NO142778B - Anordning ved skip. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en anordning ved skip omfattende en kran montert nær dets ene ende.

Store kraner for bruk til sjøs er gjerne montert på en flåte-lignende lekter som vanligvis har svakt eller intet fremdriftsmaskineri, er lite sjødyktig, og har liten eller ingen laste-kapasitet utover kranens løfteevne.

For å gi slike flytekraner bedre mobilitet og større sjødyktighet, har man i den senere tid begynt å montere kranene på mere skips-lignende skrog med vanlig fremdriftsmaskineri og posisjonerings-utstyr. På slike kranskip er det hensiktsmessig å plassere kranen nær skipets ene ende, f.eks. baugen. Imidlertid må kranen ofte plasseres et stykke inn mot midten av skipet av hensyn til skipets stabilitet og kranens løfteevne. Den del av skipet, f.eks. baugen, som blir liggende foran kranen, gjør det vanskelig å bringe kranen inntil de steder hvor lasten skal hentes eller plasseres og reduserer således kranens rekkevidde og/eller løfteevne.

Det er oppfinnelsens hensikt å avhjelpe ovennevnte ulemper og mangler. Dette gjøres ifølge oppfinnelsen ved et skip omfattende en kran montert nær dets ene ende og hvor det karakteristiske er at nevnte ende av skipets skrog er delt langsetter og på

tvers i to seksjoner som på hver sin side er festet ved skipssiden ved hjelp av en hengselforbindelse med stort sett vertikal svingeakse. Dersom kranen f.eks. er montert foran på skipet,

blir ifølge oppfinnelsen skipets baugparti i form av to, fortrinnsvis symmetriske, seksjoner svinget til side slik at skipet og kranen kan komme nærmere inntil arbeidsplassen. I

og med at svingningen av baugseksjonene skjer om en stort sett

vertikal akse, vil baugseksjonene bibeholde sin oppdrift.

Denne oppdrift flyttes ved svingningen lenger bort fra skipets lengdeakse, med det resultat at skipets treghetsmoment i vann-linjen øker. Derved øker fartøyets evne til å motstå krengning, noe som igjen resulterer i at kranen kan håndtere tyngre laster til side for skipets senterlinje. Det faktum at skipets opp-driftssentrum forskyves noe ved baugseksjonenes utsvingning vil ikke affisere kranens løfteevne i nevneverdig grad.

Når skipets kranende befinner seg i le, vil de utsvingede skrog-seksjoner bidra til å danne et skjermet område foran kranen.

Dette er av stor betydning når kranen skal benyttes til å plukke opp flytende gjenstander under vanskelige værforhold. For dette og lignende formål foreslås det også ifølge oppfinnelsen å forsyne skipet med et dokklignende hulrom umiddelbart innenfor de utsvingbare seksjoner. Videre foreslås det å forsyne de utsvingbare seksjoner med en tverrpropell for lettere å kunne manøvrere skipet, f.eks. for å holde kranenden i le.

Ytterligere trekk og fordeler ved oppfinnelsen vil fremgå av underkravene og av følgende beskrivelse av de utførelseseksempler på oppfinnelsen som er vist på tegningen.

Fig. 1 viser skipet ifølge oppfinnelsen i oppriss og plan;

fig. 2 viser et. utsnitt av skipet sett forfra med utsvinget baugparti;

fig. 3 viser en detalj av utsvingningsanordningen for et av baugseksjonene med dette i sine to endestillinger;

fig. 4 viser et snitt langs linjen IV-IV på fig. 3 med de enkelte deler adskilt;

fig. 5 viser et utsnitt av <p>pprisset på fig. 1 i større måle-stokk; og

fig. 6 viser en modifikasjon av skipet på fig. 1.

Det på fig. 1 viste skip har et skrog 1 hvis baugparti er delt i to seksjoner 2 av vertikalplan gjennom skipets midtlinje og på

tvers av denne. Baugseksjonene 2 er utsvingbart festet til skipssiden ved hjelp av en hengselforbindelse 3 ved skipssiden ved hver av seksjonenes bakkant. Hengselforbindelsene 3 har i dette utførel-seseksempel en vertikal svingeakse. Planrisset av skipet på fig. 1

viser baugseksjonene i normal tilstand med strekprikket linje og i utsvinget arbeidsstilling med heltrukken linje. Her er videre vist låseanordninger 7 for baugseksjonene i utsvinget stilling og den konturlinje 8 som skipets forparti da får.

