NO143062B - Forbindelser med multiple acrylradikaler for anvendelse som bindemidler - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår forbindelser med multiple acrylradikaler for anvendelse som bindemidler for presstøpe-masser, klebemidler, malinger, lakker, belegg eller blekk, og som er herdbare fortrinnsvis ved bestråling.

Forbindelsene med multiple acrylradikaler ifølge foreliggende oppfinnelse er kjennetegnet ved at deres midlere sammensetning svarer til den generelle formel

hvor X er radikalet avledet ved å fjerne OH-gruppe(r) fra carboxylgruppe(r) i en alifatisk monocarboxylsyre eller en polycarboxylsyre, hvilken syre inneholder n COOH grupper og mellom 14 og 90 carbonatomer, fortrinnsvis mellom 18 og 54 carbonatomer,

Y er radikalet avledet ved å fjerne m-p hydrogenatomer fra hydroxylgruppene i en organisk forbindelse inneholdende m OH grupper som er en alifatisk flerverdig alkohol, en oxyalkylert polyesteralkohol og en oxyalkylert polyether-alkohol,

Z er det monovalente radikal avledet ved å fjerne OH-gruppen fra carboxylgruppen i en monocarboxylsyre som er acrylsyre, en ester av 1 mol av et hydroxyalkylacrylat og 1 mol av en dicarboxylsyre eller anhydrid, en ester av 2 mol av et hydroxyalkylacrylat og 1 mol av en tricarboxylsyre eller anhydrid, og en ester av 3 mol av et hydroxyalkylacrylat og 1 mol av en tetracarboxylsyre eller anhydrid, idet alkylradikalet i hydroxyalkylacrylatet har fra 2 til 12 carbonatomer,

n er et helt tall fra 1 til 6, fortrinnsvis fra 1 til 4, m er et helt tall fra 2 til 8, fortrinnsvis fra 3 til 6,

p er et helt tall fra 0 til 2.5,

forutsatt at m-p-1 er et positivt tall forskjellig fra 0, og at n(m-p-1) er mellom 2 og: 15, og når p er et positivt tall, kan OH-gruppen(e) i Y-radikalet være urethanisert med et isocyanat.

Det er vesentlig at den organiske carboxylsyre, hvis radikal er betegnet X i den ovenfor angitte generelle formel, har en høyere fettsyres hydrofobe karakter, og av denne grunn inneholder 14 til 90 carbonatomer, og fortrinnsvis 18 til 54 carbonatomer. Det organiske carboxylsyreradikal kan være mettet eller umettet og rettkjedet eller forgrenet, og i tillegg inneholde fra 1 til 6, og fortrinnsvis 1 til 4, carboxylgrupper. I stedet for den frie syre er det også mulig å anvende funksjonelle derivater, slik som syrehalogenider, anhydrider, estere, salter eller lignende. Ifølge oppfinnelsen er det imidlertid også for visse anvendelser mulig å erstatte opptil 75 moll av den organiske carboxylsyre inneholdende minst 14 carbonatomer med én eller flere mono- eller polycarboxylsyrer inneholdende mindre enn 14 carbonatomer, slik som adipinsyre, maleinsyreanhydrid, "HET"-syre (1,4,5,6,7,7-hexaklorbicyclo[2,2,1]-5-hepten-2,3-dicarboxylsyre), tetrabromfthalsyreanhydrid, 'isofthalsyre eller lignende.

Eksempler på monocarboxylsyre XOH (n = 1) som kan anvendes i forbindelsen ifølge oppfinnelsen innbefatter de mettede og umettede monocarboxylfettsyrer inneholdende minst 14 carbonatomer, slik som myristinsyre, palmitinsyre, stearinsyre, arachidin-syre, beheninsyre, lingoserinsyre, certoinsyre, monotaninsyre, oljesyre, ricinusoljesyre, linolsyre og linolensyre, blandinger av fettsyrer som stammer fra vegetabilsk fett, slik som palme-oljer, linolje, dehydratisert eller ikke-dehydratisert kastorolje, perillaolje, soyaolje, saffloraolje, kinesisk treolje, oiticicaolje, bomullsfrøolje, tallolje og lignende, blandinger av fettsyrer som stammer fra animalsk fett, slik som talg, smult, hvalolje, fiskeoljer og lignende, og mettede og umettede syntetiske fettsyrer med det ovenfor angitte antall carbonatomer.

Eksempler på dicarboxyl- og polycarboxylsyrer X(OH)n

(n = 2 til 6) som kan anvendes i forbindelsene ifølge oppfinnelsen er dimeriserte og trimeriserte fettsyrer avledet fra fettsyrer inneholdende to eller tre dobbeltbindinger, slik som de kom-© fra-Emery Industries, Inc.

mersielle Empol -produkter fra-Emery Industries, Inc. og

"Hystren"-produktene fra Hunco, dimeren av methyl-linolat, klorider av disse dimerer, lavere dicarboxylsyrer med et langkjedet hydrocarbonradikal, f.eks. dodecyl-, tetradecyl-, hexadecyl- og octadecyl-ravsyrer og lignende, og også de lavere dicarboxylsyrer med et thiohydrocarbonradikal, f.eks. dodecylthio-ravsyre og lignende, Diels-Alder addisjonsprodukter av maleinsyreanhydrid med en fettsyre eller en tørkende olje inneholdende konjugerte dobbeltbindinger, f.eks. konjugert linolsyre, a- eller (3-eleostearinsyre, kinesisk treolje, oiticicaolje og lignende, reak-sjonsprodukter av maleinsyreanhydrid med fettsyrer eller oljer inneholdende én eller flere ukonjugerte dobbeltbindinger, reak-sjonsprodukter av polycarboxylsyrer eller deres anhydrider (ma-leinsyre, ravsyre, fthalsyre, trimellittsyre, pyromellittsyrer

og anhydrider og lignende) med hydroxylholdige langkjedede forbindelser, f.eks. ricinusoljesyre, høyere fettalkoholer, epoxyderte høyere fettsyrer, oljer inneholdende hydroxylholdige høyere fettsyrer, f.eks. kastorolje, eller epoxylerte naturlige oljer, polycarboxylsyrer fremstilt av en alkydharpiks inneholdende høy-ere fettsyreradikaler og et overskudd av di- eller polycarboxylsyre, hvilke følgelig er alkydharpikser som er rike på carboxylgrupper, hvilke alkydharpikser rike på carboxylgrupper erholdes ved å kondensere en dimer eller trimersyre inneholdende minst 14 carbonatomer og en disyre med en kjede som er kortere enn 14 carbonatomer med en polyhydroxy-forbindelse, addisjonsprodukter av lavere til høyere mono- eller polycarboxylmercaptosyrer med umettede fettsyrer, oljer eller alkydharpikser, slik som addisjonsproduktet av mercaptosmørsyre med linolje, addisjonsproduktet av thioglycolsyre med linolensyre og lignende, brassylsyre (High Polymers, vol. 27_, Wiley-Intersciences, p. 88 - 91), dicarboxylsyrer med 19 carbonatomer erholdt ved KOCH-syntesen, OXO-syntesen ifølge ROELEN- og REPPE-reaksjonen (High Polymers, vol. 2J7, Wiley-Intersciences, p. 97 - 110), og lignende.

Den organiske forbindelse hvis radikale er betegnet Y i

den ovenfor generelle formel inneholder fra 2 til 8, og fortrinnsvis fra 3 til 6, hydroxylgrupper i molekylet. Det kan være en diol slik som ethylenglycol, propylenglycol, 1,4-, 1,3- eller 2,3-butandiol, 1,6-hexandiol, neopentylglycol, diethylenglycol, dipropylenglycol, dibutylenglycol, polyethylenglycoler, polypro-pylenglycoler eller lignende. Imidlertid inneholder fortrinns-

vis den hydroxylholdige forbindelse minst tre hydroxylgrupper,

og eksempler på disse innbefatter glycerol, trimethylolethan, trimethylolpropan, pentaerytritol, dipentaerytritol, tripentaery-tritol, sorbitol, mannitol, inositol, pinitol, quebrachitol, a-methylglycosid og lignende, såvel som hydroxylholdige produkter erholdt ved kondensasjon av ethylen eller propylenoxyd med de ovénfor angitte polyalkoholer. Det er også mulig å anvende poly-hydroxypolymerer slik som polyetheralkoholer og polyesteralkoho-

ler såvel som deres oxyalkyleringsprodukter med ethylenoxyd eller propylenoxyd.

De organiske monocarboxylsyrer inneholdende minst ett avsluttende CH2=CH-COO-radikal som tilveiebringer det monovalente radikal Z innbefatter f.eks. ved acrylsyre, reaksjonsproduktet av et mol av en mettet eller umettet dicarboxylsyre eller anhydrid med et mol av et hydroxyalkylacrylat, f.eks. reaksjonsproduktet av 2-hyd roxyethylacrylat, 2-hydroxypropy1acryl at, 4-hydroxybu tylacrylat, 6-hydroxyhexylacrylat, 8-hydroxyoacylacrylat, lO-hydroxydecylacrylat, 12-hydroxydodecylacryi at eller lignende med ravsyreanhydrid, maleinsyreanhydrid, fthalsyreanhydrid, adipinsyre, sebacinsyre, itaconsyre eller lignende, reaksjonsproduktet av to mol av et hydroxyalkylacrylat med et mol av en tricarboxylsyre eller anhydrid, slik som trimellittsyreanhydrid , aconitinsyre eller sitronsyre, r eaks jonspro-duktet av tre mol av et hydroxyalkylacrylat med et mol av et tetra-carboxylsyredianhydrid eller syre, slik som pyromellittsyreanhydrid eller syre, eller en hvilken som helst annen organisk forbindelse inneholdende på samme tid minst én fri carboxyl syr egruppe (eller den kjemisk ekvivalent av en carboxylgruppe, slik som en syrehalogenid, anhydrid, ester, salt eller lignende gruppe) og minst ett avsluttende CH2=CH-COO-radikal.

For fremstilling av forbindelser med multiple acrylradikaler tilsvarende den ovenfor angitte formel er forskjellige fremgangsmåter mulige.

