NO164003B - Anordning til festing av en stoevel paa en ski, saerlig paa en langrennski. - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en anordning til å forbinde en fremre ende av en støvel til en ski, særlig til en langrennsski.

Nærmere bestemt vedrører oppfinnelsen en forbindelsesan-ordning som omfatter en støttedel, som for det første er innrettet til å monteres dreibart lagret.om en første tversløpende akse på skien og for det annet i retning bakover er utstyrt med en anordning til fastholdelse av nevnte fremre ende, hvor forbindelsesanordningen er utstyrt med innretninger for elastisk fastgjørelse av nevnte støttedel for dreining av samme om nevnte akse i forhold til skien i en bestemt retning, for tilbakedreining av støttedelen i retning bakover og nedad i forhold til skien, hvor skien på dens langsgående overside er utstyrt med en langsgående ribbe, som er avgrenset av to langsgående, båndformete øvre flater.

I det etterfølgende skal betegnelsene "oppad","nedad", "forover" og "bakover" forståes tilsvarende under henvisning til en normal bruksstilling for skien, idet denne da forutsettes å hvile plant an mot et stort sett horisontalt underlag og da med en vanlig fremskyvningsretning for skien.

Det er hittil kjent anaordninger av ovennevnte art, slik som beskrevet for eksempel i patentinnehaverens franske patentskrift nr. 2 447 731, med spesiell henvisning til fig. 29 og 30 i nevnte patentskrift, samt i patentinnehaverens franske patentskrift nr. 2 537 Oll, med særlig henvisning til fig. 8 og 9 i sistnevnte patentskrift.

De kjente anordninger er, for å festes til skien, utstyrt med en langsgående øvre, plan flate som det er fastskrudd en bunnplate til, for fastleggelse av en tversløpående dreieakse til understøttelse av samme i forhold til skien.

I praksis har det blitt foreslått langrennsski hvor skiens øvre flate er utstyrt med en langsgående ribbe som er avgrenset av to øvre, langsgående, båndformete flater.

På slike ribbebærende ski kan de kjente anordninger, som beskrevet for eksempel ifølge de nevnte publikasjoner, være festet via et kompenserende beslag, som dekker ribben og de båndformete flater som er anordnet på skiens overside og som er anordnet på hver sin motstående side av ribben, idet nevnte kompenserende beslag i retning oppad er utstyrt med en plan flate, som er innrettet til å danne feste for de kjente anord-ningers bunnplate. Tilsvarende kan man, i retning nedad, utforme nevnte bunnplate slik at den danner støtte mot ribben og de båndformete, langsgående øvre flater, som avgrenser ribben. I det ene eller andre tilfelle kan man endre den geometriske utforming av fastholdelsesanordningen for støvelens fremre ende i forhold til støttedelen, for eventuelt å tilpasse denne i forhold til forskjellige skistøvler.

En slik tilpasning av anordningen ifølge nevnte, kjente utførelse, kan ikke gi en fullt tilfredsstillende løsning, idet den medfører at hele anordningen blir løftet oppad i forhold til skien, spesielt i forhold til høydenivået for skiens lengdesidekanter, noe som øker friksjonen mot sneen samt øker faren for oppstuving av sne foran anordningen. I tillegg er en slik anordning mere utsatt for slag, særlig i de fremre partier, hvor det vanligvis er lokalisert på nøyaktig fastlagt måte de elastiske fastspenningsorganer, som derved utsettes for en øket fare for å ødelegges.

Formålet med foreliggende oppfinnelse er å unngå ovennevnte ulemper, ved å komme frem til en anordning til å forbinde støvelens fremre ende med en ski, særlig en langrennsski, som spesielt er utformet for bruk i forbindelse med en skioverside med en langsgående ribbe som er avgrenset mellom to langsgående øvre, båndformete flater.

I denne anledning er forbindelsesanordningen ifølge oppfinnelsen kjennetegnet ved at innretningene for elastisk fastspenning av støttedelen, omfatter to langsgående, elastisk bøye-lige tunger, som er anbragt hver for seg på hver sin side av ribben og som hver har en bakre ende i fast forbindelse med støttedelen og en fremre ende som er innrettet til å festes dreibart lagret om en andre tversløpende akse, på skien, idet den første og den andre akse løper parallelt med hverandre og inntar en relativt bestemt stilling i forhold til hverandre.

Det fremgår at man herved oppnår å kunne redusere i betydelig grad omfanget på anordningene for fastholdelse av støvelen til skien, regnet i høyderetningen, ved på en over-raskende måte å utnytte det mellomrom som frilegges i nivået mellom den langsgående ribbe og de to øvre, langsgående, båndformete flater som avgrenser ribben. De nevnte organer for elastisk fastspenning av støvelen blir følgelig mindre utsatt for slag og, ved å anordne disse like ved skiens lengdesidekanter, oppnår man en mindre høydeøkning over lengdesidekantene enn den høydeøkning man ellers vil få ved lengdesidekantene når organene for elastisk fastspenning av støvelen er anordnet i et nivå over ribben, og følgelig resulterer dette i at man får en mindre oppstuving av sne.

Den tversløpende første og andre akse kan være anbragt over den langsgående ribbe på skiens overside, men det betraktes som en fordel i forbindelse med den nevnte reduksjon av omfanget på hele anordningen, som dannes av skien og anordningen til fast forbindelse av støvelens fremre ende med skien, regnet i forhold til nivået for skiens sidekanter, dersom nevnte akser gjennom-løper skien i nivå med nevnte langsgående ribbe eller i et nivå under nevnte ribbe, idet det er underforstått at den ene av nevnte to akser eventuelt kan innta den ene av de nevnte stillinger, mens den andre akse kan innta den andre av de nevnte stillinger.

Støttedelen kan festes dreibart lagret om nevnte første akse direkte på skien eller man kan benytte et mellomliggende festebeslag, som kan fastgjøres til skiens overside ved å ri på ribben, og i et slikt tilfelle kan støttedelen være dreibart lagret om nevnte akse via nevnte mellomliggende beslag. Uavhengig av hvilken festemåte som benyttes for støttedelen kan de fremre ender av tungene hver for seg være dreibart lagret om den andre akse direkte på skien eller på andre mellomliggende festebeslag som i seg selv er innrettet til å fastgjøres til skiens overside ved å ri på nevnte ribbe. Når slike mellomliggende festebeslag benyttes henholdsvis for støttedelen og for tungenes fremre ende,

i

kan de nevnte første og andre beslag fortrinnsvis inngå i ett eneste stykke som er innrettet til å fastgjøres til skiens overside ved å ri på nevnte ribbe.

Ifølge en foretrukket utførelse ifølge oppfinnelsen er det benyttet en anordning for å regulere den relative stilling mellom den første og andre akse, for eksempel ved å regulere den andre akse i forhold til den første akse. Videre er det benyttet anordninger til å regulere stillingen for den tversløpende andre akse i forhold til tungene. De nevnte anordninger, som i praksis kan gis en særlig enkel utforming, slik det vil fremgå av det etterfølgende, kan sikre en regulering av den elastiske fastspenning av støttedelen i den nevnte bestemte retning, dvs. tilsvarende også regulering av den elastiske motstand som utøves av de elastiske fastspenningsorganer ved dreining av støttedelen i motsatt retning av nevnte bestemte retning.

Når anordningen ifølge oppfinnelsen ifølge en foretrukket utførelse er utstyrt med en stiv dreietapp, som forbinder tungenes ytterende med hverandre langs den nevnte andre akse, og når skien eller eventuelt nevnte andre mellomliggende beslagdel langs nevnte andre akse, mellom tungenes fremre ende, er utstyrt med anordninger til opptakelse av nevnte dreietapp, kan anordningene til opptakelse av dreietappen omfatte: - enten et antall boringer, som er utformet langs respektive akser, som løper parallelt med den første akse og er avtrappet i forhold til hverandre og som inntar respektive bestemte stillinger i forhold til nevnte første akse, idet hver av de nevnte boringer er innrettet til å fastholde dreietappen mot en relativ bevegelse i vilkårlige radiale retninger i forhold til boringens akse, hvorved man etter ønske kan la nevnte andre akse falle sammen med aksen for en vilkårlig av de nevnte boringer, - eller et antall utsparinger, som er tilformet langs akser som hver for seg løper parallelt med den første akse og er avtrappet i forhold til hverandre og som inntar respektive bestemte stillinger i forhold til nevnte første akse, idet hver av de nevnte utsparinger er innrettet til å fastgjøre nevnte dreietapp ved hjelp av et sneppertinngrep mot relativ bevegelse i en vilkårlig radial retning i forhold til utsparingens akse, hvormed man kan la nevnte andre akse falle sammen med aksen for en vilkårlig av nevnte utsparinger, - eller en langsgående spalte, som er tilformet i en retning parallelt med nevnte første akse, idet spalten er innrettet til å styre dreietappen ved glidning lengdeveis i spalten, idet innretninger er benyttet til å fastgjøre dreietappen mot glidning lengdeveis i spalten i vilkårlige stillinger, som svarer til en respektiv stilling for den andre akse i forhold til den første akse.

