NO140779B - Haandskytevaapen. - Google Patents

Description

-Oppfinnelsen angår et håndskytevåpen, særlig gevær, med et magasin som opptar flere patroner, og med en sluttstykkedel som .for ladning kan svinges om en i forhold til pipens akse vinkelrett akse, og som er utformet som en om sin lengdeakse svingbar valse som er lagret i en sylindrisk boring i en med pipen fast forbundet del, og med en anordning til å holde fast sluttstykkedelen i sin respektive posisjon samt til å svinge sluttstykkedelen ut fra skuddposisjonen til en ladeposisjon, hvori et patronlager for innføring av en patron er tilgjengelig.

Et slikt håndskytevåpen er kjent fra sveitsisk patent 541.792. Det dreier seg i dette tilfelle om et haglgevær, hvor det til pipen slutter seg et sluttstykke som er forskyvbart .

i lengderetningen og svingbart i forhold til pipen og innehol-

der patronkammeret, en likeledes forskyvbar sperreplate og en forskyvbar og svingbar tverrklinke. Ved skuddklart våpen ligger sluttstykkedelen med patronkammeret an mot den bakre ende av pipen henholdsvis den del av kapslingen som opptar pipen,

og griper inn i tilsvarende åpninger i kapslingsdelen med to på endeflaten anbragte inngrepsbolter. Låseplaten blir trykket mot den bakre ende av sluttstykkedelen av tverrklinken og ligger med skrått fremspringende kanter mot tilsvarende skrå flater på baksiden av sluttstykkedelen. Derved er sluttstykkedelen låst i skuddstillingen. For å åpne sluttstykkeanordningen må først tverrklinken svinges, hvorved sperringen med låseplaten oppheves og deretter blir tverrklinken, sperreplaten og sluttstykkedelen forskjøvet bakover til slike stillinger at en fri utsvingning av sluttstykkedelen er mulig. Tennstemplet er ved det kjente våpen anordnet koaksialt i forhold til patronkammeret, som befinner seg i skuddstilling, og består av tre deler, hvorav en fremre del befinner seg i den forskyvbare låseplate, en midtre del i den svingbare tverrklinke og en bakre del er anordnet i en

fast kapslingsdel som slutter seg bakover til tverrklinken.

Selvom anordningen av en svingbar sluttstykkedel

med patronkammeret for håndskytevåpen har mange fordeler sammen-lignet med andre lade- og sluttstykkeinnretninger, er det allikevel klart at den kjente anordning på grunn av anvendelsen av et større antall deler som må beveges, og et inndelt tennstempel har en relativt komplisert konstruksjon som forårsaker betydelige omkostninger og også lett kan føre til feil og forstyrrelser, slik at det vil være et spørsmål om ikke fordelene ved en slik svingbar sluttstykkedel oppheves av dens ulemper og anvendelsen av en slik sluttstykkedel i siste omgang allikevel synes bare lite hensiktsmessig.

Til grunn for oppfinnelsen ligger derfor den opp-

gave å utforme et håndskytevåpen av den til å begynne med beskrevne type med en svingbar sluttstykkedel på en slik måte at der oppnås en meget enkel og driftssikker konstruksjon som også fører til en stor driftssikkerhet, slik at fordelene ved anvendelsen av en svingbar sluttstykkedel får fullt ut sin virkning og ikke oppheves ved ulempene forbundet med en komplisert konstruksjon.

Denne oppgave løses ifølge oppfinnelsen ved at patron-lageret eller patronkammeret, er anordnet i den valse som danner sluttstykkedelen, at patronkammerets akse skjærer valsens akse og at veggen i den sylindriske boring i den med pipen fast forbundne del som omslutter valsen, avslutter det i skuddposisjon foreliggende patronkammer ved dets bakre side.

Ved håndskytevåpenet ifølge oppfinnelsen foreligger bare en eneste bevegelig del, nemlig selve sluttstykkedelen, og denne eneste bevegelige del er utformet som en enkel, svingbar valse, for hvilken det i den med pipen fast forbundne del bare behøver være anordnet en sylindrisk boring. Derved blir konstruk-sjonen av håndskytevåpenet ifølge oppfinnelsen ytterst enkel og samtidig oppnås en stor driftssikkerhet. Likeledes kan de bevegede masser holdes meget små, slik at det til deres bevegelse ikke er påkrevet med noen store krefter, hvilket innebærer at for ladning av våpenet må det ikke anvendes noen store krefter. Dette er ikke bare av betydning når det dreier seg om et våpen som må lades for hånden, men særlig også når det dreier seg om et halvautomatisk eller sogar helautomatisk våpen. Også for slike våpen egner anordningen ifølge oppfinnelsen seg.Særlig i det tilfelle hvor sluttstykkedelen ved automatisk våpen må tildeles meget hurtige bevegelser, er det av betydning at patronkammerets akse skjærer aksen for den valse som danner sluttstykkedelen, fordi det da er særlig lett å sørge for at valsen både i belastet og i avlastet tilstand er i det minste tilnærmet utbalansert, slik at lageret ikke behøver oppta noen særlig store krefter. Heller ikke opptrer det noen momenter i dette tilfelle ved tenning av patronen på grunn av gasstrykket, hvilket kunne ha tendens til å svinge valsen, slik at heller ikke anordningen til svingning av sluttstykkedelen under drift ér utsatt for noen store krefter.