Entrinnsprosess (Prosess nr. 1)

Støkiometriske mengder av bestanddelene som tilveiebringer radikalene X, Y og Z i den ovenfor angitte generelle formel (dvs. et mol av den høyere organiske carboxylsyre X(OH)n, n mol av den organiske forbindelse YHm og n(m-l) mol av monocarboxylsyren ZOH med minst ett avsluttende CH2=CH-COO-radikal) oppvar-

mes i et organisk, vanntrekkende oppløsningsmiddel (benzen, to-

luen eller lignende) i nærvær av en radikal polymerisasjonsinhibitor (hydrokinon, kobberoxyd eller lignende), en forestrings-katalysator (svovelsyre, p-toluensulfonsyre eller lignende) og eventuelt et additiv for å forhindre farvning av de erholdte produkter (f.eks. trifenylfosfit eller lignende). Reaksjonsn kan utføres ved atmosfæretrykk, fortrinnsvis i en inert atmosfære (nitrogen eller lignende) ved en temperatur på 70 - 140°C i lø-

pet av 2-10 timer under fjerning av forestringsvannet ved hjelp av oppløsningsmidlét.

Reaksjonen stoppes såsnart som den bnskelige foresterings-grad (målt i overensstemmelse med mengden av f or esteringsvann som oppsamles) er nådd.

Etter å ha fjernet på kjent måte ldsningsmiddelet, kataly-satoren, overskudd inhibitor og eventuelt overskudd av monocarboxy1-syre ZOH inneholdende minst ett avsluttende CH2=CH-C00-radikal, erholdes et produkt ifolge oppfinnelsen som kan anvendes enten ube-handlet eller etter egnet rensing for forskjellige anvendelser.

Det således erholdte r eaks jonspr odukt er en blanding av forbindelser med en gitt moleky1vekt-fordeling, hvilket kan vises ved gelgjennomtrengnings-kromatografi hvis midlere sammensetning imidlertid har den ovenfor angitte generelle formel I. Produktene ifolge oppfinnelsen har et vel definert innhold av hydroxylgrupper. I

formel I representerer p et midlere antall frie hydroxylgrupper som forblir uomsatt i sluttproduktet etter forestering.

Denne en-trinnsprosess foretrekkes på grunn av okonomiske grunner og på grunn av dens enkle gjennomforbarhet. Imidlertid kan lignende sluttprodukter med en midlere sammensetning av formel I erholdes ved en av de etterf olgende to-trinnsprosesser.

To-trinnsprosesser (Prosesser nr. 2a og 2b).

(a) Under foresteringsbetingelser lik de som er beskrevet for en-trinnsprosessen, foresteres forst den organiske forbindelse YHm med den hoyere organiske carboxylsyre X(OH)n> hvoretter resterende hydroxylgrupper i den organiske forbindelse YH mfor-esteres med monocarboxylsyren ZOH inneholdende minst ett avsluttende CH2=CH-COO-radikal. (b) Alternativt foresteres forst den organiske forbindelse YH mmed monocarboxylsyre ZOH, idet bare en hydroxylgruppe fortrinnsvis tillates å forbli i den organiske forbindelse YH m', hvoretter denne foresteres med den hoyere organiske carboxylsyre X(OH) n.

I en-trinnsprosessen eller to-tr innsprosess ene kan de frie syrer X(OH)n og ZOH erstattes med halogenider, fortrinnsvis klorider eller anhydrider av disse syrer. Særlig når det gjelder syrehalogenider gjor disse det mulig å utfore foresteringsreaksjonen ved mer moderate temperaturer, f.eks. under 4o°C, og i dette tilfellet er det fordelaktig å utfore for es teringen i nærvær av en syreakseptor, slik som pyridin, triethylamin eller lignende.

I tillegg kan forbindelsene ifolge oppfinnelsen også erholdes ved omestering av den organiske forbindelse YH ra med lavere alkylestere av syrene X(OH)n og ZOH. I dette tilfelle utfø-res omestringen i et oppløsningsmiddel som har et tilstrekkelig høyt kokepunkt (f.eks. toluen eller lignende) til å sikre at reaksjonen finner sted ved koketemperaturen til blandingen ved en tilstrekkelig hastighet og at en azeotrop blanding dannes med den lavere alkohol som frigis ved omestringen. Omestringshastigheten overvåkes ved å måle-mengden av lavere alkohol som således frigis og som oppsamles.

I den nedenfor angitte -" Tabell I er enkelte eksempler

gitt på forbindelser med multiple acrylradikaler ifølge foreliggende oppfinnelse. Tabellen viser nummeret på forbindelsen med multiple acrylradikaler, arten og den molare mengde av hver av bestanddelene X, Y og Z, sam-

men med tallet som angir fremstillingsprosessen, (1 = ett-trinnsprosess, 2a = to-trinnsprosess med reaksjon først mellom X(OH)n og YHm, 2b = to-trinnsprosess med reaksjon først mellom YH og ZOH) .

m

De forkortelser som brukes i tabellen har følgende betydninger:

ADA ; adipinsyre

MA : maleinsyreanhydrid

PA : fthalsyreanhydrid

HEA : hydroxyethylacrylat

HPA : 2-hydroxypropylacrylat

(ADA + HEA) : addisjonsprodukt av adipinsyre og hydroxyethylacrylat

(MA + HEA) : " " maleinsyreanhydrid og hydroxyethylacrylat

(PA + HEA) : " " fthalsyreanhydrid og hydroxyethylacrylat

(MA + HPA) : " " maleinsyreanhydrid og 2-hydroxy-propylacrvlat dimersyre = EMPOL (Emery Industries Inc.): dicarboxylsyre-dime-riseringsprodukter av C^g umettede monobasiske fettsyrer. Dimeriseringsreaksjonen kan imidlertid efter-late en viss prosent upolymerisert monobasisk syre og/ eller danne en viss prosent trimersyre. Ifølge sammensetningen av den erholdte dimer, karakteriseres flere kommersielle produkter ved et tall som etterføl-ger det registrerte varemerke EMPOL<®>. Således er

(R)

EMPOL 1010 den reneste kommersielle dibasiske C^g dimer, inneholdende bare 3 % trimer og ikke noe monobasisk syre,

EMPOL<®> 2022 er en dimersyre inneholdende 19 - 22 %

trimer og 5 % monobasisk syre,

EMPOL CR) 1038 er det samme som den foregående, men mindre farvet.

(R)

