NO141190B - Skibinding. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en skibinding av tåleddstype med et til en ski festet beslag, omfattende et lagringsorgan for samvirke med en på en skistøvel anordnet svingtapp, idet lagringsorganet har delsylindrisk lagerflate og en åpning, gjennom hvilken svingtappen kan innføres radielt mot lagerflaten.

Konkurransen blant dagens lengderennselite på ski har medfort en hurtig utvikling mot stadig lettere og smalere ski samt mere på-litelige og funksjonelle bindinger. Hittil har flertallet bindinger anvendt sidebeslag, som holder skistovelen i sideretning, og en klemanordning, som presser stovlesålens tåparti mot skien og fra denne oppstående fremspring, hvorved skistovelen holdes mot bevegelse i forhold til skien. De ut til sidene ragende sidebeslag kan imidlertid forårsake bremsing mot skisporets sider, og skienes mot hverandre vendte sidebeslag kan lett komme i beroring med hverandre med ubalanse eller fall som folge. I den senere tid er det fremkommet skibindinger uten sidebeslag, hvilke anvender eri tungeformet forlengelse av støvlesålen for å feste denne til skien. Påliteligheten av denne bindingstype har imidlertid vist seg dårlig, på grunn av at den ved skilopingen opp-tredende svingning av skistovelen i forhold til skien skjer i form av gjentatt boyning av den tungeformede forlengelse, hvilket har medfort tretthetsbrudd.

For å unngå ulempene ved kjente skibindinger foreslås ifolge foreliggende oppfinnelse en skibinding av det i innledningen an-gitte slag, hvis karakteristiske trekk fremgår av de efterfSig-ende krav.

En skibinding ifolge beskrivelsesinnledningen er kjent fra det amerikanske patent 3 033 777. Ved denne skibinding er svingtappen roterbart lagret i et på skien festet beslag og har på to adskilte steder nær tappens ender diametralt motsatte utfresing-er med parallelle flater. For samvirke med leddtappen omfatter anordningen videre et til skistovelen festet beslag, fra hvilket det rager frem to lagerhylser, som hver har en aksial åpning langs periferien. Vidden av disse åpninger svarer til avstanden mellom de parallelle flater av svingtappen, slik at hylsene i en viss stilling av tappen kan fores inn over tappen, hvorpå tappen roteres mellom en kvart og en halv omdreining, slik at hylsene hindres i å forlate tappen.

I likhet med denne kjente anordning anvender skibindingen ifolge foreliggende oppfinnelse som et hengsleleddelement en svingtapp og som det andre hengsleleddelement ett eller flere lagringsor-ganer, i hvilket eller hvilke svingtappen kan innfores radielt.

(I den fortsatte beskrivelse vil bare ett lagringsorgan bli omtalt, selv om to eller flere aksielt efter hverandre anordnede slike organer kan forekomme. Likeså kan selvsagt svingtappen være oppdelt i flere aksielt efter hverandre anordnede tapper, selv om bare én svingtapp vil bli omtalt.)

Til forskjell fra ved den kjente skibinding skjer sammenholding-en av hengsleleddelementene ifolge foreliggende oppfinnelse ved en til skien festet spennmekanisme, som trykker svingtappen mot lagringsorganets lagerflate og samtidig lukker åpningen i lagringsorganet. Denne konstruksjon medforer at skistovelen loses fra skien så snart spennmekanismen frigjores, uten at noen eksakt innbyrdes innstilling behover å tilveiebringes-mellom, de to heng-sleleddelementer, slik som er tilfellet med skibindingen ifolge det amerikanske patent.

Oppfinnelsen skal beskrives i det efterfolgende under henvisning til tegningene, hvor

fig. 1 i lengdesnitt efter linjen I-l i fig. 3 viser en forste utforelsesform av skibindingen ifolge oppfinnelsen i virksom stilling,

fig. 2 på samme måte viser denne i åpen stilling,

fig. 3 ovenifra viser skibindingen i virksom stilling,

fig. 4 på samme måte som fig. 1 viser en andre utforelsesform av oppfinnelsen, og

fig. 5 viser denne i åpen stilling.