Som allerede nevnt dreier det seg ved det fra sveitsisk patent 541.792 kjente våpen om et haglgevær. Ved dette haglgevær er patronkammeret slik utformet at patronhylsen som ved avfyringen oppholder seg ved dets forreste ende, dekker spalten mellom patronkammeret og den tilstøtende del av Pipen og derved tetter denne. Anordningen ifølge oppfinnelsen skal imidlertid kunne anvendes ved ammunisjon av enhver art.

Det er for dette formål tilstrekkelig at sluttstykkedelen er nøyaktig tilpasset den sylindriske boring,og patronkammeret har en bakre del med større diameter, slik at kruttgassene virker mot en bakover rettet ansats i patronkammeret og derved presser sluttstykkedelen tett mot den bakre ende av pipen.

Håndskytevåpenet ifølge oppfinnelsen er særlig egnet til avfyring av hylseløse patroner, hvor det altså etter av- • fyring av patronen ikke blir tilbake noen rester i patronkammeret, hvilke må kastes ut. Ved hylseløs ammunisjon mang-ler imidlertid patronhylsen til tetning av patronkammeret ved den ende som vender bort fra pipen. Hvis patronkammeret er utformet for opptak av hylseløse patroner, måtte det følgelig også ved den bakre ende av patronkammeret være anbragt et tetning. Denne tetning kunne være en leppetetning avgrenset av et ringformet spor, hvilken tetning danner en slags pakning,

og under trykket fra kruttgassene blir presset gasstett n\ot den bakre vegg av den sylindriske boring. Ved en foretrukket utfø-relse av oppfinnelsen har imidlertid rommet for opptak av driv-

middellegemet for en hylseløs patron et utvidet bakre avsnitt hvori, er satt inn en tetnrngsmansjett, som i skuddstilling av sluttstykkedelen ligger an mot veggen av den med pipen fast forbundne del med en innover ragende flens. En slik tet-ningsmans jett sikrer en særlig god tetning. Det utvidede bakre avsnitt av det til opptak av drivmiddellegemet tjenende rom kan samtidig tjene som utjevningsrom som skal hindre en for hurtig trykkstigning ved tenning av en slik patron.

Ved anvendelse av hylseløs ammunisjon kan dessuten

i sluttstykkedelen i området for rommet til opptak av drivmiddellegemet være lagret et tennstempel som er rettet på tvers av patronkammerets akse. Anvendelsen av et slikt tennstempel byr den mulighet å anordne en tennmasse i en sideflate av drivmiddellegemet for den hylseløse patron på et sted hvor tennmassen ennå støtter seg mot det i drivmiddellegemet innfeldte avsnitt av prosjektilet. På denne måten får tennmassen et massivt mot-lager som sikrer en feilfri tenning av patronen.

"I en videre utforming av oppfinnelsen kan sluttstykkedelen foruten å være svingbar til skuddstilling og ladestilling også være svingbar til en ut.kasterstilling, hvori den bakre ende av patronkammeret er fri og den forreste ende står over for en i håndskytevåpenets kapsling anbragt føring for en utkaster. En slik anordning er hensiktsmessig både for patroner med hylser og ved hylseløse patroner for å by den mulighet å kunne kaste ut fastkilte patronhylser eller patroner med klikk. Utkasteren kan i dette tilfelle være dannet av' en spesiell stang som kan føres inn i føringen, eller av en i føringen lagret innretning. Anordningen til svingning av patronkammeret kan omfatte en i våpenets lengderetning anordnet skyver som i hver av sine stillinger står i formfast inngrep med sluttstykkedelen. For dette formål kan sluttstykkedelen på en særlig enkelt måte ha en eksentrisk tapp på minst én endeflate av valsen, hvilken tapp griper inn i en styresliss på skyveren. For at det skal være sikret at sluttstykkedelen alltid nøyaktig inntar den ønskede lade-eller skuddposisjon uten at også skyveren må innta en nøyaktig definert posisjon er det ifølge en foretrukket utførelse av oppfinnelsen anordnet at styreslissen har to endeavsnitt som for-løper parallelt med dens bevegelsesretning, hvorav det ene define-

rer skuddposisjonen og det andre ladeposisjonen og begge er forbundet ved hjelp av en overgang som bevirker dreiningen av sluttstykkedelen. Særlig fordelaktig er det i dette tilfelle også hvis sluttstykkedelens tapp i lade- og skuddposisjonen respektive inntar en av to stillinger som ligger på

hver side av den vertikale gjennom valsens svingeakse fortrinnsvis symmetrisk om skyverens bevegelsesretning og overgangen mellom de to endeavsnitt er utformet V-formet. Ved en slik anordning danner nemlig bevegelsesretningen for sluttstykkedelens tapp i de to endestillinger den største vinkel med skyverens bevegelsesretning, hvilket fører til den størst mulige nøyaktighet ved innstillingen av sluttstykkedelen.