Dimersyreklorid: syreklorid av EMPOL

PLURACOL* SP 760 : addisjonsproduktet av ca. 12 mol ethylenoxyd ;på 1 mol sorbitol, med molekylvekt på ca. 700 PLURACOL (£)PeP 450: addisjonsproduktet av ca. 7 mol ethylenoxyd på 1 mol pentaerytritol med en molekylvekt på ca. 400 ;"TERCAROL G 310" (glycerol + 3 mol propylenoxyd, molvekt ca. 310) tetracod: forestringsprodukt av 1 mol pyromellittsyre ;med 4 mol ricinusoljesyre ;triacid: addisjonsprodukt av 2 mol thioglycolsyre på ;1 mol linolensyre ;To bemerkninger er nødvendige i forbindelse med den ;ovenfor angitte tabell: ;1) De respektive molare mengder av bestanddelene X, Y og Z anvendt for fremstilling av forbindelsene med multiple acrylradikaler ifølge foreliggende oppfinnelse ble fastslått under hensyn til antall tilstedeværende carboxylgrupper og hydroxylgrupper i de tre bestanddeler. 2) I sluttproduktet som erholdes fra de samme utgangsmaterialer ved de forskjellige fremgangsmåter har forskjellig molekylvektfordeling, hvilket kan vises ved gelgjennomtrengnings-kromatografien. Produktene erholdt ved to-trinnsprosessen har en bredere molekylvektfordeling enn produkter erholdt ved én-trinnsprosessen. ;Forbindelsene med multiple acrylradikaler ifølge foreliggende oppfinnelse er væskeformige til voksaktige substanser, ;hvis viskositet ved romtemperatur er mellom noen få pois og fle- ;re hundre pois. De er farveløse til mørk brune forbindelser, avhengig av råmaterialenes kvalitet og de anvendte driftsbetin-gelser under synteseforløpet. De har god oppløselighet i aromatiske oppløsningsmidler, ketoner, estere og lignende, såvel som i mono- og polyfunksjonelle vinyl- og acrylmonomerer. Deres damp-trykk ved romtemperatur er praktisk talt neglisjerbart. Den hydrofobe karakter er mer eller mindre tydelig, avhengig av de råma-terialer som anvendes ved fremstilling av disse. ;Foreliggende oppfinnelse angår også r eaks jonsprodukter erholdt ved omsetning av en blanding av forbindelser med den midlere sammensetning ifolge formel I hvor p er storre enn null, med ali-fatiske, cycloalifatiske, heterocycliske eller aromatiske mono- eller di-isocyanater. Egenskapene til de urethan-modifiserte produkter av-viker fra de ikke-modifiserte utgangsprodukter ved en hoyere viskositet og et lavere hydroxyltal1. Fotopolymeriserbare blekk og trykkfarger formulert méd disse modifiserte harpikser tdrker hurtigere enn de tilsvarende umodifiserte produkter. På grunn av en forbedring av de reologiske egenskaper og en bedre likevekt mellom den hydrofobe/hydrofile balanse i molekylet, har ultrafiolett-tbrkende offset blekkformuleringer omfattende visse urethan-modifiserte produkter bedre trykkeegenskaper ved trykkpresser med høy hastighet. Meka-niske egenskaper og kjemikalfasthet til den herdede film forbed-res ved bruk av de urethan-modifiserte produkter. ;Som eksempler på isocyanater kan nevnes følgende mono-isocyanater: methyl-isocyanat, ethyl-isocyanat, propylisocyanat, butylisocyanat, cyclohexylisocyanat og fenylisocyanat; følgende diisocyanater: hexamethyldiisocyanat, trimethylhexyldiisocyanat, dimer fettsyrediisocyanater slik som "DDI" fremstilt av General Mills Chemicals, isoferondiisocyanat, dicyclohexylmethandiisocy-anat, toluendiisocyanat og difenylmethan-4,4'-diisocyanat, og urethaniserte addukter erholdt ved omsetning av diisocyanater med monoalkoholer. ;I en foretrukket utførelsesform for fremstilling av disse urethanmodifiserte forbindelser tilsettes gradvis fra 2 til 20 vekt%.mono- eller diisocyanater til forbindelsene med den midlere sammensetning av formel I i nærvær av kjente katalysatorer, slik som dibutyl-tinn-dilaurat, triethylendiamin etc. Reaksjonen utføres mellom 40 og 80°C, fortrinnsvis mellom 55 og 70°C, eventuelt i nærvær av inerte oppløsningsmidler. For å tillate et visst antall uomsatte hydroxylgrupper å forbli i sluttproduktet, anvendes et molarforhold mellom isocyanat og hydroxylgrupper i de reagerende produkter på mindre enn 1. ;For å senke viskositetet er det f.eks. mulig å redusere molekylvekten til forbindelsene ifølge oppfinnelsen ved delvis omestring på kjent måte, med en mono- eller polyalkohol, slik som methanol, ethanol, ethylenglycol, hydroxyalkylacrylat eller lignende med en molekylvekt under 200. ;På grunn av nærvær av et flertall acrylgrupper i mole-kylene polymeriseres forbindelsene ifølge oppfinnelsen lett og kan danne tredimensjonale tverrbundne polymerer under følgende betingelser, ved innvirkning av varme ved en temperatur mellom 50 og250°C, fortrinnsvis mellom 50 og 150°C, fortrinnsvis i fravær av oxygen, ved addisjon av radikalinitiatorer som spaltes ved en høyere temperatur (f.eks. over 40°C) eller selv ved romtemne-ratur forutsatt at en .akselerator tilsettes, ved å utsette produktet for ioniserende stråling av elektromagnetisk natur (gamma-stråler eller røntgenstråler) eller partrikkelstråler (akselererte elektroner), selv i nærvær av luft og uten at det er nødvendig med noen tilsetning, i det synlige og/eller ultrafiolett lys, forutsatt at et fotofølsomt middel eller fotoinitiator tilsettes. ;Forbindelsene med multiple acrylradikaler ifølge foreliggende oppfinnelse kan derfor med fordel anvendes som filmdan-nende bindemidler for alle applikasjoner hvor hurtig polymerisasjon er nødvendig, og kan anvendes enten alene eller blandet med andre materialer, slik som inerte ikke-sampolymeriserbare polymerer, reaktive sampolymeriserbare polymerer, sampolymeriserbare oligomerer, inerte myknere, inerte organiske oppløsningsmidler, sampolymeriserbare olefinisk umettede monomere forbindelser og forskjellige hjelpestoffer. ;Som eksempler på inerte polymerer kan særlig nevnes føl-gende: polyolefiner, polystyren, polyalkylacrylater, polyvinylklorid, polyvinylacetat, polyethere, polyamider, mettede polyestere, alkylharpikser, epoxyharpikser, urea-formaldehydharpik-ser, arylsulfonamidformaldehydharpikser, terpenfenolharpikser, polyvinylalkylethere, klorinert gummi, celluloseestere, (aceto-propionat, acetobutyrat eller lignende), sampolymerer av vinylklorid med vinylacetat, maleinestere, • vinylidenklorid, vinyleste-re eller lignende. ;Som eksempler på reaktive sampolymeriserbare polymerer kan nevnes de umettede polyestere og umettede alkydharpikser, umettede harpikser erholdt ved å omsette en umettet hydroxylholdig forbindelse (f.eks. allylalkohol, hydroxyethylacrylat eller lignende) med addisjonsproduktet av et polyisocyanat (f.eks. toluendiisocyanat, hexamethylendiisocyanat eller lignende) og en harpiks med frie hydroxylgrupper (f.eks. en hydroxylholdig polyester, en hydroxyalkylacrylatsampolymer, en hydroxylholdig poly-ether eller lignende), idet dette addisjonsprodukt fremdeles inneholder frie NCO-grupper. Som eksempler på andre reaktive harpikser som kan anvendes ifølge oppfinnelsen henvises særlig til A. Vrancken, XIth Fatipec Congress, June 11 - 16, 1972, Florence, pages 19 to 41. ;De sampolymeriserbare oligomerer som kan tilsettes til de polymeriserbare forbindelser ifølge oppfinnelsen anvendes prinsipielt når det er nødvendig å modifisere viskositeten, flyt-grensen eller bindeevnen, med det formål å tilpasse de resulterende produkter til forskjellige applikasjoner og/eller tekniske anvendelser. De anvendes spesielt for å nedsette det erholdte produkts viskositet. Ved polymerisasjonsøyeblikket sampolymeri-serer disse polymerer med forbindelsene ifølge oppfinnelsen og danner en del av de således erholdte komposisjoner. Eksempler på sampolymeriserbare oligomerer innbefatter di-, tri- og polyacrylater av hydroxylholdige produkter erholdt ved kondensering av ethylenoxydet eller propylenoxydet med glycerol, trimethylolpropan, pentaerytritol, sorbitol eller lignende. ;De inerte myknere som kan tilsettes til forbindelsene med multiple acrylradikaler ifølge oppfinnelsen kan være estere av organiske syrer eller uorganiske syrer, slik som o-, iso-eller terefthalsyre, adipinsyre, azelainsyre, sebacinsyre, sitronsyre eller fosforsyre, med mono- eller polyhydroxy, alifati-ske og aromatiske forbindelser, slik som butanol, 2-ethylhexanol, fenol, cresol, diethylenglycol, triethylenglycol, dipropylenglycol eller lignende. Det er også mulig å anvende epoxyderte oljer, klorerte paraffiner, klorinerte polyfenylforbindelser, klorinerte nafthalener eller lignende som myknere. ;Om ønsket er det mulig å tilsette inerte organiske opp-løsningsmidler, slik som ethylacetat, methylethylketon eller lignende til forbindelser med multiple acrylradikaler ifølge oppfinnelsen, idet disse oppløsningsmidler hovedsakelig tilsettes for å nedsette viskositeten. Ikke desto mindre foretrekkes det ikke å anvende oppløsningsmidler på grunn av problemer med hensyn til gjenvinning, toksisitet og forurensning som forårsakes av oppløsningsmidlene, og som således elimineres. Som ovenfor angitt er det ifølge oppfinnelsen faktisk mulig ut fra forbindelsene med multiple acrylradikaler ifølge oppfinnelsen å regu-lere komposisjonenes viskositet slik at viskositeten kan variere fra noen få poise til flere tusen poise ved 25°C, og således gjøre bruk av organiske oppløsningsmidler unødvendig. ;På den annen side kan det være fordelaktig å anvende sampolymeriserbare olefinisk umettede monomerer sammen med forbindelsene ifølge oppfinnelsen. Avhengig av den tilsiktede anvendelse kan disse monomerer være flyktige eller ikke-flyktige og kan inneholde én eller flere olefinisk umettede bindinger. Eksempler på disse sampolymeriserbare olefinisk umettede forbin-deiser innbefatter styren, vinylacetat, vinylklorid, vinylidenklorid, mono-, di- og polyacrylater av di-, tri- og polyoler, slik som trimethylolpropantriacrylat, pentaerytritoltri- og tetraacrylat og lignende. I likhet med de sampolymeriserbare oligomerer som er tidligere angitt, kan de sampolymeriserbare olefinisk umettede monomerer tilsettes til forbindelsene med multiple acrylradikaler ifølge oppfinnelsen for å modifisere viskositeten og i sampolymerisert form vil den danne en del av de endelige polymer-produkter som således erholdes. ;Følgende tilsetningsstoffer kan tilsettes forbindelsen ifølge foreliggende oppfinnelse: kjente varme- og lysstabilisato-rer, kjente antioxyderende midler, kjente viskositetsmodifiseren-de midler eller tixotroperingsmidle r, kjente flytemidler, kjede-overføringsmidler som tjener til å akselerere radikal<p>olymerisa-sjonen såsnart den er startet (eksempler på disse midler innbefatter di- og triaminer, alkanolaminer, monoalkyldialkanolaminer og dialkylmonoalkanolaminer, morfolin og dets derivater, polyaminer, N-fenylglycin og dets derivater, N,N<1->dimethylmonoethanolamin-monoacrylat, N-methyldiethanolamindiacrylat, triethanolamintri-acylat og lignende). Polymerisasjonsinhibitor beregnet på å be-virke stabilitet under lagring (f.eks. kinoner, hydrokinoner, substituerte fenolderivater, primære aromatiske aminer, kobber-fbrbindelser og lignende); vokser, med det formål å oppnå ripefrie herdede filmer, hvilke vokser kan være naturlige, slik som cande-lillavoks, Carnaubavoks eller lignende, eller syntetiske slik som polyethylen, polypropylen eller paraffinvoks, klorinerte paraffiner, klorinerte nafthalener eller lignende, pigmenter som har farvestoffer, mineral eller organiske fyllstoffer, fiberformige eller pulverformige forsterkningsmidler og lignende. ;Forbindelsene ifølge oppfinnelsen kan anvendes for forskjellige formål, og enkelte eksempler på slike er gitt i det ef-terfølgnde. ;Ved tilsetning av radikalinitiatorer (peroxyder, hydro-peroxyder, percarbonater, azoforbindelser eller lignende) som spaltes under innflytelse av varme, kan forbindelsene ifølge oppfinnelsen anvendes som støpeharpiks, presstøpeharpiks, sprøyte-støpeharpiks og ekstruderingsharpiks. På grunn av den utmerkede fleksibilitet til de erholdte produkter ifølge oppfinnelsen kan de tilsettes til polyvinylkloridplastisoler i en mengde på 5 - 30 vekt% av den totale blanding, som reaktive myknere for å med-virke til addisjon til metallarkene og for å øke den kohesive kraft av den påførte film. ;Ved tilsetning av akseleratorer til enkelte av de ovenfor beskrevne initiatorer, f.eks. ved tilsetning