Når dreietappen benyttes til å forbinde tungenes fremre ende med hverandre, kan nevnte fremre ende fortrinnsvis være utstyrt med et antall boringer, utformet langs akser, som er felles for den ene tunges boringer og for for den andre tunges boringer og som løper parallelt med nevnte tversløpende, første akse, idet to vilkårlige, koaksialte boringer er innrettet til å oppta dreietappen og å feste dreietappen mot en relativ bevegelse i en vilkårlig radial retning i forhold til aksen som er felles for nevnte to innbyrdes fluktende boringer.

Det fremgår at ovennevnte reguleringsmuligheter ikke forår-saker stor kompleksitet for anordningen ifølge oppfinnelsen, hverken når det gjelder utforming og fremstilling eller når det gjelder bruk av anordningen.

Den enkle konstruksjonsmessige utforming og den enkle fremstilling av anordningen ifølge oppfinnelsen er oppnådd når, ifølge et spesielt fordelaktig utførelseseksempel, tungene sammen med støttedelen utformes i ett stykke av et elastisk bøyelig materiale, hvor det da vil være særlig fordelaktig at man mellom den fremre og den bakre ende av hver tunge, utformer minst en lokal innsnevring, som er avgrenset i et område for foretrukket elastisk ombøyning. Følgelig kan hver tunges fremre ende være spart for en hver elastisk bøyning av tungen og kan være dimensjonert slik at den oppnår tilstrekkelig stivhet til at den ikke deformeres når tungen bøyes. En slik formstabilitet for tungen i det område hvor den er dreibart lagret om nevnte andre akse i forhold til skien, dvs. hvori den overfører til dreietappen re-sultantkreftene av dens eventuelle elastiske bøyning, vil medføre en betydelig forlengelse av tungenes levetid.

Ytterligere kjennetegnende trekk og ytterligere fordeler ved den foreliggende oppfinnelse vil fremgå av den etterfølgende beskrivelse under henvisning til de medfølgende tegninger som viser forskjellige ikke-begrensende utførelseseksempler, hvori:

Fig. 1 viser i perspektivriss et første utførelseseks-empel av en anordning ifølge oppfinnelsen festet til en ski, vist med en forenklet utførelse av anordningen for fastholdelse av en fremre ende av en støvel på støttedelen på skien, i en utførelse hvor fastspenningsanordningen er i og for seg kjent og for eksempel er av den art som er beskrevet og vist i fransk patent 2 447 731, idet anordningen ifølge oppfinnelsen er vist i en stilling begrenset til en maksimalt bakoverrettet og nedadrettet nedfelling av støttedelen på skien. Fig. 2 viser anordningen ifølge fig. 1 sett fra siden i retning av pilen II i fig. 1, idet fastspenningsanordningens utforming er vist i sin helhet. Fig. 3 viser et tverrsnitt langs linjen III-III i fig. 2. Fig. 2a og 3a viser i riss og snitt tilsvarende til fig. 2 og 3, en modifisert utførelse av anordningen ifølge fig. 1. Fig. 4 viser i sideriss anordningen ifølge fig. 1 med anordningen vist med støtteanordningen i foroverog oppadsvinget tilstand i forhold til skien. Fig. 5-7 viser i utsnitt, i riss tilsvarende til fig. 2, det mellomliggende festebeslag anvendt ifølge et første utfør-elseseksempel for dreibar lagring, henholdsvis av støttedelen og av tungene, vist i tre forskjellige modifiserte utførelser. Fig. 8 til 14 viser i riss og tverrsnitt tilsvaraende til

fig. 1 til 7 et andre utførelseseksempel ifølge oppfinnelsen hvor beslaget for støttedelen og tungene er dreibart lagret direkte på skien, idet fig. 9 viser et sideriss i retning pilen IX i fig. 8, mens fig. 10 viser et snitt langs linjen X-X i fig. 9 og fig.

12-14 viser, i utsnitt av et sideriss tilsvarende til fig. 9, tre eksempler på utforming av skiens ribbe for dreibar lagring av tungenes fremre ende.

Det henvises først til fig. 1-4, hvori det er vist et lengdeveis utsnitt av en ski 1, dvs. en langrennsski, og nærmere bestemt er det vist et utsnitt av et midtre langsgående parti av skien, hvor det er festet en anordning 2 ifølge oppfinnelsen, innrettet til å sikre forbindelsen mellom en støvels 4 fremre ende 3 og skien 1, med mulighet til relativ dreining om en fast akse 5 i forhold til skien 1 og i forhold til støvelen 4 og anbragt tversløpende, dvs. nærmere bestemt vinkelrett på et midtre lengdeplan 6 gjennom skien 1. For enkelhets skyld er dette plan 6 i den etterfølgende beskrivelse forutsatt å løpe vertikalt, med aksen 5 følgelig løpende horisontalt, idet man forutsetter at selve skien 1 løper horisontalt når den inntar en normal bruksstilling. Nærmere bestemt forutsetter man at pilretningen 7, som utgjør den normale bevegelsesretningen for skien, løper horisontalt. Selvfølgelig skal de etterfølgende henvisninger til ret-ningsinnstilling og nivå bare forståes som anvisninger for relative innstillinger, uten derved å utgjøre begrensninger med hen-syn til bruksbetingelsene for anordningen ifølge oppfinnelsen. Det vil være tilsvarende for andre utførelseseksempler ifølge oppfinnelsen, som er beskrevet tilsvarende i en normal bruksstilling for skien, dvs. i en antatt horisontal stilling.

Den viste ski 1 er av den såkalte "kant"-type ("å årete"), som i dens langsgående midtre område har en skisåleflate 8, som løper lengdeveis stort sett plant og horisontalt og vinkelrett på planet 6, og har to tilsvarende langsgående sidekanter 9 og 10, som er stort sett plane og anbragt symmetrisk på hver sin side av planet 6, eksempelvis parallelt med dette, samt en tilsvarende langsgående overside 11 som er forbundet med flaten 8 via sidekantene 9 og 10. På karakteristisk måte er skiens 1 øvre flate 11 ved den respektive overgang til sideflaten 9 og til sideflaten 10 utstyrt med to langsgående båndformete flater 12 og 13 som løper symmetrisk på hver sin side av planet 6, stort sett plant og i samme plan samt stort sett parallelt med såleflaten 8, dvs, stort sett horisontalt, regnet lengdeveis i skiens midtområde. Disse to båndformete flater 12 og 13 på skiens overside grenser opp til en langsgående ribbe 14 i skien og denne ribbe er anbragt symmetrisk i forhold til planet 6 og er i vilkårlige tverrsnittsplan, dvs. vinkelrett på retningen 7, utformet med et lukket trapesformet tversnitt. Dette tverrsnitt er avgrenset av en øvre flate 15 på ribben 14, idet flaten 15, som løper lengdeveis i skien, er avtrappet oppad i forhold til de båndformete flater 12,13 og løper stort sett parallelt med disse lengdeveis i skiens midtområde henholdsvis avgrenset av to sideflater 16 og 17, som hver for seg danner forbindelse mellom flaten 15 og de båndformete flater 12 og 13. Nevnte flater 16 og 17 er likeledes stort sett plane i det lengdeveis midtre område av skien og løper symmetrisk på hver sin side av planet 6, konvergerende innbyrdes i retning oppad. Den angitte form på skiens 1 overside 11 utgjør bare et ikke-begrensende utførelseseksempel og man kan alternativt anordne ribben usymmetrisk i forhold til planet 6 og/eller de båndformete flater 12 og 13 som er innbyrdes usymmetrisk til nevnte plan, og/eller ribben 14 kan være utstyrt med et tverrsnitt som avviker fra det lukkete trapesformete tverrsnitt og kan eksempelvis ha et triangelformet tverrsnitt, i hvilket tilfelle den øvre flate 15 er avgrenset til en skjøtekant mellom sideflatene 16 og 17. Fagmannen på området vil uten vanskeligheter og innenfor oppfin-nelsens ramme kunne tilpasse anordningen 2 ifølge oppfinnelsen, som herved kan defineres som en funksjon av eventuelle avvikelser i formen på skiens 1 overside 11.

I det utførelseseksempel som er vist i fig. 1 til 4 er anordningen 2 ifølge oppfinnelsen utstyrt med en beslagdel 18 som er innrettet til å fastgjøres til skiens øvre flate 11 og som har en utforming som er avpasset etter oversiden 11 for å tilpasse seg bedre til denne, ved å ri på ribben 14 og ved å tildekke på motsatte sider av denne, innbefattet langsgående båndformete flater 12,13 i skiens lengdeveis midtre område. Fastgjøringen av beslaget 18 til skiens øvre flate 11 kan foretas ved hjelp av vilkårlige, egnete midler, som er i og for seg kjent for fagmannen på området, eksempelvis ved hjelp av skruer eller ved liming lokalt eller fordelt over en så stor flate som mulig.

Nærmere bestemt er beslagdelen 18, når den betraktes i vilkårlige tverrsnitt vinkelrett på retningen 7, utstyrt med et omega-formet tverrsnitt som er avgrenset av følgende langsgående flater, nemlig: For det første fem nedre, stort sett plane flater 19,20,21, 22,23, som svarer til den båndformete flate 12 på skiens overside, til sideflaten 16 i ribben 14, til ribbens øvre flate 15, til sideflaten 17 i ribben 14 henholdsvis til den båndformete flate 13 i skiens midtre lengdeparti, for best mulig tilpasning til respektive av disse flater.