For enkeltladere kan skyveren betjenes for hånden. Skyveren er imidlertid fortrinnsvis forbundet med en drivinnretning som betjenes med gasstrykket. En slik anordning er ikke bare av interesse for automatiske håndskytevåpen, men også for enkeltladere, fordi på denne måte gasstrykket kan ut-nyttes til å åpne sluttstykkeanordningen, følgelig også bringe sluttstykkedelen til ladeposisjonen, og samtidig spenne avtrekkerinnretningen. Både for enkeltladere og for helautoma-tiske våpen er det særlig fordelaktig hvis drivinnretningen samvirker med avtrekkerinnretningen på en slik måte at sluttstykkedelen for hvert skudd oppfanges i ladeposisjonen for at enten sluttstykkedelen skal være forberedt på innføring av

en patron for hånden eller også skal ved automatiske våpen hin-dres at etter en skuddserie blir en patron ført inn i det varm-skudte løp og utilsiktet tennes der på grunn av den høye tempe-ratur i pipen. I en videre utforming av oppfinnelsen kan sluttstykkedelen i ladeposisjonen være svinget minst tilnærmet 90°

i forhold til skuddposisjonen, og det kan være anordnet et magasin, hvori patronene er anordnet loddrett på skuddretningen og hvor den respektive forreste patron står over for patronkammeret i sluttstykkedelen som befinner seg i ladestillingen. Fra et slikt magasin kan patronene for hånden enkeltvis eller også ved hjelp av en enkelt skyver- eller vektarmanordning føres automatisk inn i sluttstykkedelen. I dette tilfelle kan anvendes både stang- og trommelmagasiner. i hvert tilfelle er det fordelaktig at slike magasiner kan anordnes flatt på våpe-

net fordi patronstabelen befinner seg i et plan som er parallelt med våpenets pipe eller løp. Ved en foretrukket utførelse av oppfinnelsen anvendes et stangmagasin som er anordnet over løpet og parallelt med dette. På denne måte er det mulig på en meget plassparende måte å anbringe magasiner med forholdsvis stor kapasitet. Befestigelsen på løpet gjør det også lett mulig med håndskytevåpen å understøtte løpet med sluttstykke-innretningen i en kapsling fordi magasinet uten videre kan løpe med.

I en foretrukket utførelse av oppfinnelsen er der

til utstøtning av patroner fra magasinet og innføring i sluttstykkedelen svingbart lagret en ladevektarm om en aksel som er parallell med sluttstykkedelens svingeakse, hvilken ladevektarm i en stilling med en ansats griper bak den respektive forreste patron i magasinet og ved svingebevegelse skyver denne patron ut av magasinet og inn i den i ladestillingen foreliggende sluttstykkedel. For automatisering av ladeoperasjonen kan ladevektarmen fortrinnsvis samvirke med en styrekurve, som er forbundet med den skyver som bevirker svingebevegelsen av sluttstykkedelen. I dette tilfelle kan ladevektarmen være slik utformet at den under innføringen av den forreste patron i sluttstykkedelen holder den nest forreste patron i sin opp-rinnelige stilling til ladevektarmen er vendt tilbake til utgangsstillingen, slik at den fastholdte patron først i dette øyeblikk kan rykke frem til den forreste stilling. Ved en foretrukket utførelse av oppfinnelsen er imidlertid ladevektarmen anordnet forskyvbar i sin lengderetning og belastet av en bøyle-fjær som holder den i en hvilestilling, hvori ansatsen befinner seg ved siden av og samtidig bak den forreste patron i magasinet. Derved forskyver så styrekurven på skyveren ladevektarmen mot fjærkraften ut fra hvilestillingen først til den stilling,

hvori ansatsen griper bak den forreste patron, før den svinger ladevektarmen for innskyvning av patronen i sluttstykkedelen. Umiddelbart etter svingebevegelsen frigis vektarmen for tilbake-føring til den til hvilestillingen svarende forskyvningsstilling, slik at ansatsen på ladevektarmen ved tilbakesvingning til hvilestillingen føres forbi den forreste patron i magasinet. Denne anordning har den fordel at der står til disposisjon mer

tid til å bevege patronstabelen og derved bringe den forreste patron i en stilling som er egnet for innføring i sluttstykkedelen. Da patronstabelen har en forholdsvis stor masse, og de vanligvis anvendte tilbringerfjærer ikke kan være utformet for kraftige, kreves der til fremføring av patronene en forholds-

vis lang tid, slik at ved de omtalte forholdsregler økes ild-hastigheten for et slikt våpen, eller ved stor ildhastig-

het kan driftssikkerheten økes.

Sluttstykkedelens utkasterposisjon ligger fordel-aktigst mellom lade- og skuddposisjonen. Når sluttstykkedelen befinner seg i utkasterposisjonen, inntar ladevektarmen hensiktsmessig en mellomstilling, hvori dens ansats befinner seg utenfor banen for en utkastet patrondel.