av dimethyl-p-toluidin til benzoylperoxyd, coboltnafthenat til methylethylke-tonperoxyd eller lignende, kan polymerisasjonen av blandingene initieres ved romtemperatur. Blandinger av disse formuleringer kan særlig anvendes som veimerkingsmalinger. I dette spesielle tilfelle tilsettes paraffin til formuleringene slik at paraffi-net separerer ut efter påføring på substratet og danner en over-flatefilm som tilveiebringer en beskyttelse mot virkningen av atmosfærisk oxygen. En annen typisk anvendelse av blandingen ifølge foreliggende oppfinnelse er anaerobe klebemidler i hvilke initiatorakseleratorpar er hensiktsmessig valgt. Disse blandinger har den egenskap at de ikke polymeriserer i nærvær av luft, slik at de kan lagres flere måneder ved romtemperatur. Hvis imidlertid nærvær av oxygen utelates, vil disse klebemidler be-gynne å polymerisere sakte. Ennvidere har nærvær av metalliske ioner slik som jernioner den effekt at de betydelig øker polyme-risas jonshastigheten slik at de kan anvendes for å låse metalliske forbindelser under anaerobe betingelser. ;Ved fullstendig fravær av initiatorer, akseleratorer og lignende kan blandingene ifølge oppfinnelsen polymeriseres meget hurtig ved elektronstråleherdning. De kan derfor anvendes for fremstilling av fernisser, malinger, belegg eller lignende og tjene som industrielle belegg på et stort antall substrater, særlig treplater, kartong, fiberplater, hårde trefiberplater, papir, metall, asbestsement og lignende. ;Hvis fotofølsomme midler og/eller fotoinitiatorer tilsettes til komposisjonene ifølge oppfinnelsen, erholdes der blandinger som kan polymeriseres under innflydelse av lys med én eller flere maksima mellom 200 nm og 5000 nm. De fotofølsomme midler tilføres alle molekyler inneholdende én eller flere umet-tetheter eller til initiatoren en del av den energi som overfø-res av lyset. Ved hjelp av det umettede system eller systemer eller av fotoinitiatoren danner de fotofølsomme midler frie ra-dikaler eller ioner som initierer polymerisasjon eller tverr-bindingen av blandingen. ;Med hensyn til de fotofolsomme midler eller fotoinitiatorer som kan anvendes .. henvises det i særdeleshet til G. Delzenne, Ind.Chim.Belge, 24, 739-764/1958} J. Kosar, "Light Sensitive Systems", pub.Wiley, New York, 1965; N.J. Turro, "Molecular Photochemistry", pub. Benjamin Inc., New York, 1967, H.G. Heine et al., Angew.Chem.84, 1032/1972. ;Fotoinitiatorer er hovedsakelig kjemiske forbindelser som tilhbrer en av de fblgende hovedkategorier: Forbindelser inneholdende carbonylgrupper slik som pentandion, benzil, piperonal, benzoin og dets halogenerte derivater, benzoinethere, anthrakinon og dets derivater, p,p'-dimethylaminobenzofenon, benzofenon og lignende, forbindelser inneholdende svovel eller selen, slik som di-og polysulfider, xanthogenater, mercaptaner, dithiocarbamater, thioketoner, beta-naf thoselenazoliner, peroxyder, forbindelser inneholdende nitrogen slik som azonitriler, diazoforbindelser, diazider, arcidinderivater, fenazin, kinoxalin, kinazolin og oximestere, f.eks. 1-fenyl,1,2-propandion 2-[0-(benzoyl)oxim], halogenerte forbindelser slik som halogenerte ketoner eller aldehyder, methylaryl-halogenider, sulfonylhalogenider eller dihal ogenider, og fotoinitiator-fargestoffer, slik som diazoniumsalter, azoxybenzener og derivater, rhodaminer, eosiner, fluorsiner, acriflavin eller lignende. ;De fotofolsomme midler tilhbrer en av fblgende kategorier: ketoner og deres derivater, carbocyaniner og methiner, polycycliske aromatiske hydrocarboner, slik som anthracen eller lignende, og fargestoffer, slik som xanthener, safraniner og acridiner. ;Efter tilsetning av 0,1 til 10 vekt% fotoinitiatorer og/eller fotofølsomme midler, kan produktene ifølge oppfinnelsen eller blandinger inneholdende disse produkter anvendes for fremstilling av gjennomskinnelige fernisser for belegning av et stort antall substrater, f.eks. de som tidligere er angitt i forbindelse med polymerisasjonen med elektronstråler. ;De kan også-anvendes for fremstilling av halv-gjennomskinnelige forseglingsmidler som har et hoyt innhold av gjennomskinnelige fyllstoffer og fargede forseglingsmidler inneholdende fargestoffer som er gjennomskinnelige for en del av lampens emisjons-spektrum. Fyllstoffene velges slik at de har minimum absorpsjon ved bolgelengder fra 200 til 70O nanometer i spekteret. De innbefatter i særdeleshet utfelt eller mikronisert calcium eller magnesiumcarbo-nat (calcitt, aragonitt eller lignende), barium eller calciumsulfat (bary tt , barytthvitt eller lignende), mikronisert hydratisert kalium eller magnesiumsilicoaluminat, mirkonisert magnesiumsilicat, utfelt hydratisert aluminiumoxyd, asbestin, mikronisert eller ikke-mikronisert talkum og lignende. ;De fotø-polymeriserbare forbindelser ifolge oppfinnelsen kan .også anvendes som lamineringsmidler elleT lim for å binde sik-kerhetsglass, laminerte innpakningsfilmer eller sammensetninger, forutsatt at minst ett element av det bundne materiale er gjennom-skinnelig overfor ultrafiolett bestråling. ;De kan også anvendes i trykte kretser, relieff- og ;dyptrykkplater, fotoreproduksjon, fotomotstander og lignende. ;Et spesielt fordelaktig anvendelsesområde for forbindelsene ifolge oppfinnelsen er i losningsmiddelfritt, ultrafiolett blekk, dvs. blekk som torker og herder under innvirkning av ultrafiolette stråler. T dette spesielle tilfelle påfbres meget tynne pigmenterte eller fargede belegg av disse blekk som på grunn av den lave påforte tykkelse tillater gjennomtrengning av ultrafiolett bes training til en tilstrekkelig dybde for å initiere fotopolymeri-sasjon med en meget hoy initieringshastighet. ;Losningsmiddelf ri tt blekk er av interesse i forbindelse med kampen mot luftforurensning. Konvensjonelle trykkfarger inneholder opptil 45% hydrocarboner som fjernes i ovner. Losningsmidlene slippes ut i atmosfæren sammen med forbrenningsgassene. Dette kan forhindres ved kostbare installasjoner for katalytisk eller termisk etterforbrenning. I tilfelle stans av pressen på grunn av uhell ;vil imidlertid papiret i ovnen kunne antenne og således gi opphav til brann og betydelige kostnader med hensyn til gjenoppbygning. ;Anvendelse av ultrafiolett blekk reduserer overfylling av et trykkeri utsty rt med ark-mate-press er. Tdrket ultrafiolett blekk har en storre mekanisk styrke og kjemikaliefasthet, mens tbrkw-hastigheten er betydelig oket, hvilket forer til en mindre ventetid for avslutning, med en reduksjon av stabler av trykt materiale under proriuks jonsf or.1 opet og el iminering av bruk av anti-avsmitningspulvere, hvilket er opphav til slitasje av visse deler av pressen og medforer vanskeligheter i den etter fblgende avsluttende bearbeidelse, f . eks . filmlaminering. ;Tbrking av,blekk, lakker eller laminatbindende produkter ved ultrafiolett bestråling er en kjent teknikk som er beskrevet i et utall patenter. Ikke desto mindre har kvaliteten på tilgjengelige produkter på markedet forsinket deres innpass i den grafiske industri. I særdeleshet har enkelte kjente ultrafiolette blekk utilstrekkelig lagringsstabilitet eller utilfredsstillende tbrkeegenskaper, mens andre har gode tbrkeegenskaper men i enda storre grad medfdrer betydelige vanskeligheter med hensyn til å oppnå vann/blekk-balanse i offset-prosessen, hvilke vanskeligheter kan medfbre skumming eller umiskjennelig farging. Ennvidere må reproduserbarheten med forskjellige produksjonssatser ansees som utilstrekkelig på grunn av mangel på definisjoner av kjemiske og fysikalske karakteristika (eller kontrollstandarder) som må overholdes av de umettede pre-polymerer og umettede monomerer og/eller oligomerer, som anvendes i sammensetningen av disse blekk. ;Produktene ifolge oppfinnelsen er meget egnet for fremstilling av offset-blekk, boktrykk-blekk og f1eksiografiske blekk og også blekk som anvendes ved kopperplatetrykking, gravyr og silke-trykk, som tbrker under ultrafiolett bestråling. ;Sammensetningen av blekk og lakker som er fotopolymeriserbare ved ultrafiolett bestråling (forkortet som UV blekk) ifolge oppfinnelsen er som folger: ;Det polymeriserbare bindemiddel for ultrafiolette blekk og lakker omfatter 5 - lOO vekt?l av minst en forbindelse med multiple acrylradikaler ifolge oppfinnelsen og O - 95 vekt% av minst fen forbindelse valgt fra gruppen bestående av ;(a) sampolymeriserbare reaktive umettede polymerer, (b) sampolymeriserbare umettede oligomerer og (c) sampolymeriserbare umettede mono- ;merer, hvor eksempler på bestanddelene (a), (b) og (c) tidligere er angitt. ;For å oppnå raskt tbrkende UV-blekk bor forbindelsene med multiple acrylradikaler ifolge oppfinnelsen gjennomsnittlig inne- ;holde 2-15, fortrinnsvis 4-9 CH2«CH-COO-grupper pr. molekyl. ;Blant disse forbindelser (a), (b) og (c) velges forbin- ;delser som har god forenlighet med forbindelsene med multiple acrylradikaler ifolge oppfinnelsen og en sammenlignbar polymerisasjons-reaktivitet. Disse forbindelser anvendes vanligvis for å modifisere reologien på blekket eller for å forbedre v edh ef tning en, f .eks. når det gjelder trykking på tinnplate, på aluminium, på plater av plast-materiale eller lignende. Forbindelsene (b) og (c) anvendes hoved- ;sakelig for å nedsette viskositeten på blekkene. Monomerene (c) ;velges fortrinnsvis fra forbindelser med en neglisjerbar flyktighet ved 25°C og et hoyt acrylradikalinnhold, f.eks. trimethylolethan-triacrylat, trimethylolpropantriacrylat, glyceroltriacrylat, butan-1,2,4-trioltriacrylat, pentaerythritol, tri- eller tetraacrylat, dipentaerythritoltetra-, penta- eller hexaacrylat eller lignende. ;De inerte polymerer og myknere i de ultrafiolette blekk ;ifolge oppfinnelsen velges fra de tidligere angitte produkter idet det tas forsiktighetsregler for å sikre god forenlighet med det fotopolymeriserbare bindemiddel og de andre bestanddeler i blekket, uteblivelse av kjemisk reaksjon med andre bestanddeler i blekket og lav absorpsjon i det ultrafiolette spektrum. De inerte polymerer tilsettes for å tilpasse eller modifisere trykkbarhetsegenskapene, ;det endelige utseende (glans) og egenskapene på de erholdte blekk- ;filmer. Myknerne anvendes i særdeleshet for å lose fotoinitiatoren og/eller det fotofolsomme middel eller andre hjelpestoffer. ;Pigmentene og fyllstoffene for de ultrafiolette blekk ;ifolge oppfinnelsen tilsettes for å bibringe kolorimetriske egen- ;skaper. Et blekk eller en lakk kan inneholde O - 30%, fortrinnsvis mellom O og 18% organiske pigmenter som er gjennomskinnelige og semi-gjennomskinnelige overfor ultrafiolette stråler, O - 60% mineral-dekkpigraenter, og 0 - 50% fyllstoffer som er gjennomskinnelige over- ;for ultrafiolette stråler, idet den totale mengde f<y>llstoffer og pigmenter er mellom IO og 60?i når det gjelder ultrafiolette blekk og 0 % når det gjelder overtrykkbare lakker. Disse pigmenter og fyllstoff er må hverken forsinke eller inhibere xotopolymerisasjonen av det fotopolymeriserbare bindemiddel. De må heller ikke reagere kjemisk med ;fotoinitiatoren eller fotoinitiatorene og/eller de fotofolsomme midler, eller adsorbere disse fysikalsk. ;De organiske pigmenter kan velges fra de produkter som er oppfort i Colour Index, hvis absorpsjon ved bølgelengder på 200 til 500 nanometer er så lav som mulig. ;Anvendelse av ug j ennoms kinn elige eller dekkmineralpig-menter er nbdvendig for fremstilling av hvite blekk, hvilket er tilfelle f.eks. med offset-blekk beregnet for trykking på tinnplate. Som eksempler på ugjennomskinnelige pigmenter kan nevnes titan, sink, jern eller kromoxyder, sink eller kadmiumsulfider, mangan eller ammoniumfosfater, koboltaluminater eller lignende. Det er selvsagt at absorpsjonen av de ultrafiolette stråler av disse ugjennomskinnelige pigmenter er hbyere enn med organiske pigmenter som er gjennomskinnelige overfor ultrafiolette stråler og at blekk formulert med disse ugjennomskinnelige pigmenter gjor det nbdvendig med hbyere bes trålings energi (uttrykt i railliwatt pr. an trykket overflate). Med andre ord må antall ultrafiolette bestrålere oke* for å oppnå den samme tbrkehastighet.

