NO141102B - Ammunisjon til leketoeyvaapen og fremgangsmaate til fremstilling av denne - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår ammunisjon til leketøyvåpen og fremgangsmåte til fremstilling av slik ammunisjon.

Det er tidligere kjent forskjellige typer ammunisjon for leketøyvåpen, og eksempler på dette finnes i U.S. patent nr. 3.349.710 og U.S. patent nr. 3.625.154, samt tysk patent nr. 909.184. Det sistnevnte patent beskriver en skiveformet ammunisjon med sirkulært anbrakte ladninger, og det er særlig denne type ammunisjon foreliggende oppfinnelse omhandler. De tidligere kjente ammunisjonstyper med et støpt bærelag av plast og en flerhet av seter for eksplosive ladninger har vist seg ikke å være helt tilfredsstillende fordi man kunne oppleve frigivning og spredning av de eksplosive partikler, tilfeldig utilsiktet tenning av de eksplosive ladninger og forplantning av eksplosjonen fra en ladning som avfyres til naboladninger. For å avhjelpe den sistnevnte mangel i en viss utstrekning

måtte ammunisjonsenhetene gjøres forholdsvis store og ha god avstand mellom ladningene.

Formålet med foreliggende oppfinnelse er derfor

i første rekke å komme frem til en ammunisjonsutførelse som gir sikkerhet mot spredning av eksplosive partikler og mot fare for tilfeldig tenning av de eksplosive ladninger, samt sikkerhet mot forplantning av eksplosjoner av en ladning til naboladninger når ammunisjonen benyttes. Et annet formål med oppfinnelsen er å komme frem til en ammunisjon som under ellers like betingelser har liten størrelse, noe som er en fordel når det gjelder utformningen av de leketøyvåpen ammunisjonen skal benyttes til. Ved at sikkerheten mot uønskede eksplosjoner økes gis det også muligheter for anbringelse av et større antall ladninger på forholdsvis liten plass.

Oppfinnelsen er kjennetegnet ved de i kravene gjengitte trekk og vil i det følgende bli forklart nærmere under henvisning til tegningene der: Fig. 1 viser et støpt bærelag med seter for de eksplosive ladninger,

fig. 2 viser ammunisjonen komplett, sett utenfra,

fig. 3 viser, i forstørret målestokk, et diame-tralt snitt tatt etter linjen III-III på fig. 2,

fig. 4 viser et snitt som er tatt delvis etter linjen IV-IV på fig. 2,

fig. 5 og 6 viser et første støpt element som danner seter i henhold til en annen utførelsesform, sett forfra og i snitt, tatt etter linjen VI-VI på fig. 5,

fig. 7, 8 og 9 viser den komplette ammunisjon sett forfra og i snitt tatt etter linjene VIII-VIII og IX-IX På fig. 7,

fig. 10 viser en understøttelse for ammunisjon med seter for eksplosive ladninger i henhold til en annen ut-førelsesform,

fig. 11 viser ammunisjonen på fig. 10 sett i en annen vinkel,

fig. 12 og 13 viser snitt tatt etter linjene XII-XII og XIII-XIII på fig. 11,

fig. 14, 15 og 16 viser strimmelformet ammunisjon sett utenfra resp. i en annen vinkel og der fig. 16 er et snitt etter linjen XVI-XVI på fig. 14,

fig. 17 viser en variant av en skiveformet eller rund ammunisjon og

fig. 18 viser et snitt etter linjen XVIII-XVIII på fig. 17 tatt langs to radielle halvplan som står i vinkel på hverandre.

På tegningens figurer 1-4 ser man en skiveliknende ammunisjon med en ring av ladninger som er fordelt på en sirkel langs ammunisjonens omkrets. 1 betegner et støpt bærelag av plast som har en ring av seter 3 (se særlig fig. 1) i form av forsypninger som gir plass for hver sin ladning 5 av et eksplosivt materiale. Materialet blir dosert i små mengder og tilsvarer volumet av setene 3.

