NO159006B - Fremgangsmaate og anordning til heving eller dokksetting av halvt nedsenkbare rigger. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte og anordning til heving eller dokksetting av halvt- eller delvis nedsenkbare rigger understøttet av pongtonger eller lignende. Riggen deballasteres fortrinnsvis før heveoperasjonen. Det sikres kontinuerlig positiv stabilitet og kontroll under hele heveoperasj onen.

Halvt nedsenkbare borerigger, boligrigger, servicerigger, kranfartøyer eller lignende er konstruert spesielt med hensyn til å kunne utføre nødvendige vedlikeholdsarbeider uten å dokksette riggen. Klassifikasjonsselskapene krever heller ikke dokksetting i motsetning til hva som kreves for skip. Nødven-dige undervannsarbeider på pongtongene utføres idag ved ulike metoder avhengig av type vedlikeholdsarbeide. Dykking anvend-

es i stor utstrekning eksempelvis ved skifting av anoder etc. Dersom det skal utføres sveisearbeider tas ofte en habitat i bruk. Under akseltrekk er det vanlig å foreta trimming og/

eller krenging av riggen. En annen mulighet er tørrdokking,

men dette kan utføres kun ved et begrenset antall dokker i Europa som er spesielt bygget for store tankskip.

Det er kjent å benytte flytedokker for å dokksette hele skip slik det eksempelvis fremgår av US-patent nr. 3.416.479. Her anvendes en ballasterbar flytedokk som ved ballastering bringes under skipet som skal dokksettes. Deretter deballasteres flytedokken for å heve skipet opp av vannet. En mekanisk forbindelse er festet til flytedokken i den ene enden for å sikre stabilitet i tverretningen, og for sikring av stabiliteten i lengderetningen er det anordnet to stabiliseringstårn. GB-2144680 og DE-3432399 vedrører en fremgangsmåte som bringer en riggpongtong av gangen i en flytedokk. Her foregår det imidlertid ingen heveoperasjon, flytedokken ballasteres kun så mye at den kan bringes inn under en pongtong og deballasteres deretter slik at den bringes opp til vannflaten og omslutter pongtongen.Deretter pumpes vannet ut av flytedokken, og pongtongene til riggen hviler mot bunnen av denne. En heve-eller dokksettingsoperasjon av en rigg som vanligvis har to pongtonger og er av slike dimensjoner og masser at de ikke lar seg sette på en eksisterende flytedokk eller lekter, vil måtte foretas på annen måte.

Som alternativ til dokksetting i tørrdokk og å anbringe en pongtong av gangen i en flytedokk, er det utviklet en framgangsmåte og anordning av den innledningsvis nevnte art. Ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan en rigg i sin hel-het bringes over vannet slik at alle typer vedlikeholdsarbeider kan skje uten dykking, uten bruk av habitat eller uten å måtte trimme eller krenge riggen.

I tillegg kan riggen heves eventuelt tørrdokksettes nær sagt hvor som helst, og med allerede eksisterende utstyr som kun nødvendiggjør mindre påbygninger og modifikasjoner.

Dette oppnås ifølge oppfinnelsen ved at to ballasterbare lektere fortøyes innbyrdes stasjonære i lengde- og sideretningen og til et ballsterbart flytelegeme med store dypgangsvariasjone r for eksempel en flytedokk eller en tredje lekter, hvor den innbyrdes posisjon mellom lekterne er tilpasset riggpongtongenes utforming og plassering, hvoretter lekternes akterskip ballasteres til akterskipet er ved ønsket dybde for så å ballastere lekternes forskip og flytelegeme parallelt til ønsket dybde er nådd, hvor fortsatt et parti av flytelegemet alltid er over vannflaten, og at riggen deretter posisjoneres over lekterene og fortøyes stasjonært i lengde- og sideretning og at flytelegemet og lekternes forskip og baug deretter heves under deballastering til det oppnås kontakt mellom rigg og lekterne for så å heve lekternes akterskip under kontroll av posisjonen til det oppnås kontakt mellom rigg og lekterne i hele riggens lengde, og at flytelegemet og lekterne fortsatt deballasteres slik at riggen heves til ønsket nivå mens stabiliteten ivaretas og at lekterne med riggen eventuelt frigjøres fra flytedokken og forflyttes til en fastdokk, kai eller lignende.

