederste sideflate i tennerhuset 11. Denne stilling er vist i fig. 8 og 9.

En sammenligning av sperreglideren 39 i fig. 6 og 8 viser tydelig, at sperretannen 42 i det første tilfellet står foran tennålen 30, mens tennålen 30 i det andre tilfellet kan passere den midterste utsparing 40 og uhindret trenge inn i detonatoren 31 i rotoren 25, som er dreiet 90° og tenne detonatoren. En forutsetning for dette er at den mekaniske rotor-sikringen 24 og tennålsperringen 28 og 29 er utløst.

Tennålen 30 starter overføringsladningen 32 som på sin side bringer sprengladningen 12 til detonasjon.

I det siste tilfelle, at tennålen 30 mot. forventning ikke støter mot detonatoren 31, vil stiften 43, forutsatt at også stiftsikringen 9, 10 har sviktet, når vanntrykket opphører, gjennom en annen tverrnot 50 atter inntar sin opprinnelige hvi-lestilling, hvori sperretannen 42 er skjøvet hen foran tenn-nålen 30, slik at tennålens vei blir blokkert. Blokkeringen av tennålen medfører, at en senere tenning med sikkerhet forhind-res, selv om tennålen 30 skulle bli utløst ved sterke rystel-ser av tenneren, f.eks. ved anslag mot skipets bekledning eller lignende sjokkvirkninger.

Hvis overskjæringskraft-sikringen av en eller annen grunn utløses før vanntrykksikringen, løper stiften 43 fra den første tverrnot 48 inn i den opptilliggende blindnot 51 i rotoren 25 og forblir i denne, da dreieretningen for rotoren 25 motvirker stiften 43. Denne egenskap ved rotoren 25 får den såvel fra tennålens sperrestift som også fra fjærviklingen 25c. Den stilling som oppnås etter en rotordreievinkel på ca.20°,

er en blindstilling som ikke kan oppheves av noen ting.

Ved siden av de tverrnoter 48-50 som allerede er nevnt,

har den ytre rotoravsats 47 en sirkulær not 52, som en anslags-stift 53 kan gripe inn med. Noten 52 muliggjør en dreiebevegelse av rotoren 25 på 90° i retning mot skarpstilling. Derved har anslagsstiften 53 den oppgave, å holde fast rotoren 25 så

snart tennstillingen for detonatoren 31 er nådd.

Claims (8)

1. Undervannstenner til en sprenggriper som er trukket av et slepetau, for avkapping av ankerkjettinger eller stål^ trosser for sjøminer eller lignende gjenstander under vann, bestående av en trykkavhengig utløseplate, som er påvirket av ankerkjettingen og som over innebygde sikringer bringes i virk-som forbindelse med tenneren og over en overføringsladning med en sprengladning, karakterisert ved at det etter fjerning av en stift (23) som tjener til transportsikring, og etter overskridelse av en bestemt trykk-kraft, som utenfra innvirker på utløseplaten (15)(kan oppheves en sikring (20,21) ved hjelp av en støtstang (16) som sitter på utløseplaten, med hvilken sikring det bevirkes frigivelse etter hverandre av en detonatorrotorsperre, som består av en sikringsbolt (24) og en tennålssperring (29) anbragt mellom sikringsbolten (24) og en tennål (30) , på en slik måte at tenneren bare blir skarp når en vanntrykksikring (41,42,43) er blitt uvirksom på en bestemt vanndybde, hvilken vanntrykksikring på sin side består av en av vanntrykket påvirkbar membran (35) og av en sperreglider (39) som styres av et stempel (36) over en stempelstang (38).

2. Undervannstenner i samsvar med krav 1, karakterisert ved at støtstangen (16) i upåvirket tilstand med sin fri bakerste ende ligger an mot en tynn bunnskive (21) som ved hjelp av støtstangen (16) kan trykkes ut når en forutbestemt trykk-kraft, som virker på utløseplaten (15) overskrides.

3. Undervannstenner i samsvar med krav 1 og 2, karakterisert ved at det til sikringsbolten (24) hører en tversgående, lang låsestift (26) samt en med sikringsbolten parallelt forløpende sperrebolt (27) slik at den lange låsestiften og sperrebolten blir fri etter hverandre når sikringsbolten griper inn i en utsparing (18) i støtstangen (16) , hvorved rotoren (25) med en utløst kraft fra en fjærpåvirket påtrykningsbolt (28) påvirkes i retning mot et oppretnings-moment.

4. Undervannstenner i samsvar med krav 1-3, karakterisert ved at påtrykningsbolten (28) ar beider slik sammen med en kort låsestift (29) , at også denne blir fri i påtrykningsboltens endestilling, slik at tenn-nålens (30) sperring oppheves.

5. Undervannstenner i samsvar med krav 1-4, karakterisert ved at vanntrykksikringen (41-43) består av et fjærpåvirket stempel (36) som arbeider foran et luftfylt utjevningskammer (44) og som er påvirket av vanntrykk over en gummimembran (35) , samt en til stemplet festet sperreglider (39) med en fra denne skrått utragende stift (43).

6. Undervannstenner i samsvar med krav 1-5, karakterisert ved at sperreglideren (39) består av en plate som er festet ensidig til stempelstangen (38) og som med en skråttløpende forkant (41,42) som er forsynt med en midtutsparing (40) , avhengig av stemplets (36) inntreng-ningsdybde frigir eller sperrer tennålen (30).

7. Undervannstenner i samsvar med krav 1-6, karakterisert ved at stiften (43), når det oppnås et forutbestemt vanntrykk, fra en første tverrnot (48) i rotoren (25) går over i en ringnot (49) , i rotoren hvorved rotoren etter opphevelsen.av detonator-rotorsperren (24) kan innstille seg med detonatoren (31) i tennstilling.

8. Undervannstenner i samsvar med krav 1-7, karakterisert ved at det til den første tverr-noten (48) hører en blindnot (51) som på siden henger sammen med den første, og hvormed stiften (43) holdes fast når overskjæringskraft-sikringen (20, 21) ved motvillig eller utilsiktet utløsning er blitt frigjort før vanntrykksikringen (41-43) .