NO142127B - Vaskemiddelblanding som oeker den tilsynelatende hvithet i dermed vasket materiale - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår det problem å gjøre tekstilmaterialer "blåere" eller å forbedre tekstilmaterialers tilsynelatende hvit-

het ved behandling av disse med vandige oppløsninger av blandinger av vannoppløselige, organiske, blåtonende farvestoffer. Oppfinnelsen har sin største nytte ved tilførsel til tekstilmaterialene, spesielt av bomull, av sterkt fortynnede oppløsninger av de blandede farvestoffer som velges slik at de sammen gir en ønsket blåtone eller tilsynelatende hvithet, idet disse resultater i det minste delvis kan tilskrives farvestoffenes vedheftningsevne og stabilitet i de oppløsninger hvorfra de påføres på de tørre, behandlede tekstilmaterialer.

Gjennomsnittspersonen synes å foretrekke hvite gjenstander, som vaskede tekstilmaterialer, som har en svakt blå nyanse. Med andre ord vil virkelig hvite, dvs. akromatisk hvite tekstilmaterialer for de fleste husmødre ikke virke så hvite eller ha et så tiltalende utseende som tilsvarende tekstilmaterialer som er blitt gjort blåere. Det har derfor vært kjent å behandle materi-

aler med blåningsmidler for å forbedre materialenes utseende. Vannoppløselige farvestoffer og pigmenter er blitt satt til vaskemidler og andre produkter for behandling av tekstilmaterialer for at de behandlede materialer skal få et blåaktig utseende. En del av disse vannoppløselige farvestoffer har vist seg å ha uønskede egenskaper idet de forandrer farvenyanse og omdannes til forskjellige og uønskede farver på grunn av kjemisk innvirkning, som f.eks. av blekemidler. I enkelte vaskeprodukter, spesielt slike som inneholder blå pigmenter, er det farvende materiale tilbøyelig til å avsettes på tekstilmaterialet i lignende grad ved hver behandling, og gjentatte behandlinger kan forårsake en uønsket opp-bygning i en slik grad at en blåningsvirkning ikke lenger foretrekkes, men betraktes som bidragende til en uønsket farve som er

ødeleggende for hvitheten til de behandlede materialer.

Fluorescerende farvestoffer som av og til betegnes som optiske hvitemidler eller optiske blekemidler, omdanner ultrafiolett lys til synlig lys. De er blitt anvendt i blandinger, f.eks. vaskemidler, for å gjøre materialene mer skinnende eller hvitere. En forholdsvis stor andel av de mest aksepterte fluorescerende hvitemidler gjør at de behandlede materialer får en tilsvarende rødblå eller fiolett .farvetone som ikke er så foretrukken som en nøytral blå eller mindre rødaktig farvetone på vaskede materialer.

Selv om produktene for rensing og hvitning av klær, tekstiler og andre materialer, som f.eks. fremstilt av bomull, ull, lin, syntetiske tekstilmaterialer (omfattende nylonkvaliteter, acetater, polyestere, rayonkvaliteter og syntetiske blandinger) og blandinger av naturlige og syntetiske materialer, f.eks. bomull-polyester-blandinger, er blitt sterkt forbedret i de senere år, forelå det før den foreliggende oppfinnelse fremdeles problemer i forbindelse med fremstilling av dernest ønskede "hvite" blåtoner for vaskede materialer under unngåelse av en ansamling av blåningsfarven i en slik grad at den ble uønsket, og slik at, om ønsket, blåtonen kunne fjernes fullstendig, og det var likeledes ønsket med en slik fleksibel fremstilling at produkter av andre farver enn de som ble anvendt for fremstilling av blåningsmidlene, kunne anvendes for fremstilling av produktene ved hjelp av ønskede fremstillings-metoder uten at dette gikk ut over innfarvningsvirkningen på grunn av kjemisk eller andre former for nedbrytning. Ved hjelp av de foreliggende vaskemiddelblandinger kan tekstilmaterialer gis den ønskede grad av hvithet under anvendelse av meget små forholdsvise mengder av vannoppløselige farvestoffer, og de for dette anvendte produkter kan inneholde farvede småflekker, de kan være fremstilt av andre farver eller de kan ha et hvitt utseende, og det kan anvendes efter kommersielt konkurransedyktige produksjonsmetoder. Alle disse formål oppnås med meget lave utgifter.

Det tilveiebringes således ifølge oppfinnelsen en vaskemiddelblanding som øker den tilsynelatende hvithet i det vaskede materialet, inneholdende 5-85 vekt% av et syntetisk, organisk, vaskeaktivt materiale eller en blanding av slike materialer bestående av anioniske, ikke-ioniske og amfotere, vaskeaktive materialer og 15-95 vekt% av én eller flere byggere, fluorescerende hvitemiddel, fyllstoffer, oppløsningsmidler, farvestoffer og andre tilsetningsmidler, og vaskemiddelblandingen er særpreget ved at det som fluorescerende hvitemiddel anvendes 0,2-2,0 vekt% av et hvitemiddel som gjør at dermed behandlet materiale får en rødblå eller fiolett farvetone, og at det som farvestoff anvendes 0,0005- 0,01 vekt% av en blanding av de i og for seg kjente farvestoffer:

det grønnblåe farvestoff med formelen

hvori radikalene R er hydrogen eller lavere alkyl med 1-3 carbonatomer, og det rødblåe farvestoff med formelen i form av det tilsvarende bis-kobberkompleks og hvori radikalene R' er hydrogen eller lavere alkyl med 1-3 carbonatomer, fortrinnsvis det grønnblåe farvestoff med formelen og det rødblåe farvestoff med formelen

i form av det tilsvarende bis-kobberkompleks, i en mengde av 0,0001-0,004 vekt% grønnblått, syntetisk farvestoff og 0,0001-0,004 vekt% rødblått, syntetisk, organisk farvestoff, idet forholdet mellom grønnblått, syntetisk farvestoff og rødblått, syntetisk farvestoff er 2:1 - 4:1 og forholdet mellom blandingen av de substantive, syntetiske, organiske farvestoffer og fluorescerende farvestoff er 5:10000 ~ 5:1000, alle prosenter basert på vekten av vaskemiddelblandingen.