For det andre to sideflater 24 og 25 som er stort sett plane og symmetrisk anordnet på hver sin side av planet 6 samt innbyrdes parallelle i det viste utførelseseksempel, til dannelse av fluktende forlengelser oppad fra skiens 1 sideflate 9 henholdsvis fra skiens sideflate 10 ved overgangen til beslagets 18 flate 19 henholdsvis til beslagets flate 23.

For det tredje fem øvre, plane flater, nemlig to flater 26 og 27 som er anordnet like ved flatene 24 og 25 og som er vendt

oppad og anbragt vinkelrett på planet 6 parallelt med retningen 7 og to flater 28,29 som er anordnet symmetrisk på hver sin side av planet 6 og parallelt med dette, idet flatene 28,29 er vendt i en retning bort fra nevnte plan 6, samt en flate 30 som er vendt

oppad og som løper parallelt med flatene 26 og 27 og er avtrappet oppad i forhold til flatene 26,27, idet flaten ved motstående kanter er forbundet med en respektive av flatene 28 og 29. Flatene 26 og 27 definerer sammen med flatene 19 og 23 to partier 31 henholdsvis 32 som tildekker de båndformete flater 12 og 13 på skiens overside 11, ved hjelp av beslaget 18, mens flatene 28, 29,30 sammen med flatene 20,21,22 definerer et parti 33 som rir på ribben 14 via beslaget 18.

I retning fremover og i retning bakover, i forhold til retningen 7, er beslaget avgrenset av to tversløpende, plane flater 34,35 som løper vinkelrett på retningen 7 og som er forbundet med hverandre via de nevnte, forskjellige, langsgående flater.

I et område like ved den bakre tversløpende side 35 og like ved den fremre tversløpende side 34 er beslagets 18 øvre flate 30 på fast forbundet måte, ved hjelp av et oppadragende fremspring, utstyrt med en lokal forhøyning 36 som er avgrenset i retning bort fra planet 6, med lokalt fluktende forlengelser av flatene 28 og 29. Langs aksen 5, og plasert over ribbens 14 øvre flate 15, er den lokale forhøyning gjennomhullet fra side til side, dvs. fra flaten 28 til flaten 29 vinkelrett på aksen 6, med en boring 37, som er sylindrisk, konsentrisk om aksen 5 og som har en diameter avpasset slik at boringen 37 ikke skjærer flaten 21 i beslaget 18. I denne anledning er diameteren mindre enn det dobbelte av avstanden mellom aksen 5 og flaten 21, regnet vinkelrett på denne.

Ifølge en alternativ utførelse, som vist i fig. 2a og 3a, hvori det forøvrig benyttes tilsvarende deler som vist i fig. 2 og 3 og hvori det for disse deler benyttes tilsvarende henvisningstall, kan man imidlertid sørge for at den tversløpende dreieakse for støvelens 4 fremre ende 3 på skien gjennomløper skien 1 i nivå med ribben 14, idet denne plasering av aksen er vist ved 5' i fig. 2a og 3a. I dette tilfelle kan flaten 30, som er utstyrt med fremspringet 36 og boringen 37, istedenfor være utstyrt med to boringer 37' og 37" som er sylindrisk konsentrisk om aksen 5'og som er avgrenset mellom flatene 28 og 20 henholdsvis mellom flatene 22 og 29 samt har innbyrdes lik diameter, slik at boringene er utformet direkte i forbindelse mellom flaten 21 og flaten 26 henholdsvis mellom flaten 21 og flaten 27. Nærmere bestemt er de nevnte diametere mindre enn avstanden mellom flaten 21 og flatene 26 og 27, regnet vinkelrett på disse og mindre enn det dobbelte av den minste avstand mellom aksen 5' og flaten 21, regnet vinkelrett på denne-, henholdsvis mellom aksen 5' og flatene 26 og 27, regnet vinkelrett på disse. Boringene 37<*> og 37" er forlenget koaksialt med ribben 14 med en boring 37'" med lik diameter, dvs. en diameter som ikke skjærer gjennom ribbens 14 øvre flate 15.

I det tilfelle boringen 37 eller den samlete enhet av boringer 37', 37", 37'" opptar en koaksial dreietapp 38 med stort sett sylindrisk form, konsentrisk om aksen 5 eller 5' og med en diameter stort sett lik diameteren for boringen 37 eller diameteren for boringene 37<*>, 37", 37'", er det klart at man kan fastgjøre dreietappen såvel mot dreining om aksen 5 eller 5' som mot en sideveis bevegelse parallelt med aksen 5 eller 5', ved hjelp av vilkårlig egnete midler anordnet i boringen 37 eller i boringene 37', 37", 37'", eller tvert imot kan man tillate en fri glidning mellom dreietappen 38 og boringen 37 eller boringene 37',37",37'", slik det skal forklares nærmere detaljert nedenfor.

Langs aksen 5,5', dvs. vinkelrett på planet 6, har dreietappen 38 en lengde som er større enn avstanden mellom flatene 28 og 29 i beslaget 18, slik at når den er plasert i en stilling symmetrisk til planet 6, danner dreietappen et fremspring fra de to flåtene 28 og 29 på oversiden av flaten 26 henholdsvis 27. Dreietappen 38 er eksempelvis avgrenset av to plane endeflater 39 og 40 som løper vinkelrett på aksen 5 eller 5' og avstanden mellom nevnte akse og flatene 39 og 40 er lik den innbyrdes avstand mellom flatene 24 og 25, idet flatene 39 og 40 hver for seg løper fluktende med flatene 24 og 2 5 når dreietappen 3 8 er anbragt symmetrisk i forhold til planet 6.

Dreietappen 38 tjener til å styre dreiningen om aksen 5 eller 5' i forhold til beslaget, uten mulighet for annen relativ bevegelse mellom disse i det iallfall stort sett stive område av en støttedel 41 som, bakenfor nevnte område 42 og ialfall i til-nærmet stiv forbindelse med området 42, er utstyrt med et område 43 hvori støttedelen 41 bærer en anordning 44 til fastholdelse av den fremre ende 3 av en støvel 4. Denne anordning kan være av enhver kjent utførelse som er innrettet til å fastgjøre støtte-delens 41 område 43 til nevnte fremre ende 3 av støvelen 4, eller om ønsket frigjøre støvelen 4 i forhold til støttedelen 41. Som ikke-begrensende utførelseseksempel er det vist en fastholdelses-anordning 44 av den type som er beskrevet i FR patentskrifter nr. 2 445 731 og 2 537 Oll, som det skal henvises til og hvor be-skrivelsen av nevnte gjenstand kan ansees som integrert i foreliggende beskrivelse.

Områdene 42 og 43 av støttedelen, som fortrinnsvis er fremstilt i ett stykke, har en utforming som er egnet til å ri på beslaget 18 via flatene 28,29,30 i dette, eventuelt innbefattet det lokale fremspring 36 på forsiden av en linje vertikalt på aksen 5 eller 5' til den bakre tversløpende flate 35, slik det foretrekkes, og spesielt når det gjelder området 43 på ribben 14 via flatene 15,16 og 17 bakenfor beslagets bakre flate 35.

Områdene 42 og 43 av støttedelen 41 oppviser følgelig, slik det fremgår av fig. 3 når det gjelder området 42, en omvendt U-form, sett i snitt langs et plan vinkelrett på retningen 7.

Nærmere bestemt og betraktet under ett, har områdenee 42 og 43 to flenser 45 og 46 som er anbragt på hver sin side av beslaget 18, dvs. respektivt rett overfor flatene 26 og 28 i beslaget

18 og rett overfor flatene 27 og 29 i beslaget 18, og disse to flenser 45 og 46 er innbyrdes forbundet med hverandre i et nivå over ribbens 14 øvre flate 15 ved hjelp av en plan skive 47. Flensene 45 og 46 er utstyrt med plane flater 48 og 49, som vender mot hverandre respektivt rett over beslagets 18 øvre flate 30 samt rett over det lokale fremspring 36 på nevnte flate 30 på nevnte plane skive 47. Flensene er hver for seg rett overfor hverandre og rett overfor flaten 28 og flaten 29 i beslaget 18 utstyrt med innbyrdes plane, parallelle flater 48 og 49 som løper innbyrdes symmetrisk i forhold til planet 6 og i innbyrdes av-stander vinkelrett på nevnte plan, med en avstand stort sett lik avstanden mellom beslagets 18 flater 28 og 29, som flatene 48 og 49 følgelig er i berøring med hver for seg, med mulighet til innbyrdes glidning mellom disse. De nevnte flater 48 og 49 løper

UVCIlLll uvei o. cu ucuxc jLxauc ~ j yj pa saivcii -i / w >-j uciiiic -»v er anbragt rett overfor det lokale fremspring 36 samt rett overfor flaten 30 på beslaget 18, bakenfor det lokale fremspring 36 og rett overfor ribbens 14 øvre flate 15, bakenfor beslagets 18 tversløpende bakre flate 35, slik at det dannes et sammenhengende pasningsmonn 52 med stort sett konstant tykkelse, under henvisning til den stilling for støttedelen 41 som er vist i fig. 2 henholdsvis 2a.

