NO140780B - Bladfjaerholder. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en bladfjærholder bestående av en bæredel og en på bladfjæren utformet innspenningsdel som er fastholdt i en sliss i bæredelen innspent mellom slissens to flater, idet en flik er utbøyet av innspenningsdelen, og idet flatene er anbragt med en slik avstand at fliken ved anlegg av innspenningsdelen mot den første flate under bøyning ligger an mot den andre flate.

Holderen egner seg for bladfjærer av forskjellige typer, f. eks. rent mekaniske belastningsfjærer, slik de benyttes i kippbrytere eller også elektrisk virksomme bladfjærer, såsom kontaktfjærer.

Det er kjent f. eks. ved relékontaktfjærer å an-bringe bladfjærens innspenningsdel i en todelt bladfjærholder og mellom holderens to deler, som deretter forbindes med hverandre enten ved hjelp av f. eks. en skrue eller lim og slik at bladfjæren er sikkert fastholdt i holderen. Denne montering er imidlertid kostbar, særlig når fjærholderen er tenkt utformet for fastholding av flere bladfjærer.

Det må dessuten tas hensyn til at bladfjærene i inn-byggingsstilling ofte skal ha en bestemt forspenning. Denne kan oppnås ved at bladfjærene gis en bestemt form ved frem-stillingen. Ved fastholding av bladfjærene må det passes på

at de på innspenningsdelen virkende krefter ikke har noen på-virkning på formen og dermed forspenningen til den frie del av bladfjæren.

Fra U.S. patent nr. 2738400 er det kjent en bladfjærholder for den fjærende kontaktarm med en innspenningsdel som er fastholdt mellom to flater til en bærer, hvorved fliker er bøyet ut langs en i lengderetning av innspenningsdelen for-løpende linje fra innspenningsdelen og hvor flatene til en i sideretning åpen sliss i bæreren er utformet slik at ved anlegg av innspenningsdelen mot den første flate ligger flikene under bøyning an med sine kanter mot den andre flate.

Fra U.S. patent nr. 3297849 er det videre kjent å stanse ut en festeflik fra midten av en innspenningsdel.

Ved utformingen i henhold til det førstnevnte U.S. patent må imidlertid innspenningsdelen lages separat og pånag-les bladfjæren, noe som betyr en relativt dyr løsning. Den oppgave som ligger til grunn for foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en bladfjærholder av den innledningsvis nevnte type, som tillater en lett og enkel montering og ikke vil be-virke noen forfalskning av bladfjæregenskapene.

Denne oppgave løses ifølge oppfinnelsen ved at fliken er utbøyet av innspenningsdelen langs en bøyningslinje som forløper i innspenningsdelens lengderetning, og at bæredelens i siden åpne sliss innenfor sin lengde og på minst sin ene flate har en utvidelse som opptar fliken.

Ytterligere trekk ved oppfinnelsen fremgår av kravene.

Ved utformingen i henhold til oppfinnelsen unngår man de problemer som foreligger ved utformingen i henhold til U.S. patent nr. 2738400, idet bladfjæren i seg selv er en del av konstruksjonen, og ved hjelp av utstansninger i denne vil fjæren sammen med holderen være istand til å holde seg selv fast på en enkel og billig måte. Selv om det fra U.S. patent nr. 3297849 er kjent å stanse ut festefliker i en innspenningsdel utgjør dette en spesielt fordelaktig utforming ved holderen i henhold til foreliggende oppfinnelse.

Ved utformingen i henhold til oppfinnelsen oppnår man at man kan anvende en enkelt bærer. Til montering er det bare nødvendig å skyve inn innspenningsdelen fra siden i slissen. Som følge av bøyningen av den av fjærmaterialet bestående flik fremkommer en betydelig klemkraft med hvilken flikens kant trykker mot den andre flate eller til og med trykkes inn i denne. Følgelig får bladfjæren et fast sete i bæredelen.

Til tross for de av fliken utøvede klemkrefter inntrer ingen utillatelig deformering av bladfjæren, fordi den ut av innspenningsdelen bøyede flik bevirker en avstivning av innspenningsdelen i lengderetning.

Ifølge oppfinnelsen er det som nevnt hensiktsmessig at fliken er utstanset av midtdelen til innspenningsdelen. Fliken fremstilles herved fullstendig av innspenningsdelens materiale, og de på begge sider gjenblivende deler av innspenningsdelen i forbindelse med den utbøyde flik gir en tilstrekke-lig stivhet for innspenningsdelen.