Det foretrekkes ifølge oppfinnelsen at farvestoffene inn-arbeides i vaskemiddelblandingen sammen med en blanding av syntetiske anioniske og ikke-ioniske vaskeaktive forbindelser.

De viktige trekk ved oppfinnelsen er valget av de to farvestoffer. De i forhold til hverandre avbalanserte farvestoffer gir en ønsket hvit eller nesten umerkbar nøytral blå farvetone til vaskevannet eller de materialer som behandles, og deres farvetone vil ikke i vesentlig grad forandres ved de vanlige kjemiske behandlinger, f.eks. hypoklorittbleking eller perforbindelsebleking, og den ønskede blå farvetone vil beholdes på tørrede tekstilmaterialer mellom behandlingene. Ved anvendelse av de to farvestoffer for oppnåelse av en ønsket nyanse kan de forholdsvise mengder av disse avpasses for å tilfredsstille brukerens ønske. Denne forandring av de forholdsvise mengder av farvestoffene er også nyttig for oppnåelse av den ønskede farve når andre materialer i blandingen ,f•eks. fluorescerende hvitemidler, farvede vaskemiddel-forbindelser eller spetter av byggere eller fluorescerende pigmenter, også bidrar til farven på det behandlede tekstilmateriale.

Det er et annet viktig trekk ved oppfinnelsen at farvestoffene kan fjernes ganske enkelt ved hypoklorittbleking. Derved hindres en for sterk ansamling av blåningsmidlene. Dersom det skulle være ønsket å få en viss grad av en slik ansamling og dersom en bleking er av betydning for å fjerne flekker eller for andre formål, kan bleking med perforbindelser, f.eks. perborat, gjennom-føres uten at farvestoffarvene ødelegges. De ifølge oppfinnelsen anvendte farvestoffer kan innføres i alkaliske oppløsninger eller oppslemninger som anvendes for de fleste vaske-, bløtleggings- og vridningsoperasjoner. Ved hjelp av den foreliggende oppfinnelse kan på en rimelig måte en ønsket kontrollerbar blåningsvirkning oppnås, blåtonen kan fjernes, og produktet bli så svakt farvet av blåningsmidlene at andre farvestoffer eller hvitemidler som kan være tilstede, vil utøve en betydelig farvevirkning på produktets utseende. Farvestoffnyanser vil ikke forandres av blekende kjemi-kalier eller andre behandlinger av tekstilmaterialene.

I US patentskrifter nr. 2893818 og nr. 2930760 er beskrevet klesvaskemidler hvori anvendes ett enkelt blåtonefarvestoff eventuelt sammen med et fluorescerende hvitemiddel. Det er ikke på noe sted i disse patentskrifter foreslått at to blåtonende farvestoffer skal kunne anvendes sammen med hverandre, og langt fra sammen med et fluorescerende hvitemiddel, enn si en kombinasjon ifølge oppfinnelsen av et grønnblåttonende farvestoff og et rød-blåttonende farvestoff sammen med et fluorescerende hvitemiddel. Den sterkt fordelaktige reguleringsmulighet av det dermed vaskede tøys blåtone og som kan oppnås ved anvendelse av denne kombinasjon ifølge oppfinnelsen, er klart underbygget i den foreliggende be-skrivelse .

Et vesentlig trekk ved oppfinnelsen er vist på tegningen hvorav

Fig. 1 grafisk viser farvetonene for forskjellige farvestoffer som er blitt påført bomull fra vandige oppløsninger, som oppløs-ninger av vaskemidler, og Fig. 2 på samme måte som Fig. 1 er en grafisk fremstilling hvor farvetoner av grønnblå og rødblå farvestoffer på tekstilmaterialer er adskilt vist, farvetonen for en blanding av disse i nærvær av fluorescerende hvitemidler er vist, og utblekingen av farvestoffene ved anvendelse av en hypoklorittoppløsning er vist. Det fremgår at +a-aksen på tegningen angir rødhetsgraden og -a-aksen grønnhetsgraden. På lignende måte angir +b-aksen gult og -b-aksen blått. Ved å velge en kombinasjon av farvestoffer som er betegnet som J og K, kan det på behandlede tekstilmaterialer dannes en farve som ligger mellom farvene for de valgte farvestoffer, og i slike tilfeller som vist på Fig. 2 hvor et fluorescerende hvite-middels rødaktige farvetone forekommer, kan et egnet valg av forhold mellom farvestoffene gjøre at det behandlede tekstilmateriale får en nøytral blåfarve. Pilene langs linjene på Fig. 2 represen-terer blåningsvirkningen oppnådd efter en enkelt typisk tøyvask-ing og hypoklorittbleking utført efter vasking med farvestoffet i vaskemiddelproduktet. Ved anvendelse av perborat eller andre perforbindelser eller ved bleking med peroxyder fås en betraktelig mindre fjernelse av farvestoff, som regel 1/10 - 1/3 ved vanlige vasketemperaturer, f.eks. 48-60°C, av blekevirkningen med hypo-

kloritt. Farvestoffene betegnet som J og K er nærmere omtalt nedenfor.