Ytterligere detaljer og utformninger av oppfinnelsen vil fremgå av følgende beskrivelse under henvisning til det på tegningen viste utførelseseksempel. De trekk som kan tas ut av beskrivelsen og tegningen, kan enkeltvis eller flere i vilkårlig kombinasjon finne anvendelse også ved andre utførelser av oppfinnelsen. På tegningene viser fig. 1 delvis i sideriss og delvis i snitt de deler av et automatisk gevær som er av betydning for oppfinnelsen, og fig. 2 viser et lengdesnitt av sluttstykkedelen og de tilstøtende konstruksjonsdeler av et gevær ifølge fig. 1 i større målestokk.

Ved den utførelse som i form av et eksempel er vist på tegningen, dreier det seg om et automatisk gevær som er innrettet for skudd med hylseløs ammunisjon. I en del 2 som er fast forbundet med pipen eller løpet 1, befinner seg en sylindrisk boring 3, hvis akse forløper vinkelrett på pipens akse og skjærer denne. I denne boring er der lagret en valseformet sluttstykkedel 4 som er svingbar om boringens 3 akse. På tegningen er denne sluttstykkedel vist i skuddposisjon. I denne skuddposisjon ligger et i sluttstykkedelen anbragt patronkammer på linje med pipens 1 boring 5. Patronkammeret har et forreste avsnitt 6 til opptak av prosjektilets 7 spiss som rager ut av drivmiddellegemet 8 for en i patronkammeret innsatt hylseløs patron. Drivmiddellegemet 8 befinner seg i et rom 9 i patronkammeret som har en større diameter enn det avsnitt 6 som tjener til opptak av prosjektilet. Drivmiddellegemet 8 ligger med sin forreste ende-

flate an mot en ansats dannet av overgangen mellom rommet 9

og avsnittet 6 av patronkammeret. Rommet 9 for opptak av drivmiddellegemet 8 har et utvidet bakre avsnitt 10, hvori er satt inn en sylinderformet tetningsmansjett 11. Denne tetningsmansjett har ved sin bakre ende en innover ragende flens 12

som i skuddposisjonen ligger an mot veggen av den med pipen fast forbundne del 2. Flensen 12 blir ved hjelp av de gasser som oppstår ved avfyringen av en patron, presset fast mot veg-

gen av delen 2, og bevirker derved en sikker tetning av patronkammeret bakover.

For også å fremstille en gasstett overgang mellom

den forreste seksjon 6 av patronkammeret og boringen 5 i løpet er sluttstykkedelen 4 nøyaktig tilpasset formen av boringen 3 i den med pipen fast forbundne cel. Det trykk fra krutt-

gassene som virker mot ansatsene mellom seksjonen 6 og rommet 9 samt mellom rommet 9 og den bakre seksjon 10 av patronkammeret, trykker da det avsnitt av sluttstykkedelen 4 som omgir den ytre ende av patronkammerets forreste.avsnitt 6, fast mot det avsnitt av den med pipen fast forbundne del som omgir boringen 5 i løpet og fremstiller derved en gasstett overgang fra patronkammeret til pipens boring 5.

Det er avgjort mulig ved et håndskytevåpen utformet ifølge oppfinnelsen å anvende en tennstempelanordning av kjent type,, hvor tennstempelet på vanlig måte treffer mot den bakre endeflate av patronen. Ved patroner med hylser ville også en slik anordning være nødvendig. Slike patroner kunne også uten videre anvendes fordi en deformering av hylsebunnen igjennom den sylinderformede vegg av den med pipen fast forbundne del, hvilken kunne inntreffe under virkningen fra kruttgassene, kan tas på kjøpet. I det viste utførelseseksempel, som er innrettet for hylseløse patroner, er imidlertid tennstempelet 21 lagret i en boring 22 i sluttstykkedelen 4, hvilken boring strekker seg vinkelrett på patronkammeret, slik at følgelig tennstempelet 21

er rettet på tvers av patronkammerets akse. Over for tennstempelets 21 spiss står en sideflate av drivmiddellegemet 8 for en patron som befinner seg i sluttstykkedelen 4, og som har et rettvinklet tverrsnitt, på et slikt punkt som ennå dekker over den seksjon av prosjektilet 7 som rager inn i drivmiddellegemet 8. På dette

punkt er der i drivmiddellegemet 8 innleiret en tennmasse 23. Denne tennmasse strekker seg frem til prosjektilet, og støtter seg derved til en viss grad mot prosjektilet, slik at kraften av tennstempelets 21 slag blir helt virksomt, og det sikres en pålitelig tenning. Ved rettvinklet tverrsnitt av drivmiddellegemet 8 befinner en annen tennmasse 23' seg på den motsatt tennstempelet liggende side av drivmiddellegemet 8,slik at patronen kan innføres i patronkammeret i hver av de ved rettvinklet tverrsnitt av drivmiddellegemet mulige to stillinger,

og til enhver tid er tenning sikret. Tennstempelet 21 har et utvidet hode 24 med en bakre konisk flate som i tennstempelets hvilestilling under virkningen av kraften fra tennstempelfjæren 25 ligger an mot en tilsvarende flate i boringen 22 i sluttstykkedelen 4 og derved sørger for en tetning av patronkammeret. For tenning av en patron blir tennstempelet 21 ved hjelp av en hane 26 slått ut av denne hvilestilling, idet hanen på vanlig måte samvirker med ledd i en avtrekkerinnretning 27 (fig. 1), som på sin side står i virksom forbindelse med avtrekkeren 28 på

ikke nærmere vist måte.