Eventuelt er flaten 50 over det lokale fremspring 36, dvs. foran vertikalplanet gjennom aksen 5 eller 5', avbrudt i retning forover for å løpe over i en plan, fremre, tversløpende flate 51 i skiven 47, som er orientert vinkelrett på planet 6 og som betraktet ifølge fig. 2 eller 2a, løper skrånende oppad i retning bakover.

Baktil løper flaten 50, tilsvarende som flatene 48 og 49, sammen med den nevnte flate 53, som løper plant og vinkelrett på planet 6, og løper skrått bakover sett i den stilling som er vist 1 fig. 2 eller 2a, idet nevnte plane flate for støveløens 4 fremre ende 3 danner en forover og nedad rettet endeflate, slik det fremgår av ovennevnte FR patentskrifter nr. 2 447 731 og 2 537 011, som det skal henvises til i denne anledning. I retning oppad og i retning fremover støter flaten 53 sammen med flaten 51 langs en øvre flate 54 i skiven 47. Flaten 54 bærer i stiv forbindelse med denne, som et fremspring i retning oppad og i retning bakover ifølge fig. 2, en konstruksjonsdel 55 for i retning forover og oppover å danne støtte for et område av støvelens 4 fremre ende 3, slik dette er beskrevet i nevnte FR patentskrifter nr. 2 447 731 og 2 537 011. Konstruksjonsdelen 55 utgjør, sammen med endeflaten 53, en integrerende del av fastholdelsesanordningen 44 og skal i denne anledning ikke beskrives nærmere i detalj.

De to flater 48 og 49 løper i retning nedad over i flensenes 45 og 46 respektive innerflate 56 og 57, hvilke flater 56 og 57 løper vinkelrett på planet 6 og symmetrisk på hver sin side av dette plan. I området 42 er flatene 56 og 57 plane og innbyrdes fluktende og anbragt parallelt med beslagets 18 flater 26 henholdsvis 27, med et mellomliggende pasningsmonn 58 henholdsvis 59, betraktet i den stilling som er vist i fig. 2 eller 2a. I nivå på tvers av beslagets 18 bakre flate 35, er flatene 56 og 57 bøyet svakt nedad, for eksempel vinkelrett på retningen 7, når man betrakter den stilling som er vist i fig. 2 eller 2a, til dannelse av tilsvarende plane støtteområder mot den båndformete flate 12 henholdsvis 13 på skiens 1 overside, ved betraktning i den stilling som er vist i fig. 2 eller 2a. I retning bakover løper de sistnevnte områder av flatene 56 og 57 over i endeflaten 53 langs en kryssende kant.

I retning bort fra planet 6 er støttedelens 41 flenser 45 og 46 avgrenset av respektive plane flater 60,61 som er innbyrdes parallelle og symmetrisk anordnet på hver sin side av planet 6 og fortrinnsvis anbragt respektivt fluktende med flatene 9 og 24 henholdsvis med flatene 10 og 25. Flaten 60 støter følgelig sammen med flatene 56,53,54 og 51, mens flaten 61 støter sammen med flatene 57,53,54 og 51.

Flatenes 56 og 57 nivå, spesielt når støttedelen 41 inntar den stilling som er vist i fig. 2 eller 2a, er anordnet mellom boringens 37 eller boringenes 37',37",37'" nedre nivå, dvs. dreietappens 38 nedre nivå i de områder, hvor denne rager utad på hver sin av beslaget 18, og nivået for områdenes 31 og 32 flater 26 og 27 for å tildekke de båndformete flater 12 og 13 på skiens 1 overside 11. Følgelig gjennomløper aksen 5 eller 5' flensene 45 og 46, som er gjennomhullet hver for seg langs nevnte akse, henholdsvis mellom flatene 48-og 60 og mellom flatene 49 og 61, med en boring 62 henholdsvis 63 til opptakelse av dreietappen 38.

De to boringer 62 og 63 er sylindriske, koaksialt om aksen 5 eller 5' og har en diameter stort sett lik dreietappens 38 diameter, for derved ved hjelp av dreietappen 38 å sikre en styring av støttedelen 41, ved dreining om aksen 5 eller 5' i forhold til beslaget 18, uten annen relativ bevegelsesmulighet mellom disse. Dersom dreietappen 38 kan dreies fritt i boringen 37 eller i boringene 37', 37", 37'", er den fastgjort med vilkårlige midler til støttedelen 41 via boringene 62 og 63. Men dersom dreietappen derimot er fastlåst mot dreining i boringen 37 eller i boringene 37',37",37•", er den innrettet til å dreies fritt om aksen 5 eller 5' i boringene 62 og 63.

Følgelig kan støttedelen 41 innta, ikke bare den stilling som er vist i fig. 2 eller 2a, men også stillingene som er vist i fig. 1 og 3 eller 3a, hvori den hviler via flatene 56 og 57 mot de båndformete flater 12 og 13 på skiens 1 overside 11 bakenfor beslaget 18, og hvori en støvel 4 eventuelt er fastgjort via ende mot skiens overside 11 i tilslutning til denne, ved hjelp av et langsgående spor som er utformet i sålen 64, men tilsvarende i stillingen som vist i fig. 4, i hvilke stillinger disse ved en løftebevegelse av støvelens hælparti og en dreining av støtte-delen 41 om aksen 5 eller 5' i forhold til beslaget 18 i en retning 65, løper lengdeveis fremover over aksen 5 eller 5<*>, idet områdene av flatene 56 og 57, som opprinnelig danner støtte mot de båndformete flater 12 og 13 av skiens flate 11, er avtrappet oppad i forhold til de båndformete flater 12 og 13.

For, ut fra stillingen for støttedelen 41 som vist i fig. 1,2 eller 2a,3 eller 3a, å oppnå en stilling som støttedelen 41 naturlig vil innta når den er fast forbundet med støvelen 4 i retning 65, er det på i og for seg kjent måte anordnet innretninger til elastisk å fastholde støttedelen 41 i en retning 66 motsatt retningen 65, for derved å spenne støttedelen 41 elastisk, i plan tilstand via flatene 56 og 57 an mot de båndformete flater 12 og 13 på skiens 1 overside, bakenfor beslaget 18.

Ifølge foreliggende oppfinnelse omfatter innretningene for elastisk fastspenning av støttedelen 41 to langsgående tunger 67 og 68, som er elastisk bøyelige og som er anbragt hver for seg på hver sin side av ribben 14 og nærmere bestemt på hver sin side av området 33 i beslaget 18, idet hver av disse for det første er utformet med en bakre ende 69,70 som er fast forbundet med. støttedelen 41 fremfor området 42 av denne og fremfor dreieaksen 5 eller 5'på beslaget 18, og for det andre en fremre ende 71 henholdsvis 72, som er dreibart lagret på det mellomliggende festebeslag 18 om en akse 77, som løper parallelt med aksen 5 eller 5' og som er fastgjort i forhold til samme, henholdsvis over flaten 26 i tildekningsområdet 31 og over flaten 27 i tildekningsområdet 32, uten annen mulighet til forskyvning av tungenes 67,68 fremre ender 71,72 i forhold til beslaget 18 og i forhold til skien 1.

Ifølge det utførelseseksempel som er vist i fig. 1 til 4 er aksen 77 plasert over ribbens 14 øvre flate 15 i et område av beslaget 18 som ligger nærmere den fremre, tversløpende flate 34 i beslaget enn den bakre, tversløpende flate 35. I dette område er beslagets 18 øvre flate 30 i fast forbindelse, i oppad ragende retning, utstyrt med et lokalt fremspring 78 som i enhver henseende er sammenliknbart med det lokale fremspring 36 og som er tilsvarende avgrenset som sistnevnte fremspring i retning bort fra planet 6, ved hjelp av innbyrdes fluktende, lokale forlengelser åv flatene 28 og 29. Langs aksen 77 er det lokale fremspring 78 gjennomhullet fra side til side, dvs. fra flaten 28 til flaten 29, vinkelrett på aksen 6 via en (ikke vist) sylindrisk boring konsentrisk om aksen 77 og med en diameter som ikke gjen-nomløper beslagets 18 flate 21. I denne anledning er diameateren mindre enn det dobbelte av avstanden mellom aksen 77 og flaten 21, regnet vinkelrett på sistnevnte.

I den modifiserte utførelse som er vist i fig. 2a og 3a løper den tversløpende akse for tungenes 67 og 68 fremre ende 71 henholdsvis 72 gjennom skien 1 i nivå med ribben 14 via aksen 5', slik som vist ved 77<*> i fig. 2a. Det vil fremgå at man, ifølge ikke viste utførelseseksempler, kan velge en plasering av dreieaksen for støttedelen 41 på beslaget 18, slik som vist ved aksen 5, ved å anordne dreieaksen for tungenes fremre ende på beslaget 18, slik som vist ved aksen 77', eller velge en plasering, slik som vist ved aksen 5', i kombinasjon med en plasering av den art som er vist ved aksen 77 for de nevnte to akser hver for seg. Ifølge den utførelse, som er vist i fig. 2a og 3a, kan flaten 30 være utformet med et lokalt fremspring 78 og boringen i sistnevnte kan erstattes av sylindriske boringer konsentrisk med aksen 77', utformet henholdsvis i det mellomliggende festebeslag 18, mellom flatene 28 og 20 i samme, og i nevnte beslag, mellom flatene 22 og 29 i samme, samt i ribben 14, mellom sideflatene 16 og 17 i samme, i form av boringer 37,37<*>,37", som hver for seg har innbyrdes tilsvarende diametere, og slik at boringene med en akse 77' er plasert sammenhengende mellom flaten 21 på den ene side og flatene 26 og 27 på den andre side. I denne anledning er diameterne utformet slik som angitt i forbindelse med diameterne 37' ,37",37'".