De fyllstoffer som er gjennomskinnelige overfor ultrafiolette stråler og beregnet for bruk i blekk ifolge oppfinnelsen, som tidligere er angitt i forbindelse med skjotemasser, kan tilsettes for å modifisere blekkets reologiske egenskaper.

Fotoinitiatorene og de fotofolsomme midler og også de forskjellige additiver som er egnet for ultrafiolette blekk er alle-rede angitt.

Forbindelsene ifolge oppfinnelsen er karakterisert ved en balanse mellom lipofile og hydrofile deler, av molekylet som gjor dem spesielt egnet for bruk i formuleringer for ultrafiolette offset-blekk. I motsetning til de bindemidler som anvendes nå i de ultrafiolette offset-blekk, kan balansen mellom blekk og fordampende leiv-ning lett oppnås og opprettholdes i pressen, selv etter stans i trykkingen, når forbindelser ifolge oppfinnelsen anvendes. I sop ropa-nolinnholdet i storrelsesorden 15 - 20% kan anvendes uten vanskelig-het i kontinuerlig dampende systemer. Blant forbindelsene ifolge oppfinnelsen oppnås de beste off set-eg ens kaper med de med et hydro-xy/ltall mellom IO og 80, og fortrinnsvis mellom 20 og 65, og med

et syretall mellom 2 og 25, fortrinnsvis mellom 5 og 15. Produktene ifolge oppfinnelsen medfbrer en særlig fordel at de utviser fullstendig inerti overfor blekkfordelingsvalser og overfor de prikk-duker som overforer blekket fra platesylindrene til substratet.

Forbindelsene ifolge oppfinnelsen skal ha en viskositet melJora 2 og 250 poise, og fortrinnsvis mellom 30 og 200 poise når det gjelder blekk beregnet for rotasjonsoffset og boktrykk-presser, og en viskositet mellom 50 og 400 poise fortrinnsvis mellom 130 og 20O poise for bJekk for å årk-mate offset-presser eller boktrykk-presser. Forbindelsene ifolge oppfinnelsen hvis viskositet er mindre enn 30 poise, eventuelt blandet med fotopolymeriserbare monomerer og/eller oligomerer kan anvendes for formulering av f 1 eksiografiske blekk, silketrykkblekk og gravyrblekk.

De etterfdlgend e eksempler illustrerer oppfinnelsen. Alle deler er på vektbasis om ikke annet er angitt.

Eksempel l

En fraksjon av hydroxylgruppene av en polyol inneholdende 6 hydroxylgrupper pr. molekyl ( Pluracol®SP760 ) ble forst foresteret med en f et traonosy re i en dobbel tvegget glassreaktor på 3 liter og utstyrt med en rbrer, et termometer og en azeotrop destillasjons-kolonne. For dette formål ble fblgende mengder av reaktanter innfort i reaktoren:

Blandingen ble kokt ved atmosfæretrykk. Når 27 ml foresteringsvann var oppsamlet ved azeotrop destillasjon av blandingen, ble denne avkjolt til en temperatur under 50°C og fblgende ble tilsatt:

Blandingen ble igjen bragt til koking og f or esteringen

ble fortsatt inntil intet mere vann passerte over ved azeotropisk destillasjon.

Blandingen ble avkjolt og 5 liter benzen ble tilsatt, hvoretter den ble vasket henholdsvis med vandige lbsninger av natriumklorid og natriumbicarbonat inntil det var nbytralt. 5CO ppm hydrokinon ble tilsatt og den umettede ester ble isolert ved at losningsmidlet ble destillert fra i vakuum.

Det endelige produkt hadde fblgendf- karakteristika:

Viskositet: 2,5 poise ved 25°C

OH-tall: 29

Syretall: 11 Acrylumettethet: 3,1 mek/g (mek. = milliekvivalent av

acrylsyre)

Farge: gul

Viskositeten ble målt med et Hbppler viskosimeter. Acryl-umettetheten ble beregnet fra intensiteten av båndet ved 804 cm"1 i det infrarbde absorpsjons spektrum, målt i en lbsning av produktet i carbondisulfid.

Eksemgel 2

Fremgangsmåten ifolge Eksempel 1 ble gjentatt men oljesyre ble erstattet med 220 g av et addisjonsprodukt av maleinsyreanhydrid og oljesyre. Dette produkt var erholdt ved å omsette en blanding av 1,2 mol maleinsyreanhydrid med 1 mol oljesyre ved 2CO°C i 6 timer i et glasskår ved atmosfæretrykk. Endel av overskudd av maleinsyreanhydrid sublimerte under reaksjonen, den gjenværende ble fordampet fra etter endt reaksjon. Dette addisjonsprodukt hadde et syretall på 385 og et midlere maleinsyreanhydridsyreinnhold på 0,7 mol pr. mol oljesyre.

Det endelige produkt erholdt under de i Eksempel 1 angitte forsbksbetingelser hadde fblgende karakteristika:

Viskositet: 55 poise ved 25°C

OH-tall: 27

Syretall: 15

Acryl-umettethet: 4,3 mek./g

Eksempel 3

Fremgangsmåten i Eksempel 1 b] e gjentatt men istedet for oljesyre ble det anvendt 750 g av et addisjonsprodukt av maleinsyreanhydrid og linolje. Dette addisjonsprodukt var fremstilt ved å omsette 1800 g linolje (jodtall = 190) og 200 g maleinsyreanhydrid ved 250°C i 4 timer i en autoklav. Jodtall et var da 135, syretall et HO og fargen på det erholdte produkt var gul. Addisjonsproduktet inne-holdt gjennomsnittlig 1 mol maleinsyreanhydrid pr. mol linolje.

Det. endelige produkt erholdt under de i Eksempel 1 angitte forsbksbetingelser hadde fbl<g>ende karakteristika:

Viskositet: 72 poise ved 25°C

OH-ta,ll: 19

Syretall: 7

Acryl-umettethet: 2,2 mek./g

Eksempel 4

01jes\ren ifolge Eksempel 1 ble erstattet med 190 g av

et addisjonsprodukt av madeinsy reanhydrid og B-eleostearins<y>re. Dette siste produkt erholdes ved en Diels-Alder-reaks jon ifolge den frem-gangsmåte som er beskrevet av R.S. Mori ell and H. Samuels (J.Chem.Soc.