Den i fig. 1-3 viste skibinding er montert på en ski 2 og fast-holder på denne en skistovel 3. Skibindingen 1 omfatter en til skien festet del 4 og en til skistovelen festet del 5. Den til skien festede del 4 består av et beslag 6, som i et tverrsnitt på skiens lengderetning har omtrent U-formet profil med en basisplate 7 og to fra denne oppadragende flenser 8 og 9.Basisplaten 7 er ved f.eks. skruer 10 festet til skiens overside. I flensene

8 og 9 er ved hjelp av aksler 11 resp. 12 svingbart lagret en

spennarm 13 resp. en kneleddsarm 14.Akslene 11 og 12 kan være bolter, som er aksielt sikret ved sine hoder 15 resp. 16 og muttere 17 resp. 18.

Spennarmen 13, som er lagret på den relativt langt frem på beslaget 6 anordnede aksel 11, har på oversiden en uttagning 19, som har en slik. utstrekning i bredde, lengde og dybde at en del av kneleddsarmen 14 kan virke innenfor denne. Uttagningen 19 strekker seg også fremad inn under oversiden av spennarmen 13, slik at et i lengdesnitt sett tungelignende fremspring 20 dannes. Den mot beslagets 6 basisplate 7 vendte underside av spennarmen 13 kan være glatt eller ha på hensiktsmessig måte formede spor eller lignende (ikke vist) for å muliggjbre spennarmens svingning ned mot basisplaten også hvis det skulle være sne der.

I den bakre ende av spennarmen 13 er det anordnet en nedad åpen, i lengdesnitt gjennom spennarmen sett U-formet uttagning eller spor 21, som strekker seg vinkelrett på skiens lengderetning og har halvsylindrisk bunn 22.

Kneleddsarmen 14, som er lagret på den bak og ovenfor akselen 11 anordnede aksel 12, har om sitt svingningspunkt et sentralt omtrent sylindrisk parti 23 samt to fra dette omtrent tangentielt utgående armer 24 og 25, av hvilke armen 24 er lengre og utgjor manoverarm og armen 25 er relativt kortere og befinner seg i ut tagningen 19 i spennarmen 13. Slik det best fremgår av fig. 1, som viser bindingen i virksom stilling, er vinkelavstanden mellom armene 24 og 25 slik at når manoverarmen 24 er svingt fremad til anslag mot spennarmen 13, befinner spissen av armen 25

seg, sett i skiens lengderetning, bak akselen 12. I denne stilling trykker enden av armen 25 mot bunnen av uttagningen 19, slik at spennarmen 13 i sin tur trykkes mot basisplaten 7. Ved svingning mot urviseren av kneleddsarmen 14 opphorer armens 25 trykk mot uttagningens bunn og armen 25 treffer undersiden av tungen 20 og lofter derved den bakre ende av spennarmen 13 under svingning av spennarmen om akselen 11 (fig. 2).

Den til skistovelen festede del 5 av skibindingen omfatter et

i skistovelens 3 såle 26 ved f.eks. skruer 27 og muttere 28 festet tåbeslag 29, fra hvilket fremad rager ut to på avstand fra hverandre anordnede tunger 30 og 31, mellom hvis forreste ender er festet en sylindrisk svingtapp 33. Diameteren av svingtappen 33 tilsvarer bredden resp. den sylindriske bunn 22 av sporet 21

i spennarmen 13, slik at svingtappen får plass i sporet og kan rotere inne i dette.

I skibindingens virksomme stilling ifolge fig. 1 kan således skistovelen under pålitelig innfesting på skien utfore de ved ski-loping nodvendige og onskelige svingebevegelser, uten at dens såle eller andre deler utsettes for andre bevegelser eller "krefter enn hva som er normalt for stovler generelt.

Den i fig. 4 og 5 viste utforelsesform av skibindingen tilsvarer med hensyn til det som vedrorer delenes bevegelsesmekanikk den i det foregående beskrevne utforelsesform. således har helt ufor-andrede detaljer fått samme henvisningsbetegnelser som tidligere, mens forandrede detaljer med i det minste delvis samme funksjon som tidligere har fått samme betegnelse komplettert med et prikk-tegn

Utforelsesformen ifolge fig. 4 og 5 skiller seg fra den ifolge fig. 1 - 3 stort sett ved at lagringsorganet for svingtappen i stedet for å være anordnet i spennarmen 13 .i, form. av sporet 21 her er festet direkte i skien.Lagringsorganet har her form av en fra basisplaten 7 oppragende, fortrinnsvis i ett stykke med denne utformet lagerbukk 34, som strekker seg vinkelrett på skiens lengderetning og har et oppad åpent, i snitt U-formet spor 21' med halvsylindrisk bunn. Sporets form tilsvarer således i det vesentlige sporets 21 ifolge den tidligere utforelsesform. Sporet har her, liksom i den forrige utforelsesform, en dybde, som svarer til svingtappens 33 diameter. For samvirke med lager-bukken 34 er undersiden av spennarmen 13<1>formet slik at den i bindingens virksomme stilling (fig. 4) slutter seg til lagerbuk-kens 34 form og lukker åpningen 21' i denne. I dette tilfelle er delen 35 av undersiden av spennarmen 131 som lukker åpningen 21', helt plan, men man kan også tenke seg at sporet 21' har mindre hoyde enn svingtappens 33 diameter, hvorved i så fall delen 35 av spennarmens 13' underside ville være forsynt med en kompletterende delsylindrisk uttagning.

