NO143855B - Fremgangsmaate for kontinuerlig veiing av et kontinuerlig, i baand- eller matteform foreliggende, sammenhengende mineraten alullmateriale, samt anordning for utoevelse av fremgangsma - Google Patents

Description

Fremgangsmåte til nedsettelse av klebeevnen av silikatklebestoffer på oppvarmede metalloverflater.

Ved fremstilling av lagpapp, bølgepapp

og lignende produkter anvendes ofte silikatklebestoffer. Det lar seg da ikke unngå

at silikatklebestoffene også kommer i be-røring med maskinens varme metalloverflater. Oppløselige silikater kleber hurtig

til metalloverflatene og danner en fast

binding med metallet når de er tørket.

Dessuten er det tørre silikatklebestoff selv

fast, hårdt og glassaktig. Ujevnheter og

rue steder som stammer fra påtørkede

klebestoffer på maskinen kan da lett be-skadige de ytre flater av papirmateri-alene som skal klebes ved passeringen.

Det er derfor nødvendig at de tilklebede

silikatklebestoffer hurtigst mulig fjernes.

Dette arbeide må delvis gjennomføres for

hånden, og man har derfor allerede for-søkt å finne tilsetninger som nedsetter silikatklebestoffenes klebeevne overfor metalloverflater uten at imidlertid fordelene

ved klebningen av det celluloseholdige materiale går tapt.

Det er eksempelvis allerede blitt fore-slått å anvende tilsetninger av urinstoff,

kromater, uorganiske salter og også estere

av fosforsyrer. Det har imidlertid vist seg

at med disse midler kan ikke kravene i

praksis helt tilfredsstilles.

Det er nu blitt funnet at man overraskende kan nedsette silikatklebestoffenes

klebeevne på oppvarmede metalloverflater,

når man benytter følgende arbeidsmåte.

Denne arbeidsmåte er karakterisert

ved at det til silikatklebestoffene settes

rettlinjede alifatiske karbonsyrer med 8—

10 karbonatomer eller deres alkalisalter i

mindre mengder. De nevnte stoffer tilsettes da i mengder inntil 5 pst. fortrinnsvis 0,5—2 pst., referert til klebestoffoppløsnin-gen. Det er selvsagt mulig også å anvende noe. større mengder, imidlertid medfører dette praktisk talt ingen fordeler.

Som silikatklebestoffer kan det anvendes handelsvanlige produkter, hvor mol.-forholdet alkalisilikat MeuO:Si02, idet Me betyr natrium eller kalium, utgjør mellom 1:2 til 1:4. Silikatklebestoffene kan ha et faststoff-innhold på 20—45 pst. tilsvarende omtrent 28—48° Bé. Som tilsetnings-stoffer kan det spesielt anvendes stivelse, ler jord og kisel jord, såvel som bentonit og kaolin. Herunder anvendes disse tilset-ningsstoffer, vanligvis i mengder på 5— 20 pst.

Tilsetningene ifølge oppfinnelsen tilsettes til silikatklebestoffene enten direkte eller, hvilket ofte er hensiktsmessig, i opp-løst suspendert form, og blandes godt med silikatklebestoff et.

Effekten av nedsetningen av klebeevnen lar seg eventuelt dessuten forbedre ved ytterligere tilsetning av små mengder kalium- eller natriumkromat, fortrinnsvis 0,1—0,2 pst. referert til den samlede blan-ding, og/eller av 0,5—2 pst. urinstoff. Herunder var det overraskende at det her lot seg oppnå en synergistisk virkning, da de nevnte ytterligere tilsetninger alene bare gir en meget liten effekt.

Ved hjelp av tilsetningen ifølge oppfinnelsen influeres de tekniske egenskaper

av klebestoffene ikke uheldig for sammen-

klebning av det celluloseholdige materiale. Viskositeten forblir praktisk talt ufor->

andret. j

Klebefastheten av silikatklebere på me-

tall kan man bestemme etter forskjellige<5 >metoder. Den følgende fremgangsmåte til grunn for hvilken også de verdier ligger som er angitt i eksemplene har vist seg somj hensiktsmessig.

Ved denne prøvemetode bringes først i

en kunststoff ring ■(•hulldiameter 1,5 cm), som 'befinner seg på en metallplate, 1 cm<3 >silikatklebestoff. Ved oppvarmning av pla-,

ten til 130° C opptørkes klebestoffet, og deretter fjernes kunststoffringen som Ikke,

kleber til silikatklebestoffet.