Det fremgår av Fig. 1 at farvestoffet J er blågrønt og at de vanlige fluorescerende hvitemidler og farvestoffet K er rødblåe.

Det fremgår dessuten at ved valg av en egnet kombinasjon av farvestoffer, f.eks. et l:3-forhold mellom rødblå og grønnblå farvestoffer (K og J), kan farven for et klesvaskemiddel inneholdende fluorescerende hvitemidler med farvetonen F bringes tilbake til nøytralt blått. Det skal bemerkes at vasket tøy vil reflektere mye hvitt lys og at hvitemidlet fremdeles vil avgi hvitt lys, men den fiolette nyanse vil gå over til nøytralt blått. 3 en samlede virkning vil være et skinnende hvitt tøy med en svak farvetone av nøytralt blått, istedenfor gult som tilfellet kan være i forbindelse med vanlige vaskinger, uten farvestoffer eller hvitemidler, eller fiolett som når hvitemidler er tilstede uten blåningsfarvestoffer. Ved valg av de beste av en rekke forhold mellom de to vedheftende blåningsfarvestoffer kan de beste blåningsvirkninger oppnås med en hvilken som helst blanding av det store antall tilgjengelige hvitemidler, hvorav alle handelstilgjengelige typer synes å gi en rødblå eller fiolett farvetone.

Som vist på Fig. 2 ble farvestoffene J og K på bomull, som

ble utsatt for vanlig bleking med hypokloritt i overensstemmelse med produsentens instruksjoner for vandige blekemidler av natriumhypokloritt, fullstendig bleket, og bomullstøyene fikk tilbake en nærmest akromatisk hvit farve. Slike resultater fås også når blekingen utføres under vasking. Dessuten ble i det vesentlige hele farven fjernet fra andre tekstilmaterialer, som syntetiske polymerer eller blandinger, som var blitt "blånet" med farvestoffene. Virkningen av det fluorescerende hvitemiddel tapes også

av og til efter bleking selv om en del hvitemidler er resistente overfor bleking. Den viste erholdte nøytrale blåfarve kan således fjernes fullstendig. Når bleking utføres med natriumperborat ved en temperatur av ca. 49°C som er en realistisk vanntemperatur for vaskemaskiner i USA, fjernes bare ca. 1/3 av farvestoffet.

En husmor kan således velge det blekemiddel som hun ønsker å anvende, og ved egnet valg regulere om blåningsvirkningen som skyldes den tilstedeværende farvestoffblanding, skal beholdes på tøyet eller fjernes. På Fig. 2 er også vist farver erholdt ved anvendelse av forskjellige forhold mellom farvestoffene J og K.

Det fremgår at ingen av perboratene, andre perforbindelser eller hypoklorittblekemidler forandrer de foreliggende farvestoffbland-ingers farvetone.

Den anvendte blanding har fortrinnsvis en slik konsentrasjon at det fås en egnet "blåning" av det mest vedheftende materiale i klesvasken. I de fleste tilfeller er således det tøy som sterkest tiltrekker seg farvestoffer bomull, og konsentrasjonene av farve-stof f ene vil derfor velges slik at bomullen ikke blir for blå. Blåningsgraden for mindre absorberende materialer kan riktignok være lavere, meh de vil' som regel også ta opp mindre fluorescerende farvestoff og vil derfor som regel ha den ønskede farvetone.

Selv om oppfinnelsen først og fremst er fordelaktig for syntetiske vaskemiddelblandinger i form av sprøytetørkede kuler eller kornformige produkter, er den av nytte også for andre vaskeprodukter som kan være faste, stykkformige, kakeformige, partikkelformige faste materialer, pastaformige, gelformige, i form av opp-løsninger, dispersjoner og emulsjoner eller i andre former. Oppfinnelsen er således nyttig for syntetiske grovvaskemiddelbland-inger, syntetiske finvaskemiddelblandinger, vaskemiddelblandinger som først og fremst anvendes på grunn av deres blåningsvirkning eller tekstilmykningsmidler og bløtleggingsprodukter. Resten av beskrivelsen vil hovedsakelig angå de mest foretrukne utførelses-former av oppfinnelsen, dvs. sprøytetørkede grovvaskemiddelbland-inger, men den lære som fremsettes, vil også gjelde for andre av de angitte produkter.

Farvestoffene i vaskemiddelblandingene ifølge oppfinnelsen har de følgende strukturformler:

Farvestoff J (grønnblått) :

, hvor R er et hydrogenatom eller en lavere alkylgruppe med 1-3 carbonatomer.

Farvestoff K (rødblått):

som anvendes som det tilsvarende bis-kobberkompleks, hvori R' er et hydrogenatom eller en lavere alkylgruppe med 1-3 carbonatomer.

De forskjellige farvestoffer kan selvfølgelig anvendes i den egnede syreform eller saltform, og ekvivalente modifikasjoner av de beskrevne strukturformler er også nyttige.