For ladning av våpenet er sluttstykkedelen 4 sving-

bar 90° til en ladeposisjon, hvor patronkammeret på fig. 2 står loddrett og dets bakre ende med det til opptak av drivmiddellegemet 8 på en patron tjenende rom 9 vender oppover mot et magasin 31 som er anordnet over våpenets løp 1 og strekker seg parallelt med dette løp. Med dette magasin 31 dreier det seg om et stangmagasin,hvori patronene 32 er slik anordnet at de står vinkelrett på skuddretningen,og prosjektilspissene 33 peker mot pipens akse. Den til enhver tid forreste patron 34 i magasinet ligger på linje med patronkammeret i sluttstykkedelen 4 når sist-nevnte befinner seg i ladeposisjonen.

Til svingning av sluttstykkedelen 4 tjener en skyver 41 som er lagret forskyvbar i våpenets lengderetning og over en stang 42 er forbundet med en ikke nærmere vist drivinnretning som betjenes med gasstrykket. Skyveren 41 har en styresliss 43 hvori en på endeflaten av sluttstykkedelen 4 anbragt, eksentrisk tapp 44 griper inn med formpasning. Styrerslissen 43 omfatter to endeavsnitt 45 og 46 som strekker seg parallelt med slissens bevegelsesretning og som er forbundet med hverandre ved hjelp av en V-formet overgang 47. Det vil fremgå at tappen 44 og den med denne forbundne sluttstykkedel 4 holdes i en bestemt stilling uavhengig av skyverens 41 stilling så lenge tappen 44 befinner seg i området for et av styrerslissens endeavsnitt 45 eller 46. Som følge derav oppnås en nøyaktig innstilling av sluttstykkedelen uten at skyveren 41 må innta nøyaktig defi-nerte sluttstillinger. Denne egenskap ved den beskrevne anordning er særlig av betydning i det tilfelle hvor ladeoperasjonen styres av gasstrykket, fordi de krefter som derved opptrer og følgelig også de bevegelser som fremkalles av kreftene, kan være utsatt for vesentlige svingninger som ikke må ha innflytelse på våpenets funksjonsevne.

Ved anordningen på fig. 1 befinner sluttstykke-

delens 4 tapp 44 seg i det bakre endeavsnitt 45. I dette tilfelle er sluttstykkedelen fastholdt i skuddposisjon. Når nå skyveren 41 etter avfyring av et skudd beveges bakover ved hjelp av gasstrykket, støter fremspringet 48 ved den øvre kant av styreslissen 43 som hører til den V-formede overgang 47, mot tappen 44 og bringer denne med seg bakover. På grunn av dette utfører sluttstykkedelen 4 én dreiebevegelse mot urviserens retning, hvorved tappen 44 gjennomløper den V-formede overgang til tappen løper inn i styreslissens 4 3 forreste endeavsnitt 46. Derved har sluttstykkedelen 4 utført en dreiebevegelse på 90° og er bragt til den ovennevnte ladeposisjon. Ved skyverens bevegelse fremover foregår dreie-bevegelsen i motsatt retning. Da de to endeavsnitt 45 av styreslissen 43 ligger på linje med hverandre, inntar tappen 44 to sluttstillinger som er symmetriske .i forhold til en vertikal linje gjennom valsens svingeakse loddrett på skyverens bevegelsesretning, henholdsvis endeavsnittenes 4 5 og 4 6 retning. Det vil videre være klart at bevegelsen av sluttstykkedelen 4 utelukkende bevirkes av styreslissen 4 3 og sluttstykkedelen i sine sluttstillinger utelukkende holdes ved hjelp av det inngrep med

, formpasning som tappen 44 har i styreslissen 43. Da patronkammerets akse skjærer aksen for den valse som danner sluttstykkedelen, virker de krefter som opptrer på grunn av gasstrykket ved avfyring av en patron, symmetrisk på sluttstykkedelen, slik at der ikke oppstår noen dreiemomenter, og det til å holde sluttstykkedelen ikke er påkrevet med noen vesentlige krefter. Som følge derav kreves heller ikke noen kompliserte sperreinnretninger for sluttstykkedelen.

Til innføring av patronene 32 fra magasinet 31

i patronkammeret i sluttstykkedelen som befinner seg i ladeposisjon, tjener en ladevektarm 51 som er lagret i et med magasinet 31 parallelt avlangt hull 52 i en stasjonær lagerdel 53, nærmere bestemt forskyvbart i magasinets 31 lengderetning, og svingbart om en akse parallell med sluttstykkedelens 4 akse.