Som antydet på fig. 1, omfatter baugseksjonene en svingeinnretnin' 4 som er vist i større detalj på fig. 3 og 5. Svingeinnretningen er her gitt form av en snekkeveksel hvis snekkehjul er festet til baugseksjonen 2 koaksialt med hengselforbindelsens 3 svingeakse. Snekkehjulet har form av et sirkelsegment som spenner over godt og vel 200°. Snekkevekselens snekkedrev er opp-lagret i skroget 1 og drives i det viste eksempel av en hydraulisi motor 5. Bruk av snekkeveksler for utsvinging av baugseksjonene medfører blandt annet den fordel at på grunn av snekkevekselens selvlåsende evne, vil baugseksjonene 2 kunne holdes fastlåst i en mellomstilling uten ytterligere innretninger, f.eks. når baugseksjonene skal brukes til å skjerme området umiddelbart foran kranen. For større skip kan det være aktuelt med flere snekkeveksler pr. baugseksjon av dimensjons- og styrkemessige hensyn. Fig. 3 viser en av baugseksjonene 2 i normalstilling og svinget 180° tilbake slik at den delvis blir liggende langsetter skipssiden 27.

Fig. 2 illusterer hvorledes baugseksjonene 2 låses til skroget 1 i normal innsvinget tilstand. Figuren viser baugseksjonen 2

i utsvinget tilstand sett forfra, slik at de to deler av låseinnretningen 6 på hhv. skroget 1 og seksjonen 2, er synlig.

På seksjonen 2 består låseinnretningen 6 av en rekke utragende haker. Disse passer inn i tilsvarende utsparinger i en bjelke som er forskyvbart lagret i skroget 1. Når baugseksjonen 2

er svinget på plass med hakene innført i bjelkens utsparinger, forskyves bjelken, f.eks. ved hjelp av hydraulsylindere, slik at hakene sperres. Hakene kan eventuelt ha en skrå innerflate slik at det ved bjelkens bevegelse oppstår en viss kilevirkning som bidrar til å presse baugseksjonens 2 endeplate 9 mot skrogets 1 endeplate 10.

Ved skipets gange i grov sjø vil baugseksjonene 2 i innsvinget, normal stilling bli utsatt for adskillig større krefter enn de som kan overføres til skroget ved hjelp av hengselforbindelsen 3 og låseinnretningen 6. Den nødvendige kraftoverføring er-holdes derfor delvis ved hjelp av et fendersystem som er illustrert på fig. 4. Denne figuren viser et snitt langs linjen IV-IV på fig. 3 hvor de enkelte deler er adskilt for oversiktens skyld.

Den øverste del av fig. 4 viser et utsnitt av skroget 1 med dets dekkslinje 16 og endeplate 10. Ragende frem foran endeplaten 10 er det anordnet fenderutbygg 12 og 15 som i forkant begrenses av skrogets konturlinje 8 og topp- og bunnplater 13 og 14,

hhv. 16 og 17. Mellom disse fenderutbygg er det anordnet en fenderresess 11 som begrenses av platene 13 og 17, samt en bunnplate som ligger innenfor endeplaten 10.

Den nederste del av fig. 4 viser det sammenpassende avsnitt av baugseksjonen 2. Her er det anordnet et fenderutbygg 18 som blandt annet begrenses av en topplate 19 og en bunnplate 20. Fenderutbygget 18 passer inn i resessen 11 på skroget 1. For fenderutbyggene 12 og 15 på skroget er det på baugseksjonen 2 anordnet resesser 19a og 21, idet sistnevnte begrenses i nedkant av en bunnplate 22. Resessene 19a og 21 strekker seg et stykke frem foran baugseksjonens 2 endeplate 9.

De viste fenderutbygg og -resesser griper inn i hverandre med såvidt liten klaring at vertikale krefter kan overføres uten for sterke påkjenninger på hengselforbindelsen 3 og låseinnretningen 6.