I et tilfelle med en eneste boring langs aksen 77 i det lokale fremspring 78 fra den øvre flate 30 på det mellomliggende festebeslag 18 eller i et tilfelle med rekken av boringer langs aksen 77', utformet henholdsvis i beslaget 18 og i ribben 15, opptas det deri en koaksial dreietapp 79 med sylindrisk form koaksialt om aksen 77 eller 77' og med en diameter stort sett tilsvarende til diameteren for boringen langs aksen 77 henholdsvis tilsvarende til diameteren for boringene langs aksen 77', idet det er klart at man kan gjøre dreietappen 79 ubevegelig i forhold til eller fritt dreibar om aksen 77 eller 77<*> i forhold til boringen langs aksen 77 eller boringene langs aksen 77', slik det spesielt skal beskrives nedenfor.

Langs aksen 77 eller 77' har dreietappen 79 en lengde som er større enn avstanden mellom flatene 28 og 29 i festebeslaget 18, slik at den rager utad i forhold til nevnte flater 28 og 29, henholdsvis over flaten 26 og over flaten 27, når den er plasert i en symmetrisk stilling i forhold til planet 6. I denne anledning er dreietappen 78 fortrinnsvis avgrenset ved hjelp av plane endeflater, slik som flaten 80, som løper vinkelrett på aksen 77 eller 77', og nevnte endeflater er innbyrdes adskilt langs aksen 77 eller 77<*> med en avstand som er lik den innbyrdes avstand mellom flatene 24 og 25, som endeflatene følgelig flukter med når dreietappen 79 er plasert symmetrisk i forhold til planet 6.

Motsvarende er hver av de fremre ender langs en tilsvarende aksem, vinkelrett på planet 6, utstyrt med en sylindrisk boring 81 som løper koaksialt med nevnte akse, med en diameter stort sett tilsvarende til diameteren for dreietappen 79, som følgelig kan gripe koaksialt inn med nevnte boring, eksempelvis boringen 81, for å sikre nevnte styring av tungenes 67 og 68 fremre ende 71 henholdsvis 72 ved dreining om aksen 77 eller 77' i forhold til festebeslaget 18. Alt etter hvorvidt dreietappen 79 skal være faststående eller frigjort, særlig for dreining om aksen 77 eller 77' i forhold til festebeslaget 18 og skien 1, er den tilsvarende frigjort eller faststående, særlig når det gjelder dreining i

boringene, slik som boringen 81, i tungene 67 og 68.

Ifølge et ikke nærmere vist utførelseseksempel kan tungene 67 og 68 foreligge i form av elastisk bøyelige deler som er forbundet med støttedelen 41, som i seg selv er stiv, innbefattet områdene 42 og 43. Som vist kan man imidlertid med fordel frem-stille tungene 67 og 68 i et sammenhengende stykke med støtte-delen 41, innbefattet områdene 42 og 43, idet man som materiale for denne sammenhengende del velger et materiale som er elastisk bøyelig eller stivt, alt etter hvorvidt den henholdsvis fore-ligger i plateform eller i forholdsvis spinkel stangform eller i forholdsvis kompakt blokkform. Eksempelvis kan det velges mellom materialer som er kjent under varemerkebetegnelsene "ARNYTEL" eller "HYTREL", som utgjør polyamider, eller andre materialer som har tilsvarende egenskaper, som i og for seg kjent for fagmannen på området, og som kan velges innenfor rammen for foreliggende oppfinnelse.

I det viste utførelseseksempel er tungene 67 og 68 fremstilt i ett stykke sammen med støttedelen 41, innbefattet områdene 42 og 43, og er begrenset i retning mot planet 6 av innbyrdes fluktende forlengelser av flatene 48 henholdsvis 49, mens disse er begrenset i retning bort fra planet 6, av innbyrdes fluktende, respektive forlengelser av flaten 60 henholdsvis 61.

De to tunger 67 og 68 løper symmetrisk i forhold til planet 6 og er videre begrenset av en sideflate 73 henholdsvis 74, som er definert av rettlinjete generatriser som løper vinkelrett på planet 6. I retning nedad har nevnte sidekant 73,74 en konkav form, som i rekkefølge bakfra og fremover er definert av et område som løper skrått oppad og fremover, henholdsvis ved hjelp av flensens 45 flate 56 og ved hjelp av flensens 46 flate 57 og et område som løper skrått nedad og fremover hen til den fremre ende 71 henholdsvis 72 hvor sidekanten 73,74 har en konveks, halvsylindisk form koaksialt om aksen 77 eller 77', som er buet oppad og fremover og deretter oppad og bakover, og som har en radius som er mindre enn avstanden mellom aksen 77 og flatene 26 og 27 i festebeslaget 18, men større enn radius for boringene, så som boringen 81. I retning oppad i forhold til nevnte halvsylind-riske område er hver sidekant 73 og 74 utformet med konveks form som løper stort sett parallelt, ialfall stort sett i forhold til det konkave område som det er utformet med, i retning nedad, slik som angitt ovenfor, like hen til de bakre ender 69 eller 70, hvor sidekantene 73 eller 74 støter sammen ved det nedre parti av flaten 51 i støttedelens 41 område 42 via en utsparing 75 henholdsvis 76, som løper vinkelrett på planet 6 og som løper hver for seg fra flaten 60 til flaten 48 henholdsvis fra flaten 49 til flaten 61, for å avgrense, i høyde med tungenes 67,68 bakre ender 69,70, en lokal innsnevring i retning oppad, der tungene støter sammen med den i og for seg stive støttedel 41.

I den stilling for støttedelen 41, som er vist i fig. 2 eller 2a, er tungene 67 og 68 forhåndsbelastet, slik at de bringes tett an mot støttedelen 41 ved hjelp av respektive områder av flatene 56 og 57, som er anbragt bakenfor beslaget 18 mot de båndformete flater 12 og 13 på skiens overside 11, samtidig som de utøver en elastisk motstand ved bevegelse av støtte-delen 41 i retningen 65, straks de bakre områder av flatene 56 og 57 opphører å ligge an mot de båndformete flater 12 og 13. Det vil likeledes innsees at ved manglende feste for støttedelen 41 i forhold til støvelen, vil tungene 67 og 68 anbringe sistnevnte i en stilling hvori flatenes 56 og 57 bakre områder er avtrappet i retning oppad i forhold til de båndformete flater 12 og 13 på skiens overside 11, slik at under bruk vil det ikke opptre motstand når støvelen 4 og støttedelen 41 inntar den stilling som er vist i fig. 2 eller 2a, idet motstanden ikke vil opptre før etter overskridelse av en bestemt vinkel for støvelen 4 og støttedelen 41 i retningen 66 i forhold til festebeslaget 18 og skien 1.

Det er mulig å innvirke på denne elastiske tilbakestil-lingseffekt som utøves av støttedelen 41 via tungene 67 og 68 ved å legge tilrette forholdene for valg av stillingen for aksen 77 eller 77' i forhold til aksen 5 eller 5' i beslaget 18 henholdsvis i tungene 67 og 68.

Fortrinsvis sørger man for at tungenes 67 og 68 fremre ender 71 og 72 kan samvirke med flere sylindriske boringer som løper koaksialt med en akse, så som aksen 82, vinkelrett på planet 6 og innbyrdes avtrappet med diametere, som er definert tilsvarende som for boringen 81, og med et koaksialt forløp for hver boring, slik som boringen 83 for tungens 67 fremre ende 71 og boringen 84 for tungens 68 fremre ende 72, for derved å tilby brukeren et fritt valg av inngrep for dreietappen i det ene eller andre par av boringer som flukter koaksialt fra den ene tunge til den andre, for derved å kunne invirke på den elastiske fastspenning som utøves av sistnevnte mot støttedelen 41 i retningen 66.

Slik som vist i fig. 5 til 7, kan festebeslaget 18 være gitt en utforming som gjør det mulig å foreta fritt valg mellom flere posisjoner for aksen 77 eller 77' i forhold til aksen 5 eller 5'.

Nærmere bestemt viser fig. 5 til 7 festebeslag 18a,18b henholdsvis 18c som oppviser stor likhet med festebeslaget 18 som beskrevet ovenfor, samtidig som man i fig. 5 til 7, under de samme henvisningstall, men bare ved tilføyelse av bokstavene a,b og c, viser tilsvarende deler 21,23,25,27,29,30,32,33,34,35,36, 37,78 som vist i festebeslaget 18, og utformet med deler tilsvarende de nevnte deler, bare med unntak av formen på og utformingen av fremspringet 78a,78b,78c, som svarer til fremspringet 78 for fastleggelse av tungenes dreieakse 77 i forhold til støttedelens 41 dreieakse 5. Nevnte dreieakse 5 har samme henvisningstall i fig. 5 og 7, på tilsvarende måte som retningen 7.