Hensiktsmessig oppnås den stasjonære tilstand i lengde- og sideretningen samt i vertikalretningen i den tverrende som vender mot flytelegemet, ved at hver lekter i den ene tverrende fortøyes med én eller flere forbindelser i form av vaiere, kjettinger eller lignende festet til lekteren og til flytelegemet som under hele ballasterings- og deballasteringsoperasjonen står under strekk, og at den andre tverrende fortøyes med én eller flere forbindelser festet på hver side av lekteren, idet hver forbindelse danner en vinkel til lekterens lengdeakse og forankres til et landpunkt, flytelegeme, sjøbunnen eller til den andre lekter, slik at resultanten av samtlige fortøyningskrefter bevirker at lekterne hver for seg utøver en positiv kraft mot flytelegemet og derved danner en leddet forbindelse derimellom.

Fordelaktig kan én eller flere av de nevnte forbindelser utrustes med lastceller for overvåking av belastninger i forbindelsen (e) .

Fortrinnsvis anordnes flytende legemer eller stabiliseringslegemer ved skipssidene akterut og på hver side og står i forbindelse med lekteren gjennom kjettinger, vaiere eller lignende av en lengde tilpasset ønsket lekterdybde ved innposisjonering av rigg, hvilke legeme(r) trer i funksjon når kjettingene, vaierne eller lignende er i ferd med å strammes.

Under deballastering av lekterne og flytedokken trimmes fortrinnsvis lekterne (og riggen) i lengderetningen mellom 0°

og 5,0° i forhold til horisontalen og fortrinnsvis 2,0° før riggbunnen/lekterdekket skjærer vannlinjen for ytterligere å sikre stabiliteten i denne fase.-

Mest hensiktsmessig fortøyes lekterne innbyrdes i hovedsak parallelt og i hovedsak normalt til eller ved 90° til flytelegeme ts langside.

En anordning til utøvelse av fremgangsmåten kjennetegnes ved trekkene ifølge de etterfølgende krav.

Det foreligger visse problemer ved heving eller overføring

av en flytende last til en nedsenket lekter. Følgende primære krav må løses på en tilfredsstillende måte: a) lekterne må

ha positiv stabilitet under nedsenkingen og i nedsenket tilstand, b) lekternes vertikale posisjon må kunne kontrol-leres, c) riktig posisjonering av riggen over lekterne, d) kontrollert overføring av lasten, e) stabilitet i alle faser av hevingen, særlig i den fasen når riggens bunn/lekternes dekk skjærer vannflaten.

Det er viktig å ha klart for seg i denne sammenheng at så snart et flytende legeme mister sin vannlinje eller går over til neddykket tilstand mister det sin selvstabiliserende evne.

Lekteres stabilitet og nivå i neddykket tilstand kontrol-leres vanligvis ved én eller flere av følgende metoder: a) bakk og/eller tårn skjærer vannflaten, b) flytetanker med kjetting eller vaierforbindelse til lekteren, c) en ende av lekteren settes på bunnen, d) lekteren senkes ved hjelp av flytekran.

Den foreliggende fremgangsmåte adskiller seg fra de ovenfor nevnte ved at det brukes en kombinasjon av en av de ovenfor nevnte metoder og kobling av lekterne til et flytelegeme med store dypgangsvariasjoner. Flytelegemet sikrer lekternes posisjon i lengde- og tverrskipsretning. Videre sikres dypgang samt innbyrdes vertikale posisjon av lekterne i den tverrende som er koblet til flytelegemet. Dypgangen av lekterne kan vari-eres uten at disse behøver å ballasteres eller deballasteres gjennom å variere dypgangen på flytelegemet når lekterne er under vannflaten. Fortøyning av lekter- og riggenhet forenkles om flytelegemet har et eget oppankrings-/fortøyningssystem som kan oppta store krefter.

Andre og ytterligere formål, trekk og fordeler vil fremkomme fra den følgende beskrivelse av en for tiden foretrukken fremgangsmåte og utførelse av oppfinnelsen, gitt for beskrivelses-formål og gitt i forbindelse med de vedlagte tegninger, hvor: Fig.l viser skjematisk og sett oven i fra to lektere

fortøyd til en flytedokk og en kai,

fig.2-5 viser skjematisk senkeoperasjonen av en lekter

forbundet til en flytedokk,

fig.6 viser skjematisk sideriss av flytedokken og

de to lektere samt fortøyninger i flytende

tilstand,

fig.7 viser det samme som fig.6, men i neddykket

tilstand,

fig.8-11 viser skjematisk heveoperasjonen av riggen

ved hjelp av. lekterne og flytedokken,

fig.12 viser skjematisk og sett ovenfra riggen plas-sert på lekterne og hevet opp av vannet, og fig.13 viser hvorledes lekterne står i forbindelse

med flytedokken.

