NO170836B - Skibinding til fastspenning av en stoevel til en langrennsski - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en skibinding for langrennsski for fastspenning av en støvel ved dennes fremre ende via en tversløpende svingeaksel, hvor skibindingen omfatter et oppad åpent leie av halvsylindrisk form for opptakelse av støvelens svingeaksel og en bevegelig sperremekanisme, som er innrettet til å avsperre leiet.

Eksempelvis fra NO uti.skrift 141 190 er det kjent en skibinding med et oppad åpent halvsylindrisk leie for støvelens svingeakse.

Kravene til liten vekt, som er vesentlige når det gjelder langrennsski, samt lettvint fremstilling, et fåtall deler og lave omkostninger, tar man sikte på å tilfredsstille ved fremstilling av leiet for støvelens svingeaksel i en stasjonær del i beslaget, som inngår i skibindingen og som generelt kan være fremstillet av støpt syntetisk materiale.

En slik fremstilling av syntetisk materiale er i prinsippet tilstrekkelig for en vanlig bruk ved skigåing med langrennsski, idet de krefter som vanligvis oppstår er forholdsvis ubetydelige.

Det oppstår imidlertid forskjellige bruksforhold, særlig som følge av forskjell i levetid for de materialer som brukes og som følge av svingeakselens relativt lave diameter, noe som medfører et høyt trykk i akselens støtteområde i tilhørende lågere, idet disse forhold gjør seg dessto mere gjeldende som følge av at akselens leie generelt er dannet av to lågere, som er plasert ved hver sin ende av akselen. Det oppstår tilsvarende en ekstra sli-tasje som skylles at partikler (så som sandpartikler) opptas mellom akselen og dennes lågere, noe som gir stor slitasjevirk-ning.

Hensikten med foreliggende oppfinnelse er å unngå nevnte ulemper og å frembringe en skibinding av ovennevnte art, dvs. om-fattende et for støvelens svingeaksel oppad åpent leie og en bevegelig rigeldel, som er innrettet til å avsperre leiet, hvor man tilfredsstiller kravene til liten vekt, lave omkostninger og et fåtall deler samtidig som man løser problemene med lagerslitasje og samtidig gjør det mulig å anvende syntetiske materialer for fremstilling av et slikt lager.

Denne hensikt er oppnådd ved skibindingen ifølge oppfinnelsen ved at at leiet er utstyrt med en innsettingsdel, som med sin ytteromkrets er innrettet til å øke svingeakselens støtteflate i forholdt til leiets kontaktflate, idet innsåtsdelen har en utstrekning stort sett tilsvarende dreieakselens lengde.

Økningen av svingeakselens støtteflate i forhold til leiet gjør det mulig å redusere trykket som utøves mot leiet og til-later følgelig at selve skibindingen kan fremstilles av et materiale med mindre hårdhet. Ved at leiet er fremstillet av et syntetisk materiale som inngår i en stasjonær del av skibindingen, får man en løsning som ikke krever anvendelse av ytterligere deler.

Innsettingsdelen kan i seg selv være fremstillet av et syntetisk materiale med større hårdhet enn det mateariale som inngår i selve leiet eller kan være fremstillet av metall, og innsatsdelen er fortrinsvis integrert i leiet ved sammenstøpning.

Innsettingsdelen kan likeledes være utskiftbar og kan etter fremstilling av samme være forbundet med leiet, for eksempel ved liming, noe som gjør det mulig for brukeren å utskifte innsatsdelen i tilfelle tidlig nedsliting av samme.

Ytterligere trekk ved foreliggende oppfinnelse vil skal be-skrives nærmere i det etterfølgende, i form av et ikke begrens-ende utførelseseksempel, under henvisning til de medfølgende tegninger, hvori: Fig. 1 viser et sideriss av en skibinding, innbefattet en innsettingsdel ifølge oppfinnelsen. Fig. 2 viser i et lengdesnittet leie for en festeaksel, ifølge en kjent utførelse. Fig. 3 viser, i et lengdesnitt tilsvarende til fig. 2, et leie for en svingeaksel, ifølge oppfinnelsen.

Skibindingen, som vist i fig. 1, er en skibinding av "hengsel"-typen, dvs. den er innrettet til å sikre en svingefor-bindelse mellom en støvel 2 (vist med strekprikkete linjer i fig. 1) og en ski 1 ved hjelp av en svingeaksel 3, som løper på tvers av skiens lengderetning og som er anbragt like foran støvelen 2.

Skibindingen omfatter hovedsakelig en sperremekanisme 5 for støvelens svingeaksel 3, festet til et legeme 10 og utstyrt med en frigjøringshendel 15 og en elastisk støttedel 20, som trykkbe-lastes av støvelens tåspissparti.

I det viste utførelseseksempel er sperremekanismen 5 dannet av et stasjonært leie 6, som er innrettet til å oppta støvelens svingeaksel 3 og som er åpen i retning oppad, og en bevegelig rigel 11, som er innrettet til å avsperre leiet 6 for å sperre dreieakselen 3 på plass inne i samme.

Selve funksjonen av rigelen 11 faller ikke innenfor rammen for foreliggende oppfinnelse og er derfor heller ikke beskrevet ytterligere i detalj.

Fig. 2 viser en vanlig utforming av et leie for støvelens svingeaksel. Et slikt leie er generelt dannet av to hulrom eller lågere 16, som er anbragt ved hver sin ende av dreieakselen og som har et stort sett U-formet tverrsnitt med dimensjoner tilsvarende til dreieakselens diameter, idet lagerne 16 er fremstillet ved en enkel utstøpning i en av delene som inngår i skibindingen .