Ifølge utførelsen i fig. 5 er fremspringet 78a, som er lokalisert på festebeslagets øvre flate 30a mellom fremspringet 36a og festebeslagets 18a fremre endeflate 34a, avgrenset tilsvarende som fremspringet 78, i retning bort fra skiens lengdemidtplan, av en flate i beslaget 18a svarende til flaten 28 i beslaget 18 og av en flate 29a i beslaget 18a. Derimot er fremspringet utstyrt med vesentlig større lengdeutstrekning enn fremspringet 78 og er gjennomhullet innvendig fra side til side langs respektive akser 85a, parallelt med aksen 5, og er avtrappet lengdeveis og/eller høydeveis med tilsvarende sylindriske boringer 86a, som løper koaksialt om en respektiv akse 85a og som har en diameter stort sett tilsvarende til dreietappens 38 diameter, slik at hver boring 86a, etter valg, kan oppta dreietappen 79 koaksialt med, dvs. med aksen 77 sammenfallende med en respektivt tilsvarende akse 85a, samt fastgjøre nevnte dreietapp 79 mot forskyvning i vilkårlige radialretninger i forhold til de valgbare akser i festebeslaget 18. Dersom dreietappen er innrettet til å fastgjøres, særlig mot en dreining inne i boringene, så som tungenes 67 og 68 boringer 81,83,84, eller tvert imot er fritt bevegelig, særlig i forbindelse med en dreining innvendig i boringene, er dreietappen følgelig innrettet til å opptas i en vilkårlig av boringene 86a med tilsvarende mulighet for uhindret dreining om aksen 85a i nevnte boring i forhold til festebeslaget 18a henholdsvis fastgjøring mot en slik dreining.

Naturligvis vil de respektive stillinger for de forskjellige akser 85a i forhold til aksen 5 velges av fagmannen slik at man knytter inngrepet av dreietappen 79 i en vilkårlig boring 86a sammen med en bestemt virkning for alastisk fastspenning av støttedelen 41 i retningen 66, ved hjelp av de elastiske tunger 67 og 68 og en dreining fastlagt av nevnte virkning som funksjon av støttedelens 41 vinkelstilling i forhold til festebeslaget 18a.

Ifølge utførelsen i fig. 6 er fremspringet 78b, som har stort sett identisk form til fremspringet 78a, gjennomhullet fra side til side, dvs. fra den flate i beslaget 18b, som svarer til flaten 28 i beslaget 18, til flaten 29b i beslaget 18b, med en langsgående spalte 86b som er definert av parallelle generatriser til aksen 5 og som i det viste eksempel er vist med et midtplan 85b parallelt med eller fallende sammen med aksen 5. Vinkelrett på nevnte plan 85b er spalten 86b utformet med dimensjoner stort sett lik diameteren for dreietappen 79, til opptakelse av denne med mulighet for relativ, lengdeveis glidning, dvs. med mulighet for forskyvning av aksen 77 langs planet 85b, mens aksen 77 opp-rettholder en retning parallelt med aksen 5, som følge av den innbyrdes symmetri mellom tungene 67 og 68 i forhold til skiens lengdemidtplan 6. I denne anledning er spalten 86b lengdeveis, for eksempel langs planet 85b, utstyrt med dimensjoner større enn dreietappens 79 diameter. Enhver innretning til praktisk utfør-else ifølge oppfinnelsen, faller inn under det normale arbeidsområde for fagmannen på området, blant annet i forbindelse med ønsket fastgjøring av dreietappen mot en lengdeveis glidning i spalten 86b, uavhengig av hvilken lengdeveis innstilling dreietappen inntar i spalten. Man kan for eksempel i denne anledning la dreietappen 79 gripe inn med en fjær, som er anbragt symmetrisk i forhold til planet 6 og hvis stilling, regnet lengdeveis i forhold til beslaget 18b, er regulerbar ved hjelp av en mikro-meterskrue eller ved hjelp av andre midler som er nærliggende for fagmannen på området, idet det er klart at slike midler, straks aksens 77 stilling er innstilt i forhold til aksen 5, kan sikre en fullstendig fastlåsing av aksen 77 i forhold til beslaget 18b.

Ifølge utførelseseksemplet i fig. 7 er det ene lokale fremspring 78 erstattet av en rekke av fremspring 78c, som er anordnet ved siden av hverandre lengdeveis langs beslagets 18c øvre flate 30c mellom det lokale fremspring 36c og beslagets 18c fremre endeflate 34c. Hvert fremspring 78c rager utad fra den flate i beslaget 18c, som svarer til flaten 28 i beslaget 18, til flaten 29c i beslaget 18c. I skiens lengdemidtplan 6 og i vilkårlige lengdesnittplan parallelt med planet 6, er hvert fremspring 78c utstyrt med et omvendt omega-formet tverrsnitt med en åpning som er vendt oppad og bakover og som er definert av en sylindrisk utsparing 86c, som løper koaksialt om den respektive akse 85c, parallelt med aksen 5, og som inntar en bestemt stilling i forhold til aksen 5, med en diameter stort sett tilsvarende til dreietappens 79 diameter. Hver utsparing 86c er åpen bakover og oppad for, via et sneppertinngrep, å tillate innsetting av og ubevegelig fastholdelse av dreietappen 79 i en vilkårlig av utsparingene 86c, dvs. med aksen 77 for dreining av tungene 67 og 68 i forhold til beslaget 18c, fallende sammen med en vilkårlig av aksene 85c. I denne anledning er beslaget fortrinnsvis utformet med en passende elastisitet, særlig i nivå med de lokale fremspring 78c.

Naturligvis, selv om fig. 5 til 7 viser utførelser med akser 5 og 77 anbragt over ribbens 14 øvre flate 15 på skiens overside 11, kan anordningene til regulering av aksens 77 stilling, slik det skal beskrives nedenfor, være identisk tilpasset til det utførelseseksempel hvor en akse 5' gjennomløper skien i nivå med ribben, slik som vist skjematisk i fig. 5 til 7. Tilsvarende kan man benytte anordninger til regulering av stillingen for tungenes 67 og 68 dreieakse, tilsvarende til reguleringsan-ordningene som beskrevet i forbindelse med utførelseseksemplet ifølge fig. 5 til 7, i det tilfelle hvor aksen 77' gjennomløper skien i nivå med ribben på skiens overside. Men under henvisning til fig. 5, kan man utelate fremspringet 78a, og boringene 86a med respektive akser 85a kan erstattes av tilsvarende boringer utformet langs akser 85'a, som løper parallelt med aksen 5 og som gjennomløper ribben 14 koaksialt i festebeslaget 18a og i skiens ribbe 14. I det utførelseseksempel som er vist i fig. 6, kan,det utelates fremspringet 78b, idet en langsgående spalte, svarende til spalten 86b, er utformet i festebeslaget 18b og i skiens ribbe 14 langs et midtplan 85'b vinkelrett på planet 6 og løpende gjennom skiens ribbe 14. I det utførelseseksempel som er vist i fig. 7, kan de lokale fremspring 78c utelates, ved å utforme lokale utsparinger 86c i festebeslagets 18c toppflate 30c og i ribbens 14 toppflate 15 på skiens 1 overside 11, langs akser 85<*>c som gjennomløper ribben 14.

Naturligvis vil også andre anordninger til regulering av de relative posisjoner for tungenes dreieakse og for støttedelens dreieakse i festebeslaget, kunne velges fritt, uten derved å av-vike fra rammen for foreliggende oppfinnelse.

Tilsvarende kan det ved hjelp av egnete utsparinger, så som utsparingen 87, i de langsgående båndformete flater 12 og 13 på skiens 1 overside 11, slik som vist skjematisk i fig. 2a, og ved hjelp av en egnet forlengelse av beslaget 18 i retning nedad og innad i slike utsparinger, samt ved hjelp av en egnet forlengelse av støttedelens 41 flenser 45 og 46, er det mulig å dreie sistnevnte på skien om en akse 5" som gjennomløper skien under ribben, uavhengig av nivået for dreieaksen for tungenes 67 og 68 respektive fremre ende på festebeslaget 18. Tilsvarende ved utforming av slike utsparinger, så som utsparingen 87, og ved en forlengelse av beslaget 18 i retning nedad, kan man oppnå en dreining av tungenes 67 og 68 fremre ende på festebeslaget 18 om en akse 77" som gjennomløper skien under skiens ribbe, uavhengig av i hvilket nivå støttedelens dreieakse inntar i forhold til festebeslaget.

Det vil blant annet fremgå at tilbakeføringen til et festebeslag, så som festebeslaget 18, 18a,18b,18c for å oppnå en dreibar lagring i forhold til skien, enten dette gjelder støttedelen eller tungenes elastisk bøyelige fremre ender, er ikke en be-tingelse når aksen for dette dreitapplager gjennomløper skien, enten dette er i nivå med ribben på skiens overside som vist ved aksen 5" henholdsvis 77' eller under nevnte ribbe, slik som vist ved aksen 5" henholdsvis 77" (fig. 2a).