Etterat det eksplosive materiale er ladet i

setene 3, blir anordningen 1-5 innsatt i en form for sprøyte-støping av plast, og plastmaterialet innføres slik at det danner et dekklag 7 som er forholdsvis tynt, men tilstrekkelig til å sikre forsegling av de eksplosive ladninger 5 uten muligheter for at de kan løsne eller falle av. Dekklaget blir sveiset fast til bærelaget når dekklaget 7 dannes. Tykkelsen av dekklaget 7 er tilstrekkelig liten til at man får tenning av ladningen 5 med en tennstift eller en hammer i våpnet.

Dekklaget 7 er formet slik at det fremkommer en rekke vinduer i mellomrommene mellom to naboseter 3, og vinduene er utført som åpninger med avfasede kanter. Vinduene dekker ikke de underliggende partier av bærelaget 1. Setene 3 står temmelig nær omkretsen IA av bærelaget 1, og det fremkommer da en veggsone IB i setene 3 for ladningene. Disse vegger er forholdsvis tynne og kan med fordel være tynnere enn tykkelsen av dekklaget 7 over setene 3. Videre kan styrken av veggen IB være mindre enn den styrke man finner i festet av dekklaget 7 til bærelaget 1, der avstanden mellom setet 3 og avfaset vindus-kant 9 er minst under hensyntagen til vedheftningen man har i sveisen mellom dekklaget 7 og bærelaget 1 som setene 3 befinner seg i. Ved en eksplosjon av den forholdsvis lille ladning 5 danner veggsonen IB et tversgående riveparti i form av en svekket vegg, mens utblåsning av eksplosjonsgasser i andre retninger stort sett er hindret. Eventuell løsrivning av dekklaget 7 fra bærelaget 1 i sonen mellom et sete for den eksploderende ladning og et sete med en ladning som senere skal avfyres og som støter inntil den som eksploderer, vil ikke muliggjøre tenning av den nevnte ladning fordi eksplosjonsgassene vil komme ut av vinduet 9 mellom de to seter som her omhandles, og gassene slipper ut uten å nå frem til den eller de ladninger som ennu ikke er eksplodert.

De fordypninger som vinduene 9 danner kan også tjene til skrittvis fremmatning av den skiveliknende ammunisjon i et våpen som har mekanisme for slik fremmatning.

Man ser således at sprøytestøpingen av dekklaget skaper et segl over de enkelte hulrom for eksplosivene uten anvendelse av oppløsningsmidler, lim eller liknende. Man kan således fyre av en ladning uten fare for at andre ladninger tennes på grunn av forplantning av eksplosjonen. Videre oppnås en økning i den akustiske virkning sammenliknet med tidligere kjente ladninger av samme størrelse eller man kan få samme akustiske virkning som tidligere kjent ammunisjon, men med mindre ladning. Dette skyldes den motstand forseglingen har mot ekspansjon av gass ved eksplosjonen.

Sprøytestøpingen muliggjør også en ensartet sammen-presning av ladningene ved at plastmaterialet innføres under et høyt trykk. På denne måte oppnås en reduksjon i volumet eller dimensjonene av de enkelte ladninger med samme eksplosjonsvirkning, ensartet eksplosjonsvirkning fra ladning til ladning, bedre tenning av hele ladningen og lett tenning også med perku-sjonsstifter som har mindre dimensjoner og dermed mindre slag-kraft.

Når det gjelder sikkerhet, får man vesentlige fordeler ved foreliggende oppfinnelse sammenliknet med tidligere kjente utførelser. Med den beste og mest fullstendige tetning av eksplosivene unngås en forlengelse av eksplosjonsforløpet og man unngår å måtte fjerne partikler av ueksplodert ladning som man får ved en delvis tenning. Videre unngår man fordeling av eksplosive partikler i leketøyet og under lagring med dermed følgende faremomenter, og det hele er oppnådd på grunn av den gode tetning man får i ammunisjonen i henhold til oppfinnelsen. Et ytterligere trekk når det gjelder sikkerheten er at man kan håndtere ammunisjonen på en trygg måte selv om man er uforsiktig.