En på ladevektarmen 51 og på lagerdelen 53 angripende bøylefjær søker å svinge ladevektarmen mot urviserens retning og holde den i den på fig. 1 viste stilling, hvori ladevektarmens lagertapp 54 ligger an mot den bakre, motsatt skuddretningen liggende ende av det avlange hull 52. Ladevektarmen 51 er anordnet ved siden av magasinet 31 og har ved den ene ende en på siden anordnet ansats 55 som i den på fig. 1 viste og ovenfor beskrevne stilling befinner seg foran magasinets 31 forreste patron 34. Når det dreier seg om magasinet og de i dette foreliggende patroner, betegner ut-trykket "foran" patronenes matningsretning i magasinet, hvilken retning er motsatt skuddretningen. De forreste patroner er da de som er klar for innføring i patronkammeret.

Ladevektarmen 51 har ved den ende som er motsatt ansatsen 55, en arm 56 som samvirker med en styrerkurve 57 på skyveren 41 som tjener til svingning av sluttstykkedelen 4. StyrerKurven 57 har et rettlinjet avsnitt 58, mot hvilket ladevektarmen 51 har anlegg med sin arm 56 i den viste stilling og som strekker seg parallelt med skyverens 41 bevegelsesretning. Ved den forreste ende av det rette avsnitt 58 befinner seg en nese 59 med en fra det rettlinjede avsnitt 58 oppadstigende flanke 60 og en i forhold til bevegelsesretningen vinkelrett forreste endeflate 61.

Så lenge ladevektarmen 51 med armen 56 ligger an mot

det rettlinjede avsnitt 58 på styrerkurven 57, blir den holdt i en midtre hvilestilling som er vist på fig. 1. Som nevnt ovenfor er dette den stilling hvori et skudd kan avfyres. Under innvirk-ningen fra de kruttkasser som utvikles ved avfyringen av et skudd, blir skyveren 41 beveget bakover. Derved blir nesen 59 på styrerkurven 57 beveget forbi ladevektarmens 51 arm 56, slik at ladevektarmen 51 først utfører en kort svingebevegelse med urviserens retning før den frigis fra nesen 59 på styrekurven 57 og deretter uhindret av bøylefjæren 62 kan svinges mot urviserens retning. Derved blir ansatsen 55 på ladevektarmen 51 løftet såvidt meget at

den bringes til en posisjon bak enden av den forreste patron 34. Hvis skyveren deretter f.eks. ved hjelp av en ved dens retur-bevegelse strammet fjær igjen beveges tilbake til den på fig. 1 viste utgangsstilling, vil først endeflaten 61 komme til anlegg mot armen 56 på ladevektarmen 51. Anordningen er slik og bøyle-fjæren 62 er således dimensjonert at først forskyves ladevektarmen 51 i det avlange hull 52 uten svingebevegelse. Derved blir .ansatsen 55 fra den siderettede stilling ved siden av den forreste patron 34 ført til en stilling, hvori den griper bak denne forreste patron. Når ladetappen 54 har fått anlegg ved den i skuddretningen forreste ende av det avlange hull 52, bevirker endeflaten en svingebevegelse av ladevektarmen 51 med urviserens retning, slik at ansatsen 55 på ladevektarmen beveges mot sluttstykkedelen 4. Derved tar ansatsen 55 med seg den forreste patron 34 fra magasinet og fører den inn i patronkammeret i sluttstykkedelen som ved returbevegelsen av skyveren 41 er bragt til ladestillingen. Høyden av nesen 59 er dimensjonert slik at der er sikret en fullstendig innføring av patronen. Når ladevektarmens 51 arm 56 har nådd toppunktet på nesen 59, blir den fri i sin lengderetning, og kan derfor igjen beveges bakover til sin utgangsstilling av bøylefjæren 62. I dette tilfelle er imidlertid ladevektarmen fortsatt svinget med urviserens retning i forhold til den på fig. 1 viste stilling. Imidlertid inntar den på siden anordnede ansats 55 den på fig. 1 viste stilling i forhold til magasinet 31, slik at allerede nå er en uhindret fremføring av den neste patron til forreste stilling mulig. Dessuten kan den uhindret svinge inn i den på fig. 1 viste hvilestilling ved hjelp av magasinet og den forreste patron når armen 56 ved fortsatt fremføring av skyveren 41 glir langs den skrå flanke 60 på styrekurven 57. Det ovenfor beskrevne forløp gjentar seg for hvert skudd.