Det vises til fig.l hvor det skjematisk er vist en flytedokk

6 som står i forbindelse med to lektere 5. Flytedokken 6 har stort deplasement og gir mulighet for store dypgangsvariasjoner, eksempelvis 10 meter. De to lekterne 5 er hensiktsmessig anordnet ved omlag 90° til flytedokkens 6 ene langside. Avstanden mellom lekterne er tilpasset avstanden mellom pongtongene 3 på den rigg 2 som skal heves. Lekternes ene tverrende, baugen eller akterenden, står i direkte forbindelse med flytedokken 6 gjennom en fender 16. Den ende av lekteren 5 som vender mot flytedokken er fortøyd med én eller flere forbindelser 7 i form av vaiere, kjettinger eller lignende. Som vist i figurene forløper én eller flere forbindelser 7 fra hver side eller hvert hjørne av lekteren og tilnærmet horisontalt mot flytedokken 6. Disse strammes slik at det alltid virker en positiv kraft fra lekteren 5 og mot fenderen 16 slik at det alltid er kontakt mellom lekteren og fenderen 16 eller flytedokken.

Den enden 12 av lekteren 5 som vender mot flytedokken er ytterligere fortøyd med en forbindelse 13 mellom et sentralt beliggende forankringspunkt 17 på lekteren 5 og et høyere beliggende forankringspunkt 18 på flytedokken 6. Lekteren 5 deballasteres slik at en vesentlig last opptas i forbindelsen 13 slik at under hele operasjonen står det strekk i denne forbindelse. Denne bør utstyres med en lastcelle 10 for overvåking av lasten. Fig.l viser også fortøyninger 8 i form av vaiere, kjettinger eller lignende for den ende av lekteren 5 som vender bort fra flytedokken 6. Disse er festet på hver side av lekteren og enten til kai 20, flytelegeme 6, et landpunkt, sjøbunnen eller til den andre lekter. Slik lekterne nå er fortøyd og forbundet til flytedokken, vil de i forhold til denne ikke kunne utføre en jage-, hive- eller slingrebevegelse. De vil dog i en liten utstrekning kunne utføre en rullebevegelse og en stampebevegelse, sistnevnte dog ikke om en midtskipsakse, men om den ende som vender mot flytedokken og om en akse parallelt med flytedokken og vannflaten. På denne måte dannes en leddet forbindelse mellom lekterne 5 og flytedokken 6. Fig.l viser også flere flytende legemer 1 eller stabiliseringslegemer som står i forbindelse med skipssidene i den ende som vender bort fra flytedokken.

Det er vist et legeme på hver side, men dette kan naturligvis være et hvilket som helst ønsket antall. Legemene 1 er forbundet til lekterne 5 gjennom kjettinger, vaiere eller lignende av en ønsket lengde som er tilpasset den ønskede dypgang som lekterene må senkes til før riggen kan flytes inn over disse. Ved innflyting må en beregne en frigang mellom pongtonger og lektere på fra 0,5 m - 1,0 m. Det vil være vanlig at lekterne må senkes 6,5 - 8,5 m under vannlinjen 4.

Fig.2-5 viser senkeoperasjonen av en lekter 5. Som beskrevet ovenfor fortøyes lekterne 5 i sin ene tverrende, heretter kalt baugen, til flytedokken 6. Deretter deballasteres den andre tverrende, heretter kalt akterenden, slik som vist på fig.3. Stabiliseringslegemene 1 forblir på vannoverflaten og lekternes akterende deballsteres inntil det oppstår strekk i forbindelsene mellom stabiliseringslegemene 1 og akterenden

11 slik som vist på fig.4. Når akterenden er opphengt slik med ett flytende legeme 1 festet til hver side av lekterens akterende, er lekternes stabilitet ivaretatt. Stabiliteten under senkeoperasjonen av akterenden er også ivaretatt, idet alltid en del av lekterne holdes over vann og det således opprettholdes et vannareal. Nå starter ballastering av fram-enden 12 og flytedokken 6 parallelt og slik at strekket i forbindelsen 13 opprettholdes. Ballastering av lekterne opp-hører etter at disse er under vannflaten. Senking til riktig dypgang skjer deretter kun ved å variere dypgangen av flytedokken. En del av flytedokken 6 må alltid holdes over vannlinjen 4 for å opprettholde stabiliteten på lekterne og flytedokken slik som vist i fig.5. Fig.6 viser hvorledes lekterne 5 er fortøyd til flytedokken 6 og til sjøbunnen og til et landpunkt eller en kai 20. Fig.7 viser flytedokken og lekterne i neddykket tilstand.