Ammunisjonen i henhold til oppfinnelsen er også godt beskyttet mot uheldige innvirkninger fra omgivelsene, og spesielt er ammunisjonen godt beskyttet mot fuktighet.

Fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen til fremstilling av ammunisjon muliggjør dannelse av varmelabyrinter og vegger med en stabil og god forbindelse som gjør disse anord-ninger mer effektive enn tidligere kjente løsninger.

Ammunisjonen kan bringes til å eksplodere med nåle-perkusjon uten bruk av ambolt, og flammen stikker med en meget samlet stråle i en retning som er fastlagt på forhånd og for-trinnsvis i rett vinkel på bevegelsesretningen for perkusjonsstiften. Fordelene ved dette er at man beskytter våpenmekanismen mot uheldig innvirkning fra brente og ikke brente rester. Mulig-heten for ekspansjon direkte utenfor trykkbølgen reduserer be-hovet for styrekanalen der man eventuelt kunne legge inn pro-sjektiler. Siden det ikke finnes noen ambolt blir en slik naturligvis heller ikke tilsmusset, og man kan holde det område som ligger overfor perkusjonsstiften rent i lenger tid.

Det forhold at det kan benyttes en spiss perkusjonsstift gjør det mulig å oppnå den kraft som er nødvendig til tenning av en ladning med så små krefter at det letter utformningen av lekevåpen og mindre våpen.

Det eksplosive materiale inneholdes i et lufttett, lukket eksplosjonskammer der bare en tynn vegg deformeres ved eksplosjonen og tillater ekspansjon og forplantning av flammen utad. Fordelene ved dette er at den eksplosive ladning eller blanding blir fullstendig forbrent, og man har ingen ubrente rester som slynges ut idet doseringen er avpasset til det akustiske fenomen man ønsker oppnå. Gassene må før de kommer ut, utøve en mekanisk deformasjonsvirkning, og deres ekspansjon utad er så godt som øyeblikkelig, noe som har den fordel at man kan få et akseptabelt smell med små mengder blanding (av stør-relsesordenen 3,5 mg, det vil si mindre enn halvparten av den dosering som idag benyttes), med dermed følgende reduksjon av fareklassen for ammunisjonen. Det eksplosive materiale holder seg meget stabilt og aktivt også under lenger tids lagring fordi det er beskyttet mot direkte kontakt med den omgivende atmos-fære, og spesielt mot fuktighet.

Volumet av ammunisjonen i henhold til foreliggende oppfinnelse er mindre under bibehold av antall ammunisjonsrunder i forhold til det man har ved vanlig ammunisjon, noe som er en fremtredende fordel når det gjelder utformning av lekevåpen.

Selvbrenningen er praktisk talt total på grunn av den spesielle form ammunisjonen har, og hver eksplosive pille er adskilt fra nabopillene ved en beskyttende ledeflate og/eller med gassekspansjonssoner der den eneste forplantningsretning flammen kan ha er den som er fastlagt ved den på forhånd be-stemte reduksjon av veggtykkelsen. De fordeler man får ved dette gir seg selv.

Selv ved hårdhent behandling har ammunisjonen en god sikkerhetsmargin slik at den trygt kan overlates til barn og ikke krever noen spesiell emballasje eller omhyUing for f.eks. å unngå tenning ved fordampning.

Tap av eksplosive partikler fra ammunisjonen er utelukket, og man unngår farlig opphopning av slike partikler som kan være farlige i leketøy og ved bruk av vanlig ammunisjon.

