NO142248B - Maskin for fremstilling av sammensatte artikler - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en maskin for fremstilling av sammensatte artikler, så som lokk eller grunne beholdere, som nærmere angitt i innledningen til krav 1.

I samtidige britiske søknader nr. 45845/72 og 29855/7 3 er der beskrevet lokkonstruksjoner blant hvilke er stort sett runde lokk fremstilt av et emne av papir, kartong, plast eller metallfolie på hvis omkrets er utformet et sprøyte-støp. I samtidig britiske søknad nr. 27981/73 er beskrevet et apparat for fremstilling av slike lokk som innbefatter et kjerne-verktøy, et formromverktøy og føringsskinner for fremføring av emner til en stilling mellom et kjerneverktøy og et formromverk-tøy når disse verktøy er i sin åpne eller adskilte tilstand.

Ved en slik maskin, hvor et verktøypar ligger over

et annet verktøypar, kan det oppstå et problem ved at det første verktøy i hvert par kan ha et sugeorgan for å trekke inn et emne på verktøyet og holde det der under verktøyenes lukkebevegelse.

Et emne som vandrer nedover føringsparet som betjener det nedre verktøypar vil da kunne bli suget fast bil det øvre første verk-tøy dersom emnet for dette verktøy faller senere enn emnet for det nedre verktøy og vakuum "ligger på" ved ledeflaten til det øvre første verktøy. Dette problem løses ifølge foreliggende oppfinnelse ved de nye og særegne trekk som er angitt i hoved-kravets karakteristikk. Ledeflaten til det øvre første verktøy blokkeres således av sitt eget emne før det andre emne opptrer ved frontflaten til det samme verktøy på sin vei til det nedre verktøy. Når det andre emne befinner seg rett overfor det øvre verktøy vil det falle forbi dette verktøy uten hindringer.

For at foreliggende oppfinnelse bedre skal forståes vil i det følgende enkelte utføringsformer bli beskrevet under henvisning til tegningen, hvor: Figur 1 er et skjematisk snitt gjennom flerform-sprøytestøpeverktøy med ett par verktøy over et annet par og med verktøyene i hvert par i lukket tilstand. Figur 2 er et snitt gjennom samme maskin med verktøy-ene åpne. Figur 3 er et snitt langs linjen III-III i figur 2. Figur 4 er et snitt langs linjen IV-IV i figur 2. Figur 5 viser en detalj av sugehodet på et kjerne-verktøy.

Figur 6 er et frontriss av en midtre føringsskinne

i et fireforms verktøy som utgjør en annen utføringsform av forskyvbar stoppskinne.

Figur 7 er et snitt langs linjen A-A i figur 6 hvor ett føringselement er utelatt, og

figur 8 er et riss sett i retning av pilen B i figur 6.

Sprøytestøpemaskinen vist på figur 1 omfatter et par kjerneverktøy 1, 2 som er anordnet over hverandre på en plate 3. Disse kjerneverktøy samvirker med første bunn-formromverktøy 4, 5 som er montert på en fast plate 6, i hvilken er utformet varme fordelingskanaldyser 7 (bare figur 1), utstøtere 8 samt andre fbrmromverktøy 9 opplagret på en bevegelig plate 10. Platen 10 ave renser to par føringer 11, 12, av hvilke føringen 11 betjener øvre verktøy 1 og kanalene 12 nedre verktøy 2.

Når verktøyene er åpne, tilstanden vist i figur 2, slippes et emne, i dette tilfelle sirkulært, nedover hvert fø-ringspar til stoppflater 13, hvorved et emne plaseres motsatt ledeflate 14 til hvert kjerneverktøy. Når verktøyene lukkes beveges kjerneverktøyene 1, 2 inn i en åpning i platen 10 og fører emnene fremover. Vakuum tilsettes ved portåpningen P i hver ledeflate for å avsette hvert emne på dets tilhørende ledeflate. Under platens 3 fremføring medbringes platen 10 fremover og verk-tøyene lukkes. Deretter utføres en innsprøyting for å danne en kant rundt emnet i et kantformrom 15 som avgrenses av hvert kjerne-verktøy og dets tilhørende verktøy. Verktøyene åpner, utstøterne 8 beveges for å skyve de ferdige lokk ut av bunn-formromverktøyet og operasjonen gjentas.

Emnene er stort sett tilpasset kjerneverktøyenes ledeflater og for å lette emnenes vandring nedover føringene er avstanden mellom bunnene til føringene i hvert par større enn emnets diameter. Derfor kan hvert emne være eksentrisk i tver-retningen i forhold til ledeflaten når denne flate først møter et emne. Videre, ettersom hver emne-stoppflate 13 ligger lavere enn det laveste punkt i hver ledeflate, er emnene eksentriske i forhold til ledeflåtene på tvers av og i vertikalretningen. For • oppnåelse av konsentrisitet kan vakuumet ved ledeflaten varieres under verktøyenes lukkebevegelse og konvergerende føringsflater 16 kan være anordnet i annen hvert formromverktøy. Under drift når verktøyene lukkes tilsettes et første vakuumnivå mens hver ledeflate beveges til berøring med et emne over en avstand V^

(figur 2). Når emnet nærmer seg de konvergerende flater 16 mins-kes trekkvirkningen som utøves av vakuumet på hvert emne, slik at emnet kan beveges på tvers av sin ledeflate, dersom det er eksentrisk, ved hjelp av disse konvergerende flater. Denne del av be-vegelsen er antydet ved V^- Når emnet når sin endelige stilling aksielt i forhold til det andre formromverktøy vil trekkvirkningen på emnet igjen øke slik at emnet holdes fast når verktøyene tilslutt lukker over vandringen V^ .