På fig. 6 er det vist en modifikasjon av skipet angitt på de øvrige figurer. Forskjellen består her hovedsakelig i at kranen er plassert til side for skipets midtlinje og at skroget er forsynt med er dokklignende hulrom 29 som kan åpnes fortil og oventil. Dokken 29 er spesielt velegnet når skipet skal benyttes til å ta opp flytende gjenstander som f.eks. slike små under-vannsbåter som benyttes til undervannsarbeider på oljefelter offshore. Undervannsbåten kan her gå inn i dokken 29 ved egen hjelp, hvoretter denne tettes og tørrlegges før undervannsbåten ved hjelp av kranen bringes opp på skipets dekk eller til et annet mer permanent plasseringssted. Dokken 29 kan også benyttes til å berge gjenstander hvis vekt neddykket i vann kan håndteres av kranen, men som vil være for tunge for kranen uten hjelp av sin oppdrift. Disse kan ved hjelp av kranen bringes inn i dokken i helt eller delvis neddykket tilstand og eventuelt fraktes i dokken til en nytt bestemmelsessted.

Dokken kan lukkes ved hjelp av baugseksjonene 2, men for å

unngå vanskelige tetningsproblemer, kan det være hensiktsmessig å forsyne dokken med en vanlig dokkport. Dokken bør fortrinnsvis være tildekkbar ved hjelp av et avtagbart, tettende deksel, bl.a. for å hindre at den fylles med vann i sterk sjøgang.

Ved berging av flytende eller drivende gjenstander og ved kranarbeider under ugunstige værforhold kan det være hensiktsmessig å benytte de svingbare baugseksjoner 2 som en leskjerm. Baugseksjonene vil da ofte kunne gi best virkning i delvis utsvinget tilstand.

Ifølge oppfinnelsen foreslås det også å forsyne baugseksjonene

2 med tverrpropeller 28. Disse kan benyttes til å holde skipet i riktig posisjon under vanlige kranarbeider, og de vil også være velegnet til å holde skipet med hekken mot vinden når det er ønskelig å danne le foran kranen. I og med at tverrpropellene er anordnet i de utsvingbare baugseksjonene vil de i sistnevntes delvis utsvingede stilling kunne virke med ganske stor momentarm og ha tilsvarende stor effekt. Tverrpropellene anordnes fortrinnsvis symmetrisk i de to baugseksjoner slik at de også kan benyttes når baugseksjonene befinner seg i innsvinget, normal stilling. Tverrpropellene kan også benyttes for utsvingning av baugseksjonene

På figurene er det angitt en del konstruktive detaljer uten

videre betydning for oppfinnelsen, nemlig et fundament 23 for snekkevekselen, skrogets bunnkontur 24 og bunnplate 25, samt baugens bunnplate 26.

Oppfinnelsen kan varieres på en rekke måter innen rammen av

de påfølgende krav. Eksempelvis vil kranen på fig. 6 kunne anordnes forskyvbart på tvers av skipets lengderetning, f.eks.

ved hjelp av en skinnegang. Likeledes kan kranen like gjerne plasseres akterut som forut på skipet; i enkelte tilfeller

kan det være hensiktsmessig med kraner i begge ender. Videre kan hvert av de utsvingbare seksjoner 2 igjen inndeles i to eller flere seksjoner som kan svinges ut for å gjøre vannlinje-treghetsmomentet enda større; Dertil vil svingeaksen for hengselforbindelsen 3 kunne innrettes på skrå, fortrinnsvis slik at baugseksjonene 2 senkes samtidig med at de svinges ut.

Derved vil oppdriften av skipets fremre parti kunne økes. For enkelte anvendelser kan det være hensiktsmessig å ha ballasttanker i baugseksjonene for trimmingsformål.

Claims (6)

1. Anordning ved skip omfattende en kran montert nær dets ene ende, karakterisert ved at nevnte ende av skipets skrog (1) er delt langsetter og på tvers i to seksjoner (2) som på hver sin side er. festet ved skipssiden ved hjelp av en hengselforbindelse (3) med stort sett vertikal svingeakse.

2. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at hver av nevnte ■ seksjoner (2) er forsynt med en svingeihnretning i form av en snekkeveksel (4).

3. Anordning ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at hver av nevnte ,seksjoner (2) er forsynt med en tverrpropell (28).

4. Anordning ifølge et foregående krav, karakterisert ved at skroget (1) innenfor nevnte seksjoner (2) er forsynt med et dokklignende hulrom (29).

5. Anordning ifølge krav 4, karakterisert ved at nevnte hulrom (29) er forsynt med en dokkport. •

6. Anordning ifølge krav 4 eller 5, karakterisert ved at nevnte hulrom er forsynt med et avtagbart, tettende deksel.