Nærmere bestemt er det i fig. 8 til 14 vist en anordning ifølge oppfinnelsen, som i enhver henseende er lik den som er beskrevet under henvisning til fig. 1 til 7 og 2a,3a, bare med den unntakelse at støttedelen, i retning bakover, er utstyrt med en anordning til fastholdelse av støvelens fremre ende og de elastisk bøyelige tungers fremre ende, med sikte på dreibar understøttelse direkte på skien om respektive akser, som gjen-nomløper skien i nivå med ribben på skiens overside.

I denne anledning gjenfinner man under henvisningsbeteg-nelsene 101 til 104,105', 106 til 117, 137"',138, 138 til 176, 177',177",179 til 184,185'a,185'b,185'c,187 i fig. 8 til 14 de samme deler som er vist med henvisningstallene 1 til 4,5',6 til 17, 37",38 til 76,77<*>,77",79 til 84,851 a,85'b,85•c,87 i det ut-førelseseksempel som er vist i fig. 1 til 8 og 2a,3a, hvor nevnte deler enten er like eller delenes avvikelser skal beskrives i det etterfølgende. Bare de deler som svarer til delene 5,18 til 36, 37,37',37" er utelatt i det utførelseseksempel som er vist i fig.

8 til 14.

Slik det fremgår i nærmere detalj av fig. 10 er sideflatene 116 og 117 på den langsgående ribbe 114 på skiens overside utformet med utsparinger i det midtre parti av ribben som opptar anordningen 102 ifølge oppfinnelsen, vist ved hulrom 191 henholdsvis 192 som er avgrenset i retning nedad i forlengelse av den båndformete flate 112 henholdsvis 113 i retning langs skiens langsgående lengdemidtplan 106 og i retning mot nevnte plan 106 av plane flater 189 henholdsvis 190, som løper parallelt med hverandre, symmetrisk på hver sin side av planet 106 og vendt i retning bort fra dette. Flatene 189 og 190 forbinder de respektive forlengelser av de båndformete flater 112 og 113 på skiens overside 111 med ribbens 114 toppflate 115 og støter sammen med nevnte flate 115 langs stort sett rettlinjete forlengelser av respektive skjøter mellom ribbens 114 flater 116 og 117 og ribbens flate 115. I denne anledning er dreietappene 138 og 179 langs aksen 105' henholdsis 177' utformet, slik som angitt for dreietappene 38 og 79, med en lengde som svarer til den innbyrdes avstand mellom skiens 101 sideflater 109 og 110, slik at de rager utad på motsatte sider av ribben 114 i forhold til hulrommenes 191 og 192 flate 189 henholdsvis 190, for å gripe inn i en respektiv av boringene 138,139 i støttedelens 141 flenser 146 og

147 og i boringer, tilsvarende som boringen 181 i tungenes 167 og 168 respektive fremre ende 171 henholdsvis 172. For å sikre fast-gjøring av støttedelen mot en sideveis bevegelse langs aksen 105' i forhold til skien 101, er støttedelens 141 flater 148 og 149,

som vender mot skiens lengdemidplan, plane og parallelle og anbragt symmetrisk på motsatte sider av planet 106 tilsvarende som beskrevet i forbindelse med flatene 48 og 49 og deres innbyrdes avstand er stort sett tilsvarende til den relative avstand mellom flatene 189 og 190, regnet vinkelrett på planet 106, slik at flaten 148 ligger plant an mot flaten 189 og flaten 149 ligger plant an mot flaten 190, i et respektivt tilfelle, med mulighet for relativ glidning av flatene innbyrdes.

Dessuten, ved å utelate det mellomliggende festebeslag tilsvarende til beslaget 18, er støttedelens 141 flate 150 utformet med en plan form, som er egnet til å understøtte, via et konti-nuerlig pasningsmonn 152 med konstant tykkelse, flaten 115 i skiens 101 ribbe 114 i den stilling for støttedelen 141 som er vist i fig. 9 og 10, hvori støttedelen 141 hviler i plan tilstand ved hjelp av et respektivt bakre område av flensenes 145 og 146 nedre flate 156'henholdsvis 157, dvs. henholdsvis mot den båndformete flate 112 og mot den båndformete flate 113 på skiens 101 overside 111, bakenfor aksen 105'. I denne anledning løper de to hulrommene 191 og 192, tilsvarende som vist i fig. 9 under henvisning til hulrommet 192, forlenget i retning bakover fra overgangen mellom den respektive flate 156 henholdsvis 157 og støtte-delens 141 flate 153, hvor flaten, tilsvarende til som vist ved flaten 190 i utsparingen 192, løper over i den sideflate som tilsvarer ribbens 114 flate 117, via en plan tversløpende flate, tilsvarende flaten 193, som er vendt i retning fremover.

Tilsvarende, ved å utelate festebeslaget 18, kan pasnings-monnene 158 og 159, som er innrettet til å lette dreiningen av støttedelen 141 i en retning 165 svarende til en løfting av støtteområdet, som er anbragt bakenfor aksen 105', slik som vist i fig. 11, være anbragt mellom et bakre område av flaten 156 og den båndformete flate 112 og mellom et bakre område av flaten 157 og den båndformete flate 113.

Hulrommenes 191,192 flater 189 og 190 er i retning forover forlenget fra den aller fremste stilling for de elastisk etter-givende tungers 167 og 168 fremre ender 171,172, slik som vist i forbindelse med hulrommet 192, idet det er vist en plan, tvers-løpende fremre endeflate 194, som via flaten 190 støter sammen med sideflaten 117 på skiens 101 ribbe 114.

For dreibar lagring av tungenes 167 og 168 fremre ender 171,172, kan ribben 114 på skivens 101 overside 111 være utformet med en enkelt boring til koaksial opptakelse av dreietappen 179, idet boringen er orientert og dimensjonert tilsvarende som angitt ovenfor i forbindelse med boringen i det lokale fremspring 78 og munner ut i flatene 189 og 190 i hulrommene 191 og 192, slik at aksens 177' stilling i forhold til aksen 105* blir uforandret.

Imidlertid, selv om det er en ytterligere mulighet til å regulere aksens 177' stilling i forhold til tungene 167 og 168, ved å la dreietappen 179 gripe inn med par av fritt valgbare, koaksiale boringer, slik som boringene 183 og 184 som på egnet måte er fordelt langs tungene, slik som nevnt ovenfor i forbindelse med opplagring av dreietappen 79 i tungene 67 og 68, foretrekkes det å sørge for en mulighet til å regulere stillingen for aksen 177' i forhold til aksen 105', regnet i lengderetningen og/eller i høyderetningen.

Innretninger som kan tillate en slik reguleringsmulighet skal beskrives under henvisning til fig. 12-14.

Ifølge fig. 12 er det i ribben 114 mellom flatene 189 og 190 i hulrommene 191 og 192, vist utformingen av et antall boringer 186'a, som i enhver henseende er sammenliknbar med boringene 86a som beskrevet under henvisning til fig. 5, anordnet langs respektive akser 185'a, som er tilsvarende anordnet som beskrevet i forbindelse med aksene 85'a. Fig. 13 viser en til-forming av ribben 114 med en langsgående spalte 186'b, som i enhver henseende er analog til den langsgående spalte 86b og som løper langs et midlere plan 185'b plasert tilsvarende som planet 85<*>b. Fig. 14 viser tilformingen i ribbens 114 toppflate 115 av utsparinger 186'c som er analoge til utsparingene 86c og som hver er utstyrt med en akse 185'c som er tilsvarende anbragt som aksen 85'c. På tilsvarende måte som boringene 186'a munner spalten

186'b og utsparingene 186'c ut i flatene 189 og 190 i hulrommene 191 og 192. Dreietappen 179 kan opptas koaksialt, etter ønske, i en vilkårlig boring 186'a eller i et koaksialt sneppertinngrep i en vilkårlig av utsparingene 186'c. Når den er opplagret for å gli fritt lengdeveis innvendig i spalten 186'b, kan den fastgjør-es i vilkårlig stilling langs spalten ved hjelp av innretninger som beskrevet under henvisning til fig. 6 ovenfor.

Naturligvis kan den dreibare lagring av støttedelen 141 og de elastisk bøyelige tungers 167 og 168 respektive fremre ende 171 henholdsvis 172 om de respektive akser 105" og 177" som gjennomløper skien i et nivå under nivået for ribben 114 fra den øvre flate på denne, likeledes utformes ved hjelp av en dertil avpasset utsparing, slik som vist ved 187, i de båndformete flater 112 og 113, som avgrenser den langsgående ribbe 114 på skiens 101 overside 111. Ved en slik opplagring, faller den detaljerte utforming inn under arbeidsområdet for fagmannen på området, idet en slik opplagring er vist skjematisk i fig. 9.

I tillegg selv om de praktiske utførelseseksempler ifølge oppfinnelsen, som er vist og beskrevet heri, i tilfeller hvor den dreibare lagring av støttedelen henholdsvis tungenes fremre ende er foretatt på en og samme måte, dvs. enten via et mellomliggende festebeslag eller direkte til skien, avviker man ikke fra rammen for foreliggende oppfinnelse ved å foreta en av opplagringene ved hjelp av innretninger som er fastgjort til skien og som kan sammenliknes enten med det fremre område av festebeslaget 18,18a, 18b,18c eller med det bakre område av samme, mens man derimot foretar den andre dreibare opplagring direkte på en dreietapp på skien. Ifølge en modifisert utførelse i denne anledning kan slike innretninger, som ikke er beskrevet nærmere heri, falle inn under fagmannens naturlige arbeidsområde.