Slik det fremgår av fig. 2 vil kreftene, som utøves av dreieakselen, overføres til hver av lagerne 16 ved skråstilling av selve kontaktflatene mellom svingeakselen 3 og det tilhørende lager 16.

En slik kontaktflate har halvsylindrisk form og strekker seg i skiens lengderetning stort sett over buen av en halv sirkel, hvis diameter svarer til dreieakselens 3 ytterdiameter, slik som vist i fig. 2.

En slik kontaktflate 17 er imidlertid dessto mere begrenset jo større lengde lageret har i tverretningen.

Det resulterer i at hver av kontaktflatene 17 utsettes for et relativt høyt trykk Pl, noe som ikke er forenelig med fremstilling av et syntetisk materiale.

I utførelseseksemplet ifølge foreliggende oppfinnelsen derimot, er svingeakselens 3 leie 6, som er dannet av et hulrom utformet i legemet 10, fremstillet i selve skibindingen som er fremstillet av syntetiske materiale, og leiet er tildekket av en innsettingsdel 8, slik at legemets 10 støtteflate 7 for svingeakselen 3 tilsvarer ytterflaten på innsettingsdelen 8 og kan følgelig utformes mere nøyaktig tilpasset etter innsettingsdelens tykkelse.

Støtteflaten 7 løper følgelig i lengderetningen (eller i profil) over en sirkelbue med en diameter tilsvarende til dreieakselens 3 diameter, med tillegg av det dobbelte av innsettingsdelens 8 tykkelse.

Dette resulterer nødvendigvis i at delen 10, som avgrenser leiet 6, utøver et trykk P2 som er lavere enn trykket Pl og at dette er forenelig med anvendelse sammen med legemer av syntetisk materiale.

Ifølge en foretrukket utførelse har imdidlertid leiet eller hulrommet 6 en halvsylindrisk form og løper over hele svingeakselens 3 lengde, tilsvarende som innsettingsdelen 8. Dette resulterer i en ytterligere økning av kontaktflaten 7 mellom hulrommet 6 og innsettingsdelen 8 og følgelig i en reduksjon av det trykk som utøves i kontaktflaten.

Det fremgår av fig. 3 at innsettingsdelen 8 løper over en sirkellbue større enn 180° og strekker seg derved forbi en øvre flate i kontaktområdet med svingeakselen 3, noe som gjør det mulig å ta hensyn til de krefter som utøves mot akselen i lengderetningen, for eksempel ved "torsjons"-vridning av støvelen.

Dette har tilsvaraende den effekt at det ytterligere økes kontaktflaten mellom innsatsdelen 8 og leiet 6, hvori det vil kunne overføres krefter som utøves mot svingeakselen og følgelig ytterligere redusere trykket som utøves mot samme. Ved bruk av innsatsdelen 8 kan man tilsvarende kompensere for krymping av det syntetiske materiale, som inngår i legemet 10, og derved øke levetiden for dette i området for leiet 6.

De to øvre ender 8a av innsettingsdelen 8 er i tillegg lett skråttstillet i retning utad og innsettingsdelens 8 form sam-svarer derved stort sett til formen av en U, for derved å lette innsettingen av svingeakselen.

Fremstillingen av en slik innsatsdel gjør det mulig å frem-stille leiet 6 for akselen i en av de stasjonære deler som er fremstillet av et syntetisk materiale, i foreliggende tilfelle som vist ved delen 10, uavhengig av tidlig skade av eller ned-brytning av samme, og uten å krav til spesielle deler av metall.

En slik innsettingsdel 8 kan være fremstillet av et syntetisk materiale som er hårdere enn legemet 10 eller til og med av et metall, hvorved det i mindre grad utsettes for problemer under bruk i kontaktområdet med svingeakselen.

Innsettingsdelen kan integreres i selve legemet 10 ved inn-støpning eller ved å innfestes i samme etter støpning, eksempelvis ved liming.

Alternativt kan innsettingsdelen være utskiftbar, slik at den kan utskiftes i tilfelle den slites tidlig under bruk.

Claims (7)

1. Skibinding for langrennsski for fastspenning av en støvel (2) ved dennes fremre ende via en tversløpende svingeaksel (3), hvor skibindingen omfatter et oppad åpent leie (6) av halvsylindrisk form for opptakelse av støvelens svingeaksel (3) og en bevegelig sperremekanisme (5), som er innrettet til å avsperre leiet (6), karakterisert ved at leiet (6) er utstyrt med en innsettingsdel (8), som med sin ytteromkrets er innrettet til å øke svingeakselens (3) støtteflate i forholdt til leiets (6) kontaktflate (7), idet innsatsdelen (8) har en utstrekning stort sett tilsvarende dreieakselens lengde.

2. Skibinding i samsvar med krav 1, karakterisert ved at innsatsdelen (8) i lengderetningen løper langs en sirkelbue til et område over dreieakselens (3) kontaktområde.

3. Skibinding i samsvar med krav 1 eller 2, karakterisert ved at leiet (6) er utformet av et syntetisk materiale i en stasjonær del (10) i skibindingen.

4. Skibinding i samsvar med krav 3, karakterisert ved at innsatsdelen (8) er fremstillet av et syntetisk materiale med større hårdhet enn materialet i leiet (6).

5. Skibinding i samsvar med krav 3, karakterisert ved at innsatsdelen (8) er fremstillet av metall.

6. Skibinding i samsvar med krav 3 eller 5, karakterisert ved at innsatsdelen (8) er integrert i leiet (6) ved sammen-støpning med dette.

7. Skibinding i samsvar med krav 3 eller 5, karakterisert ved at innsatsdelen (8) er utskiftbar og etter fremstilling av leiet (6) er forbundet med samme, eksempelvis ved liming.