På fig. 5-9 er det vist en labyrintanordning i en skiveliknende ammunisjonsform fremstilt etter foreliggende oppfinnelse. 11 betegner det skiveliknende bærelag som er støpt i den første form. Dette bærelag omfatter en skive 13 med større tykkelse enn det sentrale område der det også finnes et hull 15. Langs omkretsen av skiven 13 finnes en rekke ringformede kraver 17 som ligger tangensielt til omkretsen av bærelaget 11 og som danner det samme antall seter for eksplosive ladninger 19. De eksplosive ladninger blir innført i setene som dannes av kravene 17 på bærelaget 11. Flere deler kan bæres av et bærelag som delene er festet til ved hjelp av forlengelser 11A. Delene 11 kan være støpt fast til bærelaget og pinnene 11A kan utelates under bearbeidingen etter støpingen av bærelaget 11 og håndter-ingen av disse deler.

Etter å ha innført de eksplosive ladninger 19 i setene som dannes av kravene 17, bærelaget 11 og eventuelt av et underlag overføres det hele til en neste støpeform, der en ny sprøytestøping finner sted for å danne et dekklag 21. Dette vil ved sprøytestøpingen sveises til bærelaget 11 og bli formet på dette. Ved støpingen av dekklaget 21 kan størrelsen og volumet av det skiveliknende lag tilpasses. Ved støpingen tildannes det sentrale hull 15 som er et ikke-sirkulært hull, f.eks. et hull med firkantet form. Også omkretsen av skiven utstyres med et dekklag 21 og lukning av setene med ladningene 19 sikres idet materialet i dekklaget 21 omgir kravene 17 og derved skaper en labyrintvirkning som hindrer forplantning av flammen til den eller de tilstøtende ladninger som foreløbig ikke skal antennes. Materialet i dekklaget 21 kan også danne holdetapper 2 3 som dannes i.tilsvarende hull 25 i bærelaget 11, spesielt der tykkelsen er større, f.eks. som ved 13.

Ved konstruksjon av ammunisjon av denne type kan man ha en forholdsvis tynn vegg 11X i bærelaget 11 ved de seter som dannes av kravene 17, eller man kan redusere tykkelsen i sonen 21X i dekklaget, men naturligvis også da svarende til plasseringen av setene. På denne måte kan man få muligheter til å anvende tennstift L (se fig. 8) ved motsatt perkusjon med en på forhånd bestemt opprivning og utblåsning av forbrennings-gassene.

På en av sideflatene av ammunisjonen man får ved den fremstillingsmåte som er beskrevet ovenfor, kan man ha et sett tenner for fremmatning av den skiveformede ammunisjon i en ladning for hver avfyring. Man kan også mate frem hver ladning ved direkte gripning eller betjening av en utstikkende tann på den ikke særlig stive, stort sett glatte flate på begge sider av ammunisjonen.

På fig. 10-13 er det vist et ytterligere labyrint-arrangement. 31 betegner det skiveformede bærelag der setene er anordnet på omkretsen av en sirkel og skal inneholde de eksplosive ladninger 35. 37 betegner dekklaget. Bærelaget 31 har mellom to og to seter 33 renner 3 9 med en passende lengde, der det er utformet ribber 37A i materialet i dekklaget 37 når dekklaget støpes i en sprøytestøpeform med bærelaget 31 og ladningene 35 i setene 33 er innsatt. Veggpartiet 31B som ligger mellom hvert sete og omkretsen 31A er forholdsvis tynt, og forbren-ningsgassene fra eksplosjonen river opp denne vegg slik at gassene kan ekspandere i en foretrukken retning som dermed blir fastlagt.

Som tidligere nevnt er oppfinnelsen særlig egnet for skiveformet ammunisjon, men den kan også benyttes for strimmelformet ammunisjon som vist på fig. 14-16, der man ser en strimmel av passende lengde. Den er bygget opp på samme måte som utførelsesformene for skiveliknende ammunisjon.