Det trykkes deretter ved hjelp av en'

vekt med en belastning på 5 kg skrått på'

den plane metallplate en stålklinge. Ved:

hjelp av .en skruegang beveges .stålklingen i horisontal retning på metallplaten mot det tørkede silikat. Ved skinneføring hin-

dres klingen i en avvikelse fra bevegelses-retningen. Mellom .stålklingen .og skrue-

gangen befinner .det seg en fjærv.ekt, hvor-

på .kraften kan avleses som .er nødvendig for å .fjerne det tørkede silikat med klingen fra metalloverflaten.

Som avrivningskraft resp. klebing an-

gis den av fjærvekten avleste vekt d kg. Klebingen utgjør ved anvendelse av det handelsvanlige i innedningen nevnte vann-

glass 2,1—2;4 kg. Vanligvis .gjennomføres flere målinger. Alle angitte ,tall angir der-

for gjennomsnittsverdier.

Ved arbeidsmåten ifølge oppfinnelsen

er idet mulig å nedsette klebefastheten i

■betraktelig ;grad. De verdier som ,da . frem-kommer forblir også da igunstige, når silikatklebestoffet inneholder 'betraktelige mengder fyllstoffer. I en viss grad er imid-

lertid klebefastheten avhengig av viskosi-

teten resp. (det anvendte alkalisilikats SiOo-del.

Virkningene av de alifatiske karbon-

syrer resp. deres alkalisalter som kommer til anvendelse er også forsåvidt spesielt overraskende, da man med tilsvarende for-bindelser som f. eks..alifatiske karbonsyrer med 6 resp. mer enn 10 karbonatomer eller også med forgrenede karbonsyrer, som f.

eks. 2-etyl-kaprønsyre, -praktisk talt ikke får brukbare effekter.

Eksempel 1.

1 kg vannglass (mol.forhold Na20:Si02 1:3,35); 37/40° Bé blandes under omrøring med 5 g kaprylsyre, suspendert i 20 g vann.

Klebingen av en slik vannglassoppløsning

på metalloverflater utgjorde målt etter den ovenfor anført prøvemetode, omtrent 1,4

.'kg. Til lignende resultater kommer man

■når det istedenfor kaprylsyre anvendes feaprinsyre.

Anvender man derimot kapronsyre eller 2-;metylkapronsyre istedenfor kaprylsyre,

så opptrer det praktisk talt ingen foran-

dring av tilklebningen i forhold til den tilsvarende silikatkleber uten tilsetning (til-klébning omtrent 2,3 kg). Ved anvendelse

■av tilsetningen ifølge oppfinnelsen er også løsningen mere fullstendig.

Eksempel . 2.

Setter man til en oppløsning som be-

skrevet i eksempel 1 dessuten ytterligere 2 g kaliumkromat, så blir løsnemotstanden

ennu mindre, og utgjør gjennomsnittlig 1,05 kg.

Denne effekt forminskes heller ikke,

hvis man anvender et vannglass som dess-

uten inneholder ca. 100 g kiseljor.d som fyllstoff.

Eksempel 3.

Til et vannglassklebemiddel som be-

skrevet i .eksempel 1, første avsnitt, settes dessuten ,20 g .urinstoff. Dette klebemid-

dels klebeevne ,ble fastslått under anvendelse av den samme prøvemetode .som .be-

.skrevet ovenfor til 0,95 kg.

Eksempel 4.

Til et silikatklebestoff for maskinell sammenklebning av pappbaner og :som be-

står av 50 kg vannglass (mol-forhold NaaO:

SiQ2 = 1:3,32), 40/42° Be ble det satt 0,25 kg kaprylsyre i form av natriumsaltet, opp-

løst i en liten mengde vann. Dette .silikatklebestoff s avrivningskraft utgjorde, målt etter den ovennevnte prøvemetode omtrent 0,9 kg i forhold til 2,1 kg ,uten tilsetning av kaprylsyre.

Claims (1)

1. Fremgangsmåte til nedsettelse av klebeevnen av silikatklebestoffer på oppvarmede metalloverflater, k a r a k t>e r i -

sert veid at det til silikatklebestoffene settes rettlinjede alifatiske karbonsyrer med .8—10 karbonatomer eller deres alkalisalter.

.2. Fremgangsmåte ifølge påstand 1, karakteris <e r t ve d at de alifatiske

karbonsyrer resp. deres alkalisalter tilsettes i mengder av inntil 5 pst., fortrinnsvis 0,5

—2 pst.

3. Fremgangsmåte ifølge påstandene 1 og 2, karakterisert ved at det til

silikatklebestoffene dessuten settes urinstoff og/eller kromat i mindre mengder.