1932, 2251 - 54). Reaksjonen er exoterm og finner hurtig sted ved 85 - 90°C. Produktet inneholder et molekyl maleinsyreanhydrid pr. mol ekyl-B-eleostearinsyre og det foreligger i form av et gulhvitt fast materiale med smeltepunkt på 77°C. Det endelige produkt erholdt under de i Eksempel 1 angitte forsbksbetingelser hadde fblgende karakteristika: j Viskositet: 85 poise ved 25°C OH-tall: 25 Syretall: 14 Acryl-umettethet: 4,7 mek./g

Eksempel 5

ble innfort i en dobbeltvegget glassreaktor på 3 liter utstyrt med en ror er, et termometer og en azeotrop destill as jonskolonne.

Blandingen ble bragt til kokning ved atmosfæretrykk. Fores ter ingsvannet. fra den azeotrope destillasjon ble oppsamlet og benzenet ble sendt tilbake til reaktoren. Foresteringen var fullfort innen 7 timer og 144 ml vann var således oppsamlet i lbpet av denne periode, idet koketemperaturen på innholdet i flasken steg fra 92

til 105°C.

Denne blanding ble fortynnet med 5 liter benzen og vasket henholdsvis med vandige lesninger av natriumklorid og natriumhydrogen-carbonat inntil det var nbytralt. 500 ppm hydrokinon ble deretter tilsatt og den umettede ester ble isolert ved at losningsmidlet ble destillert bort i vakuum. Vekten på det erholdte produkt var 1280 g;

dvs. ca. 7C% av teoretisk.

Denne es tor som var mbrk brun av farge hadde fblgende

karakteri s ti ka:

Viskositet: 600 poise ved 25°C

OH-tall: 2 5

Syretall: 6

Acryl-umettethet: 5,5 mek./g

mindre enn 0,1 vekt% restbenzen.

Eksempel 6

Ved å folge fremgangsmåten ifolge Eksempel 5 ble det fremstilt en umettet ester fra fblgende bestanddeler:

Det ble således erholdt 1740 g (ca. 80% av teoretisk) av en umettet harpiks som forelå i form av en viskos væske (230 poise

o

ved 25 C), hvis farge var brun-gul og som hadde fblgende karakteristika:

OH-tall: 30

Syretall: 2

Acryl -umettethet: 6,5 mek./g

mindre enn 0,1% av restbenzen.

Eksempel 7

Ved fremgangsmåten ifolge Eksempel 5 ble det fremstilt en umettet ester fra fblgende bestanddeler:

40 g p-toluen-sulfonsyre

2 q koppul-( I)-oxyd

Fores teringen fant sted i lopet av IO timer. Den resulterende umettede harpiks (]750 g) hadde fblgende karakteristika;

Farge: gul

Viskositet: 50 poise ved 25°C

OH-tall: 494

Syretall: 4

Acryl-umettethet: 4,0 mek./g

Eksempel 8

I den reaktor som er beskrevet i Eksempel 5 ble forst pentaerythritol-triacrylat fremstilt fra fblgende bestanddeler:

Etter 4 timer ble foresteraksjonen stoppet og overskudd acrylsyre og benzen ble fjernet fra r eaks jonsbl åndingen ved at denne ble fort to ganger gjennom en tynnskiktsfordamper.

De fri hydroxylgrupper som fremdeles forelå i reaksjonsproduktet ble deretter omsatt med en dimer syre, og denne reaksjon fant sted i samme reaktor som ble anvendt for den partielle forestering. Fbl<g>ende bestanddeler ble anvendt: 660 g av det urene hydroxylholdige mellomprodukt 300 g dimersyre (EMPOL. 1010, se Rksempel 7)

600 g benzen

1 g kopper-( T )-oxyd

For es 1 eri ngen ble fortsatt i 5 ti 1 6 timer under tilbake-Lopskjbling, hvoretter det ble erholdt et umettet harpiksprodukt som ble renset og isolert som beskrevet i Eksempel 5.

Den umettede hnrpiks (850 g) hadde fblgende karakteristika:

Farge: gul

Viskositet.: 90 poise ved 2 5°C

OH-tall: ) 7

Syretall": 9

Acryl-umettethet: 7.5 mek./g

Eksempel 9

a) 1600 g castorolje (inneholdende 3,0 mek. OH/g) og 400 g maleinsyreanhydrid ble innfort i en reaktor som beskrevet i Eksempel 5.

Blandingen ble onrort, oppvarmet til 125°C og holdt ved den temperaturen i 2 timer under dannelse av et addisjons produkt: castorolje-maleinsyreanhydrid (forkortet som COMA) med en viskositet på poise ved 2 5°C.

b) 417 g COMA (se ovenfor)

375 g av et addisjonsprodukt av 1 mol pentaerythritol + 7 mol

ethylenoxyd med en molekylvekt på 4CO, hvilket addisjonsprodukt markedsfbres av UGINE-KUHLMAN under varemerket PLUR ACOU^PeP 450 300 g benzen

30 g 67%-ig vandig lbsning av p-toluensulfonsyre og

0,4 g trifenylfosfitt

ble fort gjennom samme reaktor som ble anvendt under punkt a). Blandingen ble oppvarmet til kokning i nitrogen i 3 1/2 time og 22 ml foresteringsvann ble oppsamlet, hvoretter lbsningen ble avkjolt under nitrogen.

c) Så snart temperaturen på den erholdte lbsning falt under 50°C, ble 192 g acrylsyre og 1 g kopper-(I)-oxyd tilsatt og blandingen ble

igjen kokt i 10 timer. Temperaturen på blandingen nådde 105°C ved slutten av foresteringsreaksjonen og 40 ml vann var samlet ved destillasjon. Blandingen ble renset som beskrevet i Eksempel 5 og 850 g produkt ble erholdt med fblgende karakteristika:

Viskosi tet ved 25°C : 2CO poise

OH-tall: 42

Syretall: 6,7

Acryl-umettethet: 2,6 mek./g

Innhold flyktige bestanddeler: ^0,1%

Eksempel IO

a) I den reaktor som er beskrevet i Eksempel 5 ble fblgende bestanddeler i nnf brt: 283 g dimer syre (EMPOL 1038 of Emery Industries Inc., se Eksempel 6)

73 g adipinsyre

408 g pentaervthritol

792 g acrylsyre

600 g toluen

50 g 67 %'s vandig oppløsning av p-toluen-sulfonsyre

2 g kobber-(I)-oxyd

Blandingen ble kokt 5 timer, og temperaturen nådde tilslutt 116°C, og 235 ml destillasjonsvann ble oppsamlet. Produktet ble renset som beskrevet i Eksempel 5, og der ble erholdt 1180 g av et produkt med følgende karakteristika og som var klart til bruk:

Viskositet ved 25°C:

OH-tall: 12

Syretall: 15

Acryl-umettethet: 7,6 mek./g

Innhold av flyktige bestanddeler: <0,1 %

b) Hvis 73 g adipinsyre i formuleringen ifølge a) ble erstattet med 194 g 1,4,5,6,7,7-hexaklorbicyclo[2,2,1]hept-5-en-2,3-dicarboxylsyre (HET syre), ble der erholdt et produkt med føl-gende karakteristika:

Viskositet ved 25°C: 440 poise

OH-tall: 34

Syretall: 12

c) Hvis 73 g adipinsyre ifølge punkt a) ble erstattet med 232 g tetrabromfthalsyreanhydrid, ble der erholdt et produkt med

følgende karakteristika:

Viskositet ved 25°C: 275 poise

OH-tall: 27

Syretall: 8

d) Hvis 73 g adipinsyre ifølge a) ble erstattet med 83 g isofthalsyre, ble der erholdt et produkt med følgende karakteristika :

Viskositet ved 25°C: 245 poise

OH-tall: 40

Syretall: 26

Eksempel 11

a) Følgende bestanddeler ble innført i den reaktor som er beskrevet i Eksempel 5:

Blandingen ble kokt under nitrogenatmosfære. Foresteringen fant sted i lbpet av 7 timer og temperaturen' nådde 101°C og 210 ml vann ble oppsamlet. Produktet ble renset som beskrevet i Eksempel 5.

Viskositet ved 25°C: 12 poisG

b) Til 400 g av produktet fremstilt i a), ble fbl<g>ende bestanddeler tilsatt:

18 g av en blanding av 2,4- og 2 ,6—toluendiisocyanat

0,4 g triethylendiamin

Blandingen ble oppvarmet i en time-ved 65°C, hvoretter 7 g n-propanol ble tilsatt og oppvarmingen ble fortsatt i ytterligere 15 minutter. Det således erholdte urethanprodukt hadde nå en viskositet på 25°C på 140 pois.

Eksempel 12

Foresteringen ble utfort i en emaljert metallreaktor på 150 liter utstyrt med en ankerrbrer og-en azeotrop destillasjons-kolonne. Reaktoren var dobbeltvegget med oljeoppvarming. Fblgende mengder reaktanter ble innfort i reaktoren:

Blandingen ble avgasset i vakuum til et absolutt trykk på 150 mm kg, hvoretter trykket ble bragt tilbake til atmosfaer etrykk under ni trogenatmosf ære. Denne operasjon ble gjentatt tre ganger.

Blandingen ble bragt til koket emp er atur under tilbake! bp og vannet ble fjernet. Foresteringen fant sted i 7 til 8 timer og på dette tidspunkt var 11,44 kg vann azeotropt destilLert fra.

Blandingen ble avkjolt og overfort til et rustfritt stål-kar på 600 liter utstyrt med en skru-omrbrer. Blandingen ble fortynnet med 300 kg benzen og vasket to ganger med vandige lbsninger av natriumklorid og deretter med vandige lbsninger av natriumhydrogen-carbonat.

Den organiske lbsning som ble renset på denne måte ble stabilisert ved tilsetning av 70g hydrokinon-methylether, losningsmidlet ble fjernet ved en temperatur på 50°C og et trykk på 150 mm Hg i en tynnskiktsfordumper inntil restinnholdet av losningsmidlet var mindre enn 0,1%.