Foretrukne farvestoffer er slike hvori de lavere alkylgrupper

R og R<1> er methylgrupper. De med J og K betegnede farvestoffer er tilgjengelige i handelen under betegnelsen "Direct Brilliant Sky Blue 6 B Extra Conc." og "Solophenyl Violet 4 BL" . Referanse-numrene for disse farvestoffer er 24410 ("CI. Direct Blue 1") og 29120 ("CI. Direct Violet 66").

I vaskemiddelblandinger (herefter for enkelhets skyld betegnet med "vaskemidler") hvori de nevnte farvestoffblandinger anvendes, er den aktive rensende bestanddel fortrinnsvis et anionisk vaskeaktivt materiale, og de mer foretrukne vaskemidler av denne type inneholder også et ikke-ionisk vaskeaktivt materiale. Blandinger av slike materialer og amfotere materialer kan også anvendes. De anioniske vaskeaktive materialer inneholder som regel 8-26, fortrinnsvis 10-20 carbonatomer i en høyere organisk, hydrofob gruppe og omfatter minst ett i vann oppløseliggjørende radikal bestående av sulfonater, sulfater, carboxylater, fosfater og fosfonater for oppnåelse av et vannoppløselig vaskeaktivt materiale. Eksempler på egnede anioniske vaskeaktive materialer er vannoppløselige, sulfaterte og sulfonerte syntetiske vaskeaktive forbindelser inneholdende en alkylgruppe med 8-20, fortrinnsvis 12-18 carbonatomer. En slik gruppe kan utgjøre en del av en høyere acylgruppe. Av de lineære alkylbenzensulfonater er slike som har 12-15 carbonatomer i kjeden og hvori det saltdannende kation er natrium, sterkt foretrukne. Den viktigste betingelse for oppnåelse av en god vaske-aktiv forbindelse av denne type er at den må ha en lineær kjede slik at produktet blir biokjemisk nedbrytbart.

De ikke-ioniske, syntetiske, organiske, vaskeaktive forbindelser utgjøres som regel av kondensasjonsprodukter av organiske, alifatiske eller alkylaromatiske hydrofobe forbindelser og hydro-file lavere alkylenoxydgrupper. En rekke forskjellige hydrofobe forbindelser som inneholder carboxyl-, hydroxyl-, amid- eller amino-grupper med et fritt hydrogenatom på nitrogenatomet, kan konden-seres med et lavere alkylenoxyd eller en ekvivalent forbindelse, som ethylenoxyd, polyethylenoxyd, eller polyethylenglycol, under dan-nelse av de ikke-ioniske vaskeaktive forbindelser.

Selv om de i alminnelighet ikke anvendes i vaskemidler, er amfotere, vaskeaktive materialer nyttige. Disse er som regel vann-oppløselige salter av derivater av alifatiske aminer som inneholder minst en kationaktiv gruppe, f.eks. en kvartær ammonium^ ikke-kvartær nitrogen- eller kvartær fosfoniumgruppe, én eller to alkylgrupper med 8-18 carbonatomer og en anionaktiv, i vann oppløseliggjørende carboxyl-, sulfo-, sulfat-, fosfat- eller fosfongruppe. Gruppene kan være rette eller forgrenede, og det kationaktive nitrogenatom eller fosforatom kan foreligge i en heterocyclisk ring.

Kationiske, overflateaktive midler unngås som regel i de foreliggende vaskemidler, men de kan anvendes dersom ingen anionaktive midler er tilstede eller når et klesvaskemiddel først og fremst anvendes på grunn av dets antibakterielle virkning.

Vaskemidler hvori de ovennevnte farvestoffer er blitt innført, kan også inneholde byggersalter, fyllstoffer, oppløsningsmidler og andre tilsetningsmidler. Typiske eksempler på byggersalter som kan anvendes, er de uorganiske byggersalter, som alkalimetallpolyfos-fatsalter, f.eks. pentanatriumtripolyfosfat, tetranatriumpyrofosfat og de tilsvarende kaliumforbindelser. Andre byggere som er spesielt populære i blandinger med et lavt fosfatinnhold, er alkalimetall-silicater og -carbonater og dessuten de tilsvarende borater og bi-carbonater. De organiske byggere som anvendes, er natriumsaltet av sitratene, diglycolatene, gluconatene og ethylendiamintetra-eddiksyre og trinatriumnitriltriacetat. Blandinger av byggere kan selvfølgelig anvendes, og de kan suppleres med fyllstoffer som i alminnelighet ikke har noen vesentlig funksjon hva gjelder å øke produktets vaskekraft. Av anvendbare fyllstoffer kan nevnes sul-fatene, kloridene, nitratene og acetatene, som regel i form av alkalimetallsaltene derav, f.eks. natriumsulfat. Anvendbare opp-løsningsmidler er først og fremst, vandige oppløsningsmidler, og et eventuelt supplerende oppløsningsmiddel vil i alminnelighet være en lavere alkohol, f.eks. ethanol og isopropanol, eller en polyol, f.eks. polyethylenglycol og glycerol. Andre organiske oppløsnings-midler kan selvfølgelig også være tilstede, f.eks. i form av emulsjoner.

De forskjellige andre tilsetningsmidler som anvendes foruten

de fluorescerende farvestoffer, omfatter germicider, fungicider, perboratblekemidler, enzymer, smuss-suspensjonsmidler, tekstilmykningsmidler, fortykningsmidler, korrosjonshemmende midler, sekvestrer-ingsmidler, flekkhemmende midler, parfymer og forskjellige andre materialer som er beregnet på å øke vaskemidlets funksjonelle og estetiske egenskaper, slike materialer er velkjente innen teknikken og behøver derfor ikke her nærmere å beskrives.