Fig.8-11 viser hvorledes en heveoperasjon av en rigg skjer.

En rigg 2 flytes inn over lekterne 5 og posisjoneres korrekt

i forhold til disse. Som tidligere nevnt er den innbyrdes avstand mellom lekterne 5 tilpasset avstanden mellom riggens pongtonger 3. Første fase av heveoperasjonen kan skje på to forskjellige måter. En måte er først å deballastere flytedokken og lekterens forende slik at det oppnås kontakt mellom lekternes forskip og baug og riggpongtongene 3, for så å deballastere og heve lekteres akterskip under kontroll av posisjonen til det oppnås kontakt mellom rigg og lekterne i hele riggens lengde. En andre fremgangsmåte å utføre denne

fase på er å gjøre forbindelsene mellom stabiliseringslegemene og lekternes akterende noe kortere, og til gjengjeld ballastere lekterne ytterligere, eventuelt ballastere flytelegemene, slik at den samme dypgang av akterenden oppnås som først omtalt. På denne måte kan deballastering av forskip, akterskip og flytedokk skje parallelt slik at kontakt mellom lekterne 5 og riggen 2 skjer omlag samtidig i hele riggens lengde.

Under den videre deballastering av lekterne 5 og flytedokken

6 vil det være fordelaktig å trimme lekterne (og riggen) i lengderetningen noen grader, fortrinnsvis <1-2>° før riggbunn/ lekterdekk skjærer vannlinjen slik at stabiliteten ytterligere sikres i denne fase. Dette er antydet i fig.10. Fig.11 viser riggen i sin endelige hevede posisjon og kan eventuelt frigjøres fra flytedokk og forflyttes til en fastdokk til kai eller annet sted. Fig.12 viser flytedokken 6, lekterne 5 og en rigg 2 hevet opp av vannet ved hjelp av lekterne og flytedokken. Fig.13 viser i nærmere detalj forbindelsen mellom lekteren 5 cg flytedokken 6. En fender 16 er som nevnt anordnet mellom flytedokken og lekteren, og når lekteren er fortøyd til flytedokken slik som tidligere beskrevet skapes en leddforbindelse 9 mellom lekteren 5 og flytedokken 6. Det er også antydet en hjelpe-fender 21 mellom pongtongen 3 og flytedokken. Som tidligere nevnt ballasteres lekterens framende 12 slik at det alltid er strekk i forbindelsen 13 som overvåkes av en lastcelle 10. Avstanden mellom festepunktet 17 på lekteren og festepunktet 18 på flytedokken er fortrinnsvis slik at forbindelsen 13

i hovedsak overfører vertikale krefter. En hensiktsmessig vertikal avstand vil være omkring 10 meter. Fig.13 viser lekterne og flytedokken i neddykket tilstand og hvor en rigg er posisjonert over lekterne. Hensiktsmessig er lekterne ut-rustet med kjølputer 22 for anlegg mot riggpongtongene 3. Hensiktsmessig er kjølputene 22 så høye og ved en slik avstand fra hverandre at personell kan utføre arbeider på undersiden av pongtongene 3.

Selv om det i den foregående beskrivelse kun er omtalt stabiliseringslegemer 1 forbundet til lektersidene, kan man også tenke seg at lekterne settes på bunnen, eventuelt senkes ved hjelp av flytekraner, jekker mellom lekterakterenden og bunnen, eventuelt tårn på lekterne som skjærer vannflaten.

Det skal forstås at den foran beskrevne heveoperasjon når riggen igjen skal sjøsettes, må skje i motsatt rekkefølge og utgjør en del av oppfinnelsen.

Claims (11)