I et alternativt arrangement innbefatter hvert kjerne-verktøy et sugehode 20 (figur 5) som kan ha løs pasning i en bo-ring 21 i hodet slik at konvergerende flater 22 kan forskyve et emne 23 på tvers av ledeflaten 24 til emnets midtpunkt. Som vist har sugehodet imidlertid en stamme 25 med en fjærende kuleformet del 26 som normalt passer i boringen (tilstanden vist med brutt linje). Når det kuleformede parti er i sin normaltilstand sent-rerer det stammen og sugehodet. Når vakuum tilsettes i sugehode-stammen innsnevres det kuleformede parti (til den stilling som er vist med heltrukken linje) slik at den nødvendige klaring tilveie-bringes for at de konvergerende flater skal kunne sentrere emnet.

Det vil lett forståes at føringsflensene ikke kan dtrekke seg inn i åpningene i platen 10 og må avbrytes ved åpningene i platen 10 for at kjerneverktøyene skal kunne passere når verktøyene lukkes. Emnene er følgelig ikke godt understøttet i området ved åpningene hverken i sine første endelige stillinger, eller, når det gjelder emnene for det nedre verktøy, når de over-føres. I figur 2 er kjerneverktøyene vist i overdrevent åpen stilling av illustrasjonshensyn, og normalt ville deres ledeflater ligge tilnærmet i planet til flensene lia på skinnen 11.

Ett resultat av dette er at dersom vakuum "ligger på" ved ledeflaten til kjerneverktøyet 1 og emnet for kjerneverktøyet 2 faller nedover foran emnet for kjerneverktøyet 1, kan verktøyet

1 trekke emnet for verktøyet 2 ut av dets riktige bane og bort på flaten til verktøy 1. Det andre emnet vil da komme frem motsatt dette verktøy, vil ligge over det første emne og en vrakartikkel vil frembringes, eller maskinen vil føle fraværet av et emne ved kjerneverktøyet 2 og stoppe inntil feilen er avklaret. Dette problem kan unngås ved å anordne en stopp-pinne eller -pinnér 30 på bunnplaten 6, hver av hvilke, når verktøyene er i lukket tilstand, trenger gjennom platen 10 og danner et stopporgan 31 for hvert par føringsskinner (se figur 1). Under en støpesyklus med verktøyene lukket fremføres et emne via mateføring G til hvert føringspar og holdes på stoppinnen eller -pinnene. Når verktøyene åpner tilbaketrekkes hver pinne sekvens-messig fra føringsskinneparene, hvorved sikres fremføring av emnet for kjerneverktøy 1 før fremføring av emnet for kjerneverktøy 2. Derved vil emnet for verktøy 1 blokkere ledeflaten til dette verk-tøy før det andre emne for verktøy 2 passerer den.

Ifølge foreliggende oppfinnelse løses imidlertid prob-lemet ved tilveiebringelsen av forskyvbare stopporganer i førings-flensene til i det minste det par som mater nedre verktøy 2, ved avbrytelsen i området ved kjerneverktøyets 1 bane og i det minste på den side som ligger nærmest kjerneverktøyet 1 i åpen tilstand.

Slike stopporganer er fortrinnsvis anordnet for hvert par føringer slik det vil fremgå. Som vist på figur 2, 3 og 4 danner stoppskinner 35 som dreies om en vertikal akse hver en forlengelse av en tverrflens 36 som er felles for begge førings-par og stikker inn i kjerneverktøyets 1 bane ved åpningen i platen 10. I åpningen for kjerneverktøyet 2 i platen 10 danner stoppskinner 38, som også dreier om vertikale akser, hver en forlengelse av en flate 39 i et føringsspor 40 i platen 10. Disse stoppskinner er fjærbelastet og stikker inn i banen til de tilhø-rende kjerneverktøy. Oppgaven til skinnen 35 er, i samvirke med ledeflaten til kjerneverktøy 1, å plassere et emne for kjerne-verktøyet 1 i riktig stilling i banen til dette verktøy, og å hindre at et emne for kjerneverktøy 2 kommer over i føringene for kjerneverktøy 1. Stoppskinnene 38, i samvirke med ledeflaten til kjerneverktøy 2, plasserer emnet for dette verktøy i banen til dette verktøy.