Av de tilsetningsmidler som kan anvendes for vaskemidler, er materialer som kan anvendes alene i andre klesvaskemidler sammen med blandinger av de ovennevnte farvestoffer. Enzymer kan f.eks. settes til vaskemidler eller de kan innføres i et bløtleggings-produkt. Smussuspensjonsmidler, f.eks. natriumcarboxymethyl-cellulose, methylcellulose og hydroxypropylmethylcellulose, kan også foreligge i vaskemidlene eller bløtleggingsmidlene. En nyttig antibakteriell effekt kan fås ved å sette germicider til vaskemidlet eller ved å anvende disse for adskilte behandlinger efter at vaskingen er ferdig. Tekstilmykningsmidler kan anvendes på lignende måte.

Den anvendte konsentrasjon av farvestoffblanding er slik at

det fås en effektiv mengde av blandingen, som regel inntil ca. 3 deler pr. million deler av det tøy som skal hvites. De anvendte farvestoffer som har i det vesentlige samme vedheftningsevne overfor det tøy som skal behandles, vil forbedre tøyets hvithet uavhengig om de tilføres i fortynnede eller konsentrerte oppløsninger eller i lengre eller kortere tid. Farvestoffblandingen er som regel oppløst i et vandig medium med i alminnelighet over 99% vann slik at konsentrasjonen av farvestoffblandingen vil være 0,01-0,2

deler pr. million, idet de forholdsvise mengder mellom de for-

skjellige farvestoffer er 1 : 5 - 5 : 1. I vaskemidlet vil farvestoffblandingen vanligvis utgjøre 0,005 - 0,01% av vaskemidlet som på sin side vil utgjøre 0,05 - 1 % av vaskevannet.

Påføringstemperaturen for de forskjellige klesprodukter og kontakttiden kan variere forholdsvis sterkt. Det generelle temperaturområde for påføringen er 10-90°C, og et foretrukket område er 40-60°C. Et slikt område betraktes som "foretrukket" på grunn av at det er det mest vanlige temperaturområde for de fleste vaske-operasjoner. Kontakttiden mellom farvestoffblandingsoppløsningene og tøyet kan også varieres sterkt fra 1 minutt til 1 time, som regel fra 10 til 45 minutter. For å oppnå en jevn farving foretrekkes det i alminnelighet at oppløsningen av farvestoffblanding holdes i bevegelse i forhold til de tøyer eller den klesvask som behandles.

De anvendte optiske hvitemidler som gjør at dermed behandlet materiale får en rødblå eller fiolett farvetone, vil i alminnelighet være kjente hvitemidler for bruk i forbindelse med bomullskvaliteter og syntetiske tekstilmaterialer, og de er tilstede i en konsentrasjon av 0,2 - 2%, fortrinnsvis 0,5 - 1,5%, av vaskemidlene. Nesten alle fruorescerende hvitemidler gir det behandlede tøy en rødblå farvetone, og den anvendte konsentrasjon av farvestoffblandingen er slik at det fås en blåere hvithet. Valgte blandinger av det ovenfor beskrevne grønnblåe syntetiske farvestoff og det ovenfor beskrevne rødblåe syntetiske farvestoff hvori konsentrasjonene av begge farvestoffer i vaskemidlene ligger innen de beskrevne områder, har effektivt vært istand til å motvirke de fluorescerende farvestoffers rødblåe farvetoner og å gjøre tøyet "hvitere", og spesielt dersom konsentrasjonene av vaskemidlet i vaskevannet er 0,1 - 0,5%.

I vaskemidlene utgjør innholdet av farvestoffblandingen 0,0005-0,01%, og konsentrasjonene av hvert av de grønnblåe og det rødblåe farvestoff er 0,0001-0,004%, fortrinnsvis hhv. 0,001 - 0,003% og 0,0003 - 0,001%. Vaskemidlene inneholder 5 - 85%, fortrinnsvis 10 - 50%, syntetisk, organisk, vaskeaktivt materiale (omfattende såpe) eller en blanding av slike vaskeaktive materialer, og 15-95%, fortrinnsvis 25 - 75%, byggere, fyllstoffer, oppløsnings-midler og andre tilsetningsmidler. Når vaskemidlene er flytende, kan mengdene av de vaskeaktive materialer selvsagt være forholdsvis høye og ofte 50 -85%, og når produktene er partikkelformige faste stoffer kan mengdene av byggere og fyllstoffer være høye, som regel samlet 30-95%, og fortrinnsvis 15-45% bygger og 15-50% fyllstoff salt. Mengdene av de andre tilsetningsmidler er som regel små og ofte samlet under 10% og av og til så små som under 5%.

Vann som er det mest vanlig anvendte oppløsningsmiddel, kan ut-gjøre 50-95% av de flytende vaskemidler og ofte 1-20% av innholdet av partikkelformige, faste vaskemidler. Det ikke-ioniske, vaskeaktive materiale som kan anvendes sammen med 5-30 % syntetisk, anionisk, vaskeaktivt materiale, utgjør som regel 1-10% av produktet, men det kan være tilstede i en så stor mengde som 50% av væskeinnholdet. Forholdet mellom ikke-ionisk, vaskeaktivt materiale og anionisk, vaskeaktivt materiale er som regel under 1:2. Forholdet mellom grønnblått farvestoff og rødblått farvestoff er 2:1-4:1, og forholdet i en blanding av det vedheftende, syntetiske farvestoff til det fluorescerende farvestoff er 5:10 000 - 5: 1000.