Mer i detalj betegner 61 et stykke av et bærelag som har seter 63 for eksplosive ladninger. Setene er adskilt fra hverandre av tversgående renner 65. 6 7 er det dekklag som dannes ved sprøytestøping av et lag i en form der bærelaget 61 • med de eksplosive ladninger på plass i setene 63 er blitt innsatt. Dekklaget 67 vil i rennene 65 danne ribber som hindrer forplantning av en eksplosjon fra ett sete til det neste, og den indre forplantning av flammer til en ladning som støter inntil den ladning som i dette øyeblikk eksploderer.

Eksplosjonsgassene i denne utførelsesform kan ekspandere på tvers langs en kant som på setene 63 ligger nærmere enn den annen kant. Man kan også ved denne utførelsesform ha redusert tykkelse på dekklaget 67 ikke bare for å lette inntreng-ning av perkusjonsstiften, men også for å bestemme retningen på gassekspansjonen og utløpet gjennom dekklaget.

I henhold til en ikke vist utførelsesform kan

laget av materiale i dekklaget 67 ha vinduer i stedet for flamme-ribben 67A. En strimmel av ammunisjon kan også ha to sett ladninger som ligger i flukt med hverandre i lengderetningen, der ladningene i ett sett er forskjøvet i forhold til ladningene i det annet sett.

Som vist på fig. 17 og 18 angir 81 en bærelagsplate der det samtidig er støpt inn flere deler, og 83 angir et sprøyte-støpt bærelag på platen 81. Bærelaget 83 har ved kantene en rekke ringformede skuldre 85 som stikker ut på den side der platen 81 befinner seg og begrenser den omløpende kant av lad-ningsseter 87A, 87B. Ladningene 87A blir innført i setene noe dypere enn ladningene 87B i sine seter, idet bunnen 89A for setene der ladningene 87A befinner seg har mindre tykkelse enn bunnen 89B for setene der ladningene 87B befinner seg. Alle ladninger har like stort volum og ladningene 87A vil ikke helt fylle setene og etterlate seg større tomrom enn ladningene 87B gjør i sine seter. Etter sprøytestøpingen av bærelaget 83 og etter ladning blir det sprøytestøpt et dekklag 91 på platen 81

og bærelaget 83 i en hensiktsmessig form hvis hulrom delvis be-grenses av bærelaget eller hvert av bærelagene 83. Dekklaget 91 sveises til bærelaget 83 og forsegler setene for ladningene 87A og 87B slik at det blir et lukkende lag over hvert sete. Særlig vil den tykkelse 91A som dekklaget 91 har over setene for ladningene 87A være større enn tykkelsen 91B dekklaget 91 har over setene for ladningene 87B. Mer bestemt skal tykkelsen 91B i det vesentlige svare til den mindre tykkelse 89A mens tykkelsen 91A som stikker delvis inn i setene for ladningene 87A er praktisk talt like stor som tykkelsen 89B.

Bærelaget 83 danner stiftliknende fremspring 93

som stikker forbi hull i platen 81 og stiftene 93 anvendes til midlertidig fastholdelse av bærelaget 83 på platen 81 (for enkel håndtering), og for å danne referanse og anslag for den arm som samvirker med leketøyammunisjonen. Bærelaget 83 danner også forlengelser 95 som er til hjelp ved støping av dekklaget 91. Ved støpingen av dekklaget 91 har man dessuten pinner 97 som svarer til stiftene 93, men stikker i motsatt retning og er fordelt på

samme måte som pinnene 93, men i en stilling i forhold til ladningene 87A som tilsvarer den stilling pinnene 93 har i forhold til ladningene 87B. Videre danner dekklaget 91 forlengelser 99 som er kilt fast i tilsvarende hull i bærelaget 83

for å sikre anlegg mellom dekklaget og bærelaget og med den flate som befinner seg i hullene i platen 81.