Ved den forste utforelsesform overfores alle krefter, unntagen de nedadrettede, via spennarmen 13 til skien, mens ved den siste utforelsesform overfores alle krefter unntagen de oppadrettede, direkte ned i skien via basisplaten 7. Dette medforer at spennarmen 13' bare behbver dimensjoneres for de oppadrettede krefter, hvilket i sin tur innebærer, at de i spennmekanismen inngående deler 11, 12, 13' og 14 kan gjores mindre og således lettere.

For å gjore kneleddsmekanismen 13 (13<1>), 14 så stiv som mulig kan oversiden av spennarmen 13 (13') mellom spennarmens forreste ende og avslutningen av tungen 20 gis en slik form at armen 24

i bindingens virksomme stilling ifolge fig. 1 og 4 understottes i hele sin lengde, eller i det minste nærmere akselen 12 enn vist, av den nevnte del av spennarmen.

Selv om her er blitt beskrevet to utforelsesformer, hvor lagringsorganet er anordnet på skien og svingtappen på skistovelen, omfatter oppfinnelsen også slike utforelsesformer, hvor lagringsorganet er anordnet på skistovelen og svingtappen på skien, dvs. på spennarmen 13.

Claims (8)

1. Skibinding av tåleddstype med et til en ski festet beslag, omfattende et lagringsorgan for samvirke med en på en skistøvel anordnet svingtapp, idet lagringsorganet har delsylindrisk lagerflate og en åpning, gjennom hvilken svingtappen kan innføres radielt mot lagerflaten,karakterisert vedet låsbart spennorgan (13, 13') som er anordnet for å trykkes ned mot beslaget (7) under samtidig lukking av åpningen (21, 21') på en slik måte at en derigjennom innført svingtapp (33) holdes mot lagerflaten (22).

2. Skibinding som angitt i krav 1,karakterisertved at spennorganet (13) har et nedad åpent, i tverrsnitt omtrent U-formet spor (21) med halvsylindrisk bunn (22), idet sporets høyde fra bunnen til undersiden av spennorganet svarer til diameteren av den på skistøvelen anordnede svingtapp (33).

3. Skibinding som angitt i krav 1,karakterisertved at lagringsorganet (34) er en på beslaget (7) fast del, som omfatter et oppad åpent, i tverrsnitt omtrent U-formet spor (21') med halvsylindrisk bunn, idet spennorganet (13<1>) har en overflate (35) som i bindingens virksomme stilling lukker sporet og som har en form, som avhengig av sporets høyde varierer fra plan til delsylindrisk i tverrsnitt.

4. Skibinding som angitt i ethvert av ds foregående krav,karakterisert vedat spennorganet som er en sving-bar spennarm (13, 13'), samvirker med en kneleddsarm (14) som tilveiebringer låsingen.

5. Skibinding som angitt i krav 4,karakterisertved at spennarmen (13, 13') og kneleddsarmen (14) er svingbart lagret i beslaget, idet kneleddsarmen omfatter- en månøver-arm (24) og en med spennarmen samvirkende arm (25).

6. Skibinding som angitt i krav 5,karakterisertv e"d at den med spennarmen samvirkende arm (25) låser spennarmen i bindingens" virksomme stilling og løfter spennarmen fra dens nedsvingte stilling i bindingens uvirksomme stilling.

7. Skibinding som angitt i krav 6,karakterisertved at den med spennarmen samvirkende arm (25) virker inne i en uttagning (19) i oversiden av spennarmen, idet den i bindingens virksomme stilling ligger an mot uttagningens bunn og i bindingens uvirksomme stilling mot et fra uttagningens ovre del fremragende fremspring (20).

8. Skibinding som angitt i ethvert av kravene 4-7,karakterisert vedat manoverarmens (24) svingning i bindingens virksomme stilling er begrenset ved anslag mot spennarmen.