Ifølge oppfinnelsen kan holderen være utformet ved at utvidelsen er dannet på en slik måte at fliken bare med sine i innspenningsdelens lengderetning overfor hverandre liggende ender ligger an mot utvidelsens begrensningsflater. Ved denne konstruksjon er det mulig at den mot innskyvningsretnin-gen følgende bøyning av fliken overlapper ennu en sammentrykning i sin lengderetning, slik at det fremkommer en hvelvning av fliken. Denne deformering fører til betydelige klemkrefter som sikkert låser innspenningsdelen i en nøyaktig på forhånd angitt stilling, uten at man behøver å frykte en deformering av innspenningsdelen.

Ved denne konstruksjon kan det benyttes en bæredel i ett stykke. For montering er det bare nødvendig å skyve innspenningsdelen inn i slissen fra siden. Som følge av bøyningen av den av fjærmateriale bestående flik fremkommer en betydelig klemkraft, med hvilken fliken kan trykkes mot den andre flate. Innspenningsdelens stilling er på grunn av slissens utvidelse også fastlagt i lengderetning, slik at det fremkommer en nøyak-tig definert stilling for bladfjæren, særlig også ved bæredeler av hårdt materiale. Ved slissens ender kan man derimot klare seg med en meget liten slissbredde. Som følge herav får bladfjæren en fast plassering i bæredelen. Til tross for de av fliken utøvede trekkrefter opptrer det ingen utillatelig deformering av bladfjæren, fordi den av innspenningsdelen utbøyde flik bevirker en avstivning av innspenningsdelen i lengderetning. Videre påvirker flikens fjærkraft ikke fjærkraften til bladfjærens frie fjærdel.

Ifølge oppfinnelsen kan utvidelsens begrensningsflater være utformet som skråflater.

Ifølge oppfinnelsen er fliken trapesformet og over den lengste grunnlinje forbundet med innspenningsdelen. På denne måte oppnår man ved hjelp av trapesformens skrå sider en lettere innføring av innspenningsdelen.

Ifølge oppfinnelsen er det videre gunstig at fliken med hjørnene ligger an mog skråflåtene. På denne måte oppstår det en meget høy flatepressing mellom hjørnet og den skrå flate, som fører til at hjørnet graver seg inn i skråflaten, hvis denne består av noe mykere materiale enn fjærplaten, f. eks. plast. Som følge herav får bladfjæren en meget fast opplagring.

Når slissen på den overfor utvidelsen liggende side har en symmetrisk utformet annen utvidelse, fremkommer en mon-teringsforenkling, fordi det er likegyldig til hvilken side fliken ér utbøyet. "Man kan valgfritt gi usymmetrisk oppbyggede bladfjærer to forskjellige innbyggingsstillinger.

I alt oppnås en meget enkel stikkmontering, ved hvilken bladfjærene automatisk inntar deres riktige stilling, fordi innspenningsdelen ved en side av slissen kan ligge an mot en bærevegg og fordi fliken ikke bare tjener til klemming, men også til sikring av stillingen i lengderetningen. Bladfjæren beholder den tidligere angitte forspenning, som naturligvis også kan være null.

Oppfinnelsen skal i det følgende nærmere forklares ved hjelp av et utførelseseksempel som er fremstilt på tegnin-gen, som viser: fig. 1 et lengdesnitt gjennom en bærer med tre kon-taktbladf j ærer,

fig- 2 et forstørret delriss av innspenningsdelen

til den midtre bladfjær,

fig. 3 et tverrsnitt langs linjen A-A på fig. 2, fig. 4 innspenningsdelen til den midtre bladfjær i

innebygget tilstand i forstørret målestokk og

fig. 5 et snitt langs linjen B - B på fig. 4.

På fig. 1 er det vist en bærer 1 av isolerende plast i hvilken det fastholdes tre bladfjærer 2, 3 og 4 som hver bærer en-kontakt 5, 6 og 7. Den midtre bladfjær 3 har et frem-spring på hvilket;virker et betjeningselement 8. Bladfjæren 2 ligger med en bestemt forspenning an mot anslaget 9. Den midtre bladfjær 3 har en så stor forspenning at den har overvunnet forspenningen til bladfjæren 4 og har hevet denne fra anslaget 10. Ved hevningen av den midtre bladfjær 3 ved hjelp av betjen-ingselementet 8 følger bladfjæren 4 til anslaget 10. Den midtre bladfjær 3 kan heve den øvre bladfjær 2 fra anslaget 9 til den selv kommer til anlegg mot dette anslag 9. De frie ender 11, 12 og 13 til bladfjærene tjener som loddefliker for tilslutning av elektriske ledninger.