I sterkt foretrukne vaskemidler, som de som er beskrevet i de nedenstående eksempler, utgjor det anioniske, vaskeaktive materiale bestående av et natriumsalt av en hijyere lineær tridecylbenzensulfon-syre 7-15 % av produktet og det ikke-ioniske, vaskeaktive materiale bestående av et hoyere fettalkoholkondensasjonsprodukt med ethylenoxyd utgjor 1-<*>+ %. I slike produkter er molforholdet mellom hoyere fettalkohol og ethylenoxyd ca. 1 : 8 - 1 : 1<>>+. Bygger saltet som er tilstede i dette vaskemiddel utgjores av 20 eller 25 - 35 % pentanatriumtripolyfosfat og 5 - 10 % natriumsilikat med et forhold Na20:SiC>2 av 1:2 - 1:3. Av den anvendte mengde f arvestof fblanding bidrar det gronnblåe farvestoff med 0,001 - 0,003 % og det rodblåe farvestoff med 0,0003 - 0,001 %. De beste av de nedenfor beskrevne produkter inneholder 25 - 50 % natriumsulfat som fyllstoff som har en slik partikkelstbrrelse at ingen partikler passerer gjennom åpnin-gen i en nr. 8 U.S. standard sikt og ikke over 10 % passerer gjennom en nr. 100 sikt. Partikler innen området 6 - 160 mesh kan imidlertid også anvendes. Slike produkter fremstilles fortrinnsvis ved sproyte-toiking av en vandig blanding fra et såpeblandingsapparat og hvori det foretrukne bygger salt utgjores av pentanatriumtripolyfosfat.

Selve sproytetorkingen utfores med en vånding blanding inneholdende 30 - 70 % av under vanlige betingelser faste materialer, idet resten som regel utgjores av vann eller et annet egnet vandig medium. Under 0,01 % av blandingen utgjores av forenelige blå farvestoffer med forskjellige farvenyanser. Blandingen kan utfores ved en egnet temperatur fra værelsetemperatur (20°C) til 90°C, og sproytetorkingen utfores ved å sproyte blandingen gjennom sproytemunnstykker under hoyt trykk, f.eks. 21 -70 kp/cm 2, inn i en torregass med en temperatur av 110 - ^-00 C. Medstroms- eller motstromssproytetårn kan anvendes. På grunn av innholdet av alkaliske byggermaterialer vil blandingen i såpeblandeapparatet som regel ha en pH innen området 9-11, og til tross for en slik hoy pH og den hbye torketemperatur, forandres de foreliggende farvestoffers farve ikke under behandlingen.

Alltid når klær behandles ved påforing på disse av en vandig opplbsning eller opplosningsmiddelopplosning eller suspensjon av behandlingsmaterialer, vil tilstedeværelsen av de blandede farvestoffer som er beskrevet ovenfor, bidra med en blåningsvirkning slik at de behandlede toyers hvithet blir forbedret. Vaskemidlet

kan selvfølgelig for bruk foreligge i form av en væske, et fast materiale, en pasta, en emulsjon eller i en annen egnet form.

Istedenfor' sproytetorking kan farvestoffene eftersproytes i form av en opplosning på vaskemiddelpartikler eller på en del av slike partikler. Om onskes kan farvestoffene anvendes for å farve bare en del av partikkelformige, faste materialer, f.eks. 0,2-10 %, fortrinnsvis 0,5-5 %, av disse. Farvene kan være skinnende dersom hbye konsentrasjoner anvendes i forbindelse med bare en liten del av partiklene, eller de kan være meget lyse som når farvestoffene for-deles jevnt over alle partikler. Om onskes kan andre dekkfarve-stof fer anvendes, fortrinnsvis "flyktige farvestoffer" som ikke har permanent innvirkning på de behandlede tekstilmaterialers farve. Av slike farvestoffer kan nevnes "Polar Brilliant Blue RAW", "Levalon Blue FFR"og "Acilon Sapphirol BNA".

I de nedenstående eksempler er alle deler basert på vekt og alle temperaturor på °C dersom intet annet er angitt.

Eksempel 1

Et syntetisk, organisk grovvaskemiddel beregnet for bruk i kaldt eller varmt vann ble fremstilt ved i et motstromstårn å sproytetbrke en blanding fra et såpeblandingsapparat ("crutcher") med folgende sammensetning:

Den ovennevnte vandige oppslemning ble omrort i et oppvarmet blandeapparat ved en temperatur av ca. 60°C i 5 minutter efter til-setningen av alle bestanddeler. Derefter ble den pumpet gjennom sproytemunnstykker og sproytetorket i et motstromssprbytetårn idet sprbytetrykket var ca. h2 kp/cm og tbrreluftens temperatur i sprbyte-tårnet ca. 350°C. Sprbytemunnstykkene hadde en slik åpning at de frembragte partikler innen stbrrelsesområdet 6 - 160 mesh (U.S. standardsikter). Efter tbrking ble partikler utenfor dette område frasiktet eller fraskilt på annen måte. Fuktighetstapet var ca. 33% i og sluttproduktet hadde et fuktighetsinnhold av ca. 11%. Derefter ble ca. 0,2$ parfyme sprbytet på partiklenes overflate.