1. Fremgangsmåte til heving eller dokksetting av halvt eller delvis nedsenkbare rigger (2) understøttet av pongtonger (3) eller lignende som fortrinnsvis deballasteres før heveoperasjonen hvor det kontinuerlig sikres positiv stabilitet og kontroll under hele heveoperasjonen, karakterisert ved at to ballasterbare lektere (5) fortøyes innbyrdes stasjonære i lengde- og sideretningen og til et ballasterbart flytelegeme (6) med store dypgangsvariasjoner, for eksempel en flytedokk hvor den innbyrdes posisjon mellom lekterne (5) er tilpasset riggpongtongenes (3) utforming og plassering, hvoretter lekternes akterskip (11) ballasteres til akterskipet er ved ønsket dybde' for så å ballastere lekternes forskip (12) og flytelegemet (6) parallelt til ønsket dybde er nådd, hvor fortsatt et parti (14,15) av flytelegemet alltid er over vannflaten, og at riggen deretter posisjoneres over lekterne og fortøyes stasjonært i lengde- og sideretningen og at flytelegemet og lekterne deretter heves under deballastering og under kontroll av de innbyrdes posisjoner til det oppnås kontakt mellom rigg og lekterne i hele riggens lengde, og at flytelegemet og lekterne forsatt deballasteres slik at riggen heves til ønsket nivå mens stabiliteten ivaretas og at lekterne med riggen eventuelt frigjøres fra flytelegemet og forflyttes til en fastdokk, kai eller lignende.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at flytelegemet (6) og lekternes(5) forskip og baug først heves kontrollerbart under deballastering til det oppnås kontakt mellom rigg og lekterne for så å heve lekternes akterskip, under kontroll av posisjonen til det oppnås kontakt mellom rigg og lekterne i hele riggens lengde.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1-2, karakterisert ved at den stasjonære tilstand i lengde- og sideretningen oppnås ved at hver lekter (5) i den ene tverrende (12) fortøyes med én eller flere forbindelser (7) i form av vaiere, kjettinger eller lignende festet til lekteren og til flytelegemet (6) som under hele ballasterings-og deballasteringsoperasjonen står under strekk, og den andre tverrende (11) fortøyes med én eller flere forbindelser (8) festet på hver side av lekteren, idet hver forbindelse danner en vinkel til lekterens lengdeakse og forankres til et landpunkt, flytelegemet, sjøbunnen eller til den andre lekter, slik at resultanten av samtlige fortøyningskrefter bevirker at lekterne hver for seg utøver en positiv kraft mot flytelegemet og derved danner en leddet forbindelse (9) derimellom.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1-3, karakterisert ved at én eller flere av de nevnte forbindelser (7,8) utrustes med lastceller (10) eller lignende for overvåking av belastninger i forbindelsen(e).

5. Fremgangsmåte ifølge krav 1-4, karakterisert ved at ett eller flere flytende legemer (1) eller stabiliseringslegemer anordnes ved skipssiden akterut (11) og på hver side og står i forbindelse med lekteren gjennom kjettinger, vaiere eller lignende av en lengde tilpasset ønsket lekterdybde ved innposisjonering av rigg, hvilket legeme(r) trer i funksjon når kjettingene, vaierne eller lignende er i ferd med å strammes.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 1-5, karakterisert ved at under deballastering av lekterne (5) og flytelegemet (6) trimmes lekterne (og riggen) i lengderetningen mellom 0° og 5,0° i forhold til horisontalen og fortrinnsvis 2,0° før riggbunn /lekterdekk skjærer vannlinjen for ytterligere å sikre stabiliteten i denne fase.

7. Fremgansmåte ifølge krav 1-6, karakterisert ved at lekterne fortøyes innbyrdes i hovedsak parallelt og i hovedsak normalt eller 90° til flytelegemets langside.

8. Anordning til utøvelse av fremgangsmåten ifølge krav 1-7, karakterisert ved at den innbefatter to ballasterbare lektere (5) og et ballasterbart flytelegeme (6) med store dypgangsvariasjoner, for eksempel en flytedokk, forbindelser (7,8) i form av kjettinger, vaiere eller lignende for fortøyning av lekterne stasjonært i lengde- og sideretningen i forhold til og mot flytelegemet, kontaktorganer (16) i form av fendere eller lignende mellom lekterne og flytelegemet som under en opera-sjon danner en leddforbindelse (9) mellom nevnte lektere og flytelegemet.

9. Anordning ifølge krav 8, karakterisert ved at nevnte forbindelser er anordnet med lastceller (10) eller lignende for overvåking av belastninger i disse.

10. Anordning ifølge krav 8-9, karakter-sert ved at lekterne (5) har ett eller flere flytende legemer (1) eller stabiliseringslegemer forbundet til skipssidene aktetur (11) og på hver side gjennom kjettinger, vaiere eller lignende av en ønsket lengde, hvilke legemer trer i funksjon idet lekterne senkes og kjettingene, vaierne eller lignende er i ferd med å strammes.

11. Anordning ifølge krav 8-10, karakterisert ved at lekterne (5) er fortøyd innbyrdes parallelt og ved en avstand tilpasset riggen (2) som skal heves og ved en vinkel i hovedsak 90° til flytelegemets langside.