Som vist på tegningen finnes det 24 avvekslende seter der 12 seter står i en "like" posisjon 87A og 12 seter står i "ulike" stilling 87B med fire pinner 97 og fire pinner 93 anordnet på samme måte for hvert sjette sete, og det vil si en stift for hvert tredje sete hvis man betrakter både like og ulike plasseringer av setene.

Ammunisjonen man får på denne måte kan benyttes

i et våpen for 12 skudd der fremmatningen for ammunisjonen er den dobbelte av avstanden mellom setene, det vil si mellom naboladninger i ammunisjonen. Den arm som danner referanse for huset eller setene i henhold til den fjerde utførelsesform vil etterat ammunisjonen er innført, samvirke med pinnene 97 for referansesetene, og armen kan dermed bringe ladningene 8 7A

til å eksplodere ved en påfølgende tenning med en perkusjonsstift som angitt med pilen f^ mot og til og med gjennom (hvis våpnet har nålperkusjon) den mindre tykkelse Q9A for ladningene 87A. Etter å ha fyrt av alle ladningene 87A (f.eks. "like" ladninger) tas ammunisjonen ut, vendes rundt og innføres med pinnene 93 i referansesetene på armen. Nu vil den samme perkusjonsstift som virker i retningen pilen ±2 antyder slå an mot de mindre tykkelser 91B og vil fyre av i rekkefølge ladningene 87B (f.eks. "ulike" ladninger). Armen er av en slik type at den etter hver avfyring mater frem ammunisjonen et stykke som er den dobbelte av avstanden mellom naboseter, det vil si avstanden mellom på hverandre følgende ladninger, idet armen mates frem et stykke som tilsvarer den vanlige fremmatning for alminnelig ammunisjon der det kreves en ganske betydelig avstand mellom naboladninger for å unngå forstyrrelser mellom disse på grunn av en eksplosjon. Ammunisjonen i henhold til oppfinnelsen vil på den annen side når den fremstilles etter de tanker det her er gitt uttrykk for, kunne ha mindre og nærmere liggende ladninger slik at man på én sats med ladninger kan ha 24 skudd i stedet for tolv. Dessuten er innføringen av ammu-

nisjonen i våpnet meget enkel fordi det til hver sats svarer en serie (like eller ulike) ammunisjonsladninger som avfyres. Etter å ha fyrt av den første serie ladninger er det tilstrekkelig å ta ut ammunisjonen, vende den rundt og sette den på plass i våpnet igjen, for å ha sikkerhet for at de nye ladninger i den annen serie er klar til bruk. For å lette anvendelse av ammunisjonen kan bærelaget 83 og dekklaget 91 ha forskjellige farger slik at man etter å ha innført ammunisjonen i våpnet og fyrt av den første serie ladninger, får en bestemt farge synlig på baksiden for angivelse av at ammunisjonen nu må vendes, mens det på den annen side finnes en annen farge for avfyring av ladningene i denne serie.

Claims (11)

1. Ammunisjon til leketøyvåpen, omfattende et støpt bærelag (1,13,31,61,83) av plast med en flerhet av seter (3,33, 63,87) for eksplosive ladninger (5,19,35,63,87A,87B), karakterisert ved at et dekklag (7,21,37,67,91) av plast over bærelaget (1,13,31,61,83) og over ladningene (5, 19,35,63,87A,87B) av eksplosivt materiale som er innført i setene, er sveiset til bærelaget og forsegler ladningene.

2. Ammunisjon som angitt i krav 1, karakterisert ved at hvert av setene (3,33,63,87) for de eksplosive ladninger (5,19,35,63,87A,87B) som er forseglet av dekklaget har en sone (11X,21X,89A,91B) med redusert tykkelse som virker som bruddanvisning under påvirkning av det indre trykk fra eksplosjonsgassen.

3. Ammunisjon som angitt i krav 1, karakterisert ved at bærelaget (1,13,31,61,83) og dekklaget (7, 21,37,67,91) danner beskyttelseslabyrinter som er innrettet til å hindre forplantning av eksplosjonen til naboseter.