På figur 6 og 7 er vist en annen utføringsform av en forskyvbar stoppskinne for å tilveiebringe føring for et emne med verktøyene åpne og muliggjøre forbiføring av et kjerneverk-tøy til lukket tilstand. I disse figurer betraktes et fireforms verktøy av hvilket de to sidestilte kjerneverktøy er vist ved 40, 41. Hvert av verktøyene 40, 41 betjenes av et par føringer, idet den innerste (i forhold til maskinens midtlinje) føring i hvert par er forsynt med et felles element 42. Dette element og de som danner det ytre av hvert føringspar er i denne utførings-form utformet uavhengig av platen 10, et arrangement som også kunne anvendes i forbindelse med figur 1 og 2 om ønskelig. Slike uavhengig utformede elementer er festet til fremsiden på platen 10 i avstand fra den faste plate.

Elementet 42 og de ytre elementer danner også fø-ringspar for de to nedre verktøy i fireforms verktøyet. På hver utadrettet forside av elementet 42 er der således føringer 40a og 41a for de øvre verktøy og føringer 40b og 41b for de nedre verktøy.

I området ved banen til hvert øvre kjerneverktøy har elementet 42 en utsparing 44 på hver utadrettet forside og et

par blokker 45, 46 er anordnet på forsiden i avstand fra den faste platen. Mellom blokkene opptas føringselementer 47 som dreier på pinner 48 festet i blokkene. Hvert føringselement 47 har et par flenser 49, 50 og er fjærbelastet for å tvinge disse flensene inn i banen til det nærmeste kjerneverktøy ved hjelp av fjærer såsom 51.

I verktøyenes åpne tilstand (vist) danner et frem-spring 52 på hvert føringselement inngrep med en utsparing eller et trinn i det tilstøtende kjerneverktøy"eller et slitasje-bånd anordnet på kjernen i hvilken tilstand flensene 49, 50 og ledeflaten til det tilstøtende kjerneverktøy danner forlengelser av føringene 40a, 41a, 40b og 41b. Når verktøyene begynner å lukke tvinges fremspringet 52 ut av utsparingen i kjerneverktøyet hvorved flensene 49, 50 skyves ut av banen til dette kjerneverk-tøy.

Et lignende arrangement er tilveiebragt for det nedre kjerneverktøy på elementet 42, men virker bare til å danne en forle ngelse av denne side av hver av føringene 40b, 41b i avstand fra kjerneverktøyene. Likeledes er der i de ytre elementer (ikke vist) anordnet forskyvbare føringselementer som er kompiimentære med føringselementene på elementet 42. Platen 3 har en utsparing 53 for å oppta blokkene 46.

Forskjellige modifikasjoner kan benyttes i sammen-heng med hvert av aspektene ved oppfinnelsen. F.eks. kan stop-pinnene istedenfor å betjene begge føringspar bare betjene det par som mater verktøy 2, idet kjerneverktøy 1 virker som stoppin-ne for sitt føringspar, og idet åpningssekvensen frigjør emnet for verktøy 2 etter frigjøring av emnet for verktøy 1. Dette gir en større ledelse for emnet for verktøy 1.

Claims (2)

1. Maskin for fremstilling av sammensatte artikler, om-fattende et første verktøy (1, 2; 40, 41) og et andre verktøy (4, 5) som er innbyrdes bevegelig mellom en åpen tilstand og en lukket tilstand hvor de avgrenser et formrom for å oppta et emne og for å oppta innsprøytet materiale som skal formes i berøring med emnet, et par føringskanaler (11, 12; 40a, 40b, 41a, 41b) som kan beveges i forhold til det første verktøy og er slik be-liggende, når verktøyene er i åpen tilstand, at et emne som ved fallmating gjennom føringskanalene fremføres til en stilling som skjærer verktøyenes relative bevegelsesbane, karakterisert ved at hver føringskanal (11, 12; 40a, 41a, 40b, 41b), i området ved banen til det første verktøys (1, 2; 40, 41) bevegelse i forhold til føringskanalene, omfatter minst ett bevegelig element (35, 38; 47) som kan beveges mellom en føringsstilling hvor det danner en forlengelse av føringskanalens sidevegg nærmest det andre verktøy (4, 5) i den retning emnet fremføres langs føringskanalen, idet det bevegelige element i føringsstil-lingen strekker seg inn i banen til den relative bevegelse mellom det første verktøy og kanalen, og en uvirksom stilling som fremkommer ved bevegelse av verktøyet i forhold til kanalen, hvor det bevegelige element går klar av banen for den relative bevegelse mellom det første verktøy og føringskanalen.

2. Maskin som angitt i krav 1, karakterisert ved at hvert bevegelig element (47) er dreibart montert, er fjærbelastet (51) til føringsstillingen og innbefatter organer (52) som kan danne inngrep med en kamflate på det første verktøy (40, 41) som virker til å forskyve det bevegelige element (47) ut av banen til det første verktøy (40, 41) når dette verktøy beveges til føringskanalen (40a, 41a, 40b, 41b) mot lukket tilstand.