Den umettede harpiks ifolge dette eksempel ble erholdt med et utbytte på 95% og had<ie fblgende karakteristika:

Farge: gul-brun

Viskositet: 120 pois ved 25°C

OH-tall: 2 4

Syretall: 7

Acryl-umettethet: 7,5 mek./g

Eksempel 13

Fblgende materialer ble innfort i den apparatur som er beskrevet i Eksempel 12 :

22,60 kg dimer sy r e ( EMP0L®101O , se Eksempel. 7)

16,32 kg pentaerythritol

30,80 kg acrylsyre

20,00 kg benzen

1,40 kg p-toluen-sulfonsyre leist i 1 kg vann 0,080 kg kopper-(I)-oxyd

0,020 kg trifenylfosfitt

Etter en foresteringsreaksjon i lbpet av 8 1/2 time hadde 9,8 kg vann destillert.

Foresteri ngslosningen ble delt i to like deler:

Den fbrste del (harpiks nr. 13A) ble renset som beskrevet i Eksempel 12.

Den annen del (harpiks nr. 13B) ble tilsatt en blanding inneholdende 3 kg ethanol og 3 kg benzen, foresteringen ble fortsatt i 3 timer under hvilket tidsrom 0,950 kg vann ble destillert fra, hvoretter denne andre del deretter ble renset på vanlig måte.

De to harpikser hadde fblgende karakteristika:

Beh?ndling med ethanol frembragte en omestering som hadde fblgende virkninger: reduksjon av kjedelengden, resulterende i en nedsettelse av viskositeten, hvorved man oppnådde en mer homogen molekylvektfordeling enn for harpiks nr. 13A, hvilket ble visl ved sammenligning av forde-lingskurvene av de molekylære masser målt ved kromatografi med gelgjennomtrengning, bkning av syretallet og en svak reduksjon av syretallet av acryl-umettethet.

Eksempel 14

En harpiks ble fremstilt som beskrevet i Eksempel 12 men foresteringen ble stoppet da hydrcxyltallet var 48. Etter rensing hadde den fblgende karakteristika:

Viskositet: 60 pois ved 25°C

OH-tall: 48

Syre tall: 9

Acryl-umettethet: 7,5 mek./g

En kg av denne harpiks ble innfort i en 2-liters dobbeltvegget glassreaktor utstyrt med en mekanisk rbrer og et termometer, og 47 g av en blanding av 2,4- og 2,6-toluendiisocyanat og 1 g tri-ethy 1 endiamin ble tilsatt. Temperaturen bie hevet til 60°C under om-rbring i en time. Filtrering av produktet viste da intet nærvær av isocyanat. Reaksjonen fant sted i luft men reaktoren var beskyttet mot vanndamp ved hjelp av en silicagelkolonne. Viskositeten til massen bket progressivt. Det erholdte harpiks hadde fblgende karakteristika:

Viskositet: 395 pois ved 25°C

OH-tall: 20

Syretall: 0

Acryl-umettethet: 7,5 mek./g

Eksempel 15

a) Fblgende blanding ble foresteret i den reaktor som er beskrevet i Eksempel 12 :

Forestringen fant sted i løpet av fem timer. Temperaturen nådde tilslutt 102°C, og 3,95 kg vann ble oppsamlet. Efter rensning ble der erholdt 3,4 kg av et produkt med følgende karakteristika :

Viskositet ved 25°C: 50 pois

OH-tall: 84

Syretall: 7,8

Acryl-umettethet: 8,6 mek./g

b) Produktets viskositet kunne økes ved urethanisering med forskjellige isocyanater. 1000 g av det erholdte produkt ia) og 0,5 g triethylendiamin ble omsatt med de mengder diisocyanater som er oppført i den efterfølgende Tabell II. Blandingen ble oppvarmet til 70°C inntil der ikke var noen tilsynekomst av isocyanatgrupper, hvilket fant sted i løpet av en time.

De efterfølgende eksempler illustrerer bruk av forbindelsene ifølge oppfinnelsen for forskjellige formål.

I Varmeherdbar støpeharoiks

En blanding av 100 deler harpiks ifølge Eksempel 1 og en del azobisisobutyronitril ble helt over på en Teflon -skive med dybde 1 mm.

Et ark av diorientert polyethylenterefthalat med tykkelse 12 mikron ble plasert i kontakt med oppløsningen for å be-skytte denne mot luft. Skiven ble plasert i en ovn ved 30°C. Efter 25 minutter var herdningen fullført . Polymeren var uopplø-løselig i de vanlige oppløsningsmidler. Efter ekstraksjon med methylethylketon i en Soxhlet-apparatur ble der oppnådd et resi-duum på 96,4 %.

II Koldtherdende belegg

Følgende to blandinger ble fremstilt av harpiksen i Eksempel 5:

Blanding A: 10 deler harpiks ifølge Eksempel 5

0,3 deler av en 50 %'s oppløsning av benzoylperoxyd

i dioctyofthalat 0,02 deler av en paraffin med smeltepunkt på 52-54°C

Blanding B: 10 deler av den ovenfor angitte harpiks

0,3 deler av en 10_%<1>s oppløsning av dimethyl-p-toluidin i butylacrylat 0,02 deler av den ovenfor angitte paraffin

Efter en hurtig blanding 'av blandingene A og B ble en 500 mikron film påført på en glassplate ved hjelp av en håndapplikator. Efter få minutter startet reaksjonen ved romtemperatur og paraffinen fløt opp på overflaten. Efter 15 minutter ble der erholdt en hård, ikke-klebende film.

III UV- herdbar ferniss

En film med tykkelse på 500 mikron ble helt over på en glassplate fra den umettede harpiks ifølge Eksempel 7, til hvilken der var tilsatt 0,5 % benzoinmethylether.

Denne glassplate ble plasert i en tett boks utstyrt med et vindu av et ark av biorientert polyethylenterefthalat med en tykkelse på 12 mikron. Luft ble spylt ut ved at en nitrogen-strøm ble ført gjennom i løpet av 10 minutter, efterfulgt av bestråling med en Phillips HTO-4 1000 Watt ultrafiolett lampe plasert i en avstand på 25 cm.

Efter ultrafiolett bestråling 1 minutt, var harpiksen fullstendig herdet (96,5 % uoppløselig i methylethylketon).

IV Elektronstråle- herdbar ferniss

En film av den umettede harpiks ifølge Eksempel 8 med en tykkelse på 100 mikron ble helt over på en glassplate. Denne film ble herdet med elektronstråleherdning under følgende betingelser : Elektronakselerator: BBC, 300 KeV, 50 mA Dosehastighet: 10 Mrad/sek.

Bestråling i en inert atmosfære ble erholdt ved å spyle overflaten med forbrenningsgasser.

Filmen herdet fullstendig (mer enn 98 % uoppløselig i methylethylketon) med en dose på 1 Mrad, hvilket representerer en lineær hastighet på filmen på 70 m pr. minutt.

V Formulering for veimerking

En maling ble fremstilt av følgende bestanddeler:

1000 deler umettet harpiks ifølge eksempel 13B

500 " methylmethacrylat

370 " ethylacrylat

130 " acrylsyre

4 " paraffin, sm.p. 52 - 54°C

2500 " calciumcarbonat, og

1000 " titanoxyd

Av denne maling ble følgende blandinger fremstilt:

Blanding A: 500 deler av den ovenfor angitte maling

10 deler av en 50 %'s oppløsning av benzoylperoxyd i dioxtylfthalat Blanding B: 500 deler av den ovenfor angitte maling 10 deler av en 10 %'s oppløsning av dimethyl-p- toluidin i ethylacrylat Disse to blandinger ble påført samtidig og i like store mengder ved hjelp av en tohodet sprøytepistol i bånd med en tykkelse på 25a mikron på betong og asfalt.

Herdning ved romtemperatur ble erholdt i løpet av 10 minutter. Adhesjonen til de to substrater var utmerket. Blyanthårdhet var si-ørre enn 4 H. Efter 6 måneder, i løpet av vinte-ren, var de malte overflater fremdeles intakte.

VI Polyvinylkloridplastisol

En polyvinylkloridplastisol ble fremstilt ved å blande: lOO deler polyvinylklorid erholdt ved polymerisasjon i vandig suspensjon og med en molekylvekt på 19.OCX)

25 deler av harpiks ifolge Eksempel 12

4 deler dibutyltinnmaleat

20 deler titanoxyd

50 deler kritt

1 del kolloidal silica (aerosil® 200 / Degussa) , og

1 del t-butylhydroperoxyd

Denne blanding ble påfbrt på en metallplate med en tykkelse på 40 mikron og ble oppvarmet i IO minutter ved 160°C. 100% adhesjon (cross-cut), en blyanthårdhet på HB og en Erichsen penetre-ringsverdi på 8 mm ble erholdt.

VII Anaerobt klebemiddel.

lOO deler av harpiksen ifolge Eksempel 7 ble blandet med 30 deler av harpiksen ifolge Eksempel 1. 2 deler cumenhydroperoxyd, 0,3 deler dimethylanilin, 0,2 deler benzoylsulfimid og 0,015 deler hydrokinon ble tilsatt. Blandingen hadde en begynnelsesviskositet på 22 pois, den ble mettet med oxygen og holdt i en tynnvegget poly-ethylenbeholder. I lbpet av 3 og 6 måneder bket viskositeten til henholdsvis 25 og 32 pois.

Det samme produkt, lagret i en glassbeholder med utelatelse av luft etter spyling med nitrogen, polymerisert innen 5 dager (viskositet y 2O.O0O pois).

Fire dråper av 22-poisblandingen ble påfbrt til den gjenged» del av en serie av IO mm standardbolter, som deretter ble omskrudd ved hånd i en kontramutter. Etter 30 minutter kunne forbindelsen ikke skrues opp og etter tre timer ved 22°C ble det målt et opplåsnings-vridningsmoment på 0,64 kg/m.

VIII UV- herdbar metallferniss

En ultrafiolett herdbar ferniss som kan påføres metall-ark ble erholdt ved å blande:

Et lag på 22 g pr. m 2 av blandingen ble påført på en av-vokset tinnplate ved hjelp av en valse. Arket ble ført med en hastighet på 0,5 m/min under en ultrafiolett lampe av Hanovia-type, plasert med rette vinkler i en avstand av 7,5 cm fra arket og med en styrke på 80 Watt pr. cm. Den påførte ferniss ble hård og ikke-klebende (blyanthårdhet: 2H, 97 % uoppløselig i methylethylketon, cross-cut adhesjon test lik 100 %).