Bevegelsen av skyveren 41 anvendes ved den viste ut-førelse av et våpen, dessuten til betjening av en skuddteller 71 som på ikke nærmere vist måte samvirker med avtrekkerinnretningen. For dette formål har skyveren en arm 72 som for hver bevegelse frem og tilbake av skyveren kommer til inngrep med et skjalte-element på skuddtelleren. Dessuten kan skyveren tjene til å spenne hanen 26 i avtrekkerinnretningen på ikke nærmere vist måte. Avtrekkerinnretningen utformer hensiktsmessig slik at den etter hvert skudd oppfanger skyveren 41 i en bakre stilling. hvor hanen 26 er spent, sluttstykkedelen 4 inntar ladestillingen, og ladevektarmen 51 befinner seg i en stilling ved siden av og bak den forreste patron 34. Ved betjening av avtrekkeren 28 blir deretter skyveren 41 frigitt, slik at den kan bevege seg til sin forreste stilling, hvorved den på beskrevet måte først forskyver ladevektarmen 51 fremover, og deretter svinger for innføring av en patron i sluttstykkedelen 4, hvoretter sluttstykkedelen svinger inn i skuddposisjon og endelig frigir hanen for tenning av patronen. Etter tenningen blir da de nevnte deler på den ovenfor beskrevne måte bragt tilbake til utgangsstillingen. Denne funksjonsmåte tilsvarer den for våpen som i hviletilstand av våpenet ikke har noen patron i det lukkede patronkammer, hvilket er en stor fordel. Nettopp ved hylseløse patroner består i motsatt fall lett fare for at ved varmskutt våpen kan der opptre en selvtenning av en patron som er ført inn i patronkammeret, når patronen, slik det er vanlig for en annen type våpen, befinner seg lengre tid i det lukkede patronkammer i skuddklar tilstand. Når tappen 4 4 på sluttstykkedelens 4 endeflate gjennomløper den V-formede overgang 47 i skyverens 41 styresliss 43, inntar sluttstykkedelen kortvarig en definert stilling som ligger mellom skuddposisjonen og ladeposisjonen. Denne mellomliggende stilling blir ved den viste utførelse benyttet - som utkasterstilling som f.eks. er nødvendig til å kunne støte ut patroner som på grunn av ammuni-sjonsfeil ikke tenner. I denne mellomstilling, hvor sluttstykkedelen 4 er svinget 45° i forhold til den på fig. 1 og 2 viste skuddposisjon, ligger patronkammeret på linje med en boring 81 anbragt i den med pipen fast forbundne del 2 som slutter seg til patronkammerets forreste avsnitt 6. Denne boring tjener som føring for en utkaster, ved hvilken det på enkleste måte kan dreie seg om en til geværet løsbart festet stang, som da stikkes inn i denne boring. Ved det viste utførelseseksempel er der anordnet en støper 83 ført i et rør 82 som slutter seg til boringen 81, hvilken støter er anbragt ved den forreste ende av en i røret ført spiralslange 84. Ved hjelp av en ikke nærmere vist innretning er spiralslangen 84 med støteren 8 3 forskyvbar i røret 82 og kan støtes gjennom patronkammeret i sluttstykkedelen når denne befinner seg i utkasterposisjon. På den motsatte side av boringen 81 har den med pipen fast forbundne del 2 en utsparing 85 i hvis område den bakre ende av patronkammert i sluttstykkedelen 4 munner ut, slik at også den

bakre ende av patronkammeret er fri. for utstøtning av en patron.

I denne utsparing 85 griper også magasinet 31 inn med patronene 32,og ansatsen 55 på ladevektarmen 51. Ladevektarmen har allerede nådd den på fig. 1 viste stilling når sluttstykkedelen 4 er svinget 45° til den ovenfor beskrevne utkasterstilling, slik at heller ikke ansatsen 55 på ladevektarmen dekker til den bakre ende av patronkammeret i den til utkasterstilling førte sluttstykkedel Og slik at ansatsen ikke hindrer utstøtning av en patron, slik tilfelle ville vært hvis den var blitt stående i den stilling den inntar umiddelbart etter innføringen av en patron, i hvilken altså ansatsen 4 5 befinner seg tett inntil omkretsen av sluttstykkedelen 4. Det rettlinjede avsnitt 58 av styrerkurven 57 har altså den oppgave forbigående å bringe ladevektarmen 51 i en mellomstilling, hvori den ikke hindrer utstøtningen av en patron fra kammeret. Allikevel er der sørget for at ladevektarmen ikke beveges unødvendig langt eller at der måtte være innrettet kompliserte sidespor for å gi ladevektarmen forskjellige bevegelser ved skyverens 41 løp fremover og tilbake.

Det vil forstås at en mellomstilling av sluttstykkedelen også måtte vært anordnet hvis man skulle anvende anordningen ifølge oppfinnelsen ved automatiske våpen som gjør bruk av patroner forsynt med hylser, for å muliggjøre en utkasting av tomme patronhylser.

Claims (16)

1. Håndskytevåpen, særlig gevær med et magasin som opptar flere patroner, og med en sluttstykkedel som for ladning kan svinges om en i forhold til pipens akse vinkelrett akse, og som er utformet som en om sin lengdeakse svingbar valse som er lagret i en sylindrisk boring i en med pipen fast forbundet del, og med en anordning til å holde fast sluttstykkedelen i sin respektive posisjon samt til å svinge sluttstykkedelen ut fra skuddposisjonen til en ladeposisjon, hvori et patronlager for innføring av en patron er tilgjengelig, karakterisert ved at patron-lageret eller patronkammeret er anordnet i den valse som danner sluttstykkedelen (4), at patronkammerets akse skjærer valsens akse og at veggen i den sylindriske boring i den med pipen (1) fast forbundne del (2) som omslutter valsen, avslutter det i skudd-posis jon foreliggende patronkammer ved dets bakre side.