Det fremstilte produkt var i det vesentlige hvitt med en svak

blå farvetone. Det ble anvendt for vasking av bomullstbyer med en vaskemiddelkonsentrasjon av 0,15 % i vann med en temperatur av <1>+9°C og en hardhet av 150 deler pr. million. Vaskingen ble utfort i

standard vaskemaskiner i forskjellig vasketid av 10 - 30 minutter. Efter skylling og torking ble de vaskede gjenstander av ti eksperter sammenlignet visuelt med vaskede gjenstander vasket med det samme beskrevne produkt, men uten de grbnnblåe og rodblåe farvestoffer. I dagslys, lampelys og fluorescerende lys foretrakk ekspertene tydelig farven på de toygjenstander som var blitt vasket med vaskemidlet inneholdende farvestoffblandingen. Klær og andre toygjenstander som er blitt vasket med dette vaskemiddel, er lette å rense og har en tiltalende hvit farve som foretrekkes av de fleste mennesker.

Ved et lignende forsok ble konsentrasjonene av det gronnblåe

og det rodblåe farvestoff bket ca. 3 ganger. Efter fem vaskinger av blandede tekstilvarer omfattende bomullsvarer og varer av syntetiske materialer, f.eks. blandinger av bomullsvarer og polyester - varer, nylonvarer og acetatvarer, ble de behandlede materialer bedomt, og de materialer som var blitt behandlet med vaskemidlet inneholdende farvestoffblandingen, ble foretrukket i et forhold av 2:1 fremfor tekstilvarer vasket med et kontrollvaskemiddel. En del av ekspertene uttalte imidlertid at farven til bomullsvarene var "nesten for blå", og for å unngå dette, kan innholdet av farvestoffene i produktet ned-settes. Ved begge de ovennevnte forsok innvirker blandingenes pH son var ca. 10,5, og vaskevannets som var ca. 2, ikke uheldig på farvestoffenes stabilitet. Da de vaskede varer igjen ble vasket med det samme vaskemiddel, men inneholdende 0,2^ 1 av en 3$-ig natriumhypo-klorittopplosning pr. 57 1 vaskevann, ble farvestoffene i blandingen bleket slik at tekstilvarene fikk et mer akromatisk hvitt utseende. En slik bleking av en J:K=3 farvestoffblanding er vist ved linjen

for J:K=3 på fig.2 som går tilbake til nær origo litt over på den "grbnnaktige" side av a-aksen. Når natriumperborat anvendes som blekemiddol i en konsentrasjon av 2-20$ i vaskemidlet, blir farvestoff ets farve ikke så sterkt bleket, og ca. 2/3 av farvekraften blir tilbake. Likevel fjernes flekker på de vaskede varer ved denne bleking.

I foretrukne produkter roguleros sprbytetorkingsegenskapene slik at det fås et produkt hvori partiklene har en storrelse over 8 mesh og under 10$ av partiklene passerer gjennom en 100 mesh sikt.

De samme resultater fås når vaskingen utføres i bløtt vann

og i meget hardt med en hardhet av hhv. 50 deler pr. million og 200-300 deler pr. million. Produktets farveskifte fra det fiolette område til det mer nøytrale blå område bemerkes av ekspertene og kan også bekreftes ved hjelp av egnet apparatur.

De ovenfor beskrevne forsøk ble gjentatt, men ved anvendelse

av et ikke-ionisk finvaskemiddel inneholdende 40% nonylfenolpoly-oxyethylenether med ca. 15 oxyethylengrupper pr. molekyl, sammen med 2% av det amfotere vaskeaktive materiale "Miranol", 10% natriumsulfat og resten vann og mindre mengder av andre tilsetningsmidler.

Et slikt produkt farver også bomull vasket med dette blått, og blåfarven kan blekes med en natrium- eller kalsiumhypoklorittopplosning. Slike i det vesentlige ikke-ioniske vaskemidler kan fremstilles med

et innhold av inntil 50$ av det ikke-ioniske vaskeaktive materiale og 10$ av det amfotere vaskeaktive materiale under fortsatt oppnåelse av de ovenfor beskrevne resultater. De ikke-ioniske vaskemidler kan fremstilles i form av opplosninger, emulsjoner, pastaer eller kremer.

I andre variasjoner av den ovennevnte hovedoppskrift ble de forholdsvise mengder av syntetisk, organisk, vaskeaktivt materiale og av kombinasjonen bygger-fyllstoff variert slik at innholdet av syntetisk, vaskeaktivt materiale ble oket med 50$ og innholdet av byggere minsket med 50$. Den omvendte forandring ble også gjort,

og i begge tilfeller ble den mer noytrale blåe farve oppnådd med farvestoffblandingen foretrukket av iakttagerne.

Når pentanatriumtripolyfosfatet erstattes med den halve mengde

av trinatriumnitriltriacetat og natriumsulfatinnholdet okes tilsvarende, fås fremdeles en dnsket noytral blå farvetone„ Dette oppnås også når oppslemningen av det lineære tridecylbenzensulfonat erstattes med en tilsvarende mengde natriumlaurylsulfat, sulfatert polyoxy-ethylenlaurylalkohol eller natriumsaltet av forgrenet dodecylbenzen-sulfonato På lignende måte oppnås slike resultater når såpeinnholdet okes til 2$ og når mengden av fluorescerende hvitemiddel fordobles eller halveres. Når innholdet av fluorescerende hvitemiddel forandroc,, foretrekkes det å forandre innholdet av farvestoffblanding på tilsvarende måte„

Eksempel 2

Et sproytetorket, kornformig klesvaskemiddel med folgende sammensetning ble fremstilt:

Sproytetdrkingen ble utfort under de i eksempel 1 beskrevne betingelser, og produktet hadde en partikkelstdrrelse innen området 8-10 0mesh. De grønnblåe og rødblåe farvestoffer J og K beskrevet i eksempel 1 ble i form av vandig oppløsning påført på 2 vekt%

av partiklene, og partiklene fikk en mørkeblå farve. Produktet var et spettet eller flerfarvet vaskemiddelpulver og ga ved forsøk de samme resultater som produktet ifølge eksempel 1 hva gjaldt forbedring av farven til tekstilvarer som ble vasket med produktet. I enkelte tilfeller når tapene av ikke-ioniske vaskeaktiye materialer er meget hdye under sproytetdrkingen, kan en del av de ikke-ioniske,vaskeaktive materialer efterpåsproytes på vaskemiddel-partiklene. Farvestoffene må da påfdres sammen med de ikke-ioniske vaskeaktive materialer. Ved en annen utfbrelsesform for fremstilling av produkter med den ovennevnte sammensetning ble de blandede farvestoffer tilsatt i blandeapparatet, og efter fremstilling av vaske-middelpartiklene som var lysfarvede, ble en del derav eller hele produktet farvet med et flyktig farvestoff, som Polar Brilliant Blue RAW eller en hvilken som helst av de andre farvestoffer som er beskrevet i det ovennevnte l<r>.S. patentskrift nr. 15^692.

Når et produkt med sammensetningen ifolge eksempel 2 forandres ved å erstatte 20 deler natriumsulfat med natriumperborat, fås et blekende vaskemiddel som forer til en forbedret ndytral blåfarving av vaskede bomullstøyer, som frottéhåndklær, og syntetiske vevnader. Efter en påfdlgende anvendelse av et natriumhypokloritt blekemiddel enten alene eller i et vaskemiddel blekes blåfarven ut og vevnadene får en nærmest akromatisk hvit farve.

Eksempel 3

Et såpepulver for klesvask ble fremstilt ved å blande sammen de fdlgende kornformige materialer i de angitte mengder:

Farvestoffene ble påfdrt ved at en fortynnet opplosning ( 1% i vann) ble sprdytet på overflaten av de kornformede materialer i blanding mens denne ble omtumlet.

Det erholdte produkt hadde en meget lys farve og ga en mer ndytral blåfarve til tdy vasket med blandingen enn da farvestoffene ble sloyfet.

Eksempel h -

Et tekstilmykningsmiddel med fdlgende sammensetning ble fremstilt:

Ved fem gangers forsoksvasking viste denne blanding seg å gi en bedre hvithet enn en kontrollblanding under tre lystyper, dvs. lampelys, dagslys fra nord og fluorescerende lys, da den ble anvendt med samme sluttfortynning som vaskemidlet ifdlge eksempel 1. De behandlede produkter var myke og hadde en dnsket ndytral blåfarve.

Eksempel 5

Et bldtleggingsmiddel med folgende sammensetning ble fremstilt:

Efter en neddykkingsprove med rent tdy i ca. en time hadde hver, bomullsfrottehåndklær og bleier som ble neddykket i blandingen, en foretrukken farve sammenlignet med resultatet ved anvendelse av knn-trollblotleggingsmidler. Lignende resultater ble også oppnådd i forbindelse med kluter av syntetiske tekstilmaterialer. De behandlede klær hadde en mer ndytral blåfarve og kunne likevel blekes med hypokloritt dersom dette var dnsket. Sluttkonsentrasjonene for de anvendte .farvestoffer var lignende dem som er beskrevet i eksempel 1.

Claims (1)

1. Vaskemiddelblanding som øker den tilsynelatende hvithet i det vaskede materialet, inneholdende 5-85 vekt% av et syntetisk, organisk vaskeaktivt materiale eller en blanding av slike materialer bestående av anioniske, ikke-ioniske og amfotere, vaskeaktive materialer og 15-9 5 vekt% av én eller flere byggere, fluorescerende hvitemiddel, fyllstoffer, oppløsningsmidler, farvestoffer og andre tilsetningsmidler, karakterisert ved at det som fluorescerende hvitemiddel anvendes 0,2-2,0 vekt% av et hvitemiddel som gjør at dermed behandlet materiale får en rødblå eller fiolett farvetone, og at det som farvestoff anvendes 0,0005-0,01 vekt% av en blanding av de i og for seg kjente farvestoffer: det grønnblåe farvestoff med formelen hvori radikalene R er hydrogen eller lavere alkyl med 1-3 carbon- atomer, og det rødblåe farvestoff med formelen i form av det tilsvarende bis-kobberkompleks og hvori radikalene R' er hydrogen eller lavere alkyl med 1-3 carbonatomer, fortrinnsvis det grønnblåe farvestoff med formelen og det rødblåe farvestoff med formelen i form av det tilsvarende bis-kobberkompleks, i en mengde av 0,0001-0,004 vekt% grønnblått,syntetisk farvestoff og 0,0001-0,004 vekt% rødblått, syntetisk, organisk farvestoff, idet forholdet mellom grønnblått, syntetisk farvestoff og rødblått, syntetisk farvestoff er 2:1 - 4:1 og forholdet mellom blandingen av de substaritive, syntetiske, organiske farvestoffer og fluorescerende farvestoff er 5:10000 - 5:1000, alle prosenter basert på vekten av vaskemiddelblandingen.