Claims (22)

1. Anordning til å forbinde en støvels (4,104) fremre ende (3,103) med en langsgående ski (1,101), særlig en langrennsski, hvor forbindelsesanordningen (2,102) omfatter en støttedel (41, 141), som for det første er innrettet til å monteres dreibart lagret om en første tversløpende akse (5,5",105',105") på skien (1,101) og for det annet i retning bakover er utstyrt med en anordning (44,144) til fastholdelse av nevnte fremre ende (3,103), hvor forbindelsesanordningen (2,102) er utstyrt med innretninger (67,68,167,168) for elastisk fastgjørelse av nevnte støttedel (41,141) for dreining av samme om nevnte akse (5,5<*>, 5",105',105") i forhold til skien (1,101) i en bestemt retning (66, 166), for tilbakedreining av støttedelen (41,141) i retning bakover og nedad i forhold til skien, hvor skien (1,101) på dens langsgående overside (11,111) er utstyrt med en langsgående ribbe (14,114), som er avgrenset av to langsgående, båndformete øvre flater (12,13,112,113), karakterisert ved at innretningene (67,68,167,168) for elastisk fastspenning av støttedelen (41,141), omfatter to langsgående, elastisk bøye-lige tunger (67,68;167,168), som er anbragt hver for seg på hver sin side av ribben (14,114) og som hver har en bakre ende (69,70, 169,170) i fast forbindelse med støttedelen (41,141) og en fremre ende (71,72,171,172) som er innrettet til å festes dreibart lagret om en andre tversløpende akse (77,77',77",177', 177") på skien (1,101), idet den første og den andre akse (5,5', 5",105<*>, 105") løper parallelt med hverandre og inntar en relativt bestemt stilling i forhold til hverandre.

2. Anordning i samsvar med krav 1, karakterisert ved at den omfatter innretninger (86a,86b,86c,186a,186b,186c) til regulering av de relative stillinger mellom nevnte første og andre akser (5,5■,5",105•,105",77,77<»>,177',177").

3. Anordning i samsvar med krav 2, karakterisert ved at innretningene (86a,86b,86c,186a,186b,186c) til regulering av de relative stillinger er innrettet til å regulere stillingen for den nevnte andre tversløpende akse (77,77',77",177', 177") i forhold til den nevnte første tversløpende akse (5,5', 5",105',105").

4. Anordning i samsvar med et av kravene 1 til 3, karakterisert ved innretninger (80,83,84,180,183,184) til regulering av stillingen for den andre tersløpende akse (77,77',77",177•,177") i forhold til tungene (167,168).

5. Anordning i samsvar med et av kravene 1 til 4, karakterisert ved at tungene (67,68,167,168) sammen med støttedelen (41,141) er fremstilt i ett stykke av et elastisk bøyelig materiale.

6. Anordning i samsvar med krav 5, karakterisert ved at hver tunge (67,68,167,168) mellom dens fremre ende (71,72;171,172) og dens bakre ende (69,79;169,170) er utstyrt med minst en lokal innsnevring (75,76;175,176) som er fastlagt til et område for foretrukket elastisk ombøyning.

7. Anordning i samsvar med et av kravene 1 til 6, karakterisert ved at nevnte første akse (5) er anbragt over nevnte langsgående ribbe (14).

8. Anordning i samsvar med et av kravene 1 til 6, karakterisert ved at nevnte første akse (5',105') gjennomløper skien (1,101) i nivå med nevnte langsgående ribbe (14,114).

9. Anordning i samsvar med krav 8, karakterisert ved at støttedelen (141) er innrettet til å lagres dreibart om nevnte første akse (105,105") direkte på skien (101).

10. Anordning i samsvar med krav 7 eller 8, karakterisert ved at anordningen er utstyrt med en første mellomliggende beslagdel (18) som er innrettet til å fastgjøres til skiens (1) overside (11) ved å ri på ribben (14), og at støttedelen (41) er dreibart lagret om nevnte første akse (5,5',5") via nevnte mellomliggende festebeslag (18).

11. Anordning i samsvar med et av kravene 1 til 10, karakterisert ved at nevnte andre akse (77) er anbragt over nevnte langsgående ribbe (14).

12. Anordning i samsvar med et av kravene 1 til 10, karakterisert ved at nevnte andre akse (77',177') gjennomløper skien (1,101) i nivå med nevnte langsgående ribbe (14,114).

13. Anordning i samsvar med krav 12, karakterisert ved at nevnte fremre ender (171,172) er innrettet til å lagres dreibart om nevnte andre akse (177<*>,177") direkte på skien (101).

14. Anordning i samsvar med krav 11 eller 12, karakterisert ved at et andre mellomliggende festebeslag (18) er innrettet til å fastgjøres til skiens (1) overside (11) ved å hvile mot ribben (14), og at nevnte fremre ender (71,72) er dreibart lagret om nevnte andre akse (77,77',77") i nevnte andre festebeslag (18).

15. Anordning i samsvar med kravene 10 og 14 i kombinasjon, karakterisert ved at nevnte første og andre festebeslag (18) er fremstilt i et og samme stykke og er innrettet til å fastgjøres til skiens (1) overside (11) ved å hvile mot ribben (14).

16. Anordning i samsvar med kravene 13, karakterisert ved at anordningen omfatter en stiv dreietapp (15,179) som forbinder tungenes (167,168) fremre ende (171,172) med hverandre langs nevnte andre akse (177'.177"), og at skien (101) langs nevnte andre akse (177',177") mellom tungenes (167,168) fremre ende (171,172) er utstyrt med innretninger (186•a,186'b,186<1>c) til opptakelse av dreietappen (179) .

17. Anordning i samsvar med krav 14 eller 15, karakterisert ved at anordningen omfatter en stiv dreietapp (79) som forbinder tungenes (67,68) fremre ende (71,72) med hverandre langs nevnte andre akse (77,77<*>,77"), og at nevnte andre festebeslag (18) langs nevnte andre akse (77,77',77"), mellom tungenes (67,68) fremre ende (71,72) er utstyrt med anordninger (78,86a,86b,86c) til opptakelse av dreietappen (79).

18. Anordning i samsvar med krav 16 eller 17, karakterisert ved at anordningene til opptakelse av dreietappen (79,179) er utstyrt med en boring som er utformet langs nevnte andre akse (77,77',77",177',177") og som er innrettet til å fastgjøre dreietappen mot en relativ bevegelse i en vilkårlig radial retning i forhold til nevnte andre akse (77,77',77",177',177").

19. Anordning i samsvar med krav 16 eller 17, karakterisert ved at anordningene til opptakelse av dreietappen (79,179) er utstyrt med et antall boringer (86a,186'a) som er utformet langs respektive akser (85a,85'a,185'a) som løper parallelt med nevnte første akse (5,5',5",105',105"), idet hver av nevnte boringer (86a,186'a) er innrettet til å fastgjøre nevnte dreietapp (79,179) mot en relativ bevegelse i en vilkårlig radial retning i forhold til aksen (85a,85'a,185•a) for nevnte boring (86a,186'a).

20. Anordning i samsvar med krav 16 eller 17, karakterisert ved at anordningene til opptakelse av dreietappen (79,179) er utstyrt med et antall utsparinger (6c,186'a) som er utformet langs respektive akser (85c,85<1>c,185'c) som løper parallelt med nevnte første akse (5,5',5",195<*>,105") og som er innbyrdes avtrappet og inntar respektivt forutbestemte stillinger i forhold til nevnte første akse (5,5',5",105•,105"), idet hver av nevnte utsparinger (86c,186'c) er innrettet til å fastgjøre dreietappen (79,179) ved hjelp av et sneppertinngrep mot relativ bevegelse i en vikårlig radial retning i forhold til aksen (85c,85'c,185'c) for nevnte utsparing (86c, 186'c) .

21. Anordning i samsvar med krav 16 eller 17, karakterisert ved at anordningene til opptakelse av dreietappen (79,179) omfatter en langsgående spalte (86b,186'b) som er utformet langs respektive akser (85b,85'b,185'b) parallelt med nevnte første akse (5,5',5",105',105"), idet nevnte spalte (86b,186'b) er innrettet til å styre dreietappen (79,179) ved glidning lengdeveis i spalten, og at anordningen omfatter innretninger til fastgjørelse av dreietappen (79,179), etter behov, mot en glidning lengdeveis i spalten (86b,186'b).

22. Anordning i samsvar med et av kravene 16 til 21, karakterisert ved at tungenes (67,68;167,168) fremre ende (71,72;171,172) hver er utstyrt med et antall boringer (81,83,84,181,183,184) som er utformet langs aksene (77,72,177,182) som er felles for boringene (81,83,84,181,183,184) for hver av tungene (67,68,167, 168) og som løper parallelt med nevnte første tversløpende akse (5,5',5",105',105"), idet to vilkårlige, koaksiale boringer (81,83,84,181,183, 184) er innrettet til å oppta dreietappen (79,179) og å fastgjøre denne mot en relativ bevegelse i en vilkårlig radial retning i forhold til aksen (77,82,177,182) som er felles for de to boringer (81,83,84,181,183,184).