2. Våpen ifølge krav 1, karakterisert ved at patronkammeret er utformet for opptak av hylseløse patroner og rommet (9) for opptak av drivmiddellegemet (8) har et utvidet bakre avsnitt (10) hvori er satt inn en tetningsmansjett (11) som i sluttstykkedelens (4) skuddposisjon ligger an mot veggen i den med pipen fast forbundne del (2) med en innover ragende flens (12).

3. Våpen ifølge krav 2, karakterisert ved at i sluttstykkedelen (4) i området for rommet (9) til opptak av drivmiddellegemet (8) er lagret et på tvers av patronkammerets akse rettet tennstempel (21).

4. Våpen ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at sluttstykkedelen (4) er svingbar til en utkasterstilling, hvori den bakre ende av patronkammeret er fri og den forreste ende står overfor en i den med pipen fast forbundne del (2) anbragt føring (boringen 81) for en utkaster.

5. Våpen ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at anordningen til svingning av sluttstykkedelen (4) omfatter en i v/åpnets lengderetning anordnet skyv/er (41) som i hver av sine stillinger står i formfast inngrep med sluttstykkedelen (4).

6. Uåpen ifølge krav 5, karakterisert v/ed at sluttstykKedelen ( 4 ) på minst én endeflate au valsen har en eksentrisk tapp (44) som griper inn i en styresliss (43) i skyveren (41).

7. Uåpen ifølge krav 6, karakterisert ved at styreslissen (43) har to med sin bevegelsesretning paral-Jolt forløpende endeavsnitt (45 og 46), hvorav det ene defin-erer skudoposis jonen og det annet ladeposis jonen, og de to er forbundet ved hjelp av en overgang (47) som bevirker dreiningen av sluttstykkedelen (4).

8. Uåpen ifølge krav 7, karakterisert ved at s1uttstykkedelens (4) tapp (44) i lade- og skuddstillingen inntar respektive en av to på hver side av den gjennom valsens svingeakse forløpende vertikale linje på skyverens (41) bevegelsesretning, Fortrinnsvis symmetrisk liggende stillinger, og overgangen (47) mellom de to endeavsnitt (45 og 46) er U-formet utformet.

9. Uåpen ifølge et av kravene. 5.-8, karakterisert ved at skyveren (41) er forbundet med en av gasstrykket betjent dr i vinnretning.

10. Uåpen ifølge krav 9, karakterisert ved at drivinnretningen samvirker med avtrekkerinnretningen på samme måte som i et våpen nvor patronkammeret er tomt i våpnets hvilestilling .

11. Uåpen ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at sluttstykkedelen (4) i ladestillingen er svinget i det minste tilnærmet 90° i forhold til skuddstillingen, og der er anordnet et magasin (31) hvori patronene (32) er anordnet vinkelrett på skuddretningen og den respektive forreste patron (34) står overfor patronkammeret i den i ladestillingen foreliggende sluttstykkedel (4).

12. Uåpen ifølge krav 11, karakterisert ved at maoasinet (31) er et stanqmagasin anordnet over pipen (1) og parallelt med dette.

13. Uåpen ifølge krav 11 eller 12, karakterisert ved en ladevektarm (51) svingbart lagret om en akse som er parallell med sluttstykkets (4) svingeakse, idet ladevektarmen i en stilling griper bak den respektive forreste patron (34) i magasinet (31) med en ansats (55) og ved svingebevegelse skyver denne patron ut av magasinet og inn i den i ladestillingen foreliggende sluttstykkedel (4).

14. Uåpen ifølge krav 5 og 13, karakterisert ved at ladevektarmen (51) samvirker med en styrekurve (57) som er forbundet med skyveren (41) som bevirker svingebevegelse av sluttstykkedelen (4).

15. Uåpen ifølge krav 14, karakterisert ved at ladevektarmen (51) er forskyvbart anordnet i sin lengderetning og belastet av en bøylefjær (62) som holder den i en hvilestilling, hvori ansatsen (55) befinner seg ved siden av og samtidig bak den forreste patron (34) i magasinet (31), og at styrekurven (57) på skyveren først forskyver ladevektarmen mot kraften fra bøylefjæren (62) ut av hvilestillingen til den stilling hvori ansatsen (55) griper bakom den forreste patron, før den svinger ladevektarmen for innskyvning av patronen i sluttstykkedelen (4) og umiddelbart etter svingebevegelsen frigir ladevektarmen (51) for at denne kan vende tilbake til en for skyvningsstilling tilsvarende hvilestillingen, slik at dens ansats (55) ved tilbakesvingning til hvilestillingen føres forbi magasinets (31) forreste patron (34).

16. Uåpen ifølge krav 4 og 15, karakterisert ved at sluttstykkedelens (4) utkasterstilling ligger mellom lade- og skuddstillingen, og ladevektarmen (51) inntar en mellomstilling når sluttstykkedelen befinner seg i utkaster-stillingen, hvori dens ansats ligger utenfor banen for en patrondel som skal kastes ut.