IX Fremstilling av et UV-herdbart forseglingsmiddel

egnet for påføring på kartong

Et forseglingsmiddel av følgende sammensetning ble fremstilt i en Werner eltemaskin:

Denne blanding ble påført på kartong i en tykkelse på 150 g pr. m 2 ved hjelp av en reversvalse.

Efter ultrafiolett bestråling i løpet av 30 sekunder under en Philips HTQ4 lampe i en avstand på 25 cm, hadde karton-gen en hård overflate (Persoz-hårdhet 120 sekunder) og kunne sli-pes .

J3

X Elektronbestrålings- herdbar lakk ( ferniss)

En lakk som kunne herdes med en elektronstråle ble fremstilt av følgende bestanddeler:

Denne lakk ble påført en glassplate i et lag med en tykkelse på 50 mikron ved hjelp av en håndapplikator. Med en dose på 1 Mrad (bestrålingsbetingelser identiske med dem som er beskrevet i IV, var blyanthårdheten lik 5H, og produktet var uopp-løselig i methylethylketon i en grad av 96,9 %.

XI Elektronbestrålings- herdbar maling

En maling som kan påføres ved hjelp av en teppemaskin og som kan herdes med en akselerert elektronstråle ble fremstilt av følgende bestanddeler:

Den umettede polyester anvendt i denne blanding ble fremstilt ved kondensasjon av en blanding av maleinsyreanhydrid, adipinsyre, ethylenglycol, dipropylenglycol og 2-ethylhexylalko-hol i et molarforhold på 0,4:0,6:0,8:0,2:0,1.

Denne blanding danner et meget stabilt "teppe" uten av-givelse av noen lukt. Det påføres i belegg på 120 g pr. m 2 på kartongpaneler på forhånd behandlet med en grunner og omhyggelig slipt. Bestråling med en elektronstråle utføres under de betingelser som ble anvendt i IV. Den dose som er nødvendig for fullstendig herdning er 2 Mrad, som representerer en lineær hastighet på filmen på 35 m/min. Panelenes utseende var utmerket. Malingen var glansfull og meget hård (blyanthårdhet: 3H), vann-resistens og oppløsningsmiddelfasthet var utmerket, og utseendet var uforandret efter 500 timer i et Vær-O-meter.

XII Elektronbestrålings- herdbar maling

En maling som kunne påføres ved hjelp av en valse og Som kunne herdes ved hjelp av en elektronstråle ble fremstilt av følgende bestanddeler:

Et belegg på o 52 g pr. m 2 ble påført ved hjelp av en valse på en stiv fiberplate (60 x 30 cm) på forhånd behandlet med en glycerolfthalsyre skjøtemasse.

Efter bestråling under de betingelser som er beskrevet

i IV (2 Mrad) og en lineær hastighet på 35 m/min ble der erholdt et belegg som hadde en glansfull overflate og en blyanthårdhet på 4H.

Den umettede harpiks av polyetheracrylat-urethantypen som ble anvendt i blandingen ifølge IV ble fremstilt ved å omsette 3 mol polypropylenglycol med 4 mol isoforon-diisocyanat og 2 mol hydroxyethylacrylat i nærvær av 2 vekt% (beregnet på basis av diisocyanatet) av triethylendiamin ved 80°C i 10 timer, inntil isocyanatbåndene i det infrarøde spektrum var forsvunnet.

XIII UV- herdbart lamineringsklebemiddel

En blanding av:

ble påført med en hastighet pa 3 g pr. m 2 ved hjelp av en reversvalse på overflaten av en polyethylenfilm som var behandlet med coronaeffekt. En film av aluminium ble derefter påført den belagte overflate.

Laminatet ble ført under en Hanoyia -lampe (80 watt/cm)

med polyethylenoverflaten vendt mot lampen med en hastighet på 200 m/min. Efter en aldring på 10 minutter var det ikke lenger mulig å adskille de to filmer uten å rive istykker aluminiumfo-

lien.

XIV Offset- trykkfarve for WEB PRESSE

Denne ble fremstilt av følgende bestanddeler:

Denne trykkfarve ble påført med en tykkelse på 1 mikron på en papirremse. Den ble derefter ført med variable hastigheter og med en avstand pa ca. 5 cm under en Hanovia nr. 0525 A 431 ultrafiolett lampe med 62,5 cm buelengde og en styrke på 5000 watt (kvikksølvlampe med medium trykk). Tilsynekomst av offset skjedde ved 4 m/sekund, og den herdede farve var uskrapbar to timer efter bestråling.

Ved fire-farvers trykk på en rotasjonspresse utstyrt med tre lamper av den ovenfor beskrevne type, tørket blekket med en hastighet på 310 m/min.

XV Offset- trykkfarve for rotasjonspresser

En trykkfarve ble fremstilt av følgende bestanddeler:

Denne trykkfarve hadde en reaktivitet lik den ifølge

XIV.

XVI Offset- trykkfarve for ark- matemaskiner

En trykkfarve ble fremstilt av følgende bestanddeler:

Tilsynekomst av offset ble bestemt som beskrevet i XIV og skjedde ved 3,5-4 m/sekund.

I fire-farvers trykk på en ark-matepresse utstyrt med tre ultrafiolette lamper pr. 80 watt/cm var det mulig å arbeide med en hastighet på 8000 ark/time.'

XVII • Offset- trykkfarve for ark- matemaskin

En trykkfarve ble fremstilt av følgende bestanddeler:

Denne trykkfarve hadde en reaktivitet lik den ifølge XVI.

XVIII UV- herdbar offset- trykkfarve

Gule UV-herdbare trykkfarver ble fremstilt av følgende bestanddeler:

Tilsynekomst av offset ble bestemt som beskrevet i XIV.

XIX UV- herdbar offset- trykkfarve

I den gule trykkfarve ifølge XVIII fremstilt med bindemiddel ifølge eksempel 15 a (ikke-urethanisert) ble 4 deler meth-ylolpropantriacrylat og 4 deler dioctylfthalat erstattet med 8 deler N-methyldiethanolamindiacrylat.

Offset fremkom ved 3,25 m/sekund (økning på 1 m/sekund).

XX UV- herdbart fleksografisk blekk

Dette ble fremstilt av følgende bestanddeler:

Offset bestemt som i XIV fremkom ved 1,75 m/sekund.

Påføring av 5 mikrons filmer ble utført med en stavap-plikator på følgende substrater:

nitrocellulose lakket aluminiumfolie

(R)

nitrocellulose lakket Cellophane w MS

(S)

polyvinylidenklorid (oppløsning) lakket Cellophane w XS,

(R)

polyvinylidenklorid (emulsjon) lakket Cellophane w XS£ polyethylen behandlet med corOnaeffekt Tørking under en UV-lampe (som beskrevet i XIV) er til-fredsstillende ved mer enn 180 m/minutt. Der er ikke noe offset mellom trykk og substrat, heller intet trykk til trykklebning. Filmen er glansfull. Adhesjon som bestemt ved tape-test er til-fredsstillende og neglskrapefasthet og gnidningsfasthet er god.

XXI Hvit offset- trykkfarve for metalldekorasjon

Denne hadde følgende sammensetning:

Trykkingen ble utført på en offset-presse for tynnplate-dekorasjon. Tørkingen fant sted ved hjelp av tre UV-lamper, med middels kvikksølvdamptrykk, luftkjølte og på 80 watt/cm buelengde. Trykkehastigheten var 5000 ark/time. Tørke- og adhesjonsegenskapene tillot stabling, lagring, håndtering av jernplatestablene og opptak for tilførsel av farver og lakker, som bevirket den etterfølgende farvetrykking og lak-king av tynnplatene.

Claims (2)

1. Forbindelser med multiple acrylradikaler for anvendelse som bindemidler for presstøpemasser, klebemidler, malinger, lakker, belegg eller blekk, og som er herdbare fortrinnsvis ved bestråling, karakterisert ved at deres midlere sammensetning svarer til den generelle formel hvor X er radikalet avledet ved å fjerne OH-gruppe(r) fra carb oxylgruppe(r) i en alifatisk monocarboxylsyre eller en polycarboxylsyre, hvilken syre inneholder n COOH grupper og mellom 14 og 90 carbonatomer, fortrinnsvis mellom 18 og 54 carbonatomer, Y er radikalet avledet ved å fjerne m-p hydrogenatomer fra hydroxylgruppene i en organisk forbindelse inneholdende m OH grupper som er en alifatisk flerverdig alkohol, en oxyalkylert polyesteralkohol og en oxyalkylert polyether-alkohol, Z er det monovalente radikal avledet ved å fjerne OH-grup pen fra carboxylgruppen i en monocarboxylsyre som er acrylsyre, en ester av 1 mol av et hydroxyalkylacrylat og 1 mol av en dicarboxylsyre eller anhydrid, en ester av 2 mol av et hydroxyalkylacrylat og 1 mol av en tricarboxylsyre eller anhydrid, og en ester av 3 mol av et hydroxyalkylacrylat og 1 mol av en tetracarboxylsyre eller anhydrid, idet alkylradikalet i hydroxyalkylacrylatet har fra 2 til 12 carbonatomer, n er et helt tall fra 1 til 6, fortrinnsvis fra 1 til 4, m er et helt tall fra 2 til 8, fortrinnsvis fra 3 til 6, p er et tall fra 0 til 2.5, forutsatt at m-p-1 er et positivt tall forskjellige fra 0, og at n(m-p-1) er mellom 2 og 15, og når p er et positivt tall, kan OH-gruppen(e) i Y-radikalet være urethanisert med et isocyanat.

2. Forbindelser ifølge krav 1,karakterisert ved at X er radikalet avledet fra en blanding av minst 25 mol% av en organisk carboxylsyre med fra 14 til 90 carbonatomer og mak-simalt 75 mol% av minst én organisk alifatisk, c <y>cloalifatisk eller aromatisk carboxylsyre med mindre enn 14 carbonatomer.