Hver bladfjær har en med en flik 14 utstyrt innspenningsdel 15 som er innskjøvet i en på siden åpen sliss 16 i hu-set. Disse forhold blir nærmere forklart i forbindelse med fig. 2-5.

På fig. 2 er denne innspenningsdel 15 til den midtre bladfjær 3 vist sett nedenfra. Fliken 14 er trapesformet. Den er bøyet ut langs sin lengre grunnlinje 17 fra den plane innspenningsdel 15. Den har to skråkanter 18 og 19 samt en til grunnlinjen parallell kant 20. Overgangene er utformet som hjørner 21 og 22. Fliken er utstanset av materialet til innspenningsdelen 15, slik at det fremkommer en midtåpning 23. Kanten 20 ligger derfor omtrent i midtplanet til innspenningsdelen 15.

Som det fremgår av fig. 4 og 5 har hver av de mot siden 24 åpne slisser 16 en på dette sted todelt første flate 25a og 25b for anlegg av den plane innspenningsdel og en likeledes todelt andre flate 26a og 26b i form av to mot hverandre skrå-stilte skråskuldre for anlegg av de ved hjelp av hjørner 21 og 22 dannede kanter av den utbøyede flik 14.

Hvis nu innspenningsdelen 15 skyves med grunnlinjen til fliken 14 forover inn i slissen 16, bøyer fliken seg slik at den inntar en mindre vinkel til innspenningsdelen 15. Denne deformering kan overlagres av en sammentrykning i lengderetning, slik at det fremkommer en hvelving av fliken, slik det er vist på fig. 4 og 5. Denne deformering fører til betydelige klemkrefter som låser bladfjærene i en nøyaktig forutbestemt stilling. Disse klemkrefter fører imidlertid ikke til en deformering av innspenningsdelen 15 eller bladfjæren fordi deformerin-gen i tilfelle måtte føres over linjen 17 som på grunn av de i vinkel mot hverandre støtende platedeler er avstivet.

Skråskuldrene 26a og 26b danner en utvidelse 27 for slissen 16. Denne utvidelse kan fortsette i et hulrom 28 som forløper mellom de skrå skuldre 26a og 26b samt utenfor disse.

Den øvre og den nedre bladfjær 2 og 4 er tilordnet hver sin sliss med en utvidelse 27. Den midtre bladfjær 3 er imidlertid tilordnet en sliss 16 med to symmetrisk til hver-

Claims (6)

1. andre forløpende utvidelser. Denne sliss har derfor foruten utvidelsen 27 en utvidelse 29 som likeledes har to skrå skuldre 30a og 30b.

   Alt i alt fremkommer en meget enkel stikkmontering ved hvilken bladfjærene automatisk inntar deres riktige stilling, fordi innspenningsdelen på den ene side av slissen kan ligge an mot eri bærevegg og fordi flikene ikke bare tjener til fastklemming, men også til sikring av stillingen i lengderetning..Bladfjærene selv beholder den forutgitte forspenning som naturligvis også kan være null. 1. Bladfjærholder, bestående av en bæredel og en på bladfjæren utformet innspenningsdel som er fastholdt i en sliss i bæredelen innspent mellom slissens to flater, idet en flik er utbøyet av innspenningsdelen, og idet flatene er anbragt med en slik avstand at fliken ved anlegg av innspenningsdelen mot den første flate under bøyning ligger an mot den annen flate, karakterisert ved at fliken (14) er utbøyet av innspenningsdelen (15) langs en bøyningslinje (17), som forlø-per i innspenningsdelens lengderetning, og at bæredelens (1) i siden åpne sliss (16) innenfor sin lengde og på minst sin ene flate har en utvidelse (27) som opptar fliken (14).
2. 2. Holder ifølge krav 1, karakterisert ved at fliken (14) er utstanset av midten av innspenningsdelen (15).
3. 3. Holder ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at utvidelsen (27) er dannet på en slik måte at fliken (14) bare med sine i innspenningsdelens lengderetning overfor hverandre liggende ender (21, 22) ligger an mot utvidelsens begrensningsflater (26a, 26b).
4. 4. Holder ifølge ett av kravene 1-3, karakterisert ved at utvidelsens begrensningsflater er utformet som skråflater (26a, 26b).
5. 5. Holder ifølge ett av kravene 1-4, karakterisert ved at fliken (14) er trapesformet og over den lengste grunnlinje (17). er forbundet med innspenningsdelen (15) .
6. 6. Holder ifølge kravene 1-5, karakterisert ved at fliken (14) med hjørnene (21, 22) ligger an mot skråflatene (26a, 26b).