4. Ammunisjon som angitt i krav 3, karakterisert ved at bærelaget avgrenser hvert sete med en ring-formet sidevegg (17,85) som sammen med det påstøpte dekklag danner en labyrint.

5. Ammunisjon som angitt i krav 3, karakterisert ved at bærelaget har renner (39,65) i områdene som adskiller setene og at dekklaget som er påstøpt bærelaget stikker inn i rennene og danner labyrintene som skal hindre uønsket tenning av en ladning på grunn av eksplosjon i en til-støtende ladning.

6. Ammunisjon som angitt i krav 1, karakterisert ved at dekklaget mellom to og to seter (3) har en åpning (9) som ved ekspansjon av eksplosjonsgassen fra ladningen (5) i et sete slipper gassen ut.

7. Ammunisjon som angitt i kravene 1-6, karakterisert ved at den er bygget opp av en skive (fig. 1-9, 17-18) med to lag, der det ene lag er bærelaget (1,11, 13,31,83) og det annet er dekklaget (7,21,31,91) som er sveiset til bærelaget, og at setene for ladningen (5,19,35,87A,87B) er dannet av inntrykninger som er fordelt langs en sirkel.

8. Ammunisjon som angitt i kravene 1-7, karakterisert ved at dekklaget mellom setene (3) og langs omkretsen har åpninger (9) beregnet på å danne tanngrep for den trinnvise fremmatning av den skiveformede ammunisjon.

9. Ammunisjon som angitt i kravene 1-3, karakterisert ved at annet hvert sete i bærelaget har bunner (89B) med stor tykkelse og de mellomliggende seter (89A) har liten tykkelse, og ved at dekklaget har en mindre tykkelse (9IB) i flukt med de seter hvis bunn (89B) er tykkere og har større tykkelse (91A) i flukt med seter hvis bunn (89A) er tynnere, hvilken ammunisjon er beregnet på perkusjon avvekslende fra motstående sider, idet bunnen innenfor den ringformede vegg (85) er stilt opp avvekslende for et antall tykkere seter og mellom disse et tilsvarende antall tynnere seter, mens det påstøpte dekklag har en større tykkelse og stikker inn i hvert annet sete og dekklagets tykkelse er mindre i flukt med de mellomliggende seter, idet de mindre tykkelser er beregnet på å bli påvirket av en perkusjonsspiss som tilhører våpenet og som kan være av den perforerende nåletype.

10. Ammunisjon som angitt i krav 8 og 9, særlig skiveliknende ammunisjon i to lag der det ene er bærelaget og det annet er det påsveisede dekklag, og der ladningssetene er dannet av sirkulært fordelte inntrykninger, karakterisert v e d at det på begge sider av ammunisjonen finnes organer (93, 97) for innstilling og/eller inngrep med midler i våpenet for ammunisjonens fremmatning, hvilke organer er slik innrettet at ammunisjonen kan brukes etter tur i to i forhold til hver andre vendte stillinger i våpenet, først til avfyring av hver annen ladning fra en side og deretter de mellomliggende ladninger fra den annen side.

11. Fremgangsmåte til fremstilling av ammunisjon for leketøyvåpen som angitt i ett eller flere av de foregående krav, karakterisert ved følgende trinn: forming av et bærelag (1,13,31,61,83) med en flerhet av seter for eksplosive ladninger med sprøytestøping av et termoplastmateriale i en første støpeform, innføring av det eksplosive materiale (5,19,35,63,87A,87B) i setene, innføring av bærelaget med de eksplosive ladninger i en annen sprøytestøpeform og støpning av et dekklag (7,21,37,67,91) for de eksplosive ladninger, av et termoplastmateriale som sveises til materialet i det støpte bærelag, hvorved setene lukkes og bare får en be-grenset sone